Lotte Johanne Sæther

Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) - årsstudium

Terje Finstad

Er læringsutbyttebeskrivelsen faglig oppdatert og relevant?Læringsutbyttebeskrivelsen er faglig oppdatert og relevant og beskriver godt sammenhengene i årsstudiet. Bidrar alle emner og sammenhengen mellom disse til at studentene oppnår læringsutbyttet for programmet?Emnene utgjør til sammen et godt hele som sikrer at studieprogrammets læringsmål oppnås. Instituttet har nå på egen regning bevilget ressurser til en koordinator av ÅSTS som har som oppgave å blant annet følge med og jobbe med denne sammenhengen. Er læringsmiljøet i studieprogrammet godt?Vi vurderer læringsmiljøet i studieprogrammet som godt. Det ble gjort et stort arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved programmets start høsten 2020 for å skape en tilknytning blant studentene som er del av programmet, bl.a. et eget seminar for programstudentene. Pga. korona-restriksjonene ble forelesninger holdt digitalt, men instituttet satte inn ekstra læringsassistenter som holdt seminar (stort sett fysisk) for programstudentene gjennom hele semesteret. Emnene i ÅSTS har også mange studenter som ikke er tatt opp på programmet, men seminarene var primært rettet mot programstudentene, og fokuserte blant annet på skriving og grunnleggende akademiske kunnskaper som studentene må tilegne seg. Dette er et tiltak vi også fortsetter med dette studieåret selv om forelesningene nå primært holdes fysisk. Dette for å sikre et godt læringsmiljø og fordi mange av studentene ikke har erfaring med akademiske arbeidsformer og -skriving. Er det utfordringer som tilsier at studieprogrammet bør gjennomgå en periodisk evaluering tidligere enn planlagt?Nei

Studieprogramleder vurderer kvaliteten i studieprogrammet som svært god. Tidligere har vi rapportert at studentmengden har vært så stor at de emneansvarlige måtte bruke læringsassistenter og ekstra ressurser til eksamenssensur. Studentmengden har gått noe ned, men vi bevilger fremdeles ekstra ressurser til sensur i de emnene som trenger det. Videre har vi formalisert opplæringen av læringsassistenter slik at de tar NTNUs LAOS-program. Dette letter byrden på de emneansvarlige når det gjelder opplæring av læringsassistenter. I forrige rapport (2019/20) meldte vi om en sårbarhet i studieprogrammet. Det gjaldt emnet KULT2201 Digitalisering og samfunnsendring. Dette emnet hviler for mye på kompetansen til én faglærer/underviser. Utfordringen vil bli løst våren -22 ved at vi ansetter en førsteamanuensis i 50% stilling med relevant kompetanse på dette feltet. At kvaliteten i dette emnet er god, er tydelig av referansegrupperapportene. Disse er jevnt over svært positive. Videre forsterkes dette inntrykket av det solide pedagogiske arbeidet som gjøres i programmet. Både på dette emnet og på emnet KULT2205 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon har emneansvarlige feks lagt om fra to øvinger til mappe med fem arbeidskrav som henger sammen. Disse arbeidskravene kan så kombineres når de skal skrive hjemmeeksamen. Dette fikk svært gode tilbakemeldinger fra studentene. På KULT2204 Ting og tegn: historiske perspektiver på forbruk design og livsstil har vi &nbsp;også prøvd ut alternative format. &nbsp;Her fikk studentene velge mellom å levere øvinger som tekst eller som podcast. Dette fikk svært gode tilbakemeldinger fra studentene, og vi vil utvide forsøket til også å tillate at eksamen leveres som podcast. Som et ytterlige tegn på det gode, pedagogiske arbeidet som gjøres i ÅSTS, fikk vi våren 2021 tilslag på en søknad til NTNU Toppundervisning om prosjektet «Fra mappe til portfolio» der de emneansvarlige på ÅSTS skal utvikle et opplegg der studentene bruker de enkelte emnene og arbeidskravene der til å utvikle en egen, personlig portfolio som de kan vise til fremtidige arbeidsgivere. Dette prosjektet vil tjene studieprogrammet på flere måter; både ved å fremheve sammenhengen i studieprogrammet (portfolio’en skal lages på tvers av emner), og ved å fremheve arbeidslivsrelevansen. Faglærerne i ÅSTS vil jobbe med å rulle ut portfolioprosjektet i tiden fremover. Som nevnt har studentmengden på noen av emnene i ÅSTS sunket studieåret 2019/2020. Dette vil vi følge nøye med på. Dersom studentmengden fortsetter å synke, må vi vurdere nøye hva årsaken til dette kan være. En hypotese er at dette skyldes overgangen fra to øvinger til fem mappeinnleveringer, noe som stiller høyere krav til tilstedeværelse og deltakelse blant studentene. Vi vet at mellom 60 og 80% av våre ÅSTS-emne-studenter tar disse som del av andre bachelorprogram (fag 2/breddeår/løse emner), og som sådan kan være forhindret i å delta så mye som denne omleggingen forutsetter. Vi må derfor gjøre vurderinger fremover der pedagogiske fremskritt må veies mot inntjening. Det likevel imidlertid for tidlig å si noe sikkert om hva dette skyldes enda.

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

I forrige evaluering fant studieprogramleder at kvaliteten i studieprogrammet var svært god. Selv om ÅSTS har vært populært blant studentene har vi over tid meldt om sårbarheter i programmet. Dette gjelder særlig når det kommer til emnet KULT2201 Digitalisering og samfunnsendring som hvilte på kompetansen til én ansatt. Siden forrige rapport har vi ansatt en 50% førsteamanuensis med kompetanse på digitalisering som gjør at den situasjonen nå er løst. Emne- og referansegrupperapportene viser at kvaliteten i årsstudiet er jevnt over god. Tre av fire ÅSTS-emner kjører nå en form for jobbing som medfører at studentene gjennom semesteret leverer fem arbeidskrav som henger sammen og avslutter med en hjemmeeksamen der de skal skrive arbeidskravene sammen til en oppgave. Dette får gode tilbakemeldinger fra studentene og synes å fremme læring. KULT2204 Ting og tegn: historiske perspektiver på forbruk design og livsstil viderefører arbeidet med at studentene velger mellom å levere øvinger som tekst eller som podcast. Dette har fått svært gode tilbakemeldinger fra studentene. Arbeidet med NTNU Toppundervisningsprosjektet «Fra mappe til portfolio» går fremover og arbeidskravene og oppgavene i de ulike emnene ses nå i sammenheng og vil på sikt inngå i en slags portfolio som studentene kan vise til fremtidige arbeidsgivere. Dette prosjektet vil tjene studieprogrammet på flere måter; både ved å fremheve sammenhengen i studieprogrammet (portfolio’en skal lages på tvers av emner), og ved å fremheve arbeidslivsrelevansen. For studieåret 2019/2020 gikk studentmengden noe ned. Den tok seg imidlertid greit opp igjen i påfølgende år, men for studieåret 21/22 slet mange av emnene med at få studenter møtte opp til fysisk undervisning da det var mulig. Spesielt i vårsemesteret ble dette et stort tema da vi da gikk over til hovedsakelig fysisk undervisning. Vi har hatt møter for å diskutere mulige årsaker til dette, og landet egentlig på at semesteret var meget turbulent med stadige beskjeder om å skifte mellom fysisk og digital undervisning. Dette var også semesteret da mange fikk korona, så vi bestemte oss for ikke å gjøre spesielle tiltak. Høstsemesteret 22 viser at vi er tilbake til før-pandemisk normal med svært godt fysisk oppmøte. Konklusjonen for studieåret 21/22 er med andre ord at det var et år der de relativt store omlegginger i enkeltemner (fra 2 til 5 arbeidskrav, nye eksamensformer osv) fikk satt seg, og det var videre merket av korona og dårlig oppmøte. Erfaringene fra høsten 22 peker imidlertid mot at endringene har satt seg og at koronatiden synes å være over da oppmøttet har gått opp igjen. Vi ser derfor ingen grunn til å gjøre større omlegginger av ÅSTS i denne runden.

Om vi ser på søkertallene for ÅSTS, så er disse relativt jevne for de siste årene. Også når det gjelder møttall, er disse jevne på rett over 30 studenter. Vi har med andre ord ingen rekruteringsproblemer til ÅSTS og dermed ingen problemer med å fylle opp studieplassene. I tillegg er det verdt å huske på at de enkelte emnene i ÅSTS trekker langt flere studenter enn de 30 som tar årsstudiet. De fleste emnene har rundt 60 studenter som tar de som enkeltemner. Vi er med andre ord langt fra bekymret for rekruteringen til studieprogrammet, eller til enkeltemnene. Vi har satt av timer til en koordinator på ÅSTS (Kristine Ask) som arbeider med å drive rekruteringsarbeid, men også å planlegge mottak og studiestart for de nye ÅSTS-studentene. Dette har vi gjort over flere år. Vi starter med et felles mottak for ÅSTS og MSTS der vi informerer om instituttet og linjeforening. Deretter går studentene til mer spesifikke møter for de spesifikke studieprogrammene. Hele første uke har vi opplegg som skriveseminar, leseseminar osv der ÅSTS-studentene får en innføring i hvordan vi arbeider på STS, oppgaveskriving osv. Dette faglige programmer koordineres med Panoptikons opplegg for sosiale aktiviteter. Vi mener kombinasjonen av faglig og sosialt program er nødvendig da mange av studentene er relativt nye på universitetet og ikke nødvendigvis har stor kjennskap til akademisk skriving, eller lesing. Vårt inntrykk er at studentene setter stor pris på dette introduksjonsopplegget. Om vi ser på emnerapportene (studentene på ÅSTS er ikke med i studiebarometeret eller SHOT-undersøkelsen), ser vi at studentene virker meget godt fornøyde med læringsmiljøet i programmet, mens underviserne var bekymret dette studieåret. Det ble mye skifting mellom digital og fysisk undervisning, og dermed vanskelig å få en følelse av hvor studentene var rent faglig og hva gjelder det psyko-sosiale læringsmiljøet. Referansegruppene virker dog godt fornøyde. Vi har jobbet mye med å sikre et godt psyko-sosialt læringsmiljø og satte av midler til ekstra seminar for studentene. Dette fokuserte på å utvikle STS-identitet og læring knyttet til emnet, men oppmøtet var dårlig. Et mulig problem med seminarene er at de er ganske like i form og tematikk som ordinær undervisning, og mangler slik egen identitet og egenverdi. Inspirert av «Fra mappe til portfolio» ønsker vi videre derfor å utforske seminar som en plass for mer generelle ferdigheter som peker mot arbeidslivsrelevans. Når vi ser på tallene for stryk, frafall og gjennomføring, er imidlertid disse omtrent som tidligere, så det dårlige oppmøtet på seminarene har ikke manifestert seg i gjennomføringen. Emnerapportene tyder også på at studentene er fornøyde.

Fagmiljøet i STS består av 13 fast, vitenskapelig ansatte og en stor gruppe faste forskere, post doc. og Phd-stillinger. I forhold til antall studenter er vi godt dekket med ansatte. Kompetansemessig er alle ansatte i fast vitenskapelig stilling faglig relevante for studieprogrammet, samtidig som vi har en godt sammensatt kompetanseprofil på gruppa. Sammensetningen av kompetanse er også dekkende for emnenes innhold. Her er med andre ord tiltak unødvendig da vi de seneste årene har ansatt to nye for å styrke fagmiljøet på enkelte tema (digitalisering og bærekraft). Om en utfordring skulle identifiseres her, måtte det være at miljøet er svært forskningstungt og at det dermed er relativt mange av våre faste ansatte som har frikjøp fra undervisning osv. Dette er dog ikke å betrakte som en svakhet da det gjør at undervisningen stadig kan oppdateres med ny forskningsbasert kunnskap, samt at vi får mulighet til å bringe yngre krefter som Phd-studenter inn i undervisningen. Forskningsaktiviteten, som ofte er eksternfinansiert, er med på å gjøre undervisningen samfunnsrelevant da den ofte er rettet mot store samfunnsutfordringer. Et tiltak vi har innført de seneste årene, er å sørge for at ingen skal være alene med et emne, men ha minst én annen person med seg. Dette gjør undervisningen enklere da man kan diskutere utfordringer, drive utvikling osv sammen med noen. Det synes å ha fungert fint.

<ul><li>jobber aktivt med psykososialt læringsmiljø (mottak, seminar, koble ÅSTS på linjeforening osv).</li><li>utforske nye måter å løse arbeidskrav og eksamen på</li></ul>

Læringsutbyttebeskrivelsen er faglig oppdatert og relevant og beskriver godt sammenhengene i årsstudiet. Siden forrige melding har vi nå rullet ut 5 øvinger i tre av emnene i ÅSTS. Vi ser at dette har fungert godt, men at det nok blir for arbeidskrevende både for studenter og ansatte og vil derfor endre litt på dette. Antagelig går vi fra 5 øvinger til 3-4. Dette tror vi vil gjøre det mer attraktivt også for studenter som er opptatt med andre emner å følge våre emner. Videre vil vi jobbe litt med sammenhengen og arbeidsdeligen mellom emnene. To vil fokusere på det vi omtaler som "utrederkompetanse" mens to vil fokusere på "kommunikasjon". Dette innebærer feks en deling der utrederen leverer tekstlig materiale, mens kommunikatøren leverer muntlig/podcast. Videre skal vi se nærmere på fordeling av teoretiske konsepter slik at studentene i mindre grad opplever overlapp mellom emnene.

Vi fyller rammen på ÅSTS med 30 studenter med god margin, og enkeltemner har langt flere enn dette (opp i 70-80 studenter som tar enkeltemner). Likevel er vi oppmerksomme på at enkeltemner har opplevd en nedgang og nå er nede i ca 45 studenter, noe vi synes er litt lavt. Vi vil jobbe med dette fremover både ved å se nærmere på arbeidskrav, men også ved å vurdere feks titlene i emnene. Det arbeides meget aktivt med studiestart i programmet. Vi samarbeider feks med Panoptikon om felles fadderuke der instituttet også tilbyr faglig program for ÅSTS-studentene der de introduseres for STS og blir kjent med hverandre. Slik forsøker vi å skape en faglig identitet hos studentene. Dette er et arbeid vi tror er viktig og som vi vil fortsette med fremover. Sammenhengen mellom emnene virker å være meget god ifølge studentene. Vi som underviser ser imidlertid et behov for bedre koordinering på tvers av emner og vil igangsette et arbeid for dette. Når det gjelder arbeidslivsrelevans er denne sikret gjennom emnenes tematikk som er meget dagsaktuell. På et årsstudium er imidlertid mulighetene for å jobbe mer direkte med arbeidslivsrelevans være begrensede. Vi søker imidlertid å gjøre arbeidskrav og eksamensoppgaver så relevante som mulig (se kompetanseprofiler).

På ÅSTS har vi tidligere pekt på en del sårbarheter knyttet til personell, men nå har vi utvidet instituttets kompetanse knyttet til digitalisering og ser at det har hjulpet. Ellers har KULT en meget bred forskningsprofil og svært aktive forskningsgrupper. Vi er i dag opp mot 80 ansatte i kategoriene fra Phd til professor. Fagmiljøet er sånn sett mer enn stort nok til å dekke opp studieprogrammene vi har. Det at instituttet er såpass orientert mot eksternfinansiert forskning, er en fordel for studiet. Mye av forskningen på KULT er eksternfinansiert fra NFR og EU, noe som betyr at den på mange måter er samfunnsrelevant. Når den så aktivt brukes i undervisningen, betyr det at studentene også eksponeres for denne. Studiet blir dermed mer samfunnsrelevant enn om vi ikke hadde hatt mye eksternfinansiert forskning. Videre gir denne forskningen motiverte, og oppdaterte, ansatte som viser engasjement i undervisningen sin. En utfordring er at det sterke forskningsfokuset nok gjør at undervisningsstaben til tider blir litt ustabil. Flere av de faste vitenskapelig ansatte har prosjekter, noe som gjør at de må kjøpe seg fri fra deler av undervisningen. Dette betyr igjen at vi må bruke vikarer fra Phd-, post doc.-, og forskergruppen. Dette kan til tider medføre utfordringer når det gjelder kontinuitet og videreutvikling av emner, men det betyr også at studentene møter oppdatert forskning. Videre er det en utfordring at stadig færre av de midlertidige ved instituttet snakker norsk. Når det er sagt, så har vi løst dette ganske enkelt og studentene klager ikke over at enkelte forelesninger må gå på engelsk. Pr. nå ser vi få mangler i kompetanse mht studieprogrammet, og vi tilpasser da også emner og innhold kontinuerlig til den forskningen som pågår.

Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) - årsstudium - ÅSTS