Ruth Morch

Årsstudium i produktdesign og teknologi

Kari Oline Øverseth

Læringsutbyttebeskrivelsen er i store trekk det samme som det som gjelder 1. og 2. semester for bachelor i Teknologidesign og ledelse. Årsenheten tilbyr ingen andre emner enn de som er satt opp i studieprogrammet for bachelor. Siden dette er et fleksibelt studieprogram styrer studenten i større grad progresjonen og studiepoengproduksjonen pr. semester.Læringsutbyttebeskrivelser må nå revideres siden studieprogrammet har fått nytt navn; Årsenhet i Produktdesign og teknologi. Alle tekster der det gamle navnet inngår må revideres.Det har skjedd endringer i emneveggen siden forrige revisjon av læringsutbyttet. Dette må derfor vurderes på nytt.Læringsmiljøet for Årsenhenten er avhengig av læringsmiljøet for bachelorprogrammet, da undervisning, øving og oppgaveløsning foregår i felleskap i de aller fleste emner.Studieprogrammets styrker og svakheter ble grundig gjennomgått i den periodiske evalueringen høsten-21, våren-22. De tiltak som ble foreslått må gjennomføres før det er aktuelt med en ny periodisk evaluering. Se vedlegg Action Tracker.

Studieprogrammet hadde periodisk evaluering høsten -20, våren -21. Årsenhetens styrker og svakheter ble da diskutert i evalueringsutvalget. Se vedlagte evalueringsrapport.Årsenhetens svakhet er noe dårlig studiepoengproduksjon sett i lys av antall studenter som starter på studiet. Strykprosenten er noe varierende; fra 4,8 % til 16,1 % i de siste 4 årene. 2020 kullet lå på 16,1 prosent. Karakterpoengene ved inntak ligger bare på ca. 1 poeng under karakterpoengene for bachelorprogrammet og forklarer ikke den store strykprosenten. Dette forholdet er det beste argumentet for å legge studieprogrammet ned. Frafallet har blitt noe redusert de 2 siste årene. At frafallet var større i 2017 og 2018 kan skyldes de store endringene som studieprogrammet gjennomgikk rett etter fusjonen og den pågående endringen av emneveggen.Evalueringspanelet konkluderte med å beholde årsenheten siden dette programmet rekrutterer studenter til bachelorprogrammet. Disse studentene har hatt årsenheten som en forberedelse og prøvetid; det er derfor de mest motiverte som går videre til bachelor.Årsenheten er ikke særlig ressurskrevende, siden undervisningen i så stor grad parallell-kjøres med bachelorprogrammet.

Årsstudium i teknologidesign og ledelse

NTNU:TIA:REST

Fakultet for ingeniørvitenskap

Faculty of Engineering

De fleste tiltak fra forrige evaluering er gjennomført. De viktigste som kan nevnes er navneendring, ansettelse av ny programleder med forhåpentligvis riktig kompetanseprofil, innføring av mer digitale tegneverktøy. Samarbeid med IDG instituttet vurderer vi som godt og vil med ny emnevegg styrkes ytterligere. Styrket og formalisert kontakt med næringslivet er igangsatt på flere plattformer og arenaer. Dette samkjøres med andre studieprogram som er knyttet til vårt fagmiljø.

Opptak ved studiet:Søkertall og karakternivå har vært stigende de siste årene. Dette regner vi med vil gjøre at studentenes utvikling gjennom studiet og sluttkompetansen vil stige tilsvarende og bli høyere i forhold til tidligere studenter.Det er god rekruttering til både bachelor og årsstudium, de som kommer inn har gode gjennomsnittskarakterer og det oppleves at motivasjonen er høy blant studentene.Det er mulig med å bygge fra årsstudium over til 3-årig bachelor (i Gjøvik) for deretter å gå til 2-årig master (i Trondheim).&nbsp;Dette er noe vi tror kan være positivt i forhold til rekruttering av studenter.Studiet kjennetegnes ved relativt mye bruk av 2D/3D digitale verktøy i utvikling og visualisering. Opplæring i 3D programvare og de mest relevante programmer fra Adobe er med i undervisningsopplegget fra 1. semester høsten 2022. Det er relativt mye praktisk/teoretisk arbeid i lab og verksted gjør at digitale forslag kan omsettes til fysiske modeller og prototyper, og det virker som dette er aktiviteter som tydelig virker motiverende og inspirerende for studentene. De mest lab/verksteds-intensive emnene er bevist lagt inn tidlig i studiet.Rekrutteringsarbeidet til studiet er styrket mot videregående skoler og det utvikles nytt materiale i form av videoer, sosiale medier og kontakt mod lokale mediebedrifter høsten 2022.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det blir produsert ny video for studieprogrammet i løpet av desember 2022.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Nettsiden til programmet blir oppdatert etter at video og annet materiell er på plass.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gobi stories på nettsiden fra nåværende studenter og fra tidligere studenter som er ute i arbeidslivet eller som studerer videre mot Master.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Målrette rekruttering mot skoler/steder der vi rekrutterer godt fra førStudentene får en relativt myk start på studiet med en rekke fellesaktiviteter og sosiale aktiviteter. I tillegg gis det mye god informasjon på en rekke ulike digitale og analoge flater.&nbsp;Læringsmiljø:Læringsmiljøet oppleves generelt som positivt. Dette tror vi har en sammenheng med at det foregår relativt mye arbeid på lab og verksted og ikke minst at mange læringsaktiviteter foregår med tett veiledning og oppfølging fra faglærer.&nbsp;Laboratorier og verksteder fungerer allerede som populære «sosiale samlingssteder» for studentene utenfor fastsatt tid for læringsarbeid. Dette er nok noe som kan utnyttes enda mer.Sammenheng og progresjon:For at studentene skal kunne oppleve en enda bedre sammenheng i studiet og de ulike emnene, er emneveggen justert en god del i forhold til tidligere år.Relevans:Årsenheten gir generell forståelse og noe innsikt i produktutvikling og design rettet mot teknologi og industriell produksjon. De studentene som finner dette interessant går gjerne videre på bachelorstudiet. Andre studenter bruker gjerne kunnskap og ferdigheter fra dette studiet til å søke seg videre på andre studier; gjerne studier der kunnskap og ferdigheter innen visualisering og idéutvikling er vektlagt. Internasjonal orientering: Gjelder ikke får årsstudiet.

Fagmiljøet ved PDT kunne hatt en større tyngde mot designfaglig kompetanse. Fagmiljøet innen teknologiske fag er stort sett sterkt på de fleste relevante områder, men også her har man tydelige mangler på elementære områder. For eksempel mangler man kompetanse innen teknologiske områder som grunnleggende programmering og grunnleggende mekatronikk. Det mangler pr i dag også ressurs innen basisfag som grunnleggende 3D modellering og mer kompleks 3D modellering. Dette er kompetanse som er helt nødvendig i et program som skal utdanne nye produktdesignere.Emnene er i utgangspunktet godt sammensatt og har et relevant innhold, men man mangler pr i dag ressurser for å gjennomføre dem på enkelte områder. (Dette jobbes det aktivt med)Vi anbefaler at det ansettes eller leies inn en ressurs som har den kompetanse instituttet ikke selv disponerer pr i dag. Denne kompetansen bør ikke vanskelig å finne i næringslivet i nærområdet. I tillegg er dette en kompetanse studentene tradisjonelt har vært kjent for å være sterke på, og som av den grunn har bidratt til å gjøre studentene ettertraktet i næringslivet.På førstekompetanse innen designfaglige områder burde man styrke studieprogrammets ressurser.

Det har pågått en diskusjon om fagmiljøet skal beholde årsenheten i Produktdesign og teknologi. Siden alle emner som tilbys i studiet også undervises for studenter på bachelorprogrammet i Produktdesign og teknologi kreves det lite ekstra ressurser å tilby dette studiet. Årsenheten fungerer som en rekrutteringsarena; da det i alle år har vært søknader om å få fortsette på bachelorprogrammet etter 2. semester. På mer generelt grunnlag har både nåværende og forutgående studieprogramleder et positivt syn på at det finnes årsstudier i universitet- og høgskolesystemet. Vi er kjent med at mange elever fra videregående skole er svært usikre på hvilket studie de skal velge videre, og har behov for å "prøve seg" i en retning før de velger å satse på et bachelor eller masterløp.

Mona Dalland Stormo

Morten Sagstuen

Utviklingen av studieprogrammet er positiv. Tiltak fra forrige evaluering er i all hovedsak gjennomført. Samarbeid med IDG (Institutt for Design) vurderer vi som godt, men det kan med fordel styrkes og formaliseres ytterligere. Styrket og formalisert kontakt med næringslivet er igangsatt og må sies å være godt. Dette samkjøres med andre studieprogram knyttet til vårt fagmiljø.

Opptak og studiestart: Søkertall har vært stigende de siste årene og det bekreftes gjennom høstens opptak. Det er god rekruttering til årsstudium, og de som kommer inn har gode gjennomsnittskarakterer og motivasjonen virker høy.&nbsp;Ordningen med at det er mulig å bygge på fra årstudium til 3-årig bachelor, for deretter å kunne gå til 2-årig master i Industrial Design, (NTNU Trondheim og andre studiesteder),&nbsp;er noe vi tror kan være positivt i forhold til både rekruttering og gjennomstrømning. Normalt søker flere studenter seg fra årstudium til bachelor, og vi rekrutterer godt til relevante Masterstudier. Studentene får en myk start på studiet med fellesaktiviteter og sosiale aktiviteter. Læringsmiljø: Læringsmiljøet oppleves generelt som positivt. Dette tror vi har en sammenheng med at det foregår relativt mye kreativt og praktisk arbeid i verkstedene, og at mange læringsaktiviteter foregår med tett veiledning og oppfølging fra faglærere.&nbsp;Laboratorier og verksteder fungerer også som «sosiale samlingssteder» utenfor fastsatt tid for læringsarbeid. Dette er noe som kan styrkes og utnyttes mer, og det er pr i dag ofte ikke alltid plass til alle studentene som ønsker å være der. For enkelte aktiviteter i emner og obligatoriske arbeidskrav mangler vi helt elementært utstyr og installasjoner. Disse aktivitetene må da ofte foretas utendørs eller med utstyr som andre institutter i nærområdet disponerer. Studiet kjennetegnes også ved relativt mye bruk av 2D og 3D digitale verktøy, og innen utvikling og visualisering har vi nå også tatt i bruk ny VR/AR teknologi som en del av den digitale strategien. De digitale forslagene kan senere bygges til fysiske prototyper. Dette er aktiviteter som tydelig virker motiverende og inspirerende for studentene. Generelt kan vi også si at vi er kommet relativt langt i å innføre prinsipper for fremtidens teknologistudier FTS. Sammenheng og progresjon: For at studentene skal kunne oppleve en god sammenheng i studiet og gjennom de ulike emnene, er emneveggen justert en god del i forhold til tidligere år, og den er under stadig utvikling. For å styrke dette blir det også utviklet og innført nye forbedrede og relevante emner.&nbsp; Relevans: Det legges opp til kontakt med næringslivet og det er etablert en del møteplasser der studenter kan møte næringslivet. Det legges opp til så mange bedriftsbesøk som mulig. Vi ønsker å trekke inn enda flere eksterne foredragsholdere i emner der dette er relevant. De fleste Bachelorprosjekter utføres med oppdragsgivere fra næringslivet, men vi ønsker også å trekke inn flere prosjekter fra næringslivet tidligere i studiet.

Studieprogrammet Produktdesign og Teknologi / PDT, kjennetegnes ved at det gjennom emner og oppbygging har en balanse mellom teknologiske og typisk designfaglige emner. Vi forsøker å ha en fordeling på ca 50/50 mellom de ulike emnene eller fagområdene.&nbsp; Fagmiljøet bør, etter min mening, ha en noe større tyngde mot designfaglig kompetanse. Fagmiljøet innen teknologiske fag er sterk på de fleste relevante områder, men også her har man mangler på noe som burde være elementære områder? For eksempel mangler man kompetanse innen teknologiske områder som grunnleggende programmering og grunnleggende mekatronikk. (Dette er fjernet fra enkelte emner på grunn av manglende ressurser og kompetanse.) Det mangler fortsatt tilstrekkelig med kompetente ressurser innen digitale fag som f.eks helt grunnleggende 3D modellering og ikke minst 3D modellering med en mer kompleks oppbygging. Dette er kompetanse som er helt nødvendig i et studieprogram som skal utdanne "teknisk orienterte produktdesignere", og ikke minst så er det forventet av næringslivet og fremtidige arbeidsgivere at kandidatene har denne kompetansen. Emnene i studieprogrammet er i utgangspunktet godt sammensatt og har et relevant innhold. Jeg anbefaler at det ansettes eller leies inn ressurser som har den kompetanse instituttet ikke selv disponerer pr i dag. Dette vil kanskje også kunne styrkes gjennom et utvidet og mer formalisert samarbeid med IDG eller andre institutter, men det må i så fall utredes nærmere. Den digitale kompetansen studentene tradisjonelt har vært kjent for å være sterke på har også bidratt til å gjøre dem ettertraktet i næringslivet.&nbsp;

Årsstudium i produktdesign og teknologi - ÅRTEK