Camilla Skjold Ødegaard

Interaksjonsdesign - bachelorstudium

Kjell Are Refsvik

FrafallFrafallet er blant instituttets største ved ID Gjøvik fra programmets opprettelse i 2017 og frem til nå (31% i tidsrommet 2017 til 2020 iht DBH) og vi har flere ganger spurt oss hvorfor. Forklaringen på det (ofte tidlige) frafallet ved programmet kan ligge flere steder, og utfordringen vi også står overfor, er at det er vanskelig å finne gode tall for å få bekreftet årsaken til problemene. Profesjonen interaksjonsdesign er relativt ny, og mange av våre søkere ser ikke ut til å ha et tydelig bilde av hva profesjonsutøvere innen interaksjonsdesigner driver med. Basert på uformelle samtaler med noen av de som slutter tidlig, har studieprogramledelsen flere ganger påpekt at manglende kunnskap om profesjonen generelt og programmet interaksjonsdesign spesielt kan være noe av årsaken til frafallet. Spesielle tiltak for å informere og markedsføre programmet og profesjonen har derfor vært etterspurt i denne rapporten. Vi kan følgelig ikke gjøre noe annet enn å gjenta vårt ønske om flere markedsføringsressurser for å motvirke manglende informasjon, og dermed å øke muligheten for å tiltrekke oss motiverte studenter.&nbsp; En alternativ forklaring på det frafallet som ligger litt lengre bakover i tid, kan også ligge i et fysisk studiemiljø som under studiets oppstart (2017) var svært krevende med tanke på de fysiske læringsomgivelsene. Dette har nå imidlertid bedret seg noe med flyttingen til fysiske lokaler i 2018/2019 som har gitt programmet langt bedre plass og mer tilpasse læringsomgivelser. En tredje mulig forklaring på frafallet kan ligge i undervisningskvaliteten. Vi kan ikke se bort fra det faktum at bachelor i interaksjonsdesign fremdeles er et ferskt studieprogram som fremdeles har et kvalitetsarbeid foran oss, med tanke på forbedring av undervisningen. Programmet har i tillegg til nyansatte profesjonsutøvere og akademikere, også tidligere ansatte fra andre fagdisipliner som fremdeles arbeider med å finne sin plass og rolle i et fagmlijø innen design generelt og interaksjonsdesign spesielt. Som det studieprogrammet ved ID Gjøvik som har gjennomgått de aller største personalmessige, faglige og strukturelle endringene gjennom fusjonen med NTNU i 2016, så er det kanskje ikke så rart at det vil ta noe tid å komme opp på kvalitetsnivået til mer etablerte programmer som det er naturlig å sammenligne seg med. Programmets ledelse kan heller ikke her gjøre annet enn å henstille til at det fortsatt satses på kvalitetsutvikling av de ansatte som underviser, forsker, og leder programmet, både fra instituttet og fakultetet. LæringsutbytteVi observerer om studentene når programmets læringsutbytte bl.a. fra arbeidet de gjør med bachelorprosjektene, fra tilbakemeldinger fra studieprogramrådet, og fra de jobbene som kandidatene våre vurderes som kvalifiserte til, etter endt utdanning. Så langt vurderer vi studentenes læringsutbytte til å være godt. Er læringsutbyttebeskrivelsen faglig oppdatert og relevant?Programmet er relativt nystartet, og har også vært gjenstand for en del mindre revisjoner siden starten i 2017. Vi vurderer dermed fremdeles at læringsutbyttebeskrivelsen til programmet er faglig oppdatert og relevant, på tross av at den ikke har gjennomgått noen større revisjoner siden starten.&nbsp;Representanter fra studieprogrammet deltar nå i FTS-prosjektet (Fremtidens Teknologistudier) og håpet er at deltakelsen kan bringe konkret kunnskap tilbake til programmet som kan brukes ved neste større revisjon.&nbsp;Bidrar alle emner og sammenhengen mellom disse til at studentene oppnår læringsutbyttet for programmet?Vi mener det. Vi har fremdeles en jobb å gjøre når det gjelder å ha en bedre arena for å diskuter faglige endringer, som over tid, kan gjøre at endringer i den enkelte emnebeskrivelsen, kan lage en avstand mellom programmets mål, og summen av emnenens mål.&nbsp;&nbsp;Er læringsmiljøet i studieprogrammet godt?Vi mener at læringsmiljøet er godt, og i bedring. Vi har som tidligere nevnt måtte tåle kritikk for et læringsmiljø som har vært for trangt og på andre måter krevende for vår gruppe studenter. Men gjennom flyttingen til nye lokaler i 2018/2019 så har vi sett en bedring i tilbakemeldingen fra studentene i eksempelvis Studiebarometeret.&nbsp;&nbsp;Er det utfordringer som tilsier at studieprogrammet bør gjennomgå en periodisk evaluering tidligere enn planlagt?Vi er av den oppfatning av at det ikke er spesielle forhold som tilsier at vi burde gjennomgå en periodisk evaluering tidligere enn planlagt.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for arkitektur og design

Faculty of Architecture and Design

Nan Renée Augland

Mari Hermansen

Punkt fra oppfølgingsplan:– Endring/oppdatering av studieplanbeskrivelse er på skissestadie, skal oppdateres i Kasper før frist.– Digitalisering av undvisning og vurdering: Kjell Are som står ansvarlig for punktet jobber med UU og forskjellige former for undervisning i forbindelse med sitt førstelektorløp og forskning på egen praksis. Til tross for at frist for oppfølgingstiltak er over fristen, er dette et område hvor vi er under stadig utvikling. Utfall av denne forskningen er forventet å kunne brukes som grunnlag for videre utvikling på området.– Internasjonalisering: punkt uten frist. Se info under internasjonal orientering. Flere punkter er av eldre dato og enten en del av en kontinuerlig prosess eller ikke lenger relevante.

<h2>Opptak og studiestart:</h2>Søkertall har vært jevnt økende siden oppstart av studiet i 2017. I 2021 gikk søkertallene ned, men i 2022 var tallene oppe igjen på samme nivå som i 2020.Høyere søkertall fører til et høyere karaktersnitt på opptatte søkere, noe som igjen kan sees i egenmotivasjon og prestasjon hos studentene. <h2>Rekruttering</h2>Noen tiltak har vært gjort i forhold til rekruttering i form av noe oppdatering av websider + skolebesøk for å promotere studiet.Det ble også i 2021 opprettet en ny instagramkonto for studieprogrammet og vi kjørte avgangsutstilling for første år våren 2022.Avgangsutstillingen er en gylden mulighet til å invitere studenter fra videregående og folkehøyskoler til å komme å se hva vi driver med og drive rekrutteringsarbeid på den måten i tillegg til digital synlighet av det vi driver med.Under debrief med studentene etter utstilling fikk vi tilbakemeldinger på at også studentene ønsket seg større fokus på markedsføring av eventen, noe som tas med i planlegging av neste runde. <h2>Studiestart</h2>Tilrettelegging rundt studiestart i form av oppstartseremoni, omvisning etc. er planlagt på høyere hold og samkjørt på campus.På instituttet har hver studieretning fått tildelt fagfaddere som er god støtte i oppstarten i tillegg til at studentene har en dag med studieprogramleder der de får all praktisk informasjon, det kjøres bli-kjent-aktiviteter og det arrangeres en dag med oppstartshjelp i regi av fagfaddere. <h2>Læringsmiljø</h2>Studentene som ble uteksaminert etter studieår 2021/2022 rapporterte at de satt igjen med et inntrykk av at de har vært litt prøvekaniner, i.o.m. at studieprogrammet var såpass nytt og de hadde opplevd noe friksjon på flere punkter opp gjennom studieløpet. Mye av det som kom opp er allerede håndtert. Det blir viktig å ivareta opplevelsen til de nye studentene slik at de ikke sitter igjen med en opplevelse av å ha vært prøvekaniner, selv om studentevaluering ut utvikling hele veien er viktigStudenten ga tilbakemelding på at de har satt stor pris på arbeidslivsrelevant erfaring både gjennom praksis, og at de har opplevd det som positivt å få inn eksterne forelesere fra bransjen i løpet av studieløpet. Det har også kommet opp ønsker om tverrfaglighet i større skala.Evaluering av innleveringer siste semester har avdekket at det trengs større fokus på akademisk skriving gjennom studieløpet for at studentene skal uteksamineres godt rustet for å begynne på et masterstudie. <h2>Sammenheng og progresjon</h2>Studieprogrammet hadde oppstart i 2017 og vi har derfor hatt tre kull som er uteksaminert siden den gang. Vi har hatt en slakk økning pr kull i antall fullførte fra 20–24 stk. Pga. ungt studieprogram og dermed lite datagrunnlag er det tidlig å si om dette er en trend. Det kan likevel konkluderes med at dette er bra tall så langt sett opp mot sammenlignbare studieprogram på instituttet.Antall sluttet i løpet av studieåret var oppe på 10 første studieår, og har etter dette gått ned på et mer normalt nivå. Når det gjelder sammenheng mellom emner er det en tildels god sammensetning slik det er i dag, men det må jobbes med justeringer fremover som gjør det enklere for studentene å få en forståelse for hvordan de forskjellige emnene henger sammen. Et godt eksempel er prosjektstyring, hvor studentene ser ut for å ikke ta med seg kunnskapen fra emnet inn i andre emner med prosjektarbeid. Ett av punktene det jobbes med fremover er å se på en sammenslåing av prosjektstyring og dagens eksisterende område-emne. På denne måten kan studentene få en modul i prosjektstyring i begynnelsen av semesteret og ta med seg dette videre inn i planleggingen av et prosjekt de gjennomfører. <h2>Arbeidslivsrelevans</h2>I løpet av 2021/22 ble det gjennomført et lite prosjekt for å se på arbeidslivsrelevans av studiene vår, der en av våre vitenskapelige assistenter gjennomførte intervju med 15 tidligere studenter fra Bachelor i Interaksjonsdesign (BIXD), Bachelor i Webutvikling (BWU), Bachelor i Grafisk Design (BMED), og Master i Interaksjonsdesign (MIXD), samt intervju med 6 representanter fra bedrifter som studiene retter seg mot. Følgende funn kom ut av å snakke med alumnier fra BIXD:(Kommentarer er lagt på i kursiv i parentes bak punkter der endringer er implementert, under arbeid, eller må taes tak i.) <h3>Mest fornøyd med og/eller virker mest relevant ifølge alumni:</h3>•Kunnskap og erfaring med designmetodikk og -prosess•Kompetanse om Universell Utforming•Å ha praksis (men det var forskjell på hvor relevante oppgavene de fikk var)•Å gjennomføre større prosjekter fra start til slutt med ulike design-metoder•Figma•Tjenestedesign – siden det var «hands on» istedenfor teoretisk&nbsp; <h3>Minst fornøyd med og/eller virker minst relevant ifølge alumni:</h3>•Mye skriving av rapporter, følte dette ikke reflekterte arbeidslivet–Men var “god trening” for å skrive bachelor•Typografi og typografihistorie - for omfattende, fokuserte ikke på delene som var relevant for dem •Vanskeligheter for å forstå hvorfor de gjorde “Taktile ting” som å drive med ulldotter (Studiet har nå hele 3 emner som er rettet mot fysisk prototyping, hvorav to av emnene har for stor overlapp. Foreslått tiltak er å redusere med ett)•Studiet føltes “litt rotete” men tenkte det var fordi det var nyttØnsker/ting alumni føler hadde vært relevant å ha om:•Mer koding (for forståelse)•Mer detaljert opplæring i Figma•Mer om Universell Utforming (et nytt emne med fokus på universell utforming i digitale medier er i ferd med å bli implementert)•Mer brukertesting og med brukere med ulike forutsetninger, f. eks. blinde•Mer bruk av kundereiser, også i andre fag enn tjenestedesign•Litt “dypere” informasjonsarkitektur •Å lære om flere ulike designprosesser, særlig de som bedrifter faktisk brukter•«Steg 2» av designprosesser, iterasjon på eksisterende produkt (mer fokus på prosess og metoder har kommet inn siden introduksjon til brukersentrert design ble en del av 1.år)•Mer om web/app (det “de fleste” ender opp med)•Mer valgfrihet eller valgfag (valgemne ble i fjor lagt inn i studieplanen og kjører for første gang høst 2022. Opplevelse/nytte av dette bør evalueres etter første gjennomkjøring)•Mer tverrfaglighet med folk som har ulik kompetanse enn dem (andre institutt/fakultet?) (dette kom det også ønsker om fra avtroppende avgangskull og det er et område det bør sees nærmere på, gjerne i sammenheng med økt fokus på innovasjon) Bedriftene det ble snakket med presiserte også viktigheten av at studentene har kunnskap om universell utforming, erfaring med designsystemer (har til dels blitt sett på i design og prototyping av digitale produkter og ny versjon av emnet vil få en større fokus på designsystemer i tillegg til større fokus på universell utforming).Videre var følgende punkter viktig for bedriftene– Erfaring med jobbe i tverrfaglige team (kommende tiltak: her sees det på formen avgangsutstilling kjøres i, et hackaton vil bli implementert som oblig i emner for Interaksjonsdesign, webutvikling og grafisk design, og vi ser også på muligheter for et samarbeid på tvers av fakultet og muligheten for opprettelse av et emne i samarbeid med sykepleie). Bedriftene det ble snakket med ønsker også mer samarbeid med akademia, ønsker besøk av studenter og å komme på besøk for å ha gjesteforelesninger.Innføring av bedriftsbesøksdag for 1.års-studenter er planlagt og vil bli gjennomført i semester 2022/23. Det bør også sees på om vi kan involvere bransjen i større grad enn det vi gjør i dag på flere måter. <h2>Praksis, mappe og avgangsutstilling</h2>Studieprogrammet har vært gjennom en endring fra en 5- og 10-studiepoengsmodell til å kjøre 7,5 og 15 studiepoengsemner. Samtidig har mappe og avgangsutstilling blitt kjørt som emne for første gang i 2022. I den forbindelse har praksisemnet blitt endret fra et 10-studiepoengsemne som ble kjørt på vårsemesteret til å for første gang i studieåret 2021/22 bli et 15-studiepoengsemne som blir kjørt på høstsemesteret. Dette medfører at studentene har 270 timer ute i praksis samtidig som de skal gjennomføre ved siden av to emner som er kjørt på campus samme semester.Studentene rapporterte at arbeidsomfanget på 270 timer var greit, men på grunn av usikkerheten rundt de andre emnene kunne det til tider være litt hektisk&nbsp;og dette kunne an også se gjenspeilet i innsatsen i de emnene som ble kjørt parallellt med praksisemnet.Det kom også noen tilbakemeldinger på usikkerhet rundt porteføljebygging i forbindelse med praksis. Tiltak er å øke fokusen på porteføljebygging gjennom studieløpet, kjøre workshops med studentene og bevisstgjøre forventninger frem mot siste semester og mappe og avgangsutstillingsemnet der de skal lage en endelig portefølje som de blir vurdert på. I tillegg vil det å kjøre avgangsutstilling med digital utstilling av porteføljer 3.år være noe som hjelper studentene fra 1. og 2. år å få et inntrykk av hva en portefølje er og forventinger til sådann gjennom at de ser hva tidligere års studenter har gjort. Her er det imidlertid en jobb å gjøre før vi er der vi skal være og det kommer til å kjøres årlige evauleringer og revisjoner av emnet til formen er på plass. Det kan imidlertid sies at førstegangsgjennomkjøring av utstillingsemnet var en god start og vi gjorde oss en del erfaringer å bygge videre på. Praksisemnet bør igjen tas opp til evaluering etter dette års gjennomkjøring, da det kan se ut som det tar opp for stor plass i høstsemesteret i forhold til emner som kjøres parallellt. Studentene har gitt tilbakemelding på at de har funnet det veldig nyttig å få lov å være ute i praksis og oppleve å jobbe ute i en bedrift før de går igang med bachelorprosjektet. I følge debrief med studentene som gikk av i vår, var det mange som opplevde å oppdage hvor mye de hadde lært i løpet i løpet av studiene da de kom ut i praksis og skulle begynne å jobbe sammen med mennesker ute i arbeidslivet. Det var også en nyttig erfaring å ha med seg før de begynte på de avsluttende bacheloroppgavene. <h2>Opplevd progresjon, tidsbruk og arbeidsbelastning</h2>Bachelor i interaksjonsdesign tilbys kun som heltidsstudie og 100% av studentene som har svart på undersøkelsen rapporterer at de studerer heltid.I følge studiebarometeret rapporterer studenter at de bruker godt under forventet antall timer pr uker på studier, samtidig som de rapporterer høyere enn gjennomsnittet av alle innen medie og kommunikasjon på landsbasis.Interaksjonsdesignstudentene rapporterte at de bruker 12,7 timer på organiserte læringsaktiviteter og 16,4 på egenstudier, som tilsvarer en arbeidsbelastning på totalt 29,1 time i løpet av en uke.Til sammenligning med snittet for medie og kommunikasjon som ligger på henholdsvis 11,2 på organiserte læringsaktiviteter og 13,6 på egenstudier, noe som utgjør en total på 24,8 timer.Interaksjonsdesignstudentene jobber ca 2 timer mindre betalt i uken enn landsgjennomsnittet. <h2>Internasjonal orientering</h2>Det er tilrettelagt for at studentene skal kunne ta 5.semester i utlandet. I 2020/2021 hadde BIXD 3 studenter ut på utveksling. 2 ved CODE University i Berlin og 1 student var på utveksling i Sør-Korea. I tillegg er det påbegynt planlegging for innføring av studietur i 3. semester med gjennomføring av besøk ved CODE i Berlin, noe som kan hjelpe til med å styrke samarbeidet vi har med dette universitet. Vi har også begynt å se på flere muligheter for samarbeid med utenlandske universiteter uten at flere samarbeidsavtaler er ferdig implementert. SPL har knyttet kontakter ved å være med på International Partnership Week i Ravensburg. Neste steg blir å involvere studentene på studieprogrammet i prosessen.

Fagmiljøet rundt studieprogrammet overlapper med Master i interaksjonsdesign.I løpet av studieåret 2021/2022 har vi gått bort fra bruk av toerstillinger. Siste emne med emneansvarlig i toerstilling var design av sikkerhetskritiske systemer som ble avviklet etter siste gjennomkjøring i løpet av dette studieåret.Ved å i større grad satse på undervisere i 100%-stillinger skapes et solid fagmiljø og større forutsigbarhet.Det som må ivaretaes i en slik setting er bransjenærhet. Bransjenærhet kan sikres ved å: <ol><li>Beholde og ivareta praksis som en viktig del av studieprogrammet</li><li>Å sørge for at studentene får jobbe med reelle oppdrag gjennom fordypningsemne og bacheloroppgave</li><li>Bruke reelle caser å jobbe med i praktisk prosjektarbeid</li><li>Invitere gjesteforelesninger fra relevante bedrifter som kan forelese ut fra et bransjeperspektiv</li><li>Bedriftsbesøk</li></ol> Ca 50% av fagmiljøet tilknyttet bachelor i interaksjonsdesign har førstekompetanse. 3 av de tilknyttet fagmiljøet som ikke har førstekompetanse pr i dag er i et førstelektor- eller doktorgradsløp.

<h2>Bærekraft</h2>Dette er et område som burde gjennomsyre studieløpet.Vi har begynt i det små, og studentene har lært om FNs bærekraftsmål i prosjektsammenhenger. De har blitt bevisstgjort miljøvennlig bruk av materialer i emner med fysisk prototyping og det har blitt en del av bacheloroppgaven å reflektere rundt egen oppgave i lys av FNs bærekraftsmål.I fjor ble emnet Etikk, bærekraft og samfunnsansvar lagt inn studiematrisen og første gjennomføring er i kommende studieår.Det vil ta tid før vi ser effekten av hva dette emnet gjør i forhold til bacheloroppgaven og studentenes refleksjoner rundt temaet, så det må taes opp til videre evaluering for kommende år. <h2>Universell utforming</h2>Dette har blitt tatt opp tidligere i rapporten som et viktig tema både i forhold til hva studentene ønsker større kunnskap om og hva bedrifter ønsker seg fra studentene. Det er allerede påbegynt tiltak for å øke kunnskapen til studentene innen området, men dette er også et viktig i forhold til undervisning. Flere tiltak må ses på i forhold til å sikre at undervisning i alle emner blir levert på et universelt utformet vis i forhold til eksisterende og kommende lover og retningslinjer.

Oppfølgingsplan fra i fjor:Noen punkter er satt som fullført, da de er fra før undertegnede tok over studieprogrammet og ikke lenger er relevante. Internasjonalisering: dette er pågående arbeid. Punkt er lagt inn og følges opp av nåværende instituttleder. Legge inn relevant tekst om progresjonskrav, ev. forkunnskapskrav til bacheloroppgaven: i praksis gjennomført i 2021 og emnebeskrivelse er fulgt opp og redigert i etterkant. Arbeidslivsrelevans og kontakt med arbeidsmarkedet i løpet av studiet: en pågående prossess, hvor ansvarlig for punktet tar en stor del av ansvaret for og jobber med i form av arbeidet rundt praksisemnet og gjennomføring av phd.

<h2>Opptak og studiestart</h2>Søkertall har vært økende de siste tre årene. Vi har gått fra 299 søkere i 2021 via 354 søkere i 2022 til 400 søkere i 2023. Søkere med studiet som førstevalg lå på 35 for to år siden, 51 i fjor lå i år på 57. Trenden er økende, men rekruttering må jobbes mer med.<h3> </h3><h3>Rekrutteringen til studieprogrammet</h3>Til tross for økende søkertall fra år til år, så trenger vi å jobbe mer med markedsføring av studieprogrammet for å rekruttere flere studenter. Når vi har flere søkere, går karaktersnitt opp og dette er med på å øke kvaliteten på studieprogrammet. Elever fra videregående skole vil bli skrevet inn som målgruppe i tillegg til bransje i Mappe- og utstillingemnet og det er et ønske om å gå bredere ut for å nå flere. SoMe-kanaler for studieprogrammet må kontinuerlig holdes oppdatert og i live og dette bør brukes som en del av markedsføringen. <h2> </h2><h3>studiestart</h3><h2> </h2><h2>Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk)</h2>Det er variasjon i hva studentene rapporterer i forhold til læringsmiljø i de forskjellige emnene, men på et overordnet nivå er det stadig tilbakemeldinger fra studentene om at de ønsker mer arbeidsplasser og gjerne bookbare arbeidsplasser på Mustad. Dette for å kunne sitte sammen og jobbe med praktiske prosjekter som de har i en rekke emner i studieprogrammet. Pr. nå ender mange studenter opp med å booke grupperom oppe på campus for å jobbe, slik at de er sikret å ha noe sted å sitte. Dette fører til færre studenter på Mustad og går utover læringsmiljøet. <h2> </h2><h2>Sammenheng og progresjon</h2><h3>Gjennomføring, strykprosent og frafall</h3><h3> </h3><h3> </h3><h3>Progresjon tidsbruk og arbeidsbelastning</h3>Bachelor i interaksjonsdesign tilbys kun som heltidsstudie.I følge studiebarometeret rapporterer studenter at de bruker godt under forventet antall timer pr uker på studier, samtidig som de rapporterer høyere enn gjennomsnittet av alle innen medie og kommunikasjon på landsbasis.Interaksjonsdesignstudentene rapporterte at de bruker 12,9 (en oppgang på 0,2 timer siden i fjor) timer på organiserte læringsaktiviteter og 16,6 (også en oppgang på 0,2 timer siden i fjor) på egenstudier, som tilsvarer en arbeidsbelastning på totalt 29,5 timer i løpet av en uke.Interaksjonsdesignstudentene jobber ca 3 timer betalt arbeid i uken.Totalen tilsier at arbeidsbelastning i forhold til det å ha en fulltidsjobb er lav, men dette er et gjennomsnittet og det er for lav svarprosent på studiebarometeret til å trekke en absolutt konklusjon basert på disse tallene. <h3>Sammenheng mellom emner og utfordringer knyttet til emner</h3>Emnesammensetning jevnt over gir mening, men endringer gjort i fjor tar det et par år før vi ser effekten av. Ett kull har nå gjennomført et semester med emnet Etikk, bærekraft og samfunnsansvar og så langt kan det virke som om dette har gjort studentene mer bevisste i forhold til eget samfunnsansvar, men også rustet dem bedre i forhold til akademisk skriving. Intensjonen med å få inn emnet var å gi studentene et bedre grunnlag for bacheloroppgaven (samt senere arbeidslivet). I.o.m. at vi ikke er kommet til bacheloroppgaven enda, og at det kun er ett kull som har gjennomført emnet, er ikke dette noe som kan fullstendig konkluderes i forhold til på dette tidspunkt. Endringer gjennomført i fjor som å ha fått in Designhistorie- og designteori, samt å bytte ut design i helsetjenester og prosjektstyring med Teknologiledelse for arkitektur- og designfag gjenstår også enda å se resultatet av, men siste års tilbakemeldinger på emnene som går ut støtter opp om at dette var korrekte valg. Noe optimalisering skal til for å produsere interaksjonsdesignere som passer til de stillingene de skal fylle i fremtiden. Denne konklusjonen er basert på hvilke selskaper og stillinger personer i alumnigruppen til BIXD jobber, samt tilbakemelding fra studieprogramrådet og studenter. Tilbakemeldinger fra studieprogramråd:– God verktøykunnskap ønskes. Da spesifikt nevnes Figma (verktøy for digital prototyping) og forståelse for designsystemer, samt det å kunne jobbe effektivt i Adobe-programvare– Håndtverksmessig kunnskap: å ha god forståelse for konvensjoner både i forhold til plassering, fargebruk og typografi– Fysisk prototyping er kanskje gøy for studentene, men det gir lite i forhold til kunnskapen som trengs ute i bransjen (direkte sitat fra bransjerepresentant)– Gi heller studentene bredere og dypere kunnskap innenfor digital programvare, enn å bruke tid på noe som blir en light-versjon av det produktdesignere driver med, siden det uansett er andre som tar seg av den jobben Pr. nå er det tre emner som tar for seg fysisk prototyping i større eller mindre grad, og både bransje og studenter gir tilbakemelding på at de ønsker mer dybdekunnskap spesielt innen Figma (digitalt verktøy for prototyping). I emnet som heter fysisk prototyping, gir studentene gode tilbakemeldinger på den teoretiske delen og på veiledning som er gitt i løpet av semesteret. HMS er pr i dag en del av emnebeskrivelsen, selv om vi har et eget 0-studiepoengsemne innen HMS, så her bør emnebeskrivelsen gjennomgås og redigeres. For å gjøre emnet mer aktuelt, kan det vurderes å gjøre det til et mer generelt prototypingsemne, der også digitale prototypingsverktøy blir en del av emnet, samtidig som mye teori og måte å gjennomføre emnet på kan beholdes. Her er det viktig å beholde de tingene som studentene er fornøyde med, samtidig som vi må dreie fokuset mot det bransjen etterspør. Når vi kommer til emne nummer to som tar for seg fysisk prototyping: Sensorisk og berøringsvennlig interaksjonsdesign, oppleves det utfordringer rundt studentenes læringsutbytte og læringsmiljø. I år kjørte referansegruppen en survey på eget initiativ for å hente inn tilbakemeldinger fra hele studentgruppen og baserte rapporten på det. Denne rapporten viser at 55 % av studentene sier emnebeskrivelsen i stor grad eller til en viss grad samsvarer med det de har lært i emnet. 44 % sier at kursbeskrivelsen stemmer i mindre grad eller at de ikke vet. 44 % av studentene vurderer pensum som relevant eller nøytralt. 55 % av elevene finner pensum mindre relevant eller ikke relevant i det hele tatt. Emnerapport fra 2022 viser til frustrasjon rundt vurderingskriterier, sent mottatt informasjon og ønske om flere forelesninger og mer strukturerte tidspunkter + informasjon publisert på BB fra oppstart, noe det også ble gitt lignende tilbakemeldinger på i referansegrupperapporten fra 2021. Disse aspektene må hensyntas ved neste gjennomføring, samt i evt. ny revisjon av emnet/helt ny emneutarbeidelse. Dette i kombinasjon med tilbakemelding fra bransjen gir indikasjoner på at emnet ikke lenger er like relevant som det var da det ble opprettet gir følgende konklusjon i evaluering: Mellom protoyping første år og tingenes web siste år, indikerer at det bør ses på muligheten for å bruke disse 7,5 studiepoengene som nå går inn i dette emnet 2 år til å heller opprette et mer relevant emne. Det har vært signaler på at klarspråk burde ha hatt en større plass inn i studieprogrammet. Språkrådet omtaler klarspråk og universell utforming som to sider av samme sak. Statens pensjonskasse jobbet gjennom 2020 og 2021 med tilgjengelighet og klarspråk på sine sider og gjennom dette greid å redusere antall undersider på sitt nettsted fra 1000 til 600 sider. Samtidig som de har gjort innhold forståelig og tilgjengelig, har de også redusert kraftig miljøpåvirkning i form av mengde data lagret. Dette viser at klarspråk har en stor betydning innenfor utforming av webløsninger, også når det kommer til bærekraft (både i form av sosial bærekraft og klima/miljø). Videre støtter forskningen gjennomført i en masteroppgave med tema Klarspråk sin relevans for UX-designutført av Mie Kristensen ved Master i interaksjonsdesign ved NTNU med sin konklusjon om at tekstinnholdets rolle i UX er undervurdert, med fokus på at det har en viktig innvirkning på brukeropplevelsen. Dette er noen få kilder og eksempler på hvor viktig Klarspråk er når det kommer til brukeropplevelse (men også bærekraft). Et annet aspekt som bør sees nærmere på er småjusteringer innenfor emner, for å gi studentene større variasjon i undervisningsmetoder (her ligger vi allerede veldig bra an i forhold til gjennomsnittet på NTNU, men fremdeles er det alltid rom for forbedring), samt å se på hvilke designmetoder studentene blir kjent med i de forskjellige emnene for å sikre variasjon og at studentene får den bredden som bør komme med en bachelorgrad. Utenom dette har arbeid over de siste årene ført til en god emnesammensetning, men oppdateringer vil være nødvendig hvert år, da vi er i et samfunn i endring og det vil være viktig å til en hver tid holde studieprogrammet aktuelt, om vi skal lykkes med å utdanne morgendagens interaksjonsdesignere og være konkurransedyktige innen det vi underviser. <h2>Arbeidslivsrelevans</h2>Interaksjonsdesignstudentene jobber tett opp mot arbeidslivet, og praksis spiller en stor rolle i dette. Emneansvarlig for praksisemnet jobber tett opp mot bransjen og han står også bak at be-net.no, et bedriftsnettverk for studentpraksis, har blitt realisert. Oslotur med bedriftsbesøk for 1.semester-studenter ble innført i fjor med meget gode tilbakemeldinger fra studentene, og mange av de praktiske emnene på studieprogrammet kjører prosjekter med en reell oppdragsgiver. I tillegg går studentene ut og finner en reell oppdragsgiver for både fordypningsprosjekt og bachelorprosjekt. På toppen av dette blir det supplert med gjesteforelesere som kommer fra bransjen i tilfeller der det er hensiktsmessig. <h2>Internasjonal orientering</h2>Vi tilbyr utveksling til utlandet i 5.semester. Dette ligger det informasjon om på studieprogramsidene og på ntnu.no. Dette er også noe studentene blir informert om at eksisterer både i forbindelse med immatrikulering og at studieuprogramleder sender ut e-post til studentene hver gang internasjonalt kontor tilbyr infomøter eller det er besøk fra samarbeidsuniversiteter på campus. De aller fleste velger å ta semesteret i Norge, I år har vi fem studenter ute på utveksling dette semesteret. Tidligere år har det gjerne vært en eller to som har dratt på utveksling. Det er dog noe lite sammenligningsgrunnlag basert på at det første kullet gikk ut fra studiet i 2020 og at covid-19 kan ha påvirket hvor mange som har som har valgt å dra på utveksling. I fjor ble det for første gang gjennomført studietur på Bachelor i interaksjonsdesign, og i år gjennomføres studieturen for første gang i samarbeid med webutvikling. Dette både for at studentene fra de to studieprogrammene skal bli bedre kjent før fellesemnene de har 3. år, og for å redusere ressursbruk i forbindelse med planlegging av turen. Studieturen gjennomføres 3. semester.

Fagmiljøet rundt studieprogrammet overlapper med Master i interaksjonsdesign, samt Bachelor i grafisk design og webutvikling.I løpet av studieåret 2021/2022 gikk vi bort fra bruk av toerstillinger. Det har likevel blitt gjort et valg om å hente inn kompetanse utenfra i forhold til gjennomføring av mappe- og utstillingsemne på våren. Her deler emnet som kjøres på tvers av webutvikling og interaksjonsdesign en toerstilling med grafisk design, så emnet blir ikke kjørt i sin helhet av faglærer i toerstilling. Det har vært gjennom et ønske om å skape et solid fagmiljø og større forutsigbarhet ved instituttet at valget om å i større grad satse på undervisere i 100%-stillinger har blitt tatt. Satsing på fulltidsstillinger er også positivt sett fra et arbeidsmiljøstandpunkt og et godt arbeidsmiljø fostrer også et bedre studiemiljø. Fagmiljøet rundt interaksjonsdesign har et godt mangfold både når det kommer til alder, nasjonalitet og bakgrunn på de ansatte. Kvinneandelen er fremdeles lav, men det har vært en økning av kvinner inn i miljøet over de siste årene.

Pr. i dag har vi lærestedet/verkstedet som baserom for BIXD. Det er en del rundt dette området som ikke fungerer optimalt og alternative løsninger må ses på.Det som er viktig å se på for at dette skal støtte opp om studieprogrammet som helhet er bl.a: <ul><li>Hvordan få til mer studentarbeidsplasser</li><li>Beholde det som er essensielt og nyttig for et godt læringsmiljø</li><li>Videreutvikle rommet og vurdere mulighet innkjøp av mer relevant utstyr i forhold til ny versjon av studieprogrammet</li><li>Kutte ned på det som ikke er i bruk/er mindre relevant, for å gi rom for studentarbeidsplasser og mer relevant utstyr</li></ul>

Interaksjonsdesign - bachelorstudium - BIXD