Silje Fossum

Bevegelsesvitenskap - bachelorstudium

Ellen Marie Bardal

Læringsutbyttebeskrivelsen og sammenheng mellom emnerDet har i studieplan gjeldene for 2020-2021 kun vært utført mindre endringer i læringsutbytte for de inkluderte emnene i BBEV. Gjennom arbeidet med 5 års evaluering av BBEV i 2021 og en større prosess knyttet til ny studieplan med oppstart høsten 2022 har undervisningsgruppa gjennomgått emnebeskrivelser og læringsutbytter for alle kurs for å sikre sammenheng mellom emner og en en logisk oppbygning av studieprogrammet. Faglærerne har blitt delt opp i 3 fagkluster (basalfag, anvendte fag og teknologi) som har jobbet med å avstemme innhold og sikre sammenheng mellom emner.Målsetningene med dette arbeidet er å vurdere1.&nbsp;&nbsp;Om det er noen tematiske og pedagogiske grep som kan gjøres for å sikre sammenheng mellom emnerEksempler: Øvinger som bygger på hverandre på tvers av fag, tema som kan være en rød tråd mellom fag, felles datainnsamling hvor datamateriale kan brukes gjennom studieløpet osv.2.&nbsp;&nbsp;Om det er fordelaktig å flytte/revurdere innhold mellom emner for å sikre en logisk oppbygning av studieprogrammet og sikre at enkeltemner ikke blir liggende som egne « øde øyer».3. Om det er faglig innhold som det kan reduseres på og om det er noe som skal få økt fokus.4.&nbsp;&nbsp;Om emnebeskrivelsene og læringsutbyttene for emnene må justeres for å sikre sammenheng og relevans. Endringer på emnenivå er meldt inn i EpN i november 2021 og vil være gjeldene fra studieåret 2022-2023. De nye læringsutbyttebeskrivelsen skal være faglig oppdaterte og relevante og de innførte endringene skal være med å sikre et godt samsvar mellom læringsutbyttene på programnivå og emnenivå. Det vil videre jobbes med å sikre god balanse mellom ulike vurderingsformer, obligatoriske aktiviteter på tvers av emner for å sikre at studentene oppnår læringsutbyttet for programmet, ﻿Læringsmiljøet ved BBEVI følge studiebarometeret for 2020 (svarprosent: 39 %) scoret BBEV litt lavere enn gjennomsnittet for andre idrettsutdanninger i Norge (3 vs 3.8). Dette er en liten tilbakegang (0.4 poeng) fra fjoråret. Spørsmål som var spesielt knyttet til vårsemesteret 2020 viste at 70 % følte seg ensomme, 78 % fikk lavere studiemotivasjon og 83 % opplevde at det var vanskelig å strukturere studiehverdagen. Dette er tall fra perioden med mye nedstenging og digital undervisning. Det blir spennende å se resultatene fra årets studiebarometer for hvordan perioden etter gjenåpningen har påvirket studentenes læringsmiljø. Vi har i forrige studieår startet opp digitale møteplasser for studentene slik at de kan møtes og diskutere fagrelaterte problemstillinger eller sosiale tema (BBEV-cafe). Flere møteplasser var ønsket av studentene, men det var få som benyttet seg av tilbudet. I studiebarometeret og i møter med tillitsvalgte kommer det også fram at studentene gjerne vil å fysisk undervisning på campus, med at de i tillegg ønsker å ha forelesninger i opptak for å kunne bruke disse som læringsressurser inn mot eksamen. Det jobbes nå med hvordan vi best skal legge tilrette for et faglig og psykososialt læringsmiljø etter pandemien.

I periodisk programevaluering som ble gjennomført i 2021 ble kvaliteten av studieprogrammet gjennomgått. Årsrapporten for studieåret 2020/2021 bygger i stor grad på den periodiske programevalueringen Gjennomførte tiltak I studieåret 2020/2021 har vi ved BBEV startet opp et stort utviklingsarbeid for å øke kvaliteten ved programmet. Arbeidet har bestått av en økonomisk og pedagogisk utredning av en ny studieplan ved BBEV med redusert opptaksramme (fra 100 til 60 studieplasser), i tillegg til utarbeiding av et nytt årsstudium i bevegelsesvitenskap (40 studieplasser). Dette arbeidet er beskrevet i rapporten "Fremtidens BBEV" som ligger vedlagt denne årsrapporten. Ny studieplan er godkjent på institutt og fakultetsnivå og vil innføres f.o.m. høsten 22 for første og andre studieår.I tillegg har vi innført tiltak for å bedre det psykososiale læringsmiljøet ved studiet (BBEV-cafe, trivselsledere) og synliggjøre arbeidslivsrelevansen ved studiet (Nettverksgruppe for arbeidslivet ogkarrieredager). Vi har også sendt inn en prosjektsøknad til DIKU for å utvikle en ny praksismodell for disiplinutdanninger med helsefaglig profil. Prosjektbeskrivelsen ligger vedlagt. Plan for videre arbeidI neste studieår vil vi fortsette arbeidet med ny studieplan og arbeidslivsrelevans og vil ha spesielt fokus utfordringsområdene som ble identifisert i periodisk programrapport for å øke kvaliteten ved studieprogrammet: 1) Økt samfunns- og arbeidslivsrelevansTilbakemelding fra BBEV-studentene basert på Studiebarometeret, emnerapporter og dialog med fagmiljø/administrasjon, indikerer at studentene savner fokus på og informasjon om arbeidslivsrelevans og&nbsp;konkrete&nbsp;jobbmuligheter etter fullført grad. I tillegg rapporterer studentene at de har vanskelig for å evaluere sin egen kompetanse og at de opplever å ikke få god nok informasjon om hvordan deres kompetanse kan brukes i arbeidslivet.I tillegg er bevegelsesvitenskap et lite anerkjent fagområde i norsk sammenheng.&nbsp;Vi erfarer at arbeidsgivere som har ansatt bevegelsesvitere tidligere gjerne inkluderer dette i senere utlysninger. Dette med bakgrunn i at kompetansen var etterspurt, men at foretak med slike behov ikke var klar over at det var bevegelsesvitere som satt på denne kompetansen.&nbsp;Det er derfor behov for å synliggjøre bevegelsesvitenskap og andre relaterte utdanninger for arbeidsmarkedet. Ved BBEV har det tradisjonelt vært fokus på å utvikle kvaliteten ved programmet og ikke brukt ressurser på å gjøre fagområdet kjent. Vi trenger at det snakkes høyt om bevegelsesvitenskap for å synliggjøre at vi finnes og hva vi kan, for eksempel gjennom medieoppslag og lignende. Én mulighet er å sette av ressurser til at noen i faggruppa har et uttalt ansvar for å kommunisere og promotere faget, for eksempel gjennom sosiale medier og artikler knyttet til ulike forskningsprosjekt. Det er også behov for å synliggjøre samarbeidet med bedrifter, kommuner, Toppidrettssenteret og Olympiatoppen.Gjennomførte tiltak: I studieåret 2020/2021 har vi startet opp en nettverksgruppe med representanter fra ulike sektorer i arbeidslivet for å øke en gjensidig forståelse av arbeidslivets behov og BBEVs kompetanse. I samarbeid med nettverksgruppen er det sendt inn en søknad til DIKU om midler til å utvikle en ny praksismodell i BBEV. Det er gjennomført en pilotstudie med "Praksis i forskning" for andre årsstudentene ved BBEV i samarbeid med bachelor i fysioterapi og Trondheim kommune. Videre har vi arrangert karrieredag og innført en digital møteplass for studenter og representanter for arbeidslivet (BBEV-cafe).Mål: Opprettholde fokus på arbeidslivsrelevans.Tiltak: Fortsette arbeidet med å synliggjøre arbeidslivsrelevansen, ved å1)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Bruke BBEV-café som en møteplass for studenter og aktører fra arbeidslivet2)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Årlige Karrieredager felles for alle tre kull3)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Integrere mer praksis i undervisninga for eksempel gjennom å legge til rette for at studentene kan ha et kort opphold hos en relevant bedrift/virksomhet for å erfare, observere og få mer kjennskap til arbeidslivet (hospitering/observasjonspraksis).&nbsp;Utfordringer: Få studentene til å benytte tiltakene og engasjere seg i utformingen av disse. Uten god nok studentengasjement er det vanskelig å målrette tiltakene optimalt. 2) Opptak, frafall og gjennomstrømming av studeneter i BBEV BBEV en opptaksramme på 100 studenter årlig, og uteksaminerer ca. 50 kandidater hvert år. Det indikerer et relativt stort frafall. Noe av dette frafallet skyldes at studenter dropper ut eller bytter studie, mens en del av frafallet er såkalt planlagt frafall der studenter søker seg inn for å få tilgang til emnene uten et ønske om å fullføre hele graden. Flere studenter som søker seg inn ønsker å ta emner i bevegelsesvitenskap som breddeår inn i en annen disiplinutdanning, som for eksempel samfunns- og idrettsvitenskap, pedagogikk eller psykologi, eller som fag to i en femårig lektorutdanning. Vi erfarer også at flere og flere studenter begynner på bevegelsesvitenskap for å samle poeng og studere noe relevant mens de venter på å komme inn på førsteønsket sitt med høyere poenggrenser, eksempelvis fysioterapi, sykepleie eller medisin. De siste par årene har vi derimot sett en «koronaeffekt», og færre studenter dropper ut fra studiet. Det betyr at vi har flere studenter i kullene på andre og tredje år, som i sin tur gjør at det krever mer ressurser å gjennomføre praktiske undervisningsformer. For å tilby studentene den praksisnære utdanninga både de og arbeidslivet etterspør er vi avhengig av å redusere antall studenter som går videre etter første år. Til tross for at det er stort behov for kompetansen fremtidige bevegelsesvitere har, vurderer vi at det i dagens arbeidsliv ikke er behov for å uteksaminere mer enn&nbsp;ca.&nbsp;40-45 kandidater årlig.&nbsp;Gjennomførte tiltak: Våren 2021 gjennomførte vi en omfattende utredning knyttet til mulige scenario for fremtidens BBEV. Dette var en bestilling fra instituttledelsen og vi ble utfordret til å utrede mulighetene og konsekvensene knyttet til en eventuell reduksjon i opptaksramme og etablering av et utdanningstilbud med kortere varighet enn tre år. Det ble gjort økonomiske beregninger med utgangspunkt i opptaksramme på 100, 80 og 60 studenter årlig, samt etablering av et årsstudium i bevegelsesvitenskap med utgangspunkt i emnene i første studieår, med eget opptak (20 eller 40 plasser).Mål: Legge tilrette for en studieportefølje ved bevegelsesvitenskap som legger til rette for redusert frafall og økt læringsutbytte for uteksaminerte studenterTiltak: 1) Redusere opptaksramma på bachelorprogrammet fra 100 til 60 plasser2) Etablere et årsstudium i bevegelsesvitenskap med 40 plasserUtfordringer: Et årsstudium i bevegelsesvitenskap er støttet av instituttet og fakultetet, men må søkes inn til NTNU sentralt før det kan gjennomføres. Søknad sendes inn i februar 2022. 3) Sammenheng på tvers av emner Tilbakemeldinger fra studentene indikerer at det er noe faglig overlapp mellom de ulike emnene i studieprogrammet, i tillegg til at de har vanskelig for å se hvordan emnene bygger på hverandre. Det er først når studentene kommer til sjette semester og skal skrive bacheloroppgave at de ser hvordan emnene utgjør en helhet. Studentene etterspør mer praktiske læringsformer i emnene, og rapporterer at de setter stor pris på praktiske øvinger og undervisning i lab.﻿Gjennomførte tiltak: Faglærerne har blitt delt opp i 3 fagkluster (basalfag, anvendte fag og teknologi) som har jobbet med å avstemme innhold og sikre sammenheng mellom emner.Mål: Sikre faglig sammenheng og logisk oppbygning av emnene i studieprogrammetTiltak: 1) Implementere en revidert studieplan som i større grad sikrer sammenheng på tvers av emner og legger til rette for mer praktiske og studentaktiviserende læringsformer2)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvert emne skal ha to vitenskapelige ansatte knyttet til seg (emnekoordinator + 1) for å redusere sårbarheten ved forskningstermin, sykemeldinger eller endring i personalet.3)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det settes opp til en rullering der ett&nbsp;emne&nbsp;blir evaluert hvert semester av en&nbsp;arbeidsgruppe bestående av de to vitenskapelige som er tilknyttet emnet, samt studieprogramleder og studentrepresentant. Emneinnhold og undervisningsmetoder gjennomgås for å sikre at disse er i tråd med bachelorprogrammets overordnede læringsmål og samsvarer med de resterende emnene i BBEV.&nbsp;Denne innsatsen bør synliggjøres i ressursplanen med 60t hvert semester.&nbsp;Utfordringer: Tiltakene innebærer en ekstra innsats av de faglige ansatte, og vi ønsker å frigjøre ressurser til dette arbeidet. Utfordringen er å effektivisere driften slik at disse ressursene kan frigjøres. I tillegg til fokusområdene fra periodisk programevaluering ønsker vi å øke forutsigbarheten knyttet til tilgjengelige undervisningsressurser og redusere bruken av vikarer/midlertidig ansatte. <h3>Programmets styrker</h3>·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Faggruppa er villig til å legge ned innsatsen som kreves for at BBEV skal være en helhetlig utdanning som gir studentene en tverrfaglig teoretisk og metodisk kompetanse om fysisk aktivitet og bevegelse som møter kompetansebehovet i samfunnet og kan anvendes i ulike sektorer i arbeidsmarkedet.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Utarbeidet ny studieplan som skal sikre bedre sammenheng mellom emner. <h3>Programmets utfordringer</h3>·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Utviklings- og endringsarbeid er ressurskrevende for alle involverte, og særlig når det kommer på toppen av en allerede presses ressurssituasjon.&nbsp; Vi ønsker at instituttet/fakultetet/rektor kan prioritere mer ressurser til utviklingsarbeid og kvalitetssikringsarbeid ved studieprogrammene ved NTNU. Det er utfordrende å pålegge vitenskapelige ansatte å sette av mer tid til pedagogisk utviklingsarbeid i en undervisningsgruppe der vi i snitt har over 100 % undervisningsbelastning. I tillegg er det ønskelig med retningslinjer for hvordan vi kan løse ressursbruk på dobbelt sensur som innføres våren 2022.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Faculty of Medicine and Health Sciences

Plan for videre arbeidI forrige års evalueringsrapport satte vi oss mål om å fortsette arbeidet med ny studieplan og arbeidslivsrelevans og ha spesielt fokus utfordringsområdene som ble identifisert i periodisk programrapport for å øke kvaliteten ved studieprogrammet. Disse områdene inkluderer 1) økt samfunns- og arbeidslivsrelevans, 2) opptak, frafall og gjennomstrømming av studenter i BBEV og 3) Sammenheng mellom emner 1) Økt samfunns- og arbeidslivsrelevansForeslåtte tiltak 2021/22: Fortsette arbeidet med å synliggjøre arbeidslivsrelevansen, ved å1)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Bruke BBEV-café som en møteplass for studenter og aktører fra arbeidslivet2)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Årlige Karrieredager felles for alle tre kull3)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Integrere mer praksis i undervisninga for eksempel gjennom å legge til rette for at studentene kan ha et kort opphold hos en relevant bedrift/virksomhet for å erfare, observere og få mer kjennskap til arbeidslivet (hospitering/observasjonspraksis).&nbsp;Utfordringer: Få studentene til å benytte tiltakene og engasjere seg i utformingen av disse. Uten god nok studentengasjement er det vanskelig å målrette tiltakene optimalt.Oppfølging: 1) Vi gjennomførte BBEV-cafe t.o.m. våren 2022, men opplevde at det var lavt oppmøte blant studentene. Det var som regel de samme som møtte opp hver gang, og de som møtte opp var fornøyde med tiltaket. Våren 22 prøvde vi å engasjere de ansatte trivselslederne for å drifte BBEV-cafe videre sammen med oss for å øke studentengasjementet, men dette hadde heller ikke ønsket effekt. Siden oppmøtet var så lite som det var avsluttet vi BBEV-cafe fra vår side og utfordret studentene til å komme med forslag til hvordan slike tiltak kan treffe studentenes behov på en bedre måte. 2) Karrieredag ble gjennomført og vil gjennomføres også til neste år. 3) Vi har i studieåret 21/22 gjennomført et praktisk datainnsamling på sykehjem i Trondheim kommune i kurset BEV2101 - Måling av fysisk aktivitet og utvikling av treningsopplegg for Nyfødt Intensiv ved St.Olavs Hospital i BEV2106 - Undervisningslære. Dette arbeidet videreføres inn i studieåret 22/23 med blant annet observasjonsbesøk i barnehage og idrettslag i BEV1010 - Motorikk. 2) Opptak, frafall og gjennomstrømming av studeneter i BBEV Mål: Legge tilrette for en studieportefølje ved bevegelsesvitenskap som legger til rette for redusert frafall og økt læringsutbytte for uteksaminerte studenterTiltak: 1) Redusere opptaksramma på bachelorprogrammet fra 100 til 60 plasser2) Etablere et årsstudium i bevegelsesvitenskap med 40 plasserUtfordringer: Et årsstudium i bevegelsesvitenskap er støttet av instituttet og fakultetet, men må søkes inn til NTNU sentralt før det kan gjennomføres. Søknad sendes inn i februar 2022.Oppfølging: 1) Opptaksramme til BBEV er redusert til 60 plasser f.o.m. høsten 23, 2) Vi har søkt NTNU sentralt og fått godkjent opprettelse av nytt årsstudium i bevegelsesvitenskap. Årsstudiet har oppstart høsten 23. 3) Sammenheng på tvers av emner ﻿Mål: Sikre faglig sammenheng og logisk oppbygning av emnene i studieprogrammetTiltak: 1) Implementere en revidert studieplan som i større grad sikrer sammenheng på tvers av emner og legger til rette for mer praktiske og studentaktiviserende læringsformer2)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvert emne skal ha to vitenskapelige ansatte knyttet til seg (emnekoordinator + 1) for å redusere sårbarheten ved forskningstermin, sykemeldinger eller endring i personalet.3)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det settes opp til en rullering der ett&nbsp;emne&nbsp;blir evaluert hvert semester av en&nbsp;arbeidsgruppe bestående av de to vitenskapelige som er tilknyttet emnet, samt studieprogramleder og studentrepresentant. Emneinnhold og undervisningsmetoder gjennomgås for å sikre at disse er i tråd med bachelorprogrammets overordnede læringsmål og samsvarer med de resterende emnene i BBEV.&nbsp;Denne innsatsen bør synliggjøres i ressursplanen med 60t hvert semester.&nbsp;Utfordringer: Tiltakene innebærer en ekstra innsats av de faglige ansatte, og vi ønsker å frigjøre ressurser til dette arbeidet. Utfordringen er å effektivisere driften slik at disse ressursene kan frigjøres.Oppfølging: 1) Ny studieplan er utarbeidet og registerert i Emner på Nett høsten 21 og har oppstart høsten 22. 2) Det er innført ordning med to ansvarlige vitenskapelige ansatte for hvert emne. Utfordringen her er å holde oversikten oppdatert ved fravær/turnover og sikre at de ansatte følger opp sine roller. 3) Vi har ikke startet opp evaluering av emner i studieåret 21/22. Det har foregått mange prosesser knyttet til både studieplan, årsstudium og utdanningsprosjekt i studieåret 21/22 og vi har derfor valgt å utsette evalueringsprosessen til etter innføringen av ny studieplan.

Opptak og studiestartSøkertall: Vi har hatt en god og stabil søkermasse til BBEV de siste 5 årene (range: 1158 (2018) - 1299(2020)) og karaktersnittet har holdt seg stabilt (range: 42,7 (2018) - 44,4(2021)). Videre har antall ja-svar og antall møtt vært stabilit i samme periode. Dette er i motsetning til mange andre idrettsutdanninger i Norge som opplever nedgang i søkermassen og anall møtte studenter. Dette ble tatt opp som egen sak på Nasjonalt fagråd for Idrettsutdanninger i Norge. Bevegelsesesvitenskap var et av få studieprogram som fortsatt hadde et stabilt søkergrunnlag noe som indikerer at studieprogrammet har et godt grunnlag for fremtidig drift, men at vi må være oppmerksomme på videre utvikling i søkertall. Rekruttering: Vi gjennomfører hvert år en spørreundersøkelse blant de nye studentene om hvilken bakgrunn de har og hvordan de først fikk høre om bevegelsesvitenskap. I årets kull har ca 50 % funnet infromasjon på NTNUs hjemmeside. Videre er det ca 1/3 som har hørt om utdanningen gjennom venner/bekjente/familie. I tillegg har noen funnet informasjon på utdanning.no, sosiale medier, samordna opptak eller gjennom andre portaler. Det blir derfor viktig for oss å sikre at teksten på NTNUs nettsider er oppdatert og at vi fortsetter nettverksarbeidet vi har startet på for å gjøre bevegelsesvitenskap som fagfelt mer kjent i samfunnet. Dette er et satsningsområde for både utdanninga og fagfeltet generelt.Studiestart: Vi arrangerer to dagers oppstartsseminar for nye studenter ved bevegelsesvitenskap hvor studentene får informasjon om studiet og hvordan det er å være ny student (både ved BBEV og i Trondheim). Oppstartsseminaret arrangeres av studieprogramleder og studieadministrasjon ved INB. Vi inviterer også inn eksterne ressurser fra blant annet SiT og NTNU karriere. Seminaret koordineres med linjeforeninga for idrett og bevegelsesvitenskap (CAF) som gjennomfører sosiale arrangement for de nye studentene. I overgangen til den faglige oppstarten i semesteret holder alle emnekoordinatorene ved første semester en felles introduksjonsforelesning for å forberede studentene på hvordan undervisningen i semesteret er lagt opp og gjennomfører en forventningsavklaring med studentene. Dette oppstartsopplegget har fått gode tilbakemeldinger fra studentene, og har redusert spørsmålsmengden knyttet til praktiske forhold i starten av semesteret, men studenten synes det er mye og ta inn som ny student og det tar tid og komme inn i en ny hverdag med nye forventninger til selvstendig arbeid og nye sosiale nettverk. Læringsmiljø I følge studiebarometeret for 2021 (svarprosent: 51,1 %) scoret BBEV litt lavere enn gjennomsnittet for andre idrettsutdanninger i Norge (3.3 vs 3.8). Dette er en forbedring (0.3 poeng) fra fjoråret. Resultetene er like for både det sosiale og faglige miljøet og forholdet mellom undervisere og studenter. Vi har i studieåret 21/22 jobbet spesielt med å få studentene tilbake på campus. Det ble lagt vekt på at alle kull skulle få fysisk undervisning på campus i alle emner. I noen emner der digital undervisning fungerte godt ble det lagt tilrette slik at de kunne komme på campus for å møte faglærer og diskutere innholdet i den digitale undervisningen. Det ble også innført trivselsagenter som skulle legge tilrette for sosiale aktiviteter for studentene utenfor campus. Denne ordningen kunne vært utnyttet bedre ved BEV enn den ble. Vi ser at ordningen fungerte bedre på andre studieprogram.Vi har opprettet en tettere dialog med studentene angående hvilke tiltak vi bør satse på for å bedre læringsmiljøet ved studiet. Det er viktig at studentenes stemme blir hørt i dette arbeidet. Sammenheng og progresjonGjennomføring og frafall: Ved BBEV uteksaminerer vi hvert år ca 50 kandidater (av 100 startende). Frafallet har vært stabilt høyt siste 5 år. Vi vet at mange studenter kun ønsker å ta første studieår ved BBEV og har et kalkulert frafall etter første år. Ved BBEV har vi derfor gjennomført en omfattende utredning med økonomiske simuleringer knyttet til emneportefølje, studentgjennomstrømning, frafallsproblematikk og ressursbruk, samt en faglig utredning knyttet til samfunns- og arbeidslivsrelevans (Fremtidens BBEV). Basert på denne rapporten har vi søkt og fått innvilget opprettelse av et årsstudium i bevegelsesvitenskap med oppstart fra studieåret 2023/2024.&nbsp;Årsstudiet vil ha 40 studieplasser. Bachelorstudiet vil redusere opptaksramma fra 100 til 60 studieplasser. Ved å etablere et årsstudium i bevegelsesvitenskap vil vi kunne tilby framtidige studenter å velge enten å ta en hel bachelorgrad eller å bare ta et årsstudium. Årsstudiet vil ha felles emner og studieplan med bachelorprogrammets første studieår. Studiet vil rekruttere studenter som ønsker basalkompetanse i bevegelsesvitenskap, men som ønsker å kombinere dette med andre fagområder, enten som et breddeår i bachelorgrader innenfor humsam-fag, eller som et faglig supplement til profesjonsutdanninger som eksempelvis fysioterapi og medisin. Studiet vil også være attraktivt for studenter med bakgrunn fra treningssenterbransjen og nærliggende utdanninger som ønsker en mer naturvitenskapelig forankring til fagfeltet sitt. Tidsbruk og arbeidsbelastning: Studenter ved BBEV rapporterer at de i snitt bruker 25 timer per uke på studier. Dette er sammenliknbart med andre idrettsstudier i Norge og har vært stabilt siste 5 år (tall fra studiebarometeret). I 2021 rapporterte studentene at de mente studieprogrammet var faglig utfordrende ( 4,1 av 5) og at studieprogrammet er deres egen studieinnsats er sånn passe (3,3 av 5).Sammenheng mellom emner: Som rapportert evalueringsrapporten fra forrige studieår har tilbakemeldinger fra studentene vist at det har vært faglig overlapp mellom de ulike emnene i studieprogrammet. I tillegg har de vanskelig for å se hvordan emnene bygger på hverandre. Gjennom arbeidet med 5 års evaluering av BBEV i 2021 og en større prosess knyttet til ny studieplan med oppstart høsten 2022 har undervisningsgruppa gjennomgått emnebeskrivelser og læringsutbytter for alle kurs for å sikre sammenheng mellom emner og en en logisk oppbygning av studieprogrammet. Faglærerne har blitt delt opp i 3 fagkluster (basalfag, anvendte fag og teknologi) som har jobbet med å avstemme innhold og sikre sammenheng mellom emner. Endringer på emnenivå er meldt inn i EpN i november 2021 og vil være gjeldene fra studieåret 2022-2023. De nye læringsutbyttebeskrivelsen skal være faglig oppdaterte og relevante og de innførte endringene skal være med å sikre et godt samsvar mellom læringsutbyttene på programnivå og emnenivå. Det vil videre jobbes med å sikre god balanse mellom ulike vurderingsformer, obligatoriske aktiviteter på tvers av emner for å sikre at studentene oppnår læringsutbyttet for programmet. Vi har også satt opp to vitenskapelige ansatte knyttet til hvert emne (emnekoordinator + 1) for å øke stabilitet og forutsigbarhet. ﻿Relevans:Tilbakemelding fra BBEV-studentene basert på Studiebarometeret, emnerapporter og dialog med fagmiljø/administrasjon, indikerer at studentene savner fokus på og informasjon om arbeidslivsrelevans og&nbsp;konkrete&nbsp;jobbmuligheter etter fullført grad. I tillegg rapporterer studentene at de har vanskelig for å evaluere sin egen kompetanse og at de opplever å ikke få god nok informasjon om hvordan deres kompetanse kan brukes i arbeidslivet. Dette har vært et problemområde for bevegelsesvitenskap i mange år. Vi søkte derfor om midler til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse for å gjennomføre et 3-årig utdanningsprosjekt "Bevegelsesviterer i praksis".Søknaden ligger vedlagt. Målsetningen med prosjektet er: Å øke arbeidslivsrelevansen ved BBEV gjennom utvikling av en ny praksismodell som kan bedre sammenhengen mellom studentenes akademiske kompetanse (teoretisk kunnskap, metodiske ferdigheter) og praktisk erfaring fra arbeidslivet. –Delmål 1: Øke synligheten av bevegelsesvitenskap blant relevante sektorer i arbeidsmarkedet–Delmål 2: Øke samhandling og kommunikasjon mellom arbeidslivet og det akademiske fagmiljøet–Delmål 3:&nbsp;Øke studentenes fagidentitet og erfaringskompetanse gjennom innføring av ny BBEV praksismodell som en integrert del av studieplanen&nbsp; Vi fikk tilslag på søknaden i desember 2021 og hadde prosjektoppstart i januar 2022. Disse midlene gir oss et handlingsrom for å jobbe med arbeidslivsrelevans som ikke hadde vært mulig i daglig drift. I dette prosjektet arbeider vi aktivt med å<ul><li>synliggjøre bevegelsesvitenskap og studentenes kompetanse gjennom opprettelse av en nettverksgruppe med representanter fra arbeidsmarkedet, </li><li>fungere som døråpnere for våre studenter inn i ulike sektorer i samfunnet </li><li>bidra til at kunnskapen og kompetansen studentene innehar blir synligjort for arbeidsmarkedet gjennom nettverksgruppas organisasjoner og nettverk.</li><li>å skape kontakt mellom akademiske ansatte og arbeidslivsrepresentanter</li></ul>Det vil utarbeides et strategidokument for å sikre at studieprogrammets arbeidslivsrelevans blir inkludert i alle emner og alle semester i BBEV. I tillegg utvikler vi et eget emne (Prosjektsamarbeid med ekstern partner som vi skal pilotere våren 2024). Hvilke tiltak som skal inkluders i hvilke emner bestemmes av emnekoordinator i samarbeid med en arbeidslivsrepresentant fra den etablerte nettverksgruppa. Internasjonal orienteringUtveksling: I BBEV er det tilrettelagt for utveksling i fjerde semester. I dette semesteret kan studentene velge å dra på utveksling eller ta emner fra andre studieprogram ved NTNU. Studentene får informasjon om mulighet for utenlandsopphold allerede på oppstartsseminaret i første studieuke. I tillegg arrangerer vi infomøter i 2. semester og søkeseminar når det nærmer seg søknadsfrist. Før pandemien var det mellom 5-15 studenter som dro på utvekslingsopphold per år. I 2021 var det kun en student som dro på utenlandsopphold, men dette kommer nok av usikkerheten rundt Covid- 19 situasjonen både her i Norge og i utlandet.Når det gjelder internasjonalisering generelt, så tar vi også imot utvekslingsstudenter inn i vårt studieprogram. Internasjonal litteratur benyttes som pensum i de fleste emnene. Fagmiljøet som underviser på studieprogrammet består i tillegg av flere internasjonale forskere, og deler av studiet kan bli undervist på engelsk.&nbsp;

Studieprogrammet utgår fra et forskningstungt fagmiljø med svært høy andel undervisere med førstekompetanse. Av de fast ansatte har alle førstekompetanse, og 2/3 har professorkompetanse. Alle fast ansatte forsker i 50 % av sin stilling og gruppa har har stor forskningsaktivitet, drifter flere store prosjekter finansiert av bl.a. NFR, EU og HK-dir og har høy vitenskapelig produksjon. Ansatte underviser i sine forskningsfelt og oppdaterer sin undervisning kontinuerlig.&nbsp;&nbsp;I tillegg har bevegelsesvitenskap nær tilknytning med Senter for toppidrettsforskning (SenTIF), som er samlokalisert med Olympiatoppen på Granåsen. Studiet har hovedsakelig undervisere fra NTNU, men bruker også eksperter fra Olympiatoppen og St. Olavs hospital. Bevegelsesvitenskap som fagfelt har en teknologisk profil og alle faglige ansatte benytter avansert teknologi i sine forskningsfelt (f.eks:&nbsp;laboratorie målinger, bærbar sensorikk, programmering og digital formidling). Dette er elementer som brukes inn i undervisning for å fremme læring hos studenter.&nbsp;&nbsp;Alle med fast ansettelse har universitetspedagogisk basiskompetanse eller tilsvarende. Dette vil si at kompetansen er god i undervisningsgruppa Hver ansatt har sin faglig profil og tilsammen dekker vi innholdet i emnene. Det emneområdet vi er mest sårbare på og har minst komptanse på internt er veilednings og instruksjonsfag. Vi har nå lyst ut en 50 % stilling som universitetslektor som skal ha spesielt fokus på dette fagområdet.Det som er en utfordring er at vi er relativt få faste ansatte i faggruppen og vi er såbare ved langtidsfravær (f.eks ved forsningstermin eller langtidssykmelding) eller ved oppsigelser. Undervisere ved bevegelsesvitenskap underviser både i bachelorutdanninga i bevegelsesvitenskap og den internasjonale masteren i Physical activity and health. I 2021 hadde ansatte ved bevegelsesvitenskap en oppfyllelse av undervisningsplikten sin på 102- 114%. 102 % er gjennomsnittet til alle som har undervisningsplikt, mens 114% er medregnet alle som leverer undervisning til tross for at de ikke har undervisningsplikt dette året eksempelvis personer som er frikjøpt fra undervisning eller har forskningstermin. Det vil si at vi er akkurat på kanten når det gjelder antall ansatte. Dette skyldes delvis at det er flere administrastive funksjoner som ligger hos ansatte i undervisningsgruppa (instituttleder, nestleder utdanning, faggruppeleder, studieprogramleder bachelor og master). En annen utfordringer er at utlysnings- og ansettelsesprosesser tar svært lang tid ved NTNU og det derfor blir lange overgangsperioder mellom en ansatt slutter i en stilling til ny fast ansatt er på plass. I disse overgangsperiodene mangler vi kompetanse på enkelte fagområder som skal undervises i BBEV og det brukes ofte vikarer og midlertidige ansatte med mindre kompetanse innen det fagfeltet de underviser. Vi har mange midlertidig ansatte og vikarer som undervisere ved vårt studieprogram (33 % i 2021), noe som gjør langtidsplanlegging mer uforutsigbart.

Marit Terese Balstad

Plan for videre arbeidVed bachelor i bevegelsesvitenskap har vi i studieåret 22/23 fortsatt å jobbe med utfordringsområdene som ble identifisert i periodisk programrapport for å øke kvaliteten ved studieprogrammet. Vi har hatt spesielt fokus på 1) økt samfunns- og arbeidslivsrelevans og 2) opptak, frafall og gjennomstrømming av studenter i BBEV. 1) Økt samfunns- og arbeidslivsrelevansVed BBEV hadde vi i januar 2022 oppstart av et nytt HK-dir finansiert prosjekt for økt arbeidslivsrelevans ved BBEV - Bevegelsesvitere i praksis. Dette er et 3 årig prosjekt med mål om å øke arbeidslivsrelevansen ved BBEV gjennom utvikling av en ny praksismodell som kan bedre sammenhengen mellom studentenes akademiske kompetanse (teoretisk kunnskap, metodiske ferdigheter) og praktisk erfaring fra arbeidslivet. Følgende delmål er utviklet for å bidra til å nå hovedmålet:<ol><li>Øke synligheten av bevegelsesvitenskap blant relevante sektorer i arbeidsmarkedet</li><li>Øke samhandling og kommunikasjon mellom arbeidslivet og det akademiske fagmiljøet</li><li>Øke studentenes fagidentitet og erfaringskompetanse gjennom innføring av ny BBEV praksismodell som en integrert del av studieplanen</li></ol> Vi har i studieåret 22/23 a)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Innført observasjonspraksis i første semester (BEV1010) Dette tiltaket er en del av strategien for å innføre praksisnær undervisning gjennom hele studieløpet og er et resultat av samarbeid mellom arbeidslivspartnere og undervisere ved BBEV. Studentene hadde praksisbesøk i idrettsbarnehager og idrettslag. Opplegget ble evaluert av både studentene og arbeidslivsrepresentantene. Begge gruppene var fornøyd med opplegget og studentene mente at besøket hjalp dem å nå læringsutbyttene i emnet. Rent organisatorisk ble det litt utfordringer med selve planleggingen av praksisen siden det ble streik i den ene barnehagen som skulle ta i mot studenter. Til studieåret 23/24 skal også praksisbesøket integreres bedre i timeplanen slik at det kommer seinere i semesteret.b) Etablert aktivitetsgrupper hos nyfødt intensiv, St. Olavs hospital (BEV2009). Det ble utviklet opplegg/informasjonsmateriell i BEV2009​ og drift av aktivitetsgrupper høst 2022​. Dette tiltaket krever tettere oppfølging hvis det skal bli en fast del av studietilbudet.c) Gjennomført kompetansekartleggingskurs for studenter ved BBEV i samarbeid med ​NTNU karriere&nbsp;​for at å hjelpe studentene til å bli formidlere av egen kompetanse og fagområde​t. Kurset ble evaluert med spørreskjema både før og etter gjennomføring. Studentene økte sin oppfattelse av studieprogrammets arbeidslivsrelevans og vi fant at oppfattelse av arbeidslivsrelevans var tett knyttet til studentenes generelle mestringstro. Resultat av evalueringen ble presentert under Læringsfestivalen i mai 2023.d) Utviklet nytt praksisemne (BEV2300 - Prosjektarbeid med ekstern partner (PEP)). Emnet ble utviklet i samarbeid med arbeidslivspartnere og registrert inn i emner på nett høsten 23. Emnet skal gjennomføres for første gang våren 24. Tiltakene vi har gjennomført de siste årene har nå vist seg å ha effekt på oppfattet arbeidsrelevans i studiebarometeret med en økning fra 2.1 til 2.6. 2) Opptak, frafall og gjennomstrømming av studeneter i BBEV Vi ønsker å utvikle en studieportefølje ved bevegelsesvitenskap som legger til rette for redusert frafall og økt læringsutbytte for uteksaminerte studenter I studieåret 22/23 har vi1) Innført ny studieplan ved BBEV2) Fått godkjent opprettelse av årsstudium i bevegelesesvitenskap. Studiet har oppstart høsten 23. Utfordringer kan være knyttet til markedsføring og tydeliggjøring av overgangsordninger mellom årsstudium og bachelorstudiet.3) Inkludert mer studentaktiv undervisning tidlig i studieløpet. I BEV1010, som er det første emnet studentene møter ved BBEV har det nå blitt innført både diskusjonsseminar og TBL for å gjøre studentene vant til aktiv deltakelse i egen læring fra første dag. Dette ble svært godt tatt i mot av studentene, men gjennomføringen avhenger av engasjementet til underviser. Det er en svært dyktig og engasjert underviser som har hatt ansvar for dette emnet i studieåret 21/22. Vedkommende er vikar og skal gjennomføre emnet kun en gang til. I overgang til ny emneansvarlig må vi sikre at det gode arbeidet som er lagt ned blir videreført. I studiebarometeret 22 ser vi at studentene rapporterer at undervisningen i større grad er lagt opp til at studentene skal delta aktivt (2022: 4,2, 2021: 3,3)

Opptak og studiestartSøkertall: Vi har hatt en god og stabil søkermasse til BBEV de siste 5 årene (range: 1158 (2018) - 1299(2020)) og karaktersnittet har holdt seg stabilt (range: 42,7 (2018) - 44,4(2021)). Videre har antall ja-svar og antall møtt vært stabilit i samme periode. Dette er i motsetning til mange andre idrettsutdanninger i Norge som opplever nedgang i søkermassen og anall møtte studenter. Dette ble tatt opp som egen sak på Nasjonalt fagråd for Idrettsutdanninger i Norge. Bevegelsesesvitenskap var et av få studieprogram som fortsatt hadde et stabilt søkergrunnlag noe som indikerer at studieprogrammet har et godt grunnlag for fremtidig drift, men at vi må være oppmerksomme på videre utvikling i søkertall. Rekruttering: Vi gjennomfører hvert år en spørreundersøkelse blant de nye studentene om hvilken bakgrunn de har og hvordan de først fikk høre om bevegelsesvitenskap. I kullet som startet i 2022 har de aller fleste funnet informasjon på NTNUs hjemmeside. I tillegg er det noen som har hørt om utdanningen gjennom venner/bekjente/familie. Det blir derfor viktig for oss å sikre at teksten på NTNUs nettsider er oppdatert og at vi fortsetter nettverksarbeidet vi har startet på for å gjøre bevegelsesvitenskap som fagfelt mer kjent i samfunnet. Dette er et satsningsområde for både utdanninga og fagfeltet generelt. Vi har redigert teksten på NTNUs nettsider i 2022.Studiestart: Vi arrangerer to dagers oppstartsseminar for nye studenter ved bevegelsesvitenskap hvor studentene får informasjon om studiet og hvordan det er å være ny student (både ved BBEV og i Trondheim). Oppstartsseminaret arrangeres av studieprogramleder og studieadministrasjon ved INB. Vi inviterer også inn eksterne ressurser fra blant annet SiT og NTNU karriere. Seminaret koordineres med linjeforeninga for idrett og bevegelsesvitenskap (CAF) som gjennomfører sosiale arrangement for de nye studentene. I overgangen til den faglige oppstarten i semesteret holder alle emnekoordinatorene ved første semester en felles introduksjonsforelesning for å forberede studentene på hvordan undervisningen i semesteret er lagt opp og gjennomfører en forventningsavklaring med studentene. Dette oppstartsopplegget har fått gode tilbakemeldinger fra studentene, og har redusert spørsmålsmengden knyttet til praktiske forhold i starten av semesteret, men studenten synes det er mye og ta inn som ny student og det tar tid og komme inn i en ny hverdag med nye forventninger til selvstendig arbeid og nye sosiale nettverk. Læringsmiljø I følge studiebarometeret for 2022 (svarprosent: 43,1 %) scoret BBEV litt lavere enn gjennomsnittet for andre idrettsutdanninger i Norge (3.3 vs 3.8). Dette er de samme resultetene som i 2021. Resultetene er like for både det sosiale og faglige miljøet og forholdet mellom undervisere og studenter.Vi har opprettet en tettere dialog med studentene angående hvilke tiltak vi bør satse på for å bedre læringsmiljøet ved studiet. Det er viktig at studentenes stemme blir hørt i dette arbeidet. Sammenheng og progresjonGjennomføring og frafall: Ved BBEV uteksaminerer vi hvert år ca 50-60 kandidater (av 100 startende). Selv om frafallet er høyt, har vi hatt en jevn økning i kandidatproduksjon fra 51 kandidater i 2020 til 62 i 2022. Dette er en svært positiv trend for BBEV. Vi vet at mange studenter kun ønsker å ta første studieår ved BBEV og har et kalkulert frafall etter første år. Studieåret 23/24 vil det innføres et årsstudium på 40 studieplasser. Bachelorstudiet vil redusere opptaksramma fra 100 til 60 studieplasser. Ved å etablere et årsstudium i bevegelsesvitenskap vil vi kunne tilby framtidige studenter å velge enten å ta en hel bachelorgrad eller å bare ta et årsstudium. Årsstudiet vil ha felles emner og studieplan med bachelorprogrammets første studieår. Studiet vil rekruttere studenter som ønsker basalkompetanse i bevegelsesvitenskap, men som ønsker å kombinere dette med andre fagområder, enten som et breddeår i bachelorgrader innenfor humsam-fag, eller som et faglig supplement til profesjonsutdanninger som eksempelvis fysioterapi og medisin. Studiet vil også være attraktivt for studenter med bakgrunn fra treningssenterbransjen og nærliggende utdanninger som ønsker en mer naturvitenskapelig forankring til fagfeltet sitt. Tidsbruk og arbeidsbelastning: Studenter ved BBEV rapporterer at de i snitt bruker 25,6 timer per uke på studier. Dette er sammenliknbart med andre idrettsstudier i Norge og har vært stabilt siste 5 år (tall fra studiebarometeret).Sammenheng mellom emner: Som beskrevet i 5 årsevalueringen av BBEV høsten 2020 kom det fram at studentene mente det var faglig overlapp mellom emner i studieprogrammet og at det var vanskelig å se hvordan emnene bygger på hverandre. Det ble høsten 2022 innført en ny studieplan ved BBEV hvor ansattgruppa har jobbet spesielt med sikring av sammenheng mellom emner. Hvordan studentene oppfatter dette vil vi først se i studiebarometeret i 2023. ﻿Relevans:Samfunns og arbeidslivsrelevans er en de viktigste fokusområdene for BBEV og arbeidet knyttet til dette er presentert under punkt "Vurdering av utviklingen i studieprogrammet siden siste evaluering". Internasjonal orienteringUtveksling: I BBEV er det tilrettelagt for utveksling i fjerde semester. I dette semesteret kan studentene velge å dra på utveksling eller ta emner fra andre studieprogram ved NTNU. Studentene får informasjon om mulighet for utenlandsopphold allerede på oppstartsseminaret i første studieuke. I tillegg arrangerer vi infomøter i 2. semester og søkeseminar når det nærmer seg søknadsfrist. Før pandemien var det mellom 5-15 studenter som dro på utvekslingsopphold per år. I 2022 var det kun to studenter som dro på utenlandsopphold, dette kan komme av at utvekslingssemesteret ble endret fra femte til fjerde semester og at det i denne omleggingen førte til at vi måtte starte opp på nytt med å finne emner og studieprogram som studentene kunne ta. Når det gjelder internasjonalisering generelt, så tar vi også imot utvekslingsstudenter inn i vårt studieprogram. Internasjonal litteratur benyttes som pensum i de fleste emnene. Fagmiljøet som underviser på studieprogrammet består i tillegg av flere internasjonale forskere, og deler av studiet kan bli undervist på engelsk.&nbsp;

Studieprogrammet utgår fra et forskningstungt fagmiljø med svært høy andel undervisere med førstekompetanse. Av de fast ansatte har alle førstekompetanse, og 2/3 har professorkompetanse. Alle fast ansatte forsker i 50 % av sin stilling og gruppa har har stor forskningsaktivitet, drifter flere store prosjekter finansiert av bl.a. NFR, EU og HK-dir og har høy vitenskapelig produksjon. Ansatte underviser i sine forskningsfelt og oppdaterer sin undervisning kontinuerlig.&nbsp;&nbsp;I tillegg har bevegelsesvitenskap nær tilknytning med Senter for toppidrettsforskning (SenTIF), som er samlokalisert med Olympiatoppen på Granåsen. Studiet har hovedsakelig undervisere fra NTNU, men bruker også eksperter fra Olympiatoppen og St. Olavs hospital. Bevegelsesvitenskap som fagfelt har en teknologisk profil og alle faglige ansatte benytter avansert teknologi i sine forskningsfelt (f.eks:&nbsp;laboratorie målinger, bærbar sensorikk, programmering og digital formidling). Dette er elementer som brukes inn i undervisning for å fremme læring hos studenter.&nbsp;&nbsp;Alle med fast ansettelse har universitetspedagogisk basiskompetanse eller tilsvarende. Dette vil si at kompetansen er god i undervisningsgruppa Hver ansatt har sin faglig profil som dekker de fleste emnene i studieporteføljen. Etter avgang av ansatte mangler vi både komptanse og personell til å undervise veilednings og instruksjonsfag. Vi har i studieåret 22/23 en vikar som dekker dette området og neste studieår må vi låne personell fra andre studieprogram. Vi har to vakante stillinger som vi per i dag ikke får tilsatt nye ansatte i. Dette gjør oss resssursmessig er svært sårbar for ytterligere nedskjæringer og vi er avhengig av hjelp fra andre studieprogram for å gjennomføre undervisningen ved BBEV.Vi er relativt få faste ansatte i faggruppen og vi er også sårbare ved langtidsfravær (f.eks ved forsningstermin eller langtidssykmelding) eller ved oppsigelser. Undervisere ved bevegelsesvitenskap underviser både i bachelorutdanninga i bevegelsesvitenskap og den internasjonale masteren i Physical activity and health. Ansatte ved bevegelsesvitenskap ligger over 100 % av gjennomført undervisningsplikt og vi har flere personer i faggruppa som leverer undervisning til tross for at de ikke har undervisningsplikt. I studieåret 2022/23 har vi i tillegg hatt litt avlastning ved at vi har midler fra HK-dir som brukes til utviklingsarbeid. Det vil si at vi er på kanten når det gjelder antall ansatte. Dette skyldes delvis at det er flere administrastive funksjoner som ligger hos ansatte i undervisningsgruppa (instituttleder, nestleder utdanning, faggruppeleder, studieprogramleder bachelor og master) og at vi har vakante stillinger som vi ikke får tilsatt nye ansatte i. Dette gjør langtidsplanlegging uforutsigbart og vanskelig.

Bærekraft: En fremtidsrettet høyere utdanning bør være med på å bidra til et bærekraftig samfunn, både i et samfunns, økonomi og miljøperspektiv. Ved BBEV jobber vi med bærekraft i utdanning gjennom:&nbsp;&nbsp; Organisering av utdanningen&nbsp;Vi har tilpasset opptaksrammer ut fra samfunnets behov og våre ressurser(se periodisk programevaluering). Dette øker sannsynligheten for at studentenes kompetanse blir nyttiggjort i samfunnet etter endt utdanning.&nbsp; Det gir også mer målrettet ressursbruk per student, kan være med å forebygge frafall i utdanning og skape læringsmiljø som legger til rette for læring og utvikling av faglige og generiske ferdigheter Tematikk i undervisningStudentene trenger kunnskap om samfunnsutfordringene for å vite hvordan de skal møte disse. I tillegg må de skjønne hvorfor bærekraft er viktig og relevant for å engeasjere seg i det. Vi som undervisere har et ansvar i forhold til hva vi setter fokus på i undervisningen vår og hva vi løfter fram som relevant.&nbsp;Faglig kunnskap: Folkehelse det som er det mest nærliggende faglige tematikken når vi ser på bevegelsesvitenskaps rolle i arbeidet mot et bærekraftig samfunn. Å kunne jobbe helsefremmende og dermed utsette befolkningens møte med helsevesenet vil være et viktig bidrag for å sikre et bærekraftig helsevesen i møte med en aldrende befolkning. I tillegg vil arbeid med å øke befolkningens helsekompetanse og utvikle tiltak som kan være med å redusere de sosial ulikhetene i helse være viktige oppgaver for våre studenter. Vi jobber nå med å utvikle undervisningen i folkehelse sammen med bachelor i fysioterapi og ergoterapi slik at dette blir en spesiell styrke for våre studenter i årene fremover.&nbsp;&nbsp;Generisk kompetanse: Generisk kompetanse en viktig del av det å utdanne studenter med lang holdbarhet, og på den måte også viktig i et bærekraftsperspektiv. Det å utdanne studenter som kan skape ny kunnskap vil gjøre det lettere for dem å være oppdatert gjennom hele sin yrkeskarriere. Andre eksempler på nøkkelkompetanser som blir pekt på som viktig i et bærekraftsperspektiv (på tvers av enkeltdisipliner, fagdomener og studieprogram) inkluderer det å kunne arbeide tverrfaglige,&nbsp; forstå systemer fra ulike perspektiver, det å kunne tenke strategisk, kritisk og fremtidsrettet og kunne omstille seg etter skiftende forutsetninger. Dette er kompetanser vi jobber med å integrere i den faglige undervisningen i våre emner. Drift av utdanning&nbsp;Et siste punkt hvor vi kan jobbe med bærekraft i utdanning (i et økonomisk og miljø perspektiv) er hvordan vi rent praktisk drifter utdanninger. Både ved gjenbruk av intellektuelle og faglig ressurser, men også i forhold til reiser, materiellbruk og engangsutstyr i lab. Her har vi dessverre ikke kommet så langt, men det er noe jeg ønsker å ta tak i framover.

Bevegelsesvitenskap - bachelorstudium - BBEV