Hans Olav Damstuen

Bachelor i ergoterapi

Sissel Horghagen

Er læringsutbyttebeskrivelsen faglig oppdatert og relevant?Læringsutbyttebeskrivelsene er faglig oppdatert i forhold til Nasjonal Forskrift for ergoterapeututdanninger inklusive de 12 felles læringsutbyttebeskrivelsene. Program for ergoterapeututdanning, NTNU sin studieplan ble evaluert av NOKUT i høst. Rapporten viser at noen læringsutbyttebeskrivelser hadde for lavt nivå, og dette blir rettet opp nå, høsten 2021, i revideringen av emner EpN.&nbsp;&nbsp; Bidrar alle emner og sammenhengen mellom disse til at studentene oppnår læringsutbyttet for programmet/studieretningen? Ja, emnene er evaluerte både av studenter, studieprogramråd og NOKUT og disse evalueringene konkluderer med at emnene og sammenhengen mellom dem gjør at studentene oppnår de definerte nasjonale læringsutbyttene som har transparens til læringsutbyttebeskrivelsene i vår studieplan. Er læringsmiljøet i studieprogrammet/studieretningen godt? Det er utfordrende å ha utdanningen på to campus, en del i Gjøvik og en i Trondheim, men vi samarbeider godt og har mål om å fremme et godt læringsmiljø. Samtidig er det er utfordrende at mye av samarbeidet til emneteamene (en fra Gjøvik og en fra Trondheim) må gjøres digitalt, og det er også bruk av mer digitale undervisningsformer. Stor del av vårt daglige virke er digitalt samarbeid. Vi har behov for mer støtte fra studieadministrasjonen, og faglig støtte fra fakultetsnivået til å drive et studieprogram med to campuser som er så langt fra hverandre. Vi trenger støtte til hva som er et godt digitalt læringsmiljø både for studenter og ansatte og et godt digitalt arbeidsmiljø. Vi gjør også årlig en gjennomgang av resultatet fra studiebarometeret og prioriterer to punkter som vi arbeider bevisst med gjennom året ut fra dette. I de siste årene har det vært medvirkning og studentdemokrati, og tilbakemeldinger. Er det utfordringer som tilsier at studieprogrammet bør gjennomgå en periodisk evaluering tidligere enn planlagt? Nei, det er det ikke, da vi nå har vært igjennom en NOKUT vurdering – der målet har vært å evaluere om studieprogrammet tilsvarer den nasjonale forskriftens læringsutbyttebeskrivelser. Det har medført mange nyttige og gode faglige diskusjoner og vi har videre en plan for oppfølging av dette i 2022.&nbsp;

Vi arbeider systematisk med vurdering og styrking av kvalitet i studieprogrammet. Det er utfordrende at studieprogrammet har to campuser som ligger langt geografisk fra hverandre. Samtidig ser vi det positive med at to miljø møtes og diskuterer og får innsikt i hverandres pedagogiske metoder og kan diskutere fag ut fra litt ulike faglige kulturer.&nbsp;Vi har periodevise utfordringer med å få nok praksisplasser til rett tid, og det brukes mye tid på dette. Dette kan gå ut over kvalitet i praksisstudier ved at vi må bruke mye tid på å skaffe plasser, tid som skulle ha vært brukt til å kvalitetssikre plasser og løfte veilederkompetansen til ansatte og eksterne veiledere. Vi sier ikke dermed at kvaliteten på praksisplasser er dårlig, men at det tidvis ikke prioriteres. Studieprogramkoordinator og studieprogramleder har ukentlige møter der vi arbeider med studiekvalitet.&nbsp;Det handler om·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Årlig samling for emneansvarlige for enten første, andre eller tredje studieår. Dette er et tiltak for at emneteam blir kjent og får mulighet til god dialog i å utvikle emnene. Til disse samlingene møter også årsansvarlige for å sikre sammenheng med emnene i de andre årene, og sammenheng og progresjon i læringsutbyttebeskrivelsene. ·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Diskusjoner og faglig utvikling av hvilke pedagogiske metoder som gir best studiekvalitet·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Oppfølging via medarbeidersamtaler og karrieresamtaler om hver enkelt ansatts utvikling for å utvikle sine faglige og pedagogiske kompetanser·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Årlige evalueringer av emner relatert til nasjonal forskrift. ·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Alle emneteam skriver emnerapporter der studentenes referanserapporter er inkludert. ·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Alle emnerapporter legges fram i studieprogramråd. Emneansvarlig blir invitert inn til studieprogramråd for å legge fram sine emnerapporter og deretter er det dialog relatert til synspunkter som medlemmer av studieprogramrådet har. Studieprogramleders samlede vurdering<ol><li>Vi arbeider godt sammen med ny studieplan og i samarbeidet mellom ansatte i Gjøvik og i Trondheim men det er utfordrende med et slikt daglig digitalt samarbeid</li><li>Studieplanen har god kvalitet og tilfredsstiller læringsutbyttebeskrivelsene som er beskrevet i nasjonal forskrift. </li><li>Vi trenger mer administrativ og faglig støtte relatert til det å drive et studieprogram på to geografisk atskilte campuser (Gjøvik og Trondheim) med det som det innebærer som er beskrevet ovenfor. Vi trenger bedre kommunikasjon med fakultetsnivå når det gjelder det å ha et studieprogram som er forankret på to forskjellige steder og som tilhører to ulike institutt, men samme fakultet.</li><li>Vi trenger å knytte pedagogisk kunnskap til hvordan og hvorfor man skal drive digital undervisning - ikke bare at vi gjør det på grunn av covid 19.</li><li> </li></ol>

Fokus vil rettes på emneteam der samarbeid er mest hensiktsmessig, mens for eksempel emner som bruker lokale samarbeidspartnere trenger tid og rom for å fokusere videre på det.

Tiltak

Stimulere til videre faglig samarbeid på tvers av campus

Det vil legges mer vekt på psykososialt læringsmiljø i neste studieår. Dette vil foregå lokalt på campus, noe kullvis og noe på tvers av kull. Vi skal diskutere om det er muligheter for å gjøre noe på tvers av campus blandt studentene ifht læringsmiljø.

Arbeid med psykososialt læringsmiljø

NTNU:TIA:REST

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Faculty of Medicine and Health Sciences

Malin Caroline Eerola

Studieprogrammet i ergoterapi ved NTNU tilbyr utdanning på to campus, ved INB i Trondheim og ved IHG i Gjøvik. INB i Trondheim fungerer som vertsinstitutt. Høsten 2020 innførte studieprogrammet en ny studieplan som er utviklet i samarbeid mellom Trondheim og Gjøvik. Studieplanen har forankring i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og læringsutbyttebeskrivelsene i Nasjonal forskrift for Ergoterapeututdanninger. Studieplanen og emnebeskrivelsene er felles for de to campusene.&nbsp; Studieåret 2021/2022 er andre gjennomføring av første studieår og første gjennomføring av andre studieår på ny studieplan for Bachelor i ergoterapi. Tredje studieår gjennomføres dermed for første gang skoleåret 2022/2023.&nbsp;&nbsp; Studieplanen består av totalt 17 emner, hvorav 15 driftes av studieprogrammet og to er felles med andre studieprogram og driftes av andre; EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag og MH2000 Teknologiforståelse.&nbsp;&nbsp; Et behov meldt i fjorårets rapport omhandlet behov for administrativ og faglig støtte relatert til å drive et felles studieprogram på to geografisk adskilte campus. Samarbeidet har gjennom dette skoleåret foregått på instituttnivå, studieprogramledernivå og emnenivå mellom campus. Dekanvedtak 21/2021 ved MH fakultetet vedtok «Retningslinjer for vertsinstitutt for studieprogram ved flere studiesteder» som er brukt som grunnlag gjennom skoleåret 2021/2022. Retningslinjene har vært nyttige, men det oppleves fortsatt uklart hvordan en del praktiske ting skal løses ifht samarbeid, likhet mellom tilbudet på de to campusene og ansvarsfordeling. Vi etterspør en oppføling av retningslinjene som var gjeldende for skoleåret 2021/2022, skal disse fortsatt være styrende eller revideres.&nbsp;Det er videre behov for en større evaluering av studieprogrammet når de tre årene er gjennomført for første gang. Dette skal gjennomføres på tvers av campus.

Opptakstallene har de siste årene vært nokså stabile ved studieprogrammet. I Trondheim var det en bevisst prioritering i 2020 å ikke sende tilbud til like mange som vanlig med tanke på den ekstraordinære situasjonen med pandemi.&nbsp;Høsten 2021 hadde studieprogrammet i Trondheim 1339 søkere, hvorav 123 hadde studieprogrammet som førstevalg. På Gjøvik var søkertallet 704, hvorav 66 hadde studieprogrammet som førstevalg. Høsten 2021 fikk 199 personer tilbud om studieplass i Trondheim, 96 svarte ja og 81 møtte opp til studiestart. På Gjøvik fikk 77 tilbud plass, 42 svarte ja og 39 møtte opp til studiestart.&nbsp; Opptaksrammen ved programmet er 85 studenter ved INB i Trondheim og 30 studenter ved IHG på Gjøvik. Trondheim har et måltall på 57 uteksaminerte studenter per år. Gjøvik har per nå ikke et statlig måltall. Opptaksgrensen i førstegangsvitnemålskvoten i 2021 var på 39,0 poeng i Gjøvik og 43,0 poeng i Trondheim. Læringsmiljø og sammenheng i studieplanen&nbsp;Læringsmiljøet på studieprogrammet blir av studentene evaluert som positivt. Dette er systematisk fulgt opp på ulike nivå; gjennom referansegrupper, spørreundersøkelser til studentene, emneevalueringer, møter mellom studieprogramleder og kulltillitsvalgte, og gjennom studiebarometeret med tilhørende oppfølging. Med bakgrunn i resultatene fra studiebarometeret har det dette året vært fokus på tilbakemeldinger. Det er diskutert og endret på når og i hvilken form tilbakemeldinger blir gitt til studentene.&nbsp;&nbsp; Det har etter pandemien vært et økt fokus på digitale læringsformer. Restriksjoner har gjort at mange læringsaktiviteter, spesielt høst 2021, måtte gjøres digitalt. Vi har gjort oss flere erfaringer om hvilke læringsaktiviteter som med fordel kan være digitale og hvilke som egner seg best med fysisk oppmøte. Streaming på tvers av campus har vært benyttet med varierende tilbakemeldinger. Siden studieprogrammet er geografisk delt diskuterer vi også hvilke læringsaktiviteter som kan deles på tvers av campus i et digitalt format. Dette vil være et fokusområde fremover, både med tanke på faglig kvalitet og utnyttelse av ressurser.&nbsp;&nbsp; Det har i løpet av studieåret ikke foregått noen studentutveksling på studieprogrammet på grunn av restriksjoner og Covid-19. I den nye studieplanen er det i 5.semester mulighet for utveksling. Det er en gruppe på studieprogrammet (på tvers av campus) som jobber med internasjonalisering og muligheter for studentutveksling fremover.&nbsp;&nbsp; Emner i første og andre studieår er evaluert av emneansvarlige, faglærere og av studenter. Studentene oppgir at de lærer mye gjennom studiet og ser sammenhengen mellom fokus på teoriemner på skolen og erfaringer de gjør seg ute i praksisperiodene. Samtidig er tilbakemeldingene fra studenter og emneansvarlige at noen perioder er mer belastende enn andre:&nbsp; <ul><li>EXPH0400 krever mye fokus 1.semester, noe som oppleves å gå på bekostning av fokuset på ETG/ETT1101 og 1102.&nbsp;&nbsp;</li><li>3.semester oppleves krevende med stor arbeidsbelastning. Emner går parallelt og mengden arbeid blir samlet sett for stor.&nbsp;</li></ul> Dette vil studieprogramleder og emneansvarlig for aktuelle emner følge opp. Fokus vil være når emner gjennomføres i forhold til hverandre, læringsaktiviteter, arbeidskrav samt vurderingsform i det enkelte emnet samt og hvordan emner kan samkjøres på en mer hensiktsmessig måte. Sammenheng og utvikling av studieplan&nbsp;Emner i første og andre studieår er evaluert av emneansvarlige, faglærere og av studenter. Mindre revideringer er gjort på emnenivå for å øke sammenheng mellom emner og faglig relevans. Revideringer av innehold og læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå er kontrollert av studieprogramledere for å sikre sammenheng mellom emner og samsvar med nasjonal forskrift, og lagt fram i studieprogramråd og fått sin godkjenning der. Studieprogramrådet ledes av studieprogramleder i Trondheim.&nbsp; Høsten 2021 ble studieplanene til ergoterapeututdanningene evaluert av NOKUT. Formålet var å evaluere om de nye studieplanene var i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene til den nye nasjonale forskriften. Rapporten, som ble utgitt på nyåret i 2022, viste at studieplanen til ergoterapeututdanningene ved NTNU hadde for lavt nivå på noen av læringsutbyttebeskrivelsene. Dette ble revidert av studieprogramlederne i samarbeid med emneansvarlige våren 2022 i EpN. Læringsutbyttene som ble hevet til et høyere kunnskaps og ferdighetsnivå står på emner i tredje studieår, noe som dermed ikke har påvirket studentenes faktiske læring da tredje året ikke enda er gjennomført i 2021/2022. Praksis&nbsp;&nbsp;Trondheim; Studieadministrasjonen har i enkelte perioder hatt utfordringer med å skaffe nok praksisplasser til rett tid. Dette er årsaket av økt press i helsetjenestene som følge av pandemien, samt overgang til ny studieplan som ført til to kull ute i praksis samtidig i to perioder. I januar 2022 var både 2. og 3.klassen ute i praksis samtidig, men her løste det seg med nok praksisplasser til slutt. For første klassen som skulle ha praksis på våren 2022 klarte man&nbsp;bare å få tak i halvparten av plassene vi trengte. Emneansvarlig måtte bruke tid på å lage et alternativt opplegg med rotering på praksisplasser og fire uker læringsaktiviteter på campus som kompensasjon. Løsningen ble godkjent av fakultetet med hjemmel i Rektorvedtak om midlertidig bestemmelser om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv. i forbindelse med utbruddet av Covid-19 ved NTNU.&nbsp;Det må videre jobbes systematisk for å sikre at vi har nok praksisplasser for studentene.&nbsp;&nbsp; I Trondheim drives også utviklingsarbeid knyttet til praksis. På 3.års praksis har studentene hatt mulighet til å gjennomføre praksis som prosjektbasert samarbeid med ulike aktører i arbeidslivet. På 2.års praksis er det samarbeid med fysioterapiutdanningen for å utvikle tverrfaglig praksis i spesialist- og kommunehelsetjenesten.&nbsp;&nbsp; Gjøvik; Har generelt tilstrekkelig praksisplasser. Koordinatoransvar på 20% ligger på studieprogrammet, i nært samarbeid med koordinator på instituttet.&nbsp;Vi jobber aktivt med kontakter og nettverket innenfor praksis. Et tett og godt samarbeid er viktig, samtidig krever dette tid og innsats. Det å stimulere studenter til å søke stillinger på nye arenaer, pleie kontakt med tidligere studenter samt oppfordre til videre utdanning og kurs innen veiledning ser vi på som forutsetning for å fortsatt skape nok praksisplasser i tiden&nbsp;fremover.&nbsp;

Sammen med personalgruppa arbeider vi strukturert med vurdering og styrking av kvaliteten på studieprogrammet. Vi drar veksler på hverandres kompetanse, får innblikk i hverandres pedagogiske metoder, og får mulighet til å diskutere fag ut fra litt ulike fagkulturer.&nbsp;Vi samarbeider på ulike nivå med felles mål i å fremme en utdanning med god kvalitet. Dette gjøres for eksempel gjennom;&nbsp;&nbsp;<ul><li>Studieprogramleder i Gjøvik og i Trondheim har ukentlige digitale møter&nbsp;&nbsp;</li><li>Felles fagmøter på tvers av campus der felles interesser ift fag og pedagogikk løftes&nbsp;&nbsp;</li><li>Hvert emneteam består av minst en representant fra hver campus (digitalt samarbeid) &nbsp;</li><li>Årlig samling for emneansvarlig for enten første, andre eller tredje studieår. Våren 2022 var det samling for emneansvarlige i første studieår.&nbsp;&nbsp;</li></ul> Det er utfordrende å samkjøre utdanningen med så stor geografisk avstand, mye digitalt samarbeid og betydelig forskjell i strukturelle forhold. Momenter som ligger til grunn våre utfordringer: &nbsp;<ul><li>Noe uklarhet knyttet til forventninger for drift av et studieprogram på tvers av to campuser.&nbsp;&nbsp;</li><li>Store forskjeller i personalgruppen både med tanke på antall ansatte og antall oppgaver. Dette gir ulike muligheter i tidslinje for samarbeid gjennom året, noe emneteamene har gitt tilbakemelding på som utfordrende.&nbsp;&nbsp;</li><li>Tidspunkt for&nbsp; utfordrende for samkjøring og deling av ulike undervisningsaktivitet.&nbsp;&nbsp;</li><li>Ulike frister på eksamensinnmelding, pensum, bestilling av klasserom og tilgjengelighet på rom er forskjellig på de to instituttene&nbsp;</li><li>Ulik administrativ støtte og rutiner, noe uklart hvem som har ansvar for hva.&nbsp;</li><li>Ulike budsjett tilknyttet personalressurser, eksterne forelesere, kurs etc. &nbsp;</li></ul> Faggruppen er på tvers av campus godt rustet for å drive emner i&nbsp;studieplan og dekker alle fagområder. Samtidig er det få ansatte på Gjøvik sammenlignet med i Trondheim og man&nbsp;skal drifte like mange emner. Dette betyr at ansatte på Gjøvik har en stor administrativ arbeidsbelastning som går store deler av året mens ansatte i Trondheim vil ha økt belastning med emneansvar i mer avgrensede perioder. Situasjonen resulterer i at Gjøvik i større grad er avhengig av eksterne ressurser&nbsp;for å ivareta enkelte temaer og oppgaver, som for eksempel veiledning av bacheloroppgaver. &nbsp; For å bedre imøtekomme noen av disse utfordringene trenger vi administrativ og faglig&nbsp;støtte fra institutt og fakultet. Tidsbruk på administrative rutiner tilknyttet planlegging og gjennomføring av emner er en stor utfordring på tvers av campus. Studieprogrammet trenger en organisering der vi jobber smart og utnytter de ressursene vi har til rådighet. Vi fikk ukentlig møte med studieadministrasjonen i studieåret 2021/2022. Vedkommende har nå sluttet og det er viktig at vi får reetablert denne støtten.&nbsp;Vi trenger tettere kommunikasjon med institutt og fakultetsnivå om det å lede og utvikle studieprogram som er forankret på to forskjellige geografiske steder. Forskning og fagutvikling &nbsp;Utdanningen i Trondheim har ekspandert kraftig i de siste årene. Flere ansatte har fått godkjent både store og små søknader, og det har ført til at vi har ansatt flere i forskerstillinger og i stipendiatstillinger. Karriereplan er også en fast del av medarbeidersamtalene. Det er en utfordring at vi ikke har fått tilgang til flere kontorer, da flere og flere må dele kontorer. Det er meget positivt at forskningsaktiviteten ved programmet er så stigende. Samtidig er det en utfordring at så få ergoterapeuter er kvalifiserte som søkere til førsteamanuensisstillinger. Vi trenger at flere ergoterapeuter tar en master og søker stipendiatstillinger. To ansatte ved programmet i Trondheim har studieretningskoordinator ansvar på to ulike masterprogram, og flere ansatte underviser og veileder på masternivå. &nbsp;Gjøvik er under god utvikling; en ansatt i stipendiatstilling samt en ansatt på vei til å ferdigstille førstelektorløp. Flere ansatte vurderer stipendiatstillinger i&nbsp;tiden fremover.&nbsp;Vi er i gang med å etablere ny forskningsgruppe og ser økt forskningsaktivitet i 2022 både i form av publikasjoner, planlagte innlegg på verdenskongress og norsk Fagkongress som kommer høst 2022. &nbsp; Internasjonalt arbeid&nbsp;Vi har arbeidet med internasjonalisering relatert til både nasjonale satsninger om internasjonal utveksling og også NTNU sin satsning. Det har ført til at vi ut over de vanlige internasjonale nettverkene har fått til et godt samarbeid med universitetet i Uppsala som skal starte en ny ergoterapeututdanning høsten 2023. Målet er å samarbeide både med utveksling og studentprosjekter. To ansatte fra Uppsala som arbeider med utdanningen besøkte NTNU høsten 2021, og studieprogrammets internasjonale kontakter besøkte Uppsala besøkte Uppsala våren 2022.&nbsp;&nbsp; Etter mandat fra studieprogramlederne har representanter for internasjonalisering ved studieprogrammet fått i oppdrag å utarbeide en rapport. Rapporten skal inneholde status på internasjonalt arbeid og anbefalinger for hvordan styrke det internasjonale samarbeidet med våre nåværende og potensielle samarbeidspartnere samt studentmobilitet. Rapporten ferdigstilles juni 2022.&nbsp;&nbsp; Kombinerte stillinger&nbsp;Trondheim: Mål med kombinert stillingene er&nbsp;å få styrket samarbeidet med praksisfeltet, - både institusjoner og kommuner relatert til faglig utvikling.&nbsp;I løpet av det siste studieåret har vi fått ansatt en ergoterapeut i fast stilling som er delt 50% ved St.Olavs og 50%&nbsp;ved ergoterapiutdanningen i Trondheim. Vi har også fått ansatt en ergoterapeut i kombinert stilling mellom utdanningen og Trondheim kommune for 3 år gjennom et DIKU-prosjekt.&nbsp;Gjøvik: Har pr i dag ingen kombinert stillinger. Dette handler I hovedsak om ressurser og antall emner hver ansatt må ha ansvar for. I snitt har den enkelte ansvar for 2 –3 emner og dette lar seg vanskelig kombinere med stilling utenfor NTNU. &nbsp;

Studieprogrammet i ergoterapi ved NTNU tilbyr utdanning på to campus, ved INB i Trondheim og ved IHG i Gjøvik. INB i Trondheim fungerer som vertsinstitutt. Studieplanen er styrt av Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og læringsutbyttebeskrivelsene i Nasjonal forskrift for Ergoterapeututdanninger. Studieplanen og emnebeskrivelsene er felles for de to campusene.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Studieprogrammet har gjennom studieåret 2022/2023 jobbet kontinuerlig med å styrke kvalitetskulturen og det systematiske kvalitetsarbeidet. Dette er gjort på studieprogram og emnenivå, lokalt og på tvers av campus. Studieprogrammet har for eksempel:&nbsp;&nbsp;<ul><li>Tatt i bruk spørreskjema fra Lunds Tekniska Högskola og Nettskjema for å følge utvikling av emner over tid; jobber med systematisk evaluering av emner.&nbsp;&nbsp;</li><li>Jevnlige møter mellom studieprogramleder og tillitsvalgte på tvers av kull (gjennomføres lokalt).&nbsp;</li><li>Tydeliggjort den interne prosedyren for EpN revidering.&nbsp;</li><li>Revidert mandatet til årskoordinator rollen på studieprogrammet. Det avholdes nå faste oppstarts og evalueringsmøter for hvert studieår på tvers av campus.&nbsp;&nbsp;</li><li>Forbedre sammenhengen mellom emner, med spesielt fokus på samarbeid mellom emner som gjennomføres parallellt i et semester.&nbsp;</li><li>Styrket delingskulturen av læringsressurser på tvers av campus, teamsområde brukes aktivt til dette på flere emner for eksempel deles undervisningsressurser i større grad.&nbsp;</li></ul>&nbsp;Den økonomiske nedgangen i sektoren har vært merkbar på studieprogrammet på begge campus. Det er lagt ned omfattende arbeid med kartlegging av hvordan ressurser brukes i dag, nytenking ifht hva som kan effektiviseres (eksempelvis økt samarbeid mellom campus eller med lokale samarbeidspartnere eller digitale ressurser) og hvordan kvalitet i utdanningen skal ivaretas gjennom disse nedskjæringene.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Et gjengående tema er samarbeid på tvers av campus. Dette krever ressurser for koordinering og samarbeid, men kan også sparer ressurser ved for eksempel tettere samarbeid om utvikling av læringsaktiviteter i enkelte emner.&nbsp; I fjorårets rapport beskrives det som uklart hvordan visse praktiske ting skal løses ifht samarbeid, likhet mellom tilbudet på de to campusene og ansvarsfordeling (for eksempel rollen til vertsinstituttet). Samarbeid på tvers ble løftet som tema av fakultetet våren 2023 på en samling (på Dombås) mellom studieprogram på MH som gjennomføres på flere institutt. Mye tid er lagt på oppfølging av denne prosessen og det er avholdt jevnlige møter mellom studieprogramlederne og instituttlederne, noe som er erfart som positivt. Arbeidet med å klargjøre hvor likt studieprogrammet og emner skal være mellom campus ble startet på samlingen på Dombås, men er ikke avsluttet. Det er behov for å fortsette arbeidet neste studieår. Det er fremover viktig at det prioriteres noen fysiske samlinger på tvers av campus for å fremme samarbeid og faglig videreutvikling.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fjorårets rapport er tydelig på behovet for evaluering av den nye studieplanen. Det var planlagt en gjennomgang på tvers av campus juni 2023 da den nye studieplanen var gjennomført for første gang. Denne evalueringen ble ikke gjennomført da prosessen om samarbeid på tvers ble startet og måtte prioriteres. Evaluering av den nye studieplanen som innførtes høsten 2020 bør prioriteres videre. De nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanninger (RETHOS) skal evalueres på nasjonalt nivå på oppdrag av Kunnskapsdepartementet i perioden januar 2023 – desember 2024. Resultatet av dette vil være førende for videre utvikling av studieplanen og emneveggen.&nbsp;

Opptaksrammen ved studieprogrammet er 85 studenter ved INB i Trondheim og 35 studenter (5 studieplasser flere enn i fjor) ved IHG i Gjøvik. Trondheim har et måltall på 57 uteksaminerte studenter per år. Gjøvik har per nå ikke et statlig måltall. Høsten 2022 hadde studieprogrammet i Trondheim 1176 søkere, hvorav 120 hadde studieprogrammet som førstevalg. På Gjøvik var søkertallet 486, hvorav 48 hadde studieprogrammet som førstevalg. Høsten 2022 fikk 209 personer tilbud om studieplass i Trondheim, 115 svarte ja og 95 møtte opp til studiestart. På Gjøvik fikk 80 tilbud om plass, 36 svarte ja og 31 møtte opp til studiestart.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Læringsmiljø&nbsp;På studieprogrammet har vi arbeidet med læringsmiljø på flere måter i løpet av studieåret. Studenter deltar aktivt med tilbakemeldinger i løpet av emner, i emneevaluering og har løpende dialog med faglærere og emneansvarlige. Det pedagogiske læringsmiljøet er styrket ved å samarbeide på tvers av campus om læringsaktiviteter og økt brukt av studentaktive læringsformer. Det er gjennomført prosjekt om universell utforming av læringsmiljø der flere emneansvarlige har deltatt. Blant annet er det lagt vekt på informasjonsflyt og variasjon i læringsformer for å treffe ulike læringsstiler. Det er lagt vekt på en miks mellom selvstudier og gruppearbeid på egen tid og styrt på timeplan, noe som har en gunstig effekt på det psykososiale læringsmiljøet.&nbsp;&nbsp;&nbsp;På studieprogrammet brukes en del digitale læringsformer og det er tatt i bruk VR som læringsmetode. Det er tilgang til VR-briller på begge campus og vi har utviklet ulike læringsaktiviteter som kan brukes på tvers, for eksempel knyttet til kommunikasjon og digitale hjemmebesøk og kartlegging av omgivelser. Dette er godt evaluert av studentene. Det digitale balanseres mot læringsaktiviteter på campus som er den viktigste arenaen der vi kan fremme et positivt psykososialt læringsmiljø.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fjorårets rapport nevner 3.semester som krevende med stor arbeidsbelastning og at Exphil krever mye fokus i 1.semester. Dette er forsøkt bedret med økt samkjøring mellom emnene, informasjonsflyt og god timeplanlegging av emnene. Dette er mer krevende for 1.semester da Exphil ikke styres av studieprogrammet. Høsten 2022 formidlet studentene at 5.semester opplevdes som meget krevende og at emner overlappet i for stor grad. Dette vil bli fulgt opp til neste år. Det er i løpet av studieåret også formalisert hvordan førstehjelpsopplæringen på studiet skal foregå, noe som vært litt uklart tidligere.&nbsp;&nbsp;Miljøet har et godt etablert internasjonalt samarbeid når det gjelder praksisutveksling, og høsten 2022 reiste xx studenter på lengre og kortere utvekslingsopphold fra Trondheim. Internasjonalisering er viktig, og utdanningen i Trondheim deltar aktivt i NordPlus nettverket. Ansatte-utveksling er benyttet i mindre utstrekning, men er noe studieprogrammet vil jobbe for å øke. En arbeidsgruppe på tvers av campus leverte i juni 2022 en rapport med status og tiltak for å arbeide videre med internasjonalisering. Det er arbeidet med å fornye avtaler, informere studenter og informasjon på nettsidene om internasjonalisering. Arbeidet med internasjonalisering fortsetter kommende studieår. Det er imidlertid behov for å definere oppgaver og tidsbruk knyttet til internasjonalisering.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Praksis&nbsp;&nbsp;Det jobbes kontinuerlig med praksisfeltet for å beholde og rekruttere nye praksisplasser og veiledere. Dette er meget viktig for at vi skal ha nok praksisplasser av god kvalitet og er en oppgave som må prioriteres og settes av tid til, både i studieadministrasjon og i fagmiljøet. Vi samarbeider på tvers av campus, er det plasser til overs i en region kan studenter fra det andre campusen benytte disse. Trondheim; Det har gjennom året vært utfordrende å skaffe nok praksisplasser, men det har løst seg i alle periodene dette skoleåret. Det er i løpet av studieåret iverksatt omfattende prosjekter for å styrke samarbeidet med praksisfeltet, for eksempel tverrfaglig praksis i kommune og spesialisthelsetjenesten, forsterket oppfølging av praksisveiledere knyttet til veilederrollen og praksisbesøk i distriktskommuner i Trøndelag i samarbeid med ergo- og fysioterapiutdanningen. Det er opprettet et samarbeidsutvalg for ergo- og fysioterapiutdanningen ved INB og samarbeidskommuner i Trøndelag fylke for gjensidig informasjons- og kunnskapsutveksling.&nbsp;&nbsp; Gjøvik; Samarbeidskontrakter og årlige praksisavtaler er med å sikre at det er tilstrekkelig med praksisplasser for de ulike praksisperiodene. Instituttet har årlige samarbeidsmøter med ulike avdelinger/tjenester i sykehuset Innlandet, og det oppleves som en viktig samarbeidsarena.&nbsp; Det gjennomføres årlige dialogseminarer med praksisfeltet, både med kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det utveksles erfaringer og nyttig informasjon slik at alle parter holdes oppdatert om hverandres situasjon. I tillegg jobber studieprogrammets praksiskoordinator systematisk med å skaffe til strekkelig med praksisplasser for å sikre god kundepleie og «merslag» av praksisplasser for kommende studieår.&nbsp;&nbsp;

Fagmiljøet har samlet for campus Trondheim og Gjøvik 50 % fast ansatte med førstekompetanse. Hovedandel ansatte med førstekompetanse er ansatt i Trondheim. For Trondheim er det viktig å opprettholde andelen med førstekompetanse og samtidig jobbe for å rekruttere lektorer med klinisk erfaring både fra kommune – og spesialisthelsetjeneste. For Gjøvik er det viktig å øke andelen med førstekompetanse, noe som er påbegynt med ansatte i PhD-stilling og førstelektor løp. Fagmiljøet har i dag en sammensetning som samsvarer med faglige behov. Naturlig avgang og vakante stillinger i Trondheim gir imidlertid faglige og kapasitetsmessige utfordringer fremover. I Trondheim er to ansatte i kombinertstillinger, en i fast stilling i samarbeid med St Olavs hospital og en i prosjektstilling i samarbeid med Trondheim kommune. Disse tilfører verdifull kompetanse og nettverk til studieprogrammet, og er viktige brobyggere mellom utdanning og praksisfelt. En videreføring av begge disse stilingene er derfor av faglig svært stor betydning. For Gjøvik er situasjonen skissert i fjorårets rapport fortsatt gjeldende. Utdanningen har få ansatte og knappe ressurser. Dette er krevende, og skaper utfordringer med samarbeid da man jobber i ulik takt. Samarbeidet preges også av at det er ulike administrativ støtte tilgjengelig og lite samarbeid mellom studieadministrasjonene på instituttnivå. Noen oppgaver, som for eksempel internasjonalisering,&nbsp;&nbsp;Det er imidlertid behov for å definere oppgaver og tidsbruk knyttet til internasjonalisering.&nbsp;&nbsp;Samlet har fagmiljøet en bred formell og erfaringsbasert kompetanse når det gjelder pedagogikk, undervisning, planlegging av studieprogram og emner. Fagmiljøet utforsker stadig nye pedagogiske metoder med både studentnære undervisningsmetoder, ferdighetsundervisning, simuleringspedagogikk, og digitale læringsmetoder. Det prioriteres jevnlig kompetanseheving som en del av ansattes karriereplaner knyttet til pedagogisk arbeid i fagmiljøet, for eksempel deltar ansatte i kurs for emneansvarlige, Uniped og videreutdanning i veiledning.&nbsp;&nbsp;Studieprogramrådet, bestående av ansatte, studenter samt eksterne representanter, er en viktig arena hvor bærekraft og utdanningskvalitet settes på agendaen.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Forskning og fagutvikling&nbsp;Å utvikle utdanningen og drive forsking i samsvar med de helse- og velferdsutfordringer vi står overfor er en uttalt målsetting. Trondheim;&nbsp;&nbsp;Faggruppen har et aktivt forskningsmiljø, og driver tverrfaglig forskningen som bidrar til å fremme helse og forebygge sykdom, utjevne sosiale ulikheter i helse, utvikle mer målrettet behandling og rehabilitering, samt fremmer inkludering og deltagelse for alle i samfunnet. Forskningsområder i fagmiljøet er bla. aktivitet og deltakelse, funksjonshemming- høyere utdanning og overgang til arbeid, velferdsteknologi, helsefremming og forebygging i helsetjenesten, arbeidshelse, psykisk helse, innovasjon og folkehelse, sosial ulikhet i helse, medvirkning, fedme og spiseforstyrrelser. I tillegg har fagmiljøet en viktig forsikringsportefølje innen utdanningsforskning, med fokus på bla. kvalitet i praksisstudier, tverrfaglig samarbeid innen helseprofesjoner, kvalitet i yrkesutøvelse, universell utforming av læringsmiljø og bruk av VR i undervisning. Forskningsporteføljen består av ulike eksternfinansierte forskningsprosjekter hvor ansatte er involvert som prosjektledere, arbeidspakkeledere og prosjektmedarbeidere, samt som veiledere for bachelor- og masterstudenter samt doktorgradsstipendiater. Kilder for eksternfinansiering er Norges Forskningsråd, Regionale forskningsmidler, NAV forskningsmidler, HKDir, Helseforetak, NTNU Sustainability m. flere. Forskningen gjennomføres i nært samarbeid med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Primær- og spesialisthelsetjenesten samt andre instanser og aktører i samfunnet som arbeider for helse og inkludering utenfor det tradisjonelle helsevesenet er sentrale samarbeidspartnere. Fagmiljøet deltar også aktiv i nettverk som Nasjonalt nettverk for utdanning og forskning innen helsefremming, Global Network of Salutogenesis, European Network of Occupational Science og NordPlus, for å nevne noen.&nbsp;Studenter involveres i prosjekter der det vurderes hensiktsmessig. En fast ansatt i fagmiljøet er for tiden i postdoc stilling og en annen har hatt forskningstermin dette studieåret. Det er pr nå 12 stipendiater som veiledes av ansatte i fagmiljøet. Ansatte i fagmiljøet har presentert forskning og utviklingsarbeid på nasjonale og internasjonale konferanser, vært synlig i populærvitenskapelige kanaler og aktive i media, samt bidratt med flere kapitler i fagbøker innen helsefremming, forebygging og folkehelse for bachelor og masterstudenter. Fagmiljøet leder også en tverrfaglig INB finansiert-KAG i Folkehelse som siste år har arrangert en internasjonal og en nasjonal workshop innen hhv folkehelsepolitikk og spiseforstyrrelser og barn og unge psykisk helse. &nbsp;&nbsp;Gjøvik; Har i studieåret 2022/ 2023 etablert forskningsgruppe Hverdagsliv, mestring og Helsefremming. <a href="https://www.ntnu.no/ihg/hverdagsliv-mestring-og-helsefremming#/view/about" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: rgb(5, 99, 193);">https://www.ntnu.no/ihg/hverdagsliv-mestring-og-helsefremming#/view/about</a> . 7 ansatte deltok på Norsk Fagkongress i ergoterapi høsten -22, 6 presenterte til sammen 13 presentasjoner (medforfatter på 4 i tillegg).&nbsp; 3 deltok på Verdenskongress i ergoterapi, høsten -22 med 4 presentasjoner (medforfatter på 5 i tillegg) I 2022 ble 8 publikasjoner produsert, 4 vitenskapelige publikasjoner 2023, flere ligger til review. Det er sendt 2 søknader om eksterne midler og forskningsgruppen har gjennomført skriveseminar på Hurdalsjøen der vi arbeidet med datamateriale som har fokus på kommuneergoterapeuters yrkesidentitet. Studieprogrammet har startet samarbeid med universitetskommunen Gjøvik om prosjektet «Levende laboratorium». Et tverrfaglig prosjekt som har som hovedmål å sikre kontinuerlig kvalitetsforbedring, bærekraftige tjenester og praksisnær utdanning.&nbsp;&nbsp;

Hvordan inngår bærekraft som del av studieprogrammet?&nbsp;&nbsp;Vi jobber med bærekraft i utdanningen på flere områder. På emnenivå har vi flere emner med en tydelig forebyggende- og helsefremmende tematikk. Studieprogrammet er bevisst sitt samfunnsansvar og at helse skapes utenfor helsetjenesten. Studentene lærer om FNs bærekraftmål i flere av studiets emner knyttet til læringsutbytter emnet innehar, for eksempel i forhold til universell utforming, arbeid og utdanning. I emnet prosjektarbeid og -ledelse blir studentene rustet til å lede prosjekter som kan bidra til innovasjon utvikling av helsetjenesten eller hos andre samarbeidspartnere som organisasjoner. Vi er bevisst miljøavtrykk ved å gjøre møter digitalt og reiser i liten grad ut til kongresser eller fagdager der digital deltagelse er mulig. All praksisoppfølging gjøres også digitalt om det ikke oppstår utfordringer som gjør at vi reiser ut til fysiske møter. Representanter fra studieprogrammet deltar på aktuelle arenaer i NTNU der bærekraft i utdanningen løftes.

Bachelor i ergoterapi - BERGO