0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnetEmnet ble gjennomført på samme måte som de siste årene med unntak vår 2022. Det vil si i form av timer som bestod av en forelesningsdel og seminardel. Disse øktene fant sted to ganger i uka. Forelesningsdelen inneholdt også det vi kaller for "tenkepauser" etter større temaer som ble gått gjennom i timen. Tenkepausene er korte spørsmål som er relevante for det temaet, og som hadde som mål å bryte opp forelesningen med en interaktiv læringsaktivitet hvor studentene får prøvd seg på å anvende fagstoffet. Den kombinerte formen oppfattet jeg som faglærer at fungerte bra, da undervisningen ble mer interaktiv og krevde engasjement fra studentene. Studentene uttrykket gjennom referansegruppa at de likte denne inndelingen bedre enn rene forelesningstimer. Noen ønsket også flere rene øvingstimer, noe det ble mer av etter hvert i løpet av semesteret. I første referansegruppemøte kom det fram at tenkepausene noen ganger tok for lang tid. Etter det forsøkte underviser å korte ned på tiden som ble brukt på dem. Flere studenter ønsket også at flere Kahooter ble brukt i forelesningen. Det ble også nevnt at Powerpoint-presentasjonene var nyttige også i ettertid av forelesningene. I refereansegrupperapporten trekkes det fram at studentene ønsket mer felles gjennomgang av oppgavene i seminarene. Studentene nevner også at de ønsker en tydeligere begrunnelse for viktighet og relevans for et tema før man begynner med det. De ønsker også at vi brukte mer tid på eksamensrelevante temaer. Da vi kun hadde en time mot slutten av semesteret til å sammenfatte de mest sentrale momentene, er det krevende å presse inn mer, i alle fall med opplegget vi hadde dette semesteret. VurderingsformFor å kunne komme opp til eksamen måtte studentene bestå en rekke arbeidskrav, herunder et krav om 80% oppmøte til timene og 3 skriftlige innleveringer relatert til de tre overordnede temaene i emnet, (1) kasussyntaks, (2) tempus/modus og (3) setningsanalyse. Jeg opplevde at det obligatoriske oppmøtet fungerte positivt på studentenes læring, ved at studentene ble bedre kjent med hverandre og at læringsmiljøet dermed ble tryggere. Jeg opplevde at studenter som ellers ville ha falt av i undervisningen ble engasjert i emnet. Av de 13 som ble oppmeldt til eksamen var oppmøtet bra. Det dukket heller ikke opp noen administrative klager eller klager fra studenter relatert til oppmøtekravet. Dessuten oppfattet studentene det som positivt at de kunne følge med på eget fravær på Blackboard. I tillegg har arbeidskravet fra vår 2023 om at studentene må gjennomføre minst et forsøk på hver av de åtte selvrettende Blackboard-testene, blitt videreført dette semesteret. Tidligere gjorde man færre av disse testene, men med et krav om 75% riktig. Etter at det ble testet ut i fjor var det flere som benyttet seg av det. Etter min mening har dette fungert veldig godt. Flere studenter har gjort testene flere ganger utover det ene obligatoriske forsøket og brukt det som øving til eksamen. Studentene opplevde arbeidskravene som svært relevante for eksamen. Videre opplever de at arbeidet med de obligatoriske aktivitetene har gitt et stort læringsutbytte. Eksamen i år var som i fjor en firetimers digital skoleeksamen med tilsyn og uten hjelpemidler. Eksamen er delt opp i tre deler, en til hvert overordnet tema (se over for de tre temaene). Jeg mener dette formatet fungerer veldig godt i forhold til emnets innhold og oppgavetyper. Oppgavene er like de som studentene har jobbet med i seminarene, og studentene fikk også tilgang til tidligere eksamensoppgaver , samt et løsningsforslag (riktignok fra en eksamen fra 2014). 11 av de 13 oppmøtte bestod eksamen. LæringsmiljøGenerelt opplevde jeg læringsmiljøet i klassen som bra. Dette gjelder læringskulturen innad i klassen, lærings- og vurderingsaktivitetene, det fysiske læringsmiljøet på Dragvoll og det sosiale miljøet i klassen, både studenter seg i mellom og i student-foreleser-relasjonen. Det er gledelig å se at dette også tas opp i referansegrupperapporten. Som foreleser opplevde jeg at studentene var komfortable med å stille meg spørsmål, også når det dreide seg om vanskelige temaer. Det er også gledelig å lese at referansegruppen opplever kommunikasjonen med emneansvarlig som god. Faglig innholdEtter min mening samsvarer beskrivelsen av læringsutbyttet godt med undervisningen og læringsaktivitetene. Studentene later også til å være av den oppfatning. Pensumet anser jeg også som relevant i forhold til emnebeskrivelsen. Likevel hadde det vært ønskelig å kun forholde seg til én lærebok slik at man slipper å forholde seg til ulik begrepsbruk.

NTNU:TIA:REST

Department of Language and Literature

Institutt for språk og litteratur

E: Ingen hjelpemidler tillatt.

Tysk

Mer om vurdering

Anbefalte forkunnskaper

TYSK1003, TYSK1101Undervisningen forutsetter at du har tysk fra videregående skole med karakteren 4 eller bedre, eller har tyskkunnskaper tilsvarende minimum nivå B1 i henhold til det felles europeiske rammeverket for språk. All undervisning vil foregå på tysk.

Faglig innhold

Emnet gir en fordypning i grunnleggende grammatiske tema som dekker viktige områder innenfor tysk grammatikk (omfang og nivå skal tilsvare fremstillingen i en større grammatikk). Studentene skal også bli fortrolige med syntaktisk analyse og trestrukturer.

Kursmateriell

Læringsutbytte

KUNNSKAPERKandidaten- har innsikt i og kunnskap om en rekke grunnleggende grammatiske emner i tysk grammatikk og språkstruktur- har innsikt i viktige kontrastive forskjeller mellom tysk og norsk grammatikk/ språkstruktur- behersker relevant fagterminologiFERDIGHETERKandidaten- kan gjøre rede for bruken av sentrale grammatiske emner i tysk- kan anvende kunnskap om sentrale grammatiske emner selvstendig- kan analysere tyske setninger i form og funksjon ved hjelp av en syntaktisk treanalyse- kan bruke relevante grammatikker, ordbøker og oppslagsverkGENERELL KOMPETANSEKandidaten- kan anvende kunnskap om grunnleggende grammatiske emner i skriftlig framstilling- kan reflektere over språklige forskjeller mellom norsk og tysk og nyttiggjøre seg dette i skriftlig og muntlig bruk av det tyske språket

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og gruppeøvinger med diskusjon og oppgaveløsning.Obligatoriske aktiviteter:- 80 % obligatorisk oppmøte- 3 korte skriftlige oppgaver og/eller nettøvelser på tyskFor lektorstudentene skal minst én av de obligatoriske innleveringene ha et mer didaktisk fokus.Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Krav om 80% oppmøte

3 korte skriftlige oppgaver og/eller nettøvelser på tysk

Tysk grammatikk 2

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Fremmedspråk - bachelorstudium

Tysk - årsstudium

Europastudier - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(29432)/FieldValuesAsText

Denne våren er det utvidet emneevaluering i TYSK1102, og rapporten under baserer seg derfor på to møter med referansegruppa, referansegrupperapporten og i tillegg resultatene fra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til samtlige studenter i gruppa (11 av 22 studenter hadde svart på undersøkelsen per 16.06). Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnetUndervisningen i emnet har bestått av kombinerte forelesninger og øvingstimer to ganger i uka, slik emnet stort sett har blitt undervist også tidligere, med unntak av i fjor, da emnet ble undervist delvis digitalt og med bruk av læringsassistent. Som faglærer oppfatter jeg at det fungerer veldig godt å kombinere gjennomgang av stoff med oppgaveløsing, og studentene gir også gode tilbakemeldinger på dette gjennom referansegruppa og i spørreundersøkelsen. Et flertall av studentene (63,6 %) svarer i spørreundersøkelsen at stoffet ble gjennomgått i en passe hastighet (mindretallet på 36,4 % synes det gikk for fort) og at undervisningen i noen (63,6 %) eller stor (27 %) grad oppfattes som variert og engasjerende. Når det gjelder hvilke læringsformer studentene ønsker seg mer av, framgår det av svarene på spørreundersøkelsen at flertallet ønsker seg (enda) mer tid til arbeid med oppgaver i undervisningen. Her svarer to-fire studenter at de kunne ønske seg flere tenkepauser (korte pauser med oppgaver som gjennomgås i plenum), oppgaveløsning, bruk av tavle og mer gruppearbeid. Én student kunne også tenke mer tradisjonell forelesning og at studentene får presentere fagstoffet i større grad. Samtidig er det fire studenter som kunne tenke seg mindre tradisjonell forelesning og én student som ønsker mindre tid til oppgaveløsning i undervisningen. Referansegruppa trakk det fram som positivt at oppgavene studentene har jobbet med i undervisningen og som obligatoriske aktiviteter, oppfattes som relevante for eksamen, og at dette skaper forutsigbarhet. Læringsmiljøet i emnetJeg oppfatter læringsmiljøet i emnet som godt, både når det gjelder læringskulturen, lærings- og vurderingsaktivitetene, det sosiale miljøet studentene imellom og mellom studenter og underviser og det rent fysiske læringsmiljøet på Dragvoll. Også i vår har vi hatt obligatorisk oppmøte i emnet, og mitt inntrykk er at dette har en meget positiv effekt på læringsmiljøet, både faglig og sosialt. Studentene får jevnlig faglig input og blir godt kjent med hverandre og foreleser. Dette skaper igjen mer engasjerende og studentaktiv undervisning med lavere terskel for å stille spørsmål og jobbe i grupper. Blant studentene selv svarer 72,7 % (åtte studenter) at denne ordningen har fungert godt, mens de resterende (tre studenter) svarer at det hverken har fungert godt eller dårlig. Referansegruppa har også formidlet at det er delte meninger om ordningen, men at flertallet synes ordningen fungerer godt og disiplinerende.  Vurderingsformene i emnetDen obligatoriske aktiviteten i emnet har (som vanlig) bestått av tre mindre skriftlige innleveringer til de tre temaene i emnet (kasussyntaks, tempus/modus og setningsanalyse). Dette har fungert godt, og referansegruppa fortalte på sluttevalueringen at de oppfattet oppgavene som fine og relevante for emnets innhold og eksamen, og at de satte pris på tilbakemeldingene. I tillegg har det vært et krav at studentene leverte minst ett forsøk på hver av de åtte selvrettende testene på Blackboard. Dette er første gang studentene har måttet gjøre minst ett forsøk per test, men uten krav om X % riktig (tidligere har vi gjerne krevd 75 % riktig på færre tester). Jeg håpet at dette ville føre til at studentene nødvendigvis «oppdager» alle testene og læringspotensialet i dem, uten at de får den frustrerende opplevelsen av å måtte nå et prosentkrav og ikke få se fasitsvaret. Dette har fungert veldig godt; slik jeg håpet, har mange av studentene gjort mange forsøk på testene utover det ene forsøket som var obligatorisk, og de har også brukt testene aktivt i forkant av eksamen. Dette semesteret ble eksamen igjen gjennomført som digital skoleeksamen med tilsyn. Dette er positivt ettersom dette formatet passer godt til emnets innhold og oppgavetyper, samtidig som man unngår uheldig bruk av pensumlitteratur og samarbeid mellom kandidatene, altså fusk (jf. fjorårets emnerapport). 20 av de 22 oppmøtte bestod eksamen. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte81,8 % av studentene svarer at de er delvis (27,3 %) eller helt (54,5 %) enige i at temaene som undervises i TYSK1102 er «relevante og viktige for min tyskutdannelse», og et flertall på 72,7 % av studentene opplever også at innholdet i emnet i stor grad stemmer overens med emnebeskrivelsen. Dette viser at studentene selv ser verdien i emnets faglige innhold og læringsutbytte. Et stort flertall av studentene (80 %) svarer også at overgangen fra emnet TYSK1101, som dette emnet bygger på, til emnet TYSK1102, er passe, mens to studenter syntes at TYSK1102 var for vanskelig (i starten). Det store flertallet av de som har svart, oppgir at omfanget av emnet er passe og at forventningene som stilles til studentene er passe høye, mens én student synes emnet er for omfattende. Interessant er i denne sammenhengen også hva som har bidratt mest til studentenes læring. Her huker studentene av for nesten samtlige alternativer, dvs. oppgaveløsning i undervisningen, obligatoriske oppgaver, selvrettende Blackboard-tester, forelesning/gjennomgang av stoff og egenøving. Interessant nok er det kun ett punkt som ingen studenter har huket av for her, og det er pensumlitteraturen. Neste spørsmål i undersøkelsen avslører også at studentene i liten grad har lest pensumlitteraturen i forkant av undervisningen. Kun to studenter svarer at de «stort sett» har gjort dette, mens ingen svarer at de «alltid» har gjort det og kun fire studenter har gjort det «en gang i blant». Også referansegruppa skriver i sin rapport at de har inntrykk av at få leser pensumlitteraturen i forkant av undervisningen. Gjennom oppfølging i eksamensperioden fikk jeg inntrykk av at studentene brukte pensumlitteraturen aktivt i forberedelsene til eksamen, så pensumlitteraturen har nok vært mer i bruk enn disse svarene reflekterer. Samtidig kan dette tolkes som et signal på at vi bør formidle (enda) tydeligere at vi forventer at studentene leser pensumlitteraturen i forkant av undervisningen. Referansegruppa nevnte også på sluttevalueringen at enkelte studenter syntes forelesningene var litt for detaljerte og repetitive, og at man kanskje kunne overlate litt mer til pensumlitteraturen og ha enklere PowerPoint-presentasjoner og gjennomganger. Samtidig var andre studenter ganske uenige i dette. Vi har uansett som mål å oppdatere pensumlitteraturen i emnet i løpet av de nærmeste årene (det viktigste er kanskje å samle mest mulig tyskspråklig pensum i én lærebok i stedet for å ha ulike kompendier med delvis ulik begrepsbruk), og forhåpentligvis vil også dette bidra til at pensumlitteraturen brukes flittigere og oppleves som mer nyttig. Nettopp dette foreslår også referansegruppa i sin rapport.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Undervisningen forutsetter at du har tysk fra videregående skole med karakteren 4 eller bedre, eller har tyskkunnskaper tilsvarende minimum nivå B1 i henhold til det felles europeiske rammeverket for språk. All undervisning vil foregå på tysk.

KUNNSKAPERKandidaten-har innsikt i og kunnskap om en rekke grunnleggende grammatiske emner i tysk grammatikk og språkstruktur-har innsikt i viktige kontrastive forskjeller mellom tysk og norsk grammatikk/ språkstruktur-behersker relevant fagterminologiFERDIGHETERKandidaten-kan gjøre rede for bruken av sentrale grammatiske emner i tysk-kan anvende kunnskap om sentrale grammatiske emner selvstendig-kan analysere tyske setninger i form og funksjon ved hjelp av en syntaktisk treanalyse-kan bruke relevante grammatikker, ordbøker og oppslagsverkGENERELL KOMPETANSEKandidaten-kan anvende kunnskap om grunnleggende grammatiske emner i skriftlig framstilling-kan reflektere over språklige forskjeller mellom norsk og tysk og nyttiggjøre seg dette i skriftlig og muntlig bruk av det tyske språket

Forelesninger og gruppeøvinger med diskusjon og oppgaveløsning.Obligatoriske aktiviteter:- Krever 80 % oppmøte- 3 korte skriftlige oppgaver og/eller nettøvelser på tyskGodkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23962)/FieldValuesAsText

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Denne våren har undervisningen i TYSK1102 vært lagt opp ganske annerledes enn de siste årene grunnet personalsituasjonen på tyskseksjonen. På grunn av begrensede ressurser ved seksjonen ble emnet delt mellom emneansvarlig som hadde campusforelesninger i setningsanalyse, en gjesteforeleser som hadde digitale forelesninger fra Berlin i kasussyntaks og tempus/modus, samt en læringsassistent som hadde campusbaserte øvings-/gruppetimer i emnet. Dermed var deler av undervisningen digital. I tillegg ble fordelingen mellom forelesnings- og øvingstid annerledes enn vanlig: i motsetning til tidligere semester, der vi har kombinert forelesninger og øvinger (ca. 45 min forelesning og 45 min øving på to tidspunkt i uka), ble undervisningen denne våren delt opp i (ca.) én forelesning og én øvingstime/gruppetime per uke. Som emneansvarlig opplever jeg at det fungerer bedre slik vi vanligvis gjør det, altså med kombinerte (og campusbaserte) forelesninger og øvingstimer. Dette er nok en bedre måte å bryte opp undervisningen og bearbeide stoffet på. Vårens undervisningsfordeling gjorde det også nødvendig å kombinere flere tema i én og samme øvingstime mot slutten av semesteret, og det fungerte ifølge referansegruppa ikke spesielt godt da det ble for lite tid til hvert tema. Studentene ønsket seg også flere øvingstimer til setningsanalyse.  Samtidig har det vært gjennomgående høy kvalitet på undervisningen også dette semesteret, og samarbeidet mellom faglærerne har fungert godt, noe som også framgår av referansegrupperapporten. Læringsmiljøet i emnetLæringsmiljøet i emnet oppfattes totalt sett som godt, både når det gjelder læringskulturen og det sosiale miljøet blant studenter og undervisere og det rent fysiske læringsmiljøet på Dragvoll. Som faglærer opplever jeg at oppmøtekravet på 80 % har vært avgjørende for dette, da dette har sørget for godt oppmøte gjennom hele semesteret, både fysisk og digitalt. Dessuten har studentgruppa vært uvanlig muntlig aktiv, noe som har bidratt veldig positivt til undervisningen. Referansegruppa ga også uttrykk for at de syntes det var fint å øvinger med en læringsassistent, da terskelen for å spørre om ting opplevdes som enda lavere her.  Referansegruppa nevnte samtidig at de var mindre fornøyde med å ha digitale forelesninger fordi det kan være vanskelig å henge med og holde på konsentrasjonen, noe som også trekkes fram i referansegrupperapporten. Det må nok også tas i betraktning at mange studenter er lei av digital undervisning etter en lang periode med pandemi. Vurderingsformene i emnetDen obligatoriske aktiviteten i emnet har (som vanlig) bestått av tre mindre skriftlige innleveringer til de tre temaene i emnet (kasussyntaks, tempus/modus og setningsanalyse). I tillegg har studentene hatt tilgang til en rekke selvrettende tester til mange ulike tema på Blackboard. Én av disse testene inngikk i den obligatoriske oppgaven til kasussyntaks. Noen studenter ga uttrykk for at det opplevdes som frustrerende å måtte ta testen flere ganger (for å oppnå 75 % riktige svar) uten å få fasitsvar der de svarte feil, noe som også trekkes fram i referansegruppas rapport. Testen var innstilt slik fordi de samme spørsmålene kan dukke opp på nytt i senere forsøk, men etter innleveringsfristen ble fasitsvar gjort synlig for samtlige tester og tidligere testforsøk. Man kan imidlertid vurdere å endre denne innstillingen slik at studentene får se fasitsvar med én gang. De åtte ikke-obligatoriske testene ble gjennomført totalt 291 ganger, spesielt i tiden opp mot eksamen, og må derfor kunne sies å være et nyttig og velbrukt læringsverktøy i emnet. I tillegg har emnet (for tredje semester på rad) hatt et krav om obligatorisk oppmøte på 80 %, der sykdom regnes som gyldig fravær. Ordningen ble tatt opp på referansegruppemøtene, og studentene ga uttrykk for at de synes ordningen fungerer godt og disiplinerende.  Eksamen i emnet ble for tredje vår på rad gjennomført som 4 timers hjemmeeksamen. Det opplevdes som ganske uheldig denne våren ettersom det ikke lenger var nødvendig av pandemihensyn. Skriftlig eksamen uten hjelpemidler er etter min oppfatning uten tvil den beste vurderingsformen i dette emnet. Selv om resultatene på eksamen stort sett var gode (hele 17 av 18 kandidater bestod eksamen) og referansegruppa beskriver eksamensformen som god, var det flere tilfeller av uheldig bruk av (dvs. manglende henvisning til) pensumlitteratur og undervisningsmateriell i emnet samt tegn til samarbeid mellom kandidatene til tross for at dette ikke er tillatt.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Emnet gir en fordypning i grunnleggende grammatiske tema som dekker viktige områder innenfor tysk grammatikk (omfang og nivå skal tilsvare fremstillingen i en større grammatikk). Studentene skal også bli fortrolige med syntaktisk analyse og trestrukturer. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18458)/FieldValuesAsText

Basert på tilbakemeldingene fra studentene vurderes kvaliteten i emnet som god til tross for nok et semester som var svært preget av koronaviruset og dermed ikke ble helt som planlagt. På grunn av smittesituasjonen og stadige endringer i nasjonale og regionale koronatiltak var det vanskelig å skape forutsigbarhet for studentene og derfor besluttet faglærer å undervise emnet heldigitalt i stedet for hybrid da dette ble mulig, først i midten av mars i to uker og deretter i midten av april.

TYSK1102 bygger på emnet TYSK1101 Tysk grammatikk 1, som gir en grunnleggende innføring i tysk grammatikk og språkvitenskap. TYSK1102 gir studentene praktiske ferdigheter og (teoretisk) innsikt i tysk språkstruktur sammenliknet med norsk, noe som gjør dem bedre i stand til å kommunisere skriftlig og muntlig på tysk og dermed støtter opp under andre emner på samme nivå i litteratur, kultur og språkferdighet. Dette emnet forbereder dessuten studentene godt på fordypningsemnet i tysk grammatikk, TYSK2101. Etter faglærers vurdering skulle læringsutbyttet være både oppdatert og relevant. Læringsmålene i emnet er bestandig gjenstand for diskusjon med referansegruppene hvert år og revideres hver høst i seksjonen. Læringsutbyttet ble formidlet til studentene via en grundig gjennomgang av emnets innhold og mål i første forelesning, og læringsmålene for de ulike temaene i emnet ble også gjentatt jevnlig i forelesningene i løpet av semesteret.

Allerede før jul ble det klart at oppstarten av undervisningen i vårsemesteret ville måtte foregå digitalt. Smittesituasjonen og stadige endringer i nasjonale og regionale koronatiltak gjorde det vanskelig å skape forutsigbarhet for studentene og faglærer besluttet derfor å undervise emnet heldigitalt i stedet for hybrid da dette ble mulig, først i midten av mars i to uker og deretter i midten av april. Den digitale undervisningen besto av en flipped-classroom-variant med ferdig innspilte forelesninger i form av PowerPoint-presentasjoner med lyd som studentene fikk tilgang til på Blackboard senest dagen før vi møttes til undervisning (webinar) på Zoom. I webinarene på Zoom gikk vi først kort gjennom hovedpunktene i powerpointen, studentene kunne stille oppklaringsspørsmål, og deretter ble studentene delt inn i grupper på 3-4 studenter, der de fikk jobbe med oppgaver til dagens tema. Oppgavene var tilgjengelige for studentene på Blackboard senest dagen før undervisningen. Det ble også lagt ut løsningsforslag til oppgavene etter undervisningen. Noen av forelesningene, blant annet innførings- og oppsummeringsforelesningene, ble holdt som en mer ordinær forelesning i Zoom. Referansegruppa har gitt positive tilbakemeldinger på den digitale undervisningen. Obligatorisk oppmøte var et arbeidskrav også i den digitale undervisningen. Blant de 32 studentene som ble godkjent til eksamen var det et meget godt oppmøte, og det var heller ingen administrative utfordringer eller klager fra studenter. Til tross for den spesielle situasjonen opplevdes læringsmiljøet som godt. Mesteparten av studentene kjente hverandre fra høsten 2020 og TYSK1101, der de fikk følge undervisning på campus det meste av semesteret. De fleste studentene virket motiverte og deltok ivrig i oppgaveløsning og diskusjoner i mer eller mindre faste grupper både i og utenfor den organiserte undervisningen. Som i TYSK1101 høsten 2020 ser det ut til at det obligatoriske oppmøtet fungerte positivt på studentenes læring, ved at de ble bedre kjent og dermed fikk et tryggere læringsmiljø. Dette ser ut til å ha engasjert mange studenter som ellers typisk ville ha falt fra undervisningen. Selv om tilbakemeldingene fra studentene på det digitale undervisningsopplegget er gode, må det sies at campusundervisning er å foretrekke framfor heldigital undervisning under normale omstendigheter. Det er mye man tar for gitt i "vanlig" fysisk undervisning og som man antagelig først legger merke til i en slik situasjon som nå. Blant annet er terskelen for å stille spørsmål før, under og etter undervisningen mye høyere enn den er på campus. Å ta ordet oppleves nok som mye vanskeligere på Zoom enn i et seminarrom. Og ikke minst er det å treffes fysisk veldig viktig for å skape et godt læringsmiljø. I denne unntakstilstanden har vi også tilegnet oss ny digital kompetanse og utviklet nye undervisningsopplegg som vi helt sikkert kommer til å (gjen)bruke som en del av undervisningen der det er hensiktsmessig.

Samsvaret mellom læringsutbyttet og vurderingsformene i emnet vurderes som godt. Referansegruppa har gitt positive tilbakemeldinger på de tre obligatoriske aktivitetene i faget, både med tanke på innhold og omfang. De ga også positive tilbakemeldinger på de åtte selvrettende testene som ligger ute på Blackboard. I år som i fjor ble disse testene brukt som ekstra og ikke som obligatorisk læringsaktivitet. Selv om mellom 13 og 24 studenter har levert ett eller flere forsøk på de åtte testene, bør man vurdere å gjøre (noen av) testene obligatoriske for å sørge for at studentene bruker dem enda mer, slik som var tilfelle våren 2018. Pga. koronasituasjonen besluttet NTNU-ledelsen allerede tidlig høsten 2020 at alle eksamener i vårsemesteret 2021 skulle foregå digitalt. Som våren 2020 var eksamensformen i emnet derfor endret fra fire timers skriftlig eksamen til fire timers hjemmeeksamen. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra våren 2020 valgte faglærer å gjøre eksamen så lik tidligere eksamensoppgaver som mulig, både med tanke på omfang og innhold. Erfaringene fra to semester med digital hjemmeeksamen i TYSK1101 og TYSK1102 viser at det ikke er nødvendig å øke omfanget for å forebygge juks. Til eksamen testes studentene i kjente oppgavetyper, men med helt nye og for dem ukjente setninger. Før eksamen og på forsiden av eksamensoppgaven ble studentene informert om at de ikke ville ha tid til utstrakt bruk av hjelpemidler og at samarbeid og plagiat ikke var tillatt. Dette har heller ikke vært et problem. 28 av 32 kandidater som leverte en besvarelse, bestod eksamen, noe som tilsvarer en strykprosent på 12,5 % (det samme som i fjor).

Forelesninger og gruppeøvinger med diskusjon og oppgaveløsning.

Obligatoriske aktiviteter:
- Krever 80 % oppmøte
- 3 korte skriftlige oppgaver og/eller nettøvelser på tysk 

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

KUNNSKAPER
Kandidaten 
-har innsikt i og kunnskap om en rekke grunnleggende grammatiske emner i tysk grammatikk og språkstruktur
-har innsikt i viktige kontrastive forskjeller mellom tysk og norsk grammatikk/ språkstruktur
-behersker relevant fagterminologi

FERDIGHETER
Kandidaten
-kan gjøre rede for bruken av sentrale grammatiske emner i tysk
-kan anvende kunnskap om sentrale grammatiske emner selvstendig
-kan analysere tyske setninger i form og funksjon ved hjelp av en syntaktisk treanalyse
-kan bruke relevante grammatikker, ordbøker og oppslagsverk

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten
-kan anvende kunnskap om grunnleggende grammatiske emner i skriftlig framstilling
-kan reflektere over språklige forskjeller mellom norsk og tysk og nyttiggjøre seg dette i skriftlig og muntlig bruk av det tyske språket



Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12901)/FieldValuesAsText

Basert på tilbakemeldingene fra studentene i emnet vurderer vi kvaliteten i TYSK1102 som god, til tross for et semester som ikke ble som planlagt pga. koronaviruset. Litt over halvveis i semesteret måtte undervisningen bli digital på svært kort varsel, men både studenter og faglærere tilpasset seg raskt slik at undervisningen opplevdes som god også siste halvdel av semesteret (se mer under «Undervisningsformer» og «Vurderingsformer» under).

TYSK1102 bygger på emnet TYSK1101 Tysk grammatikk 1, som gir en grunnleggende innføring i tysk grammatikk og språkvitenskap. TYSK1102 gir studentene praktiske ferdigheter og (teoretisk) innsikt i tysk språkstruktur sammenliknet med norsk, noe som gjør dem bedre i stand til å kommunisere skriftlig og muntlig på tysk og dermed støtter opp under andre emner på samme nivå i litteratur, kultur og språkferdighet. Faglærernes inntrykk er at læringsutbyttet i TYSK1102 er oppdatert og relevant. Læringsutbyttet ble formidlet til studentene via en grundig gjennomgang av emnets innhold og mål i introduksjonsforelesningen, og læringsmålene for de ulike temaene i emnet ble også gjentatt jevnlig i forelesningene i løpet av semesteret.

Campusundervisningen består av kombinerte forelesninger og øvinger/gruppetimer to ganger i uka. På midtveisevalueringen uttrykte noen medlemmer av referansegruppa et ønske om å dele opp undervisningen i mer tradisjonelle forelesninger og øvinger/gruppetimer, slik det f.eks. gjøres i TYSK1101. Derfor ble det gjennomført en avstemning i plenum om hvordan undervisningen skulle struktureres resten av semesteret. Et overveldende flertall stemte for å beholde undervisningsformen fra første del av semesteret. Dette er i tråd med inntrykket vi har fått fra tidligere kull, som har gitt positive tilbakemeldinger på denne undervisningsformen. Den digitale undervisningen måtte planlegges fra én uke til den neste. Vi bestemte oss for å gå for en «flipped classroom»-variant, der vi spilte inn forelesningene (dvs. PowerPoint-presentasjoner med lyd) og la disse ut på Blackboard. Dagen etter møttes vi i Blackboard Collaborate, der studentene ble delt inn i (etter hvert faste) grupper og fikk jobbe med oppgaver. Faglærer gikk fra gruppe til gruppe og besvarte spørsmål. Oppsummeringsforelesningen ble holdt som en mer ordinær forelesning i Collaborate. Referansegruppa har gitt positive tilbakemeldinger på den digitale undervisningen. Hele studentgruppa ble spurt om tilbakemeldinger ca. halvveis inn i den digitale undervisningen via en kunngjøring på Blackboard, men det kom ingen endringsforslag. I TYSK1102 skulle det i vår prøves ut obligatorisk oppmøte for første gang. Dette fungerte godt mens undervisningen foregikk på campus; det var et gjennomsnittlig oppmøte på 21 studenter til hver forelesning (av 25 som ble godkjent til eksamen), og det var heller ingen administrative utfordringer eller klager fra studenter. Læringsmiljøet opplevdes som veldig godt, med studenter som jobbet i mer eller mindre faste grupper både i og utenfor den organiserte undervisningen. De fleste studentene virket motiverte og deltok ivrig i oppgaveløsning og diskusjoner i disse gruppene. Som i TYSK1101 høsten 2019 opplevde vi at det obligatoriske oppmøtet fungerte positivt på studentenes læring, ved at de ble bedre kjent og dermed fikk et tryggere læringsmiljø, og vi opplevde at vi fikk engasjert mange studenter som ellers typisk ville ha falt fra undervisningen. Da undervisningen ble digital, falt det gjennomsnittlige oppmøtet til 11 studenter, det ble altså nesten halvert. Kun de mest engasjerte studentene møtte jevnlig opp til den digitale undervisningen og/eller hadde jevnlig kontakt med faglærerne på annen måte, og vi mistet dermed kontakten med over halvparten av studentgruppa. Samtidig må det understrekes at de studentene som deltok jevnlig i den digitale undervisningen, jobbet ivrig i grupper både i og utenfor øvingstimene i Collaborate, og som faglærere opplevde vi at vi fikk god kontakt med disse studentene. En annen utfordring med den digitale undervisningen var språket. Det er i utgangspunktet utfordrende å få studentene til å snakke tysk med hverandre og faglærer i den vanlige undervisningen, men digitalt ble dette så godt som umulig. Dette forsterket faglærernes inntrykk av hvor viktig interaktiv campusundervisning er for et fag som fremmedspråk.

Samsvaret mellom læringsutbyttet og vurderingsformene i emnet oppleves som godt. Referansegruppa og studentene for øvrig har gitt positive tilbakemeldinger på de tre obligatoriske aktivitetene i faget, både med tanke på innhold og omfang. De ga også positive tilbakemeldinger på de åtte selvrettende testene som ligger ute på Blackboard. Disse ble brukt som ekstra og ikke obligatorisk læringsaktivitet i år. I snitt gjennomførte hver student åtte testforsøk, noe som tilsvarer tallene fra i fjor. Det bør vurderes å gjøre (noen av) testene obligatoriske for å sørge for at studentene bruker dem enda mer, slik som var tilfelle våren 2018. Eksamensformen i emnet ble endret fra fire timers skriftlig eksamen til fire timers hjemmeeksamen pga. koronasituasjonen. Dette var utfordrende, ettersom den skriftlige eksamenen i TYSK1102 vanligvis er helt uten hjelpemidler. Nå skulle den gjøres om til en hjemmeeksamen med alle hjelpemidler tilgjengelig. Vi valgte likevel å gjøre eksamen så lik tidligere eksamensoppgaver som mulig, både fordi oppgaver av denne typen er helt nødvendige for å teste om studentene har oppnådd læringsutbyttet i emnet og fordi det var disse oppgavetypene studentene hadde øvd seg på gjennom hele semesteret. For å hindre omfattende bruk av hjelpemidler, valgte vi å gjøre omfanget på eksamensoppgaven noe større ved å øke antall eksempelsetninger som skulle kommenteres innenfor hver oppgave. I tillegg spesifiserte vi ønsket lengde på langsvarsoppgavene, noe vi ikke har pleid å gjøre ved skoleeksamen, da det er enkelt å telle ord når eksamen skrives digitalt. Under sluttevalueringen var tilbakemeldingen fra referansegruppa delt. To av studentene mente eksamensoppgaven ble for omfattende, mens den siste studenten som var tilstede på møtet, syntes omfanget var passe. Se også referansegrupperapporten. Faglærer tok dette med i betraktning under sensuren, men det økte omfanget synes ikke å ha påvirket eksamensresultatet i særlig grad, da dette var sammenliknbart med eksamensresultatene fra tidligere semestre. 21 av de 24 kandidatene som leverte en besvarelse, bestod eksamen, noe som tilsvarer en strykprosent på 12,5 % (mot 10,3 % i fjor).

Forelesninger og gruppeøvinger med diskusjon og oppgaveløsning. 

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

KUNNSKAPER
Kandidaten 
-har innsikt i og kunnskap om en rekke grunnleggende grammatiske emner i tysk grammatikk/ språkstruktur
-har innsikt i viktige forskjeller (kontrastive problemer) mellom tysk og norsk grammatikk/ språkstruktur
-behersker relevant fagterminologi

FERDIGHETER
Kandidaten
-kan gjøre rede for bruken av sentrale grammatiske emner i tysk
-kan anvende kunnskap om sentrale grammatiske emner selvstendig
-kan analysere tyske setninger i form og funksjon ved hjelp av en syntaktisk treanalyse
-kan bruke relevante grammatikker, ordbøker og oppslagsverk

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten
-kan anvende kunnskap om grunnleggende grammatiske emner i skriftlig framstilling
-kan reflektere over språklige forskjeller mellom norsk og tysk og nyttiggjøre seg dette i skriftlig og muntlig bruk av det tyske språket



Krever 80% oppmøte

Kort innlevering på tysk 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6212)/FieldValuesAsText

Tysk grammatikk 2 - TYSK1102