Torun Hegre

Geografi - bachelorstudium

Hilde Nymoen Rørtveit

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant, både med tanke på å gi en grunnutdanning i geografi og med tanke på samfunns- og arbeidslivsrelevans.

BA- og årsstudiet i geografi ble revidert høsten 2018, og ny studieplan ble implementert studieåret 2019/2020. Læringsutbyttebeskrivelsene ble oppdatert i forbindelse med dette revideringsarbeidet, og ny kursportofølge sikrer bedre sammenheng og oppbygning av programmet.Læringsmiljøet er godt,noe som også feltkursene bidrar til. Våren 2019 ble naturlig nok preget av nedstenging av campus og omlegging til digital undervisning som følge av Covid-19. Spesielt tredjeårs-studentene fikk en noe tyngre avslutning på semesteret, og et mindretall fikk forsinket progresjon. På overordnet nivå gir tilbakemeldingene fra emne- og referansegrupperapportene et godt bilde av studiet. Vi kan fremdeles få en noe bedre inntakskvalitet på programmet, og instituttet vil se på hvordan vi kan jobbe for å øke antall søkere til programmet. Prioriterte tiltak for å bedre kvaliteten i programmet ytterligere er: 1) sikre en styrket metodeundervisning i kvantitative metoder: Dette må vi løse innenfor de metodeemnene vi har i dag, og spesielt se på balansen mellom GIS og kvantitative metoder i GEOG2015.2) Synliggjøre og formidle konkrete utreisemuligeter, jf. målet om økt internasjonalisering. I tillegg vil instituttet følge opp hvordan pandemien har virket inn på studentenes læringsmiljø, opplevelse av stress og læringsutbytte i en studiehverdag med økt bruk av digital undervisning.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Per Ivar Chutko

Læringsutbyttebeskrivelsene er oppdatert og relevant, og bygger på både emnene som inngår i graden og deres læringsutbyttebeskrivelser, samt fomålet om å tilby en samfunns- og arbeidslivsrelevant grunnutdanning i geogafi.

Studieprogrammet har høsten 2021 hatt vikar for studieprogramleder som har vært ute i forskningstermin. ÅGEOG og BGEOG ble revidert høsten 2018, og de første studentene som skulle følge ny studieplan startet høsten 2019. Læringsutbyttebeskrivelsene ble oppdatert i forbindelse med dette revideringsarbeidet, og ny kursportefølje sikrer bedre sammenheng og oppbygning av programmet. De første studentene som har fulgt den nye studieplanen går ut våren 2022, det vil være naturlig å avvente store revisjoner av studieprogrammet til i alle fall etter dette. Læringsmiljøet er godt, noe som også feltkursene bidrar til. Vi fikk dessverre ikke gjennomført det store feltkurset til Sør-Gjæslingan høsten 2020, men fikk gjennomført et erstatningsopplegg med et virtuelt feltkurs på Sør-Gjæslingan og en dagstur til Steinkjer og Inderøy. Studiesituasjonen utover høsten ble noe mer normalisert etter hvert, og studentene har hatt en blanding av fysisk og digital undervisning hele studieåret. Eksamen har stort sett vært gjennomført med en overvekt av hjemmeeksamener, og ingen skriftlige eksamener. Spesielt tredjeårsstudentene fikk en noe tyngre avslutning på studieåret, og et mindretall fikk forsinket progresjon. Tredjeårsstudentene skriver bacheloroppgave på 15 studiepoeng, der mye av strukturen av arbeidet med oppgaven er opp til studentene selv. Dette er nok krevende for mange i utgangspunktet, og ble nok ekstra krevende i et semester med delvis nedstengning og mye usikkerhet, både knyttet til studiehverdagen og livet ellers. Antall studenter som leverte bacheloroppgave til slutt ble likevel høyere enn i foregående studieår. På overordnet nivå gir tilbakemeldingene fra emne- og referansegrupperapportene et godt bilde av studiet. Vi kan fremdeles få en noe bedre inntakskvalitet på programmet, og instituttet vil fortsatt jobbe med rekruttering til studieprogrammet. Prioriterte tiltak for å bedre kvaliteten i programmet ytterligere er:1) Sikre en styrket metodeundervisning i kvantitative metoder.2) Synliggjøre og formidle konkrete utreisemuligheter, jf. målet om økt internasjonalisering.3) Fokusere på oppfølging av studentene i GEOG2900 - viktig for rekruttering til instituttets egne masterprogrammet etter endt bachelorgrad.

ÅGEOG og BGEOG ble revidert høsten 2018, og de første studentene som skulle følge ny studieplan startet høsten 2019. Læringsutbyttebeskrivelsene ble oppdatert i forbindelse med dette revideringsarbeidet, og ny kursportefølje sikrer bedre sammenheng og oppbygning av programmet. De første studentene som har fulgt den nye studieplanen går ut våren 2022, det vil være naturlig å avvente store revisjoner av studieprogrammet til i alle fall etter dette. Fra evalueringsrapporten for 2020/2021 konkluderes det at tilbakemeldingene fra emne- og referansegrupperapportene et godt bilde av studiet. Vi kan fremdeles få en noe bedre inntakskvalitet på programmet, og instituttet vil fortsatt jobbe med rekruttering til studieprogrammet. Prioriterte tiltak for å bedre kvaliteten i programmet ytterligere er:1) Sikre en styrket metodeundervisning i kvantitative metoder.2) Synliggjøre og formidle konkrete utreisemuligheter, jf. målet om økt internasjonalisering.3) Fokusere på oppfølging av studentene i GEOG2900 - viktig for rekruttering til instituttets egne masterprogrammet etter endt bachelorgrad. Pga. av forskningstermin, har det vært vikar inne som programleder i 2021. I tillegg til utskifting i ledelsen på instituttet, har dette gjort at arbeidet med videreutviklingen av studieprogrammet har gått noe sakere enn ønsket. Av de tre tiltakene, er det kun det siste punktet vi har fått jobbet mest med. Emneansvarlig har gort en grundig undersøkelse blant studentene som skrev bacheloroppgaven våren 2022, og iverksetter tiltak for neste semester som vil bedre oppfølgingen av studentene og erfaringen de får med å skrive bacheloroppgave. I tillegg har vi fokus på hvordan vi kan sikre god oppfølging og veiledning på de ulike veiledergruppene. Oppfølgingspunkter vi tar med oss inn i det videre arbeidet er: 1) Sikre en styrket metodeundervisning i kvantitative metoder.2) Synliggjøre og formidle ulike muligheter i breddeåret, herunder konkrete utreisemuligheter, jf. målet om økt internasjonalisering.3) Jobbe med å styrke studentenes forståelse av egen kompetanse

Vi har hatt et stort fokus på mottak av nye studenter på programmet, både gjennom informasjonsmøter og gjennom undervisningen på førsteåret. Det faglig-sosiale læringsmiljøet styrkes blant annet av feltkurs og varierte undervisningsaktiviteter. Dette er et arbeid som vi kontinuerlig evaluerer og ønsker å bli enda bedre på. Tilbakemeldinger fra studentene viser et behov for å føle større tilknytning til instituttet og faget i breddeåret. Dette er noe vi vil ta tak i fremover, sammen med at vi jobber for å synliggjøre hvordan ulike valg i breddeåret kan bidra til å styrke og komplimentere de ulike fordypningsmulighetene på 3. året. Vi har en stor bevissthet rundt studiets arbeidslivsrelevans, og jobber blant annet med å styrke samarbeidet med Trondheim kommune på tema som er relevant for samfunnsplanlegging. Feltkursene er en viktig arena for møter mellom studenter og arbeidsliv. Geografi er en disiplin som bidrar med kunnskapsutvikling på noen av de viktigste utfordringene vi står overfor i dag, og dette er noe vi også fokuserer på i undervisningen. Bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål er for eksempel gjennomgående ‘knagger’ i emnene som inngår i utdanningen. På innføringsemnene kommuniserer vi også forskjellen mellom geografi som skole- og universitetsfag. Geografifaglig utdanning gir en samtidsrelevant kompetanse med stor relevans i dagens arbeidsliv: Det er et undervisningsfag i skolen, og sentralt i ulike sektorer som areal- og samfunnsplanlegging, natur- og miljøforvaltning, regional utvikling, og internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid.

Pr. i dag bemannes alle emnene i graden av godt kompetente ansatte, som sikrer forskningsbasert undervisning. Revisjonen av bachelorprogrammet i 2018 ble blant annet gjort med tanke på å sikre arbeidslivsrelevans og en reflektering av instituttets kompetanseprofil. Vi vil på kort sikt få utfordringer knyttet til avganger tilsvarende en stillingsprosent på 330 % innenfor fagområdet sted, regional utvikling og økonomisk geografi. Det er ønskelig å opprettholde mesteparten av undervisningen på norsk. I programrådet har det blitt løftet en bekymring rundt kompetanseprofilen på naturgeografi. Det er en klar anbefaling å bygge en tydeligere fordypningsprofil som i større grad tar utgangspunkt i kompetansen vi allerede har hos de fast vitenskapelige ansatte. Ved kommende utlysninger bør vi søke etter overlappende kompetanse, fremfor å søke etter nye felt eller lage en for bred utlysning.

Stine Fuglaas Bonsaksen

Frode Flemsæter

ÅGEG og BGEOG har nå ny programleder. Formelt begynte ny programleder august 2023, men ansvaret ble gradvis overført i løpet av våren 2023. ÅGEOG og BGEOG ble revidert høsten 2018 der læringsutbyttebeskrivelsene ble oppdatert. Ny kursportefølje skulle sikre bedre sammenheng og oppbygning av programmet. De første studentene som har fulgt den nye studieplanen gikk ut våren 2022. Erfaringene fra nå å ha gjennomført tre år med den nye programplanen er jevnt over gode. Spesielt gjelder det sammensetninger av emner og innhold i enkeltemner. Emnene hver for seg virker å ha god kvalitet og fornøyde studenter. 1. og 2. semester er likt for ÅGEOG og BGEOG, og her har ikke studentene noen valg når det gjelder sammensetning av emner. 3. og 4. semester er breddeår, der studentene kan velge emner både ved eget og andre institutter, og de kan også studere i utlandet. Her kan de velge både faglige fordypningsemner og metodeemner. 5. semester må studentene velge mellom emner om naturgeografiske feltmetoder (GEOG2012) eller kvalitative metoder (GEOG2014). Alle studentene må ta emne i kvantitativemetoder/GIS (GEOG2013). 6. semester velger studentene faglig fordypningsemne samtidig som de også skriver bacheloroppgave. Det er flere muligheter for forbedringer i programmet, og dette knytter seg særlig til tre punkter som henger sammen: <ol><li>Oppfattelse av helhet: Selv om emnene hver for seg jevnt over fungerer godt, så kan det synes som om helheten i programmet ikke kommer godt nok frem for studentene. Dette er basert på observasjon, samtaler med studenter, undervisere og tidligere studieprogramleder. Dette kan ha negative utslag for blant annet den disiplinære identiteten, kvaliteten på bacheloroppgaven og rekruttering til MGEOG.</li><li>Valg: Dette henger sammen med pkt 1. Studentene gjør flere viktige valg i løpet av bachelorløpet. Dette er blant annet valg av metodeemne, valg av fordypningsemne og tema for bacheloroppgave. Vi ser at når studentene velger tema og metode for bacheloroppgaver så henger ikke dette nødvendigvis godt sammen med valgene de har gjort av metodeemne og fordypningsemne. Dette går ut over både fremdrift og kvalitet på bacheloroppgavene. Dette skyldes nok ikke bare studentenes emnevalg, men også hvordan prosessen rundt fordeling av veiledere fungerer.</li><li>Valgbare metodeemner: At alle studentene må ha GEOG2013 mens de må velge mellom GEOG2012 og 2014 virker ikke nødvendigvis logisk, verken for studentene eller studieprogramleder. Valget de gjør er imidlertid styrende for de videre studiene</li><li>I perioden med revidert studieplan har emnene GEOG1010 og GEOG1011 hatt både vekslende emneansvarlige og mange undervisere inne på emnene som har skiftet fra år til år. 1. semester er viktig for å få satt en disiplinær identitet, gitt god informasjon om videre studieløp og få studentene til å se en helhet i bachelorstudiet.</li></ol> I evalueringsrapporten for 21/22 ble følgene tre punkter fremhevet som viktige å følge opp videre:1) Sikre en styrket metodeundervisning i kvantitative metoder.2) Synliggjøre og formidle ulike muligheter i breddeåret, herunder konkrete utreisemuligheter, jf. målet om økt internasjonalisering.3) Jobbe med å styrke studentenes forståelse av egen kompetanse I løpet av studieåret 21/22 samt i planene for 22/23 har det blitt tatt tak i den del av disse utfordringene. Noen grep er tatt og noe jobbes det med: <ul><li>Det er nå studieprogramleder som har emneansvar på GEOG1010 og 1011. Dette planlegges som en langsiktig løsning, og vi tror at spesielt at det er fordelaktig at emnet GEOG1010, som er en innføring i geografifaget som helhet, ledes av studieprogramleder. Dette emnet kan benyttes til å bygge opp under valg som skal tas videre i bachelor</li><li>Det er satt i gang en diskusjon i kollegiet rundt strukturen av programmet, særlig med tanke på valg av metodeemner. Dette er i oppstartsfasen, og vi skal se på muligheten av å enten gjøre noe med strukturen eller sikre bedre informasjon rundt studentenes valg.</li><li>Det er satt i gang et arbeid med å klargjøre og hjelpe studentene med valg av emner i breddeåret (3. og 4. semester). Vi jobber med å sette sammen grupper med emner både internt og eksternt som kan passe sammen og dermed bygge opp under en faglig profil som kan være utgangspunkt for både valg av faglig fordypning og bacheloroppgave 6. semester.</li><li>Det er gjennomført noen endringer i emnet GEOG2012 som er ment å styrke metodeundervisningen i kvantitative metoder</li><li>Vi skal diskutere i kollegiet muligheten for å gjøre endringer når det gjelder veiledning av bacheloroppgaver slik at det blir lettere å i større grad knytte valg av tema både til metodeemne og til den faglige fordypningen som studentene har valgt.</li><li>Vi skal diskutere hvordan vi bedre kan koordinere ulike tema som studentene bør lære gjennom bachelorløpet, men som ingen emner har et spesielt ansvar for. Som akademisk skriving, lesing, presentasjoner, arbeidslivsrelevans med mer</li><li>Vi skal finne egnede måter studieprogramleder kan gi informasjon til studentene på tvers av emner for å gjøre det enklere for studentene når det skal gjøre valg</li></ul>

Det har over tid blitt jobbet mye med oppstarten 1. semester og for etablering av "kullfølese". Feltkurset til Sør-Gjæslingan som er en del av GEOG1010 er en viktig del av dette. Det er også en egen oppstartsdag. Her er det gjort mye godt arbeid, og vi tror dette kan styrkes ytterligere med at det er færre undervisere som er inne 1. semester og at studieprogramleder har en vesentlig del av undervisningen 1. semester for å sørge for trygghet og god informasjon. Læringsmiljøet har vært jevnt svært godt ved IGE. Dette skyldes nok i stor grad at feltkurs og feltarbeid er en sentral del av disiplinen. At flere av emnene er ute i felt er viktig å fortsette med. Vi har stor vekt på arbeidslivsrelevans. Dette er fra H23 styrket i GEOG1010 og det er et vesentlig fokus på feltkursene som arrangeres. Vi har lagt opp og fordelt innholdet i emnene slik at i 1. semesteremnet GEOG1011 er det et fokus på tema som er høyst samfunns- og arbeidslivsrelevant i en norsk kontekst. Det ble gjort et forsøk på å vurdere GEOG1010 med godkjent/ikke-godkjent i steden for karakterer. Tilbakemeldinger fra referansegruppe og erfaringer fra sensur tyder på at dette førte til at studentene jobbet vesentlig mindre med dette emnet frem mot eksamen. Vi har nå endret tilbake til karakter. Se ellers "Vurdering av utviklingen i studieprogrammet ..."

Jeg vurderer at instituttet stort sett har den kompetansen som trengs for bachelorprogrammet. Vi ser imidlertid at det har vært lite stabilitet i de som har undervist spesielt 1. semester de senere årene, noe som kan tyde på at disse emnene kanskje ikke er like høyt prioritert blant de ansatte. Det er også viktig at de som underviser mest her har gode norskkunnskaper og god kjennskap til norsk samfunn og kontekst, og stor interesse for undervisning/formidlig til ferske studenter. Det blir derfor da viktig å sikre at denne type kompetanse ivaretas.

Geografi - bachelorstudium - BGEOG