0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Veldig fint at foreleserene har delt inn problemstillingene dere i egne bolker (skilte dem) Dette er basert på fjorårets kommentar om at alle problemstillingene ble presentert samlet i et og samme dokument som kan virke uvoresiktlig. Så det er en fin forbedring fra ifjor. :) Mer ryddig og skille dem slik det er gjør i år.

Studentene opplever at arbeidsmengen i emmnet er for stor. Antallet problemstillingen i vet 1002 har blitt slanktet nå på slutten av året som var en lettelse for mange. Det er blitt utrykt fra studentene at med den type skrivemengde på over ca 15 000 ord (1000 per probmelstilgling) virker for mange uverkommelig. Så at Erik Søndenaa minsket antallet i de siste forelesningen var tommel opp fra oss studentene.Det er også blitt uttrykt fra studentene at måten Jørn Østvik gjør det, med å presentere alle problemstillingene på forhånd i semesteret, er blitt tatt godt i mot. Tilbakemelding til Erik S.: Veldig fine lysark, men vi savner kilder. Det blir ofte presentert gode definisjoner, men uten kilde. Da blir det vanskelig for oss studenter å kildehvensie til dette når vi skal bruke det i oppgavene våre. Vi leser pensum, og finner noen av definisjonene der, men enklete er ikke til å finne noen plass. Gjør det enkelt for oss studenter, og vær god på kildehenvisning på lysarkene. Det er også blitt uttrykt at det kunne vært fint med delvurderinger undervseis i semesteret for å få tilbakemelding på noen av oppgavene for å kunne ha mulighet til å forbedre seg til eksamen.Hadde man hatt arbeidskrav eller mappeeksamen i vet1002, ville studenter som ikke er kjent med å skrive akademisk, få tilbakemelding på arbeidet sitt og jobbe med tilbakemeldingene på de andre problemstillingene som skal eventuelt leveres på eksamen. Et innspill fra studentene på gjennomføringen av emmnet kan være å minke antallet problemstillinger og heller øke antall ord. For hver oppgave skal være på 1000 ord som er i utgangspunktet veldig lite på store temaer. Så istedenfor for å ha tre forskjellige problemstillinger om samme tema, heller minke til en, og heller utvide oppgaven med antall ord.

NTNU:TIA:REST

Department of Mental Health

Institutt for psykisk helse

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Det arrangeres utsatt hjemmeeksamen for kandidater med gyldig fravær eller resultatet "ikke bestått".

Forkunnskapskrav

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i vernepleie ved NTNU i Trondheim (HSGVEB).

Faglig innhold

Emnet omhandler sentrale teorier og forståelser om utviklingen og opplæringen til barn og unge med typisk og atypisk utvikling. I emnet vektlegges utviklingspsykologiske teorier, læringsteorier, kognitiv og sosial utvikling, sårbarhetsfaktorer i ulike utviklingsstadier og kontekster, samt institusjoner i utdanningsløpet og pedagogiske vurderinger som er relevant for vernepleierfaglig praksis. Med utgangspunkt i kunnskap om typisk utvikling vil emnet belyse utfordringer og muligheter blant mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

Kursmateriell

Pensum oppgis i e-læringsplattformen Blackboard ved emnestart.

Læringsutbytte

KunnskapEtter å ha fullført og bestått VET1002 skal studenten <ul><li>ha bred kunnskap om sentrale utviklingspsykologiske teorier og læringsteorier</li><li>ha kunnskap om kognitiv og sosial utvikling, samt sårbarhetsfaktorer i ulike utviklingsstadier og kontekster</li><li>ha kjennskap til institusjoner i utdanningsløpet</li><li>ha kunnskap om tilpasset opplæring, spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning og inkluderende opplæring</li></ul>FerdigheterEtter å ha fullført og bestått VET1002 skal studenten kunne<ul><li>reflektere over sårbarhet i utviklingsforløpet</li><li>anvende faglig kunnskap basert på utviklingspsykologiske teorier og læringsteorier </li><li>anvende faglig kunnskap om pedagogisk tilrettelegging med utgangspunkt i prinsippene om tilpasset og inkluderende opplæring</li></ul>Generell kompetanse Etter å ha fullført og bestått VET 1002 skal studenten <ul><li>ha innsikt i typisk og atypisk utvikling hos barn og unge</li><li>kunne formidle utviklings- og læringsteorier i en vernepleierfaglig kontekst</li><li>ha innsikt i problemstillinger knyttet til organisering av og støtte i opplæringen til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Læringsaktiviteten vil bestå av variert undervisning, derav forelesninger, diskusjoner og oppgaveløsning i timene og i grupper. Bruk av flipped classroom-teknikk. Videre gjennomføres det skrivekurs som innebærer responsvurdering (gi og motta respons på skriftlig arbeid) av tekst, gruppevis. Studentene må påregne selvstudier for å tilegne seg pensum.

Psykologi og pedagogikk

Helse- og sosialfag

Vernepleie

Bachelor i vernepleie

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(27058)/FieldValuesAsText

Vurdere annen inndeling av grupper, mulig basert på intensjoner om arbeidmengde for hver enkelt student.

Tiltak

Studentene og også faglæreren opplevde at mengden av problemstillinger var for stor. Dette ønskes redusert og vil drøftes i emnegruppa.

Endre mengden av problemstillinger

Emnerapport HØST2023

Antallet problemstillinger ble redusert slik at studentene hadde færre mulige oppgaver.Emnet var tydelig påvirket av stor utskifting i emnegruppa, og den faglige profilen ble tydelig endret i retnin gmer psykologi og mindre pedagogikk

Vellykket gjennomføring av emnet. Et studentkull der alle studentene var tiltagende aktive og deltok i framlegg og diskusjoner. emnet ble gjennomført utelukkende med interne lærerressurser.

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske øvelser ut over hjemmeeksamen

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21574)/FieldValuesAsText

Viser til tidligere emnerapport fra høsten 2020.Det ble evaluert at man høsten 2021 skulle bruke introduksjonsuka forut for oppstart av emnet, for å forberede studentene godt mht å jobbe i grupper, forstå at læring i grupper kan være en nytting mht å nå læringsutbyttet om å opparbeide faglig refleksjon og styrke hver enkelt students evne til å anvende pensumlitteraturen.Dette ble videreført igjennom ulike former for undervisning, lik fjordårets, men der man i denne gjennomføringen av emnet også introduserte et skrivekurs, basert på metoden om å gi og få respons på andres faglig skrevne tekst. En valgte stor grad av variert undervisning med ulik læringsmetoder/pedagogikk, med problemstillinger som forberedelse til eksamen. Nytt av året var gjennomføring av et skrivekurs i samarbeid med VET1002. Dette kurset vil ikke beskrives mer inngående her. I tillegg til tiltak fra utviklingsplanen, legges her inn noen momenter om intensjonen med emnet sett i forhold emnebeskrivelsen og læringsutbytte., samt til sammenhengen imellom Vet1002 og noen kommende emner. •En ønsker å etablere kunnskap om trekk ved utviklingspsykologi og grunnforståelse for dens historie og metode/vitenskapshistoriske utvikling. Viktig for å forstå basis utviklingspsykologi som forutsetninger for å få godt læringsutbytte i kommende emner. F. eks om språk og samspill, som fortsetter i VET 1003.•Lærer om typisk og atypisk utvikling.•Viktig som grunnlag for å gå nærmere inn i emner som vet 2003 (utviklingshemming og kognitive funksjonsnedsettelser). Vet 2004 følger på med å forstå dette i en større kontekst. •Videre introduseres kunnskap om tema som læring og intelligens. Her lærer studentene metoder for å kartlegge miljø- og læringsvariabler (adferdsanalyse). Dette vil gjøre dem mer robuste for å kunne gå inn i 1.års praksis. Trener dem i å observerer på en systematisk måte, med faglig forankring. Dette gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelsen. •En sentral del av emnet omhandler kunnskap om læring og pedagogikk, samt hvordan barn/elever lærer i utvidede fellesskap, og som aktive samhandlere i kontekst. Dette er en introduksjon til flere kommende emner og til praksis. F eks samspill, kommunikasjon i kontekster over i barnehage og skole (Vet 2003). 1. års praksis. Å se dette isammenheng med gjeldende og kommende emner, og fomilde dette til studnetene, øker læringsutbyttet i emnet. •Emnets gang beveger seg også fra individnivå over til et samfunnsnivå, der vi følger barnet fra nyfødt med primære omsorgspersoner over i samhandling med venner, utvidet familie og miljø og inn i samfunnsstrukturer, der rettigheter og lovverk også bidrar til å styre og påvirke utvikling og læring.•Dette perspektivet er gyldig og nyttig for hele studiets videre gang, og øker mulighet for å reflektere over pensum på en helehetlig måte.En har ettertrebet å knytte pensum til en case for å øke mulighet for å kunne anvende kunnskap på et så tidlig tidspunkt som mulig i studiet. Dette er viktig for å oppnå læringsutbytte, da emnet i utgangpunktet er teoritungt. Ved å bruke kasus, får man økt anvendbarheten av kunnskapen, jf læringsutbyttebeskrivelsene i emnet.

Introduksjonsuka ble ytterligere utvikdet med mer fokus på intensjoner og gruppedynamikk høsten 2021, etter et dette ble vurdert som nyttig etter sist evaluering. Vår vurdering, samt studentenes vurdering er at intorduksjonsuka er nyttig, men kort. Dette er gjerne første møte med universitetet, og det er mye informasjon som skal inntas og forstås. Dette bidrar til at våre intensjoner om tidlig å danne gode grupper blir utfordret. Forslag til å øke nytten av introduksjonsuka ved neste gjennomgang av emnet, er å repetere intensjonene med gruppene også senere i semesteret, fokusere på at det er nyttig og berikende å lære i fellesskap.Et annet grep kan være å sette sammen grupper ut i fra estimert arbeidsmengde. Introduksjonsuka oppleves altså som svært viktig, og i tillegg bør man sikre at studnetene virkelig får med seg innholdet og intensjonene. Dette synes å kunne glipp litt fordi studentene får så mye informasjon, samt at alt er så nytt ved starten av semesteret. En ser at det kan være nyttig å orientere bedre om skrivekurset, der mange lot være å delta fordi gruppene kanskje ikke fungerte. Dette vil planlegges og taes hensyn til ved neste gjennomkjøring, der også studentassistenter vil kunne bidra som ressurspersoner. Det er sålangt et ønske, men også usikkert om vi kan benytte oss av studentassistenter ved neste gjennomføring av emnet. Utover dette synes studentene å være greit fornøyd med emnet og undervisningen, men det er svært ulike tilbakemedlinger mht hvilken undervisningsform de er mest fornøyd med. En konklusjon, hvis man kan konkludere om dette, er at variasjon i undervisning er positivt. Det ble som sist høst (høst 2020) formidlet 29 problemstillinger ved semesterstart som studentene kunne jobbe med, knyttet til de fleste deler av pensum. Som sist, fikk de vite at fem av disse problemstilingene ble gitt på eksamen, hvorav fire skulle besvares. Flere problemstillinger er knyttet til kasus Henrik, en fiktiv person med helseutfordringer.Det er studentenes og også faglæreres vurdering, at dette er for mange problemstillinger. Man vil dermed jobbe med å redusere disse slik at de allikevel dekker relevante deler av pensum. Semesteret startet med fysisk undervisning, i stort auditorium, der studentene ble satt sammen i grupper jf ovennevnte læringsmodell. Midtveis i semseteret ble det en økning i koronasmitte, der det etterhvert ble anmodet fra sentralt hold med NTNU, om at undervisning skulle forgå hybrid, dvs både fysisk og digitalt. Dette bidro til at det skisserte gruppeopplegget ble noe amputert, der vår intensjon om stabilitet og godt miljø i gruppene ble utfordert. Det ble ikke lett å løse dette på en god måte, da studentene via tillitsvalgt ba om fortsatt hybrid undervisning, der det også viste seg at rundt halvparten av studentene heller ønsket seg kun fysisk undervisning pga den fragmenteringen av gruppene som skjedde når man kunne velge bort fysiskt tilstedeværesle, og heller følge undervisning digitalt.Det er tydelig at studentmassen ikke har en ens oppfatning av hvordan de ønsker seg undervisning og tilrettelegging, der det fremkom vidt forskjellige meninger om dette.Igjen synes det som om en variasjon i undervisning viktig for at alle skal få ta del i den undervisningen som passer best, og for å oppnå et godt læringsutbytte.

Gjennom semesteret ble det tilbudt en variasjon av undervisningsmetoder , der en anser at dette er nyttig for å oppnå et godt læringsutbytte for alle.Særlig vurderes det at pensum relatert til kausus Henrik bidrar til å øke forståelse av pensum, der Henriks historie virkeliggjør og tematiserer pensum. Dette opplever man at øker mulighet for et godt læringsutbytte for flere av temaene i emnet. Det øker også relevans og faglighet og forbereder studentene på en klinisk hverdag.Studentene gir tilbakemelding på at de trenger mer informasjon om Henriks grunndiagnose, (Downs syndrom og utviklingshemming), der de har for lite forkunnskap mht til dette. Dette vil blir forsøkt etterkommet ved neste gjennomgang av emnet.Skrivekurset ble evaluert som godt for de studentene som deltok. En vil etterstrebe å opplyse mer om skrivekurset og nytteverdien av dette ved neste gjennomgang av emnet.

Læringsaktiviteten vil bestå av forelesninger, diskusjoner og oppgaveløsning i timene og i grupper. Studentene må påregne selvstudier for å tilegne seg pensum.

Kunnskap<ul><li>Har bred kunnskap om sentrale utviklingspsykologiske teorier og læringsteorier</li><li>Har kunnskap om kognitiv og sosial utvikling, samt sårbarhetsfaktorer i ulike utviklingsstadier og kontekster</li><li>Har kjennskap til institusjoner i utdanningsløpet</li><li>Har kunnskap om tilpasset opplæring, spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning og inkluderende opplæring</li></ul>Ferdigheter<ul><li>Kan reflektere over sårbarhet i utviklingsforløpet</li><li>Kan anvende faglig kunnskap basert på utviklingspsykologiske teorier og læringsteorier</li><li>Kan anvende faglig kunnskap om pedagogisk tilrettelegging med utgangspunkt i prinsippene om tilpasset og inkluderende opplæring</li></ul>Generell kompetanse <ul><li>Har innsikt i typisk og atypisk utvikling hos barn og unge</li><li>Kan formidle utviklings- og læringsteorier i en vernepleierfaglig kontekst</li><li>Har innsikt i problemstillinger knyttet til organisering av og støtte i opplæringen til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16054)/FieldValuesAsText

Emnet er innholdsrikt og favner om store tema; Utviklingspsykologi og pedagogikk. Hvis man med "kvaliteten i emnet" mener det faglige innholdet, vil en uttrykke at innholdet baseres på to hovedtema; Det tradisjonsrike vitenskaplige tema om teori og empiri fra psykologisk vitenskaps historie, med fokus på utviklingspsykologi. Det er også bestrebet å formilde et godt og oppdatert materiale knyttet til pedagogikk og pedagogisk praksis i skolen, til studentene. En anser kvaliteten som god, også på gjennomføing og formidling, med spesialiserte faglærerer, noe rapporten fra referansegruppa understøtter.

Læringsutbyttet er oppdatert i tråd med retningslinjer, og ansees som relevant. Læringsutbyttet er kommunisert til studentene i oppstart av semesteret, i forelesning og på Blackboard. Det repeteres jevnlig, understøttet av de ulike tema man gjennomgår igjennom semesteret. Det er også tematisert i referanseguppemøtene.Jf fny studieplan jobbes det i disse dager med å samordne læringsutbyttet i dette emnet med de øvrige emnene.

Læringsaktiviteter i emnet innebærer selvstudium, stor grad av gruppearbeid og forelesninger.Ut i fra et pedagogisk syn på at læring foregår i samspill med andre og at refleksjon og arbeid i grupper er nyttig, la vi opp til dette i undervisningen. Fokus på variert undervisning, også med "Flipped classroom", Menti undersøkelser, padlets, quiz og "summing" om tema. Dette opplevde referansegruppen som positivt, der tilbakemedlinger fra studentene var at variasjon i undervisningsformer seg selv var positivt. Det ble gjennomført en introduksjonsuke med fokus på læring, gruppetilhørighet og sosial ivaretagelse. Dette ble opplevd som positivt av studentene, og de uttrykker at introduksjonsuka kan man med fordel utvide, spesielt dette med å bli kjent i gruppa og å bli bevisst læringspotensialet man kan utnytte gjennom grupparbeid.Videre tilbakemelder referansegruppa at faste grupper gjennom hele semesteret stort sett var positivt, også at man hadde fysiske grupper i store auditorier gjennom semseteret. Dette ønskes videreført også etter korona-situasjonen. Læringsmiljøet opplevdes som positivt. Studnetene var vennlige og kommuniserte utmerket med emneansvarlig og de andre faglærerne. Referansegruppa opplyste om litt variasjon mht utbytte av gruppene. Noen fugerte godt både sosialt og faglig, noen mest faglig. Undersøkesle i Menti viste at de fleste benyttet seg av de oppsatte gruppene også utenom forelesningene.

Diagtal hjemmeeksamen ble gjennomført pga koronasituasjonen. Læringsutbyttet må også knyttes til undervisningsform og mulighet til forberedelse gjennom at studentene på forhånd fikk jobbe med et gitt antall problemstillinger hvorav 5 av disse ble gitt til eksamen. Videre ble mange tema knyttet til en Case. Case ble gjort tilgjengelig for studentene både i tekstlig format og også gjennom tre filmer med ulikt fokus, jf alder og tematikk. Det er tilbakemeldt godt læringsutbytte knyttet til både problemstillinge og case, i møte med referansegruppa: De har ikke uttrykt noe rundt vurderingsform. Her har vi for lite opplysninger.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det arrangeres utsatt skriftlig eksamen for kandidater med gyldig fravær eller resultatet "ikke bestått". 

Kunnskap:
Har bred kunnskap om sentrale utviklingspsykologiske teorier og læringsteorier.
Har kunnskap om kognitiv og sosial utvikling, samt sårbarhetsfaktorer i ulike utviklingsstadier og kontekster.
Har kjennskap til institusjoner i utdanningsløpet.
Har kunnskap om tilpasset opplæring, spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning og inkluderende opplæring.

Ferdigheter:
Kan reflektere over sårbarhet i utviklingsforløpet.
Kan anvende faglig kunnskap basert på utviklingspsykologiske teorier og læringsteorier.
Kan anvende faglig kunnskap om pedagogisk tilrettelegging med utgangspunkt i prinsippene om tilpasset og inkluderende opplæring.

Generell kompetanse:
Har innsikt i typisk og atypisk utvikling hos barn og unge.
Kan formidle utviklings- og læringsteorier i en vernepleierfaglig kontekst.
Har innsikt i problemstillinger knyttet til organisering av og støtte i opplæringen til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser.

Rapport fra referansegruppa

Tilleggskommentar fra referansegruppa

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10459)/FieldValuesAsText

Psykologi og pedagogikk - VET1002