Espen Andresen

Historie - bachelorstudium

Bjørn K. Myskja

NB! Rapporten omfatter både BA-programmet, studieretning historie og årsstudiet i historie.Vurdering av læringsutbytte: Det er gjennomgående godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene og utdanningenes innhold og oppbygging. Rent faglig er kvaliteten i utdanningen god. Studieåret 2020-21 var preget av Covid-19-pandemiens utfordringer, og store deler av undervisningen i emnene har blitt løst digitalt. Det har gitt noen nye erfaringer med studentaktiv læring og nye verktøy, men også vært utfordrende med tanke på å engasjere og involvere studentene. Alt tyder på at både faglærere og studenter klart ønsker fysisk undervisning, og at det gir bedre undervisning og ikke minst læringsmiljø enn digitale løsninger. Læringsutbyttebeskrivelsene: Våren 2021 ble det igangsatt en revisjon av læringsutbyttebeskrivelsene for BA/MA-programmene i historie. De reviderte læringsutbyttebeskrivelsene bør implementeres, siden de fremstår som mer koherente og klare enn de eksisterende. Fagmiljøene har diskutert hvorvidt og hvordan utdanningens arbeidslivsrelevans kan gjøres tydeligere i læringsutbyttebeskrivelsene. NOKUTs evaluering av arbeidslivsrelevans i disiplinfagene konkluderer med at det fremdeles er en vei å gå, eksplisitt for MA-programmet i historie som inngikk i evalueringen, men det gjelder nok vel så mye for BA-programmet i historie. Å vise studienes arbeidslivsrelevans kan både innebære å tydeliggjøre kompetanse som allerede ligger inne i utdanningen, og å utvikle utdanningen i noen nye retninger. Arbeidet med å få arbeidslivsrelevans mer fram i læringsutbyttebeskrivelsene i historie bør prioriteres som en oppfølging av planlagt periodisk evaluering våren 2022, som vil ha dette som et fokusområde. Det samme gjelder spørsmålet om hvordan tematikk relatert til bærekraft (f.eks. klima- og miljøperspektiver) kan fremmes i utdanningen og konkretiseres i læringsutbyttebeskrivelsene. Det er generelt viktig å tenke på balansen mellom å konkretisere læringsutbyttet og å unngå for spesifikke beskrivelser som vil kunne forplikte oss på utilsiktede måter. Det må være en god sammenheng mellom faglig innhold, ressurser til rådighet, og beskrivelser av utbytte.

Studieretning historie:Som bemerket i foregående års kvalitetsmelding, er det relativt god rekruttering til historieprogrammene, men særlig på BA-programmet er det et relativt stort frafall. Over flere år har tendensen vært at kun nær 1/3 av studentene fullfører til BA-grad. Noe av dette kan trolig forklares med at en del studenter ikke planlegger å ta hele BA-graden, men likevel er det nok et potensial i å få flere til å fullføre. En klargjøring og styrking av arbeidslivsrelevansen kan være en vei å gå, men igjen: Vi har for lite kunnskap om studentenes valg og motiver. Det er god faglig progresjon fra innføringsemner til fordypningsemner i BA-programmet. En avsluttende 15 sp BA-oppgave bidrar særlig til å forberede studentene for videre studier på MA-nivå. Mange studenter får samfunnsrelevant erfaring og kompetanse gjennom å arbeide med et eget prosjekt under veiledning, enkelte er også i kontakt med eksterne aktører i forbindelse med arbeidet. Denne kontakten ønsker vi å utvikle noe mer, men en mer systematisk praksisorientering er ressurskrevende og ligger noe lenger inn i fremtiden. Flere av fordypningsemnene på 2000-nivå er såkalte "paraplyemner", med relativt generelle emnebeskrivelser. Dette er ment å gi fleksibilitet slik at ulike faglærere får en ramme for tematisk fordypning. Rent faglig fungerer dette bra. Men fra studenthold bemerkes det at informasjonen om det faktiske innholdet i emnet i de aktuelle semester ikke er godt nok kommunisert. Dette bør vi prioritere å få klarere frem. Læringsmiljøet på BA/årsstudiet har naturlig nok vært preget av pandemien. Læringsmiljøet knyttet til undervisningen virker å ha vært bra. Studiebarometeret antyder at vårt BA-program oppleves omtrent på linje med sammenlignbare program, men svarprosenten er såpass lav og endringene over tid såpass små at det ikke gir noe godt datagrunnlag for entydige konklusjoner og anbefalte tiltak. Men generelt tyder mye på at studentene ønsker seg mer kontakt med andre studenter, med fagmiljøet og ikke minst med arbeidsliv og samfunnsliv. For å styrke det psykososiale læringsmiljøet ble det våren 2021 engasjert tre læringsassistenter med oppgave å utvikle og iverksette tiltak, med midler fra HF og KD. Resultatet av denne satsingen har vært flere ulike faglig-sosiale arrangement, bl.a. i samarbeid med linjeforeninger, og med godt besøk fra studenter. Dette fremstår som et bra tiltak og videreføres høsten 2021. Faglærerne har også igangsatt tiltak i form av gruppeaktiviteter og skrivekurs som åpenbart virker bra for de som deltar. Generelt er det likevel slik at vi mangler datagrunnlag til å kunne ha kunnskap om behov studenter har og effekt av tiltak vi gjør. Bekymringen er at vi neppe fanger opp de som ikke møter opp til slike aktiviteter. Vi må prioritere å foreta nærmere undersøkelser av våre studenters tilknytning til utdanningen.

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Ingrid Lønset Solemdal

Thomas Brandt

Periodisk 5-årig evaluering av studieprogrammene i historie (ÅRSTUDIUM, BA, MA) ble gjennomført våren 2022. Evalueringspanelets vurdering er at alle de tre studieprogrammene som inngår i evalueringen, anbefales videreført. Den faglige kvaliteten i utdanningen fremstår som god, studieprogrammene virker robuste og veldrevne. Det gir et godt grunnlag for nødvendig videreutvikling av studietilbudet. Den største utfordringen er et høyt frafall, særlig på BA-programmet. For å sikre studieprogrammenes bærekraft og faglige kvalitet, anbefaler evalueringspanelet en revisjon med sikte på å styrke koordinering og sammenheng i utdanningen, fremme læringsmiljø og tilhørighet for studentene, og å gjennomføre tiltak med sikte på å gjøre kandidatene bedre rustet i møte med arbeidsmarkedet.Evalueringspanelet anbefaler følgende tiltak når det gjelder organisering og sammenheng istudieprogrammene:• En revisjon av teori- og metodeutdanningen på tvers av ÅHIST, BA-HIST og MA-HIST medsikte på å øke innslaget av «digital historie»• Særlig finne ny løsning på HIST1505 som sikrer at emnet har riktig innhold og nivå• En gjennomgang av 2000-emner for å samordne bredde og variasjon i lærings- ogvurderingsformer og faglig nivå• En revisjon av MA-programmet for å gi bedre sammenheng mellom teori- ogmetodeundervisning, mulighet for relevant fordypning og sammenhengende tid til MAoppgave• En revisjon av læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå som et resultat av en helhetliggjennomgang av studietilbudetNår det gjelder tiltak for å styrke læringsmiljøet foreslår evalueringspanelet særlig følgende:• Videreføre og styrke gruppeaktivitetene i innføringsemnene og faglig-sosiale tiltak for åinkludere og aktivere studentene i starten av studiene• Tilby mer ferdighetstrening i å «gjøre historie» med sikte på mestring av studiene ogtilhørighet til fagmiljøet.• Involvere studentene i større grad når det gjelder forskning og undervisningsutformingAv tiltak som retter seg mot å gjøre studieprogrammene mer samfunnsrelevante foreslås:• Styrkning og synliggjøring av kandidatenes metodekompetanse• Tydeligere og mer målrettet profilering av utdanningen• Utforskning av ulike former for praksisinnslag i deler av utdanningen• Mer systematisk samarbeid med eksterne aktører og NTNU Karriere/Alumni

Silje Maria Fagervoll Roksvåg

Francisco J. Beltrán Tapia

There is an effort to better integrate students within the history programme through more active learning, wider variety of assessments and an enhanced offer of social activities. These changes are starting to show effects. Students seem to be happy with their subjects.In line with students' feedback, changes are also suggested at the programme level in order to improve the progression between levels and the offer of different profiles, so students have a clearer idea of the type of skills they are gaining (working life relevance). In addition, not only methodological courses are intended to be taught earlier, but also to expand the range of methodological courses/topics. It should be stressed that all these changes can be implemented using the existing resources.More efforts however should be invested in reducing the overlap between subjects. Students sometimes have the impression that they are covering the same content in different subjects. Similarly, it seems that having different type of students (BA and lector, for instance) in the same course makes the teaching-learning experience less adequate for one of the groups, depending on the context.Lastly, more resources could be devoted to follow students' progression more closely, both within subjects but also overall, and to expand the number of group sessions.

The number of applicants and admissions could be improved. The covid pandemic created an unusual situation and it is still unclear whether these numbers reflect this shock or deeper underlying issues with the study program or changes in the wider society. The protocols for recruitment work well and the programme makes sure students are welcomed and feel at home in the new environment. Generally speaking, students indeed experience a satisfying learning environment. It seems that what students value most are the group sessions where they have the chance to apply theoretical concepts to a concrete setting in smaller groups. They also think that finding new ways to preparing lectures in advance could benefit the learning process. In particular, they stress the possibility of sending material in advance, so students can work on that in small groups and be better prepared for the lectures or the group session (so the lectures have more time to focus on the most challenging issues).Among the most important complaints, we find the following:--Students complain that methodological courses are taught too late. They think they would like to have those skills learned earlier, so they have a better sense of what historians actually do (not only knowing what happened in particular periods/regions). They are specially looking for relevant skills for their working life.--Some students indicate that they are covering the same content in different subjects. --Another issue that gets repeated in students' evaluations is that having different type of students in the same courses (BA and lector; history and English students, etc.) usually does not work perfectly for one of the groups.--Some students also stress the lack of individual assessments throughout the course, so they can improve their analytical skills, writing skills, etc.

The current study programme has an adequate professional environment that offers a wide variety of competences and can meet students' needs. More efforts could perhaps be devoted to expand the methodological tools that students are exposed to, so the study programme can offer more skills that are valued in the job market. Similarly, more efforts could be devoted to better follow students' progression and expand the number of group sessions. Using teaching assistants (PhDs) more intensively could perhaps help in this regard (at a lower cost). In addition, it seems there is demand for some sort of colloquiums or public lectures where student could mix the academic and the social. In this regard, more efforts could be put to organise a bi-weekly (or monthly) evening event where the academic staff presents research in a relatively informal (fun) way.

Historie - bachelorstudium - BHIST