Birgitte Moe Rolandsen

Filosofi og etikk - bachelorstudium

Roe Fremstedal

Bekrivelsene av læringsutbytte (i de ulike emnene) synes å være klart oppdaterte og relevante. Læringsutbyttebeskrivelsen virker godt formulerte, gitt innholdet i studieprogrammets ulike emner. Studenter som følger undervisning synes å nå læringsmålene, bedømt ut fra eksamensstatistikk, emnerapporter og referansegrupperapporter. Tallene for oppmøte, stryk og karakterfordeling er innen normalen (litt variasjon fra år til år må ventes med små kull). Mer generelt synes undervisningsopplegget å ha fungert relativt godt tross epidemien og alle restriksjonene som har vært innført på uforutsigbart vis av stat, kommune og NTNU. Spesielt kombinasjonen av forelesninger og øvingstimer virker å fungere godt (med unntak av to emner hvor det var noen helt spesielle utfordringer). Når det gjelder læringsmiljø har vi fortsatt en betydelig fordel av lokalene på Låven, hvor fysisk undervisning stort sett avholdes og hvor både studenter og ansatte oppholder seg. Kontakten mellom ansatte og studenter er fortsatt god, selv om alle restriksjonene under pandemien påvirket studieåret 2020-21 betydelig ved å svekke fysisk kontakt og minske muntlig kommunikasjon med studenter og ansatte. Som følge av ulike restriksjoner på lokalt og nasjonalt nivå ble undervisning, arbeidskrav og eksamensformer endret i flere emner. Mer generelle tall fra Samskipnaden viser at pandemien forverret studentenes situasjon betydelig, særlig hva angår ensomhet og psykisk helse (vi har naturligvis ikke egne tall for filosofistudentene, men vi antar at de er som andre studenter her). Det som likevel er bemerkelsesverdig er at eksamensresultatene har vært relativt gode, tross epidemien. Årsaken til dette er ikke kjent, men det kunne virke som at hjemmeeksamener mer generelt drar ned strykprosenten. Uansett virker det som at læringsmiljøet relativt raskt normaliserer seg i perioder med få eller ingen restriksjoner pga. smittevern. Eksempelvis har linjeforeningen Apeiron og fadderne vært aktive, spesielt ved semesterstart. En velkjent utfordring på BA-programmet er frafall. Her er faktum at filosofi nasjonalt lenge har høyere frafall enn de fleste andre fag (skjønt det finnes fag og program med enda mer frafall enn filosofi). Frafallet i filosofi ved NTNU er imidlertid vesentlig identisk med frafallet ved UiO, UiB og UiT, og tallene virker relativt stabile over tid (problemet har vært diskutert blant annet av Nasjonalt fagråd i filosofi og idehistorie). Selv om vi ikke kjenner årsakene til frafall, virker det fortsatt som en del studenter faller ifra de to første årene, samt at rekrutteringen til master er litt lavere enn ønsket (rekrutteringen til årstudium og BA synes derimot stabil og god). Disse utfordringene vedvarer tross forsøk på å forbedre programmet og å rekruttere studenter. Vi vil uansett gjøre et større forsøk på å bedre situasjonen gjennom å utforme en ny BA med studieretninger i filosofi og etikk (fom. 2022-23). En annen utfordring som vi har arbeidet mye med er kjønnsbalansen blant ansatte, studenter og pensumsforfattere. Her har vi opprettet et Forum for feministisk filosofi (ledet av Ståle Finke) i tillegg er følgende tiltak videreført: Kvinnenettverket (ledet av Hege Johnsen og Gitte Koksvik), ProGender-prosjektet (ledet av Sophia Efstahiou), fokus på kjønnsbalansen på pensum (inklusive ex.phil.), bruk av formelle letekomiteer ved tilsetninger og mer generell rekruttering av flere kvinner til både stillinger og studieplasser. Til slutt bør det nevnes at vi har nytilsatt en halvtidsstilling med spesielt ansvar for å undervise og videreutvikle studieretningen i anvendt etikk. Begge studieretningene gjennomgår for tiden en omfattende revidering som skal iverksettes studieåret 2022-23 (en periodisk evaluering tidligere enn normalt er derfor ikke hensiktsmessig).

For livet på Campus har epidemien representert en unntakstilstand. Men tross dette synes kvaliteten i studieprogrammet å være forbausende stabil og tilfredsstillende over tid (noe som dels skyldes en imponerende innsats fra ansatte, især administrasjonen). På grunn av epidemien har imidlertid uformell, muntlig kommunikasjon blitt vesentlig svekket, noe som har begrenset informasjonsflyten betydelig (selv om antallet eposter har økt sterkt). Det kan også nevnes at både studenter og ansatte har klart delte oppfatninger av hvorvidt digital undervisning (og digitale møter) fungerer godt og hensiktsmessig, sammenlignet med fysiske undervisning og fysiske møter. Det er en del spesielle styrker og svakheter ved såkalte spesialemner eller frie kurs hvor studentene kan avlegge eksamen i flere ulike emner, alt etter ønsker og behov (dette gjelder spesielt FI2101-FI2105). Fordelen her betydelig fleksibilitet, faglig bredde, mulighet for fordypning og spesialisering som er tilpasset ulike situasjoner og behov (hos studenter og ansatte). Ulempen er et komplekst opplegg som – tross akademiske tradisjoner – ikke passer helt inn i standardiseringen av studieporteføljen i senere år. Denne kompleksiteten verdsettes ofte av viderekomne studenter og ansatte, men kan være vanskelig å forstå for nye studenter (tross orienteringsmøter som informerer om tilbudet). Disse utfordringene vil bli forsøkt håndtert og forenklet med et nytt BA-program (fom. 2022-23).

Filosofi - bachelorstudium

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Årlig studieprogramevaluering i filosofi for 2021-22, Årstudium, BA og MA (begge studieretninger)På grunn av en større revidering av BA i filosofi, er studieåret 2021-22 det siste året hvor gammel BA i filosofi går (ny BA startet i 2022-23). Det samme gjelder årsstudiet i filosofi (hvor det i tillegg er vedtatt opprettelse av nytt årsstudium i Etikk fra 2023-24). På grunn av denne omleggingen, er det derfor ikke noen direkte sammenheng mellom anbefalte tiltak og situasjonsbeskrivelsen her. For MA er dog situasjonen helt annerledes: Her anbefales istedenfor en revidering av hele masterstudiet. Fellestrekk for Årsstudium, BA og MASamlet sett tilsier emnerapportene (og annen tilgjengelig tilbakemelding fra møter, epost, m.m.) at læringsutbyttebeskrivelsene i all hovedsak har vært relevante og faglig oppdaterte (med mulig delvis unntak for FI1000). Selv om det er stor valgfrihet (især på 2000- og 3000-nivå), synes likevel emnene til sammen å bidra til at studentene har oppnådd læringsutbyttet for programmet. NTNUs ordning med referansegrupper har dog ikke alltid fungert fordi det er ikke alltid referansegrupperapport leveres (noe som dels skyldes en travel eksamensperiode for studentene, jf. emnerapport i FI1401). Enkelte problemer her skyldes åpenbart tettpakkede kalendre, spesielt i høstsemesteret (jf. emnerapport i FI3107). Når det gjelder læringsmiljøet, har vi (igjen) fått svært gode tilbakemeldinger (i mange ulike emner). Flere fremholder god, engasjerende, interaktiv undervisning, med betydelig studentaktivitet. En annen positiv faktor er lokalene på Låven som brukes både til undervisning, kontorer, lesesal, m.m. Det bør dog nevnes at i studieåret 2021-22 dels var preget av epidemien og noe digital undervisning. Hvorvidt dette har fungert god eller ikke, er det delvis delte oppfatninger om, både blant studenter og ansatte. Flere melder om at digital- og hybrid-undervisning har svekket engasjement, interaksjon, og studentaktivitet, mens noen på den annen side melder om enkelte fordeler med digital undervisning (i FI2900 [BA-oppgaven] synes det å ha fungert bedre enn på andre, større emner). Hovedtendensen er likevel helt klart at digital undervisning fungerer dårligere enn fysisk undervisning.En velkjent utfordring er høyt frafall (som typisk antas å være uønsket frafall, skjønt en god avgrensning av begrepet og fenomenet mangler). Dette er imidlertid ikke et spesielt NTNU-problem, men et mer generelt problem i faget som har vært diskutert av Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie. Det eneste virkelig nye i denne sammenhengen er at UiT har undersøkt relativt grundig hva som er årsakene til frafall i filosofi (ved å kontakte alle deres frafalne studenter direkte). Resultatet av denne undersøkelsen er at det er ulike, personlige grunner til at studenter slutter eller forsinkes (f.eks. at de bytter studie eller at de får jobb eller har familie- eller helseproblem). Dessverre indikerer undersøkelsen at det er lite direkte som kan gjøres for å forhindre uønsket frafall. En annen kjent utfordring er kjønnsbalanse blant studenter, ansatte og teoretikere. Selv om det har vært mye oppmerksomhet rundt denne problematikken tidligere, har det vært relativt stille i dette studieåret (noe som forhåpentligvis skyldes at ulike tiltak har hatt positiv effekt). I alle fall er det større fokus på temaet og flere tiltak enn tidligere (her kan nevnes IFRs kvinnenettverk, ProGender-prosjektet, Feministisk forum, letekomiter, nyrekruttering, revidering av pensa, etc.). Særtrekk og utfordringer på 2000-nivåPå 2000-nivå, har det vært meldt om litt utfordringer med de komplekse, alternative vurderingsformer (og i mindre grad obligatorikken). Disse utfordringene er spesielt omtalt i emnerapportene for FI2107 (Politisk filosofi) og FI2109 (Fenomenologi og eksistensfilosofi), men gjelder etter alt å dømme også åpne fordypningsemner 1-5 (FI2101-FI2105), hvor det ikke foreligger egne emnerapporter. Disse utfordringene har allerede vært gjenstand for flere diskusjoner på Seksjonsmøtet i filosofi samt i komiteene for ny BA (især gjelder dette komiteen for studieretningen i filosofi). Omleggingen til ny BA er ventet å løse dette problemet fordi den svært omfattende valgfriheten med mange emner og ulike vurderingsformer fjernes (og erstattet av to obligatoriske fordypningemner [FI2111-FI2112], hvor det fortsatt er betydelig valgfrihet faglig).En annen utfordring er at emner med obligatoriske studentpresentasjoner krever mye tid i forelesninger og seminar (og at enkelte presentasjoner kommer lovlig sent ut i semesteret). En mulig løsning her er undervisningsrekker med mange studentpresentasjoner bruker øvingstidspunkt og læringsassistent til å avvikle studentpresentasjoner. Dessuten bør det nevnes at enkelte melder om behov for mer skrivetrening for studentene. For å gjøre noe med dette, ble det våren 2022 arrangert et nytt skrivekurs for filosofistudenter. Basert på erfaringene med dette skrivekurset, har vi høsten 2022 to nye skrivekurs for nye studenter (ett for hver studieretning, fordi antallet studenter er for stort til at ett felles kurs ville kunne fungerer særlig bra på 1000-nivå).Til slutt bør det nevnes at det dels er noe uheldig diskrepans mellom undervisning og pensum i emner hvor studentene har stor grad av valgfrihet hva angår pensa og tema (jf. emnerapport i FI2900, selv om dette også synes å gjelde FI2101-FI2105).&nbsp;Særtrekk med MA - og forslag om revidering av hele masterprogrammetSlik som BA, har MA vesentlig fått gode tilbakemeldinger (en utfordring er imidlertid at innleveringsfristene i FI3202 oppfattes som krevende fordi to essay og én prosjektbeskrivelse skal leveres inn én og samme dag). &nbsp;Det bør uansett sies at tallgrunnlaget på MA-programmet er svakt. Selv om flere enkeltemner rekrutterer bra, er dette ikke primært programstudenter i MA, men enkeltemnestudenter.Det synes imidlertid åpenbart at MA i filosofi er modent for en revisjon nå når BA er revidert. Især anbefales det at følgende spørsmål behandles:1.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan styrke rekrutteringen til MA.2.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Behovet for opptakskrav, herunder dagens krav til «C» (middelkarakter) som snittkarakter.3.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan revidering av BA påvirker MA.4.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Forholdet mellom masterprogrammet og enkeltemner som primært rekrutterer studenter fra andre studieprogram, herunder om emnene FI3107, FI3010, FI5205, FI5206 kan inngå i MA (eller om disse og lignende emner primært er for studenter på andre studieprogram).5.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Behovet for fellespensa og felles faglig innhold.6.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Navnene på studieretningene («generell filosofi» og «anvendt etikk», vs. «filosofi» og «etikk», som er de nye navnene på BA).7.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Omfang på masteravhandling: 30, 45, eller 60 studiepoeng (i dag har vi 45 og 60 sp.).8.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvor store undervisningsressurser det er behov for.9.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Om det fungerer med felles undervisning for 2000- og 3000-nivå (såkalte fordypnings/spesialemner).10.&nbsp;Hvordan ny MA bør utformes mer generelt.Det anbefales at IFR ved instituttleder Holmen oppretter én komite som behandler disse spørsmålene og leverer minst ett forslag til utforming av ny master i løpet av våren 2023 (som formelt sett vil være å anse som en revidering av eksisterende studieprogram, ikke som opprettelse av et nytt program).

Filosofi og etikk - bachelorstudium - BFI