Gry Nyseter Tingstad

Bachelor i ingeniørfag - fornybar energi

Odne Stokke Burheim

Studiet beskrives som å gi kandidaten bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfag, med mulige spesialiseringer innen fornybar energiproduksjon, energilagring, effektiv energibruk, bærekraftig energi og marin energibruk. Dette støttes også med opparbeidet kunnskap i matematikk, naturfag og relevante samfunns- og økonomifag, samt kunnskap om teknologihistorie og ingeniørens rolle i samfunnet. Det er også fokus på kunnskap om norsk energiforsyning og energibruk samt den nordiske og europeiske energisituasjonen. Det er vektlagt kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen Fornybar energiproduksjon og energiledelse, og dette støttes av gjetteforedrag fra forskere og industri. Ferdighetene som oppnås fra BIFOREN inkluderer evnen til å anvende kunnskap i matematikk, realfag og teknologiske fag for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer. Nyutdannede kan også identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt modellere, analysere, tolke og bruke innhentede data. BIFOREN-kandidater kan finne, vurdere og utnytte teknisk kunnskap på en kritisk måte, og presentere denne skriftlig og muntlig (som praktisert i kursarbeid). Dette gjør at nyutdannede kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsledelse og entreprenørskap.På grunn av fornybar energis natur blir nyutdannede eksponert for tverrfaglige miljøer, og kan derfor jobbe tverrfaglig og samarbeide med kandidater fra andre fagfelt, samt med næringslivet. Studiet bruker også dataverktøy for å gjøre beregninger knyttet til livssyklusanalyser, klimagassutslipp, energiproduksjon og energisparing. Eksempler på dataprogrammer som brukes er Matlab, Simulink, Multisim, Simien, PVSyst og Ashes. Digital kompetanse er ettertraktet kunnskap for å få jobb i energisektoren. På grunn av fornybarskiftets natur er det stort fokus gjennom hele BIFOREN-programmet på bærekraft. Dette kommer imidlertid ikke tydelig frem i programbeskrivelsen. Dette er i ferd med å bli utbedret, da nettsiden til BIFOREN er under oppussing og skal være online og klar i løpet av de neste ukene. Samlet sett er dagens læringsutbytte stort sett oppdatert, relevant og oppsummerer BIFOREN-programmet godt.

Det har vært noen stabilitets- og organisatoriske utfordringer i BIFOREN-programmet de siste årene. Jeg har fått ledelsen siden september 2021 med mål om å stabilisere programmet. Multi campus program formelle rammevilkårene.Det er foreløpig ingen formelle rammevilkår for multi campus studier ved NTNU. Dette blir utfordrende når det er problemer med emner som undervises over flere campus fordi dette kun kan gjøres digitalt, og derfor kan kvaliteten på forelesningene bli dårligere. En løsning vi diskuterte i BIFOREN-gruppen er å ha enkelte emner undervist på den lokale campus hvis mulig (f.eks. Mekanikk undervises fra Ålesund, men alle campus har lignende mekanikkkurs tilgjengelig, så lokale forelesninger kan være enklere). Dette blir imidlertid en utfordring fordi de mindre studiestedene er mer avhengige av inntektene fra disse kursene, og det ville vært et stort tap for dem om de ikke lenger underviste enkelte kurs over alle studiestedene. Derfor ble dette diskutert med instituttleder fra hver campus, og prodekan for utdanning. Målet med denne diskusjonen var å komme fram til en plan for hvordan slike saker skulle håndteres. Som et resultat av dette ser prodekan for utdanning på muligheten for å sette opp en formelle rammevilkårene pilot for alle multi campus programmer. Dette vil forhåpentligvis gi innsikt i hvordan vi bedre kan administrere multi campus kursene innenfor BIFOREN. Studieretninger og kurs.Etter programrådsmøtet for BIFOREN var det klart at navnet på denne studieretningen ikke gir mening sammen. det er ingen sammenheng mellom bio- og solenergi. som følge av dette har vi anbefalt at studieretningene i biforen omorganiseres for bedre å gruppere fagene. Det ble besluttet innenfor programmet at den beste løsningen ville være å fjerne studieretning bio og sol, og endre navnet på studieretningen "Effektiv energibruk" til "bærekraftig energi." Emnet "FENT2022 - Bioenergi" kan da inngå i den omdøpte studieretningen til "bærekraftig energi", og emnet "FENT2021 - solenergi" kan flyttes til 3. semester som et obligatorisk emne for alle BIFOREN-studenter. Emnet "FENT2001 - Elektriske energisystemer og fjernvarme" flyttes fra tredje semester til femte semester som valgfag.Et nytt valgfagkurs legges til 5. semester. dette er "TMT4185 - Energi materialer." Bakgrunnen for dette tillegget er å la BIFOREN-kandidater få tilgang til det nye 2-årige MSc-programmet ved avdeling for materialteknologi. Siden et stort flertall av BIFOREN-kandidater fortsetter å ta en MSc, vil dette åpne opp for flere muligheter for studentene til å studere materialer relatert til energisystemer (f.eks. batterier). Studenttilfredshet.Som vist i studiebarometeret for BIFOREN. Programmet har prestert under forventningene de siste årene. Dette skyldes lav stabilitet i ledelse og organisering av kurset de siste årene. Jeg har diskutert dette i detalj med mange studenter på programmet, samt med de vitenskapelig ansatte. det ser ut til at hovedproblemene er motstridende meldinger fra ulike ansatte, mangel på kommunikasjon og organisering av spesifikk informasjon for studentene, og mangel på stabilitet i klasserommet med forelesere som skiftes jevnlig.Jeg har drøftet dette i detalj med personalet for å sikre at vi har et sentralisert system med informasjon og dokumenter til studentene. dette betyr at det bør reduseres i motsetninger i informasjon fra ulike ansatte. Kommunikasjonen er noe som må forbedres aktivt av alle medlemmer av gruppen. Dette har blitt tatt opp flere ganger i møter, og jeg har tatt rollen som å "gå foran med eksempel" og kommunisere jevnlig med studenter via Blackboard og e-post. Mangelen på foreleserstabilitet er noe som alltid kommer til å være litt tydelig (f.eks. forelesninger som er syke eller fedrepermisjoner).

Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi

NTNU:TIA:REST

Fakultet for ingeniørvitenskap

Faculty of Engineering

Jacob Joseph Lamb

Studiet beskrives som å gi kandidaten bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfag, med mulige spesialiseringer innen fornybar energiproduksjon, energilagring, effektiv energibruk, bærekraftig energi og marin energibruk. Dette støttes også med opparbeidet kunnskap i matematikk, naturfag og relevante samfunns- og økonomifag, samt kunnskap om teknologihistorie og ingeniørens rolle i samfunnet. Det er også fokus på kunnskap om norsk energiforsyning og energibruk samt den nordiske og europeiske energisituasjonen. Det er vektlagt kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen Fornybar energiproduksjon og energiledelse, og dette støttes av gjetteforedrag fra forskere og industri. Ferdighetene som oppnås fra BIFOREN inkluderer evnen til å anvende kunnskap i matematikk, realfag og teknologiske fag for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer. Nyutdannede kan også identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt modellere, analysere, tolke og bruke innhentede data. BIFOREN-kandidater kan finne, vurdere og utnytte teknisk kunnskap på en kritisk måte, og presentere denne skriftlig og muntlig (som praktisert i kursarbeid). Dette gjør at nyutdannede kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsledelse og entreprenørskap.På grunn av fornybar energis natur blir nyutdannede eksponert for tverrfaglige miljøer, og kan derfor jobbe tverrfaglig og samarbeide med kandidater fra andre fagfelt, samt med næringslivet. Studiet bruker også dataverktøy for å gjøre beregninger knyttet til livssyklusanalyser, klimagassutslipp, energiproduksjon og energisparing. Eksempler på dataprogrammer som brukes er Python, Matlab, og Simulink. Digital kompetanse er ettertraktet kunnskap for å få jobb i energisektoren. På grunn av fornybarskiftets natur er det stort fokus gjennom hele BIFOREN-programmet på bærekraft. Dette kommer imidlertid ikke tydelig frem i programbeskrivelsen. Dette er i ferd med å bli utbedret, da nettsiden til BIFOREN er under oppussing og skal være online og klar i løpet av de neste ukene. Samlet sett er dagens læringsutbytte stort sett oppdatert, relevant og oppsummerer BIFOREN-programmet godt.

Det har vært noen stabilitets- og organisatoriske utfordringer i BIFOREN-programmet de siste årene. Vi har jobbet med å forbedre stabiliteten, organiseringen og kvaliteten i programmet, samt å bygge den nye emnevegg for 2023. Jeg tror at arbeidet vi har utført det siste året vil forbedre programmet som helhet betydelig for både ansatte og studentene. Multi campus program formelle rammebetingelser. Med andre programledere, instituttledere og fakultetsmedlemmer er det lagt noen rammebetingelser for hvordan hybrid flercampusfag skal samordnes. Det er ennå ikke formalisert rammeverk for økonomiske bekymringer mellom campusene, men dette forfølges fortsatt på fakultetsnivå av Astrid Stadheim. Samlet sett har rammeverket vært med på å definere hvordan disse emnene skal undervises, og har også gitt veiledning i planleggingen av den nye emnevegg. Den nye emneveggen vil ha lokale (fysiske) kurs for alle studiesteder i de første 3 semestrene. Dette vil forbedre kvaliteten på undervisningen da studentene vil kunne delta på fysiske forelesninger. I 4. og 5. semester kan studentene velge emner som i noen tilfeller skal undervises fra en annen campus. I disse tilfellene vil rammeverket utviklet tidligere i 2022 vise seg å være sentralt for å sikre undervisningskvalitet. Samlet sett vil den nye emneveggen øke den lokale ressursbruken for studentene på hver campus, men vil uten tvil forbedre kvaliteten på programmet som helhet. Det vil ta noen år før vi har gyldig tilbakemelding om den nye emnevegg, men jeg tror dette vil forbedre programmet, og løfte noen av utfordringene fra tidligere år. Studenttilfredshet Tilbakemeldingene jeg har fått om endringene som ble gjort fra i fjor for å forbedre kommunikasjonen med studentene ser ut til å bli godt mottatt. Det er betydelig mindre klager fra studenter i år, og studentene ser ut til å være mye mer positive til programmet. Vi vil fortsette å forbedre kommunikasjonen og klarheten i kursene innenfor programmet, men disse tidlige indikasjonene tyder på at vi er på rett vei.

Siden i fjor har det vært flere endringer i studieprogrammet med henvisning til den nye emnevegg for alle bachelorutdanningene ved NTNU. Dette har nå trådt i kraft med kull 2023. Disse endringene har vært positive for studiet, og sikrer at studentene på alle tre studiestedene får lokal forelesning, spesielt i de første 3 semestrene av studiet. Som et resultat har LUB for programmet blitt oppdatert som gjenspeiler disse store endringene. Endringen som er foreslått fra FUI er å redusere antall studieretninger i programmet. Dette vil bli gjort for kull 2024, i påvente av en gjennomgang av studietilbudene fra campus Gjøvik innenfor dette programmet. Alle emner innenfor programmet er identifisert som kollisjonsfrie i kasper for å unngå kollisjoner i semesterplan og eksamensdatoer. Studierettskravene for emnene er også kontrollert for å sikre at studentene er kvalifisert til å gå inn på emner innenfor programmet når de følger utdanningsplanen. Samlet sett er oppfølgingsplanen fullført.

Søknaden til programmet i Ålesund og Trondheim har vært sterk, og vi har ikke hatt utfordringer med å fylle plasser. Det er imidlertid mangel på søknader til programmet i Gjøvik. Det er ukjent hvorfor det er slik, da opptakskravene til studiet i Gjøvik er lavere enn i Trondhiem. Det må satses ytterligere på dette ved campus Gjøvik, og det pågår en del arbeid her. Læringsmiljøet kunne blitt bedre ved å ha et nærområde hvor studentene i Trondheim kan jobbe. Foreløpig har ikke studentene et sted de kan jobbe og må derfor finne plass på SiT, eller til og med utenfor campus. Det er krav om at studentene skal ha en sitteplass og dette blir ikke oppfylt i tilstrekkelig grad. Det er noen utfordringer for noen studenter når det gjelder arbeidsmengden i programmet, men disse håndteres vanligvis i en sak-til-sak-metode, da dette ikke er en vanlig utfordring. Det er identifisert noen utfordringer i kurs som undervises digitalt fra Gjøvik. Studentene opplever at det ikke er nok støtte fra campus Gjøvik, og at de er bekymret for at de ikke får best mulig undervisning på grunn av dette. Det er et ønske om å ha flere ekskursjon innenfor programmet. Disse har selvsagt vært ikke-eksisterende under covid, men nå burde det være større mulighet for dette. Det er begrenset med klare skisser fra fakultetet om hva som finnes av støtte, og hva retningslinjene for slike turer er. Studentene har muligheten til å ta et semester internasjonalt i sitt 5. studieløp. dette har vært populært, med ca. 5-10 % av studentene på 3. år tar utveksling i 5. semester. Disse alternativene kommuniseres tydelig til studentene gjennom 2. og 3. semester for å overholde søknadsfrister.

Programmet har for tiden en god størrelse tatt i betraktning tilgjengelige ressurser. Det er nok tilgjengelighet for forelesninger, øvelser, laboratoriearbeid, forskningsstøtte og industrielt samarbeid. Kompetansen og sammensetningen av programmet er også som forventet, og gir studentene nødvendig støtte til spesifikke utdanningskomponenter innenfor programmet. Den delen som har vært utfordrende i år er å styrke samarbeidet med industripartnere. Det ser ut til at mange bransjer strammer opp tilgjengeligheten på grunn av økonomiske begrensninger, og har derfor ikke samme kapasitet som tidligere. Jeg vil jobbe videre med Energikontakten i de kommende månedene for å forbedre dette aspektet av programmet.

Etter revisjon av ny emnevegg for kull 2023 av FUI, anbefales det at antall studieretninger reduseres innenfor programmet. Dette gjøres i desember 2023 for kull 2024 (i påvente av mer informasjon om tilgjengelighet av kurs fra Gjøvik) slik at alle anbefalinger fra fakultet, institutt og FUI er på plass for BIFOREN.

Bachelor i ingeniørfag - fornybar energi - BIFOREN