0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Undervisnings- og læringsaktivitetene var tilpasset læringsutbyttet og besto av forelesninger, frivillige øvinger og prosjektarbeid i form av en obligatorisk semesteroppgave. Både forelesninger og øvingsveiledning ble gjennomført fysisk.For noen tema ble det også brukt opptak av tidligere forelesninger som studentene gjennomgikk på egen hånd, enten som underlag for øvinger eller forberedelser til forelesninger. På slutten av semesteret ble det tilgjengeliggjort et fullt sett med forelesingsopptak fra tidligere år som studentene kunne bruke i eksamensforberedelsene.Hensikten med forelesningene var å gi studentene grunnkunnskap om produksjonsledelse og relevante modeller, metoder, analyseteknikker og IKT-systemer. I tillegg inngikk to gjesteforelesninger fra norske produksjonsbedrifter som ga innsikt i aktuelle problemstillinger i moderne produksjonsbedrifter og disse var grunnlag for semesteroppgaven. Det ble også gjennomført et bedriftsbesøk hos en av bedriftene.Mot slutten av semesteret ble det lagt inn mer interaktivitet i forelesningene, hvor studentene fikk øvelse i å diskutere praktiske problemstillinger og løse tidligere eksamensoppgaver.Øvingene var tematisk koblet til forelesningene for å sikre god progresjon gjennom semesteret.Hensikten med øvingene og semesteroppgaven var å gi studentene trening i å anvende tilegnet kunnskap, omforme teorier til praktisk anvendelse, bruke relevante analyseverktøy, metoder og modeller, sammenligne og reflektere rundt forskjeller mellom produksjonsbedrifter, skrive rapporter og å samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling. Både øvinger og semesteroppgaven ble gjennomført i grupper med skriftlig innlevering og timer avsatt til felles veiledning.For å øke læringsutbyttet ble det lagt vekt på å gi studentene detaljerte tilbakemeldinger på både øvinger og semesteroppgaven, og refleksjoner fra evaluering av semesteroppgavene ble gjennomgått i plenum på slutten av semesteret.Tilbakemeldingene fra studentene på læringsaktivitetene var gjennomgående god og både semesteroppgaven og øvingene ble ansett som relevante og en god mulighet til å anvende teorien.Tre læringsassistenter som hadde hatt emnet tidligere var en god støtte i gjennomføringen av læringsaktivitetene, spesielt gjennom veiledning og tilbakemeldinger på øvinger og semesteroppgaven, samt å svare på generelle spørsmål fra studentene.Oppmøte på forelesning og øvingsveiledningstimer høsten 2023 var betydelig lavere enn tidligere år. Dette antas å forklare at gjennomsnittskarakteren falt fra B til C og at det var en forholdsvis høyt andel stryk (6,3 %).  Vurderingsformene i emnet:En omfattende og obligatorisk semesteroppgave gjennomført i gruppe måtte være godkjent før eksamen og denne ga studentene god trening i å bruke kunnskapene fra emnet.Vurderingen i emnet var basert på en 4-timers skriftlig digital skoleeksamen (hjelpemiddelkode A; alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt).Eksamensformen var som i tidligere år casebasert, hvor studentene skulle løse seks oppgaver knyttet til et oppgitt case. Oppgavene ble utformet slik at studentene måtte innta en rolle som produksjonsleder og drøfte, reflektere over og analysere relevante problemstillinger. Denne eksamensformen er effektiv for å avdekke i hvilken grad studentene har tilegnet seg ferdighetene en produksjonsleder bør ha og om de er i stand til å anvende kunnskapen de har lært for å analysere og løse relevante problemstillinger innenfor produksjonsledelse.  Vurdering av læringsmiljøet i emnet:Oppmøtet på forelesninger var forholdsvis lavt og avtagende gjennom semesteret. En spørreundersøkelse ble gjennomført midt i semesteret og selv om svarprosenten var lav (rundt 25 %), oppga studentene at forelesningene ble ansett som relevante og helhetsvurderingen av emnet var god. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte:Pensumboka ble utgitt i 2021 og er oppdatert med de nyeste temaene innenfor produksjonsledelse, inkludert perspektiver som digitalisering og bærekraft. Læringsutbyttet er fortsatt relevant og oppdatert med nye temaer. Emnet er et introduksjonsemne innenfor produksjonsledelse og bygger derfor ikke på læringsutbyttet fra andre emner, men legger et godt faglig grunnlag for videre fordypning gjennom TPK4131, TPK4135, TPK4160, TPK4161 og TPK4180.Emnet inngår i fire studieprogrammer og bidrar på følgende måte til læringsutbyttet i programmene: <ul><li>Masterprogram i produktutvikling og produksjon (5-årig MTPROD og 2-årig MIPROD), fordyping i ledelse og systemfag: 1) grunnleggende kunnskap om teknologiledelse og arbeid i utviklingsprosjekter, 2) ferdigheter til å jobbe selvstendig og kreativt for å definere problemstillinger og finne løsningsmetoder, 3) generell kompetanse rundt samarbeid, tverrfaglig samhandling og generell forståelse for større tekniske systemer, i å formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger og å vurdere bidrag mot en bærekraftig samfunnsmessig utvikling.</li><li>Masterprogram i Global Manufacturing Management (2-årig MSGLOMAN), fordypning i produksjonsledelse: 1) grunnleggende kunnskap om produksjonsstrategi, produksjonslogistikk, ERP og verdikjedestyring, 2) ferdigheter til å definere, modellere, bryte ned og utvikle løsninger på komplekse problemer, og 3) generelle kompetanse rundt ingeniørens rolle i samfunnet, ivaretakelse av bærekraftsperspektiver, formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger å og forstå begrensninger i IKT-systemer.</li><li>Masterprogram i industriell økonomi og teknologiledelse (5-årig MTIØT): 1) innsikt og forståelse for ledermessige problemstillinger innenfor produksjonsledelse, 2) ferdigheter til å evaluere en teknologisk problemstilling og foreslå løsningsalternativer, gruppearbeid, kritisk refleksjon rundt faglige problemstillinger, selvstendig handlingskompetanse til å utrede og analysere problemer, og 3) generell kompetanse rundt miljø og bærekraft, forståelse av produksjonslederens posisjon i bedriften og evne til å uttrykke seg akademisk og presist skriftlig.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Department of Mechanical and Industrial Engineering

Institutt for maskinteknikk og produksjon

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Ved gjentak av emnet kan obligatorisk aktivitet fra tidligere semester godkjennes av instituttet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget.Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Studenten skal ha bestått alle deler av vurderingen for å få bestått karakter i emnet. Utsatt eksamen både i mai/juni og august, det er kun mulig å melde seg til en av utsatt-eksamenene.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Hovedfokus i emnet er å forstå hvordan produksjonsledelse utøves i en industribedrift. Det undervises om de sentrale funksjonene og prosessene i produksjonsbedrifter sett både fra et strategisk, taktisk og operativt perspektiv. Grunnleggende teorier, analysemetoder og teknikker gjennomgås for følgende tema:<ul><li>Forretningsmodeller og styringsmodeller</li><li>Styringsform, styringsprinsipp og klassifisering av produksjon</li><li>Prinsipper for produksjonsstyring</li><li>Operativ planlegging og styring av produksjon</li><li>Det fysiske systemet for produksjon og logistikk</li><li>Lean produksjonslogistikk</li><li>Produksjonsøkonomi og prestasjonsledelse</li><li>Bærekraft i produksjon og logistikk</li><li>Digitale informasjonssystemer</li><li>Industri 4.0, digitalisering og ny teknologi</li></ul>

Kursmateriell

<ul><li>Bok: Strandhagen, J. O., Romsdal, A., Strandhagen, J. W. (2021) Produksjonslogistikk 4.0. Fagbokforlaget. ISBN 9788245035988</li><li>Utvalgte artikler og bokkapittel.</li></ul>

Læringsutbytte

Kunnskaper:<ul><li>Grunnkunnskap om produksjonsledelse i moderne produksjonsbedrifter</li><li>Forståelse om og anvendelse av relevante modeller, metoder og analyseteknikker, inkludert bruk av moderne digital teknologi</li><li>Grunnleggende forståelse for rapportskriving </li></ul> Ferdigheter:<ul><li>Evne til å anvende tilegnet kunnskap til å utvikle helhetlige løsninger innen produksjonsledelse </li><li>Evne å omforme teorier til praktisk anvendelse basert på velbegrunnede valg av relevante alternative løsninger</li><li>Evne til å vurdere analyseverktøy, metoder, tekniske modeller og løsninger selvstendig og kritisk </li></ul> Generell kompetanse (holdninger):<ul><li>Forstå produksjonslederens rolle i et helhetlig samfunnsperspektiv </li><li>Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling</li><li>Kunne formidle og kommunisere produksjonsfaglige problemstillinger og løsninger</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger. Øvinger og prosjektarbeid gjennomført i grupper.

Rapport

Produksjonsledelse

Produksjons- og kvalitetsteknikk - Produksjonsledelse og vedlikehold

Teknologiske fag

Global Manufacturing Management (Master's Programme)

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (2-årig)

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (5-årig)

Industriell økonomi og teknologiledelse - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26910)/FieldValuesAsText

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnetUndervisnings- og læringsaktivitetene var tilpasset læringsutbyttet og besto av forelesninger, frivillige øvinger og prosjektarbeid i form av en obligatorisk semesteroppgave. Både forelesninger og øvingsveiledning ble gjennomført fysisk.For noen tema ble det også brukt opptak av tidligere forelesninger som studentene gjennomgikk på egen hånd, enten som underlag for øvinger eller forberedelser til forelesninger. På slutten av semesteret ble det tilgjengeliggjort et fullt sett med forelesingsopptak fra tidligere år som studentene kunne bruke i eksamensforberedelsene.Hensikten med forelesningene var å gi studentene grunnkunnskap om produksjonsledelse og relevante modeller, metoder, analyseteknikker og IKT-systemer. I tillegg var det to gjesteforelesninger fra norske produksjonsbedrifter som ga innsikt i aktuelle problemstillinger i moderne produksjonsbedrifter og disse var grunnlag for semesteroppgaven. Det ble også gjennomført et bedriftsbesøk hos en av bedriftene. Mot slutten av semesteret ble det lagt inn mer interaktivitet i forelesningene, hvor studentene fikk øvelse i å diskutere praktiske problemstillinger og løse tidligere eksamensoppgaver. Øvingene var tematisk koblet til forelesningene for å sikre god progresjon gjennom semesteret. Hensikten med øvingene og semesteroppgaven var å gi studentene trening i å anvende tilegnet kunnskap, omforme teorier til praktisk anvendelse, bruke relevante analyseverktøy, metoder og modeller, sammenligne og reflektere rundt forskjeller mellom produksjonsbedrifter, skrive rapporter og å samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling. Både øvinger og semesteroppgaven ble gjennomført i grupper med skriftlig innlevering og timer avsatt til felles veiledning.For å øke læringsutbyttet ble det lagt vekt på å gi studentene detaljerte tilbakemeldinger på både øvinger og semesteroppgaven, og refleksjoner fra evaluering av semesteroppgavene ble gjennomgått i plenum på slutten av semesteret. Tilbakemeldingene fra studentene på læringsaktivitetene var gjennomgående god og både semesteroppgaven og øvingene ble ansett som relevante og en god mulighet til å anvende teorien. Tre læringsassistenter som hadde hatt emnet tidligere var en god støtte i gjennomføringen av læringsaktivitetene, spesielt gjennom veiledning og tilbakemeldinger på øvinger og semesteroppgaven, samt å svare på generelle spørsmål fra studentene. Bruken av øvinger og semesteroppgave synes å bidra godt til at studentene oppnår læringsutbyttet.Vurderingsformene i emnetEn omfattende og obligatorisk semesteroppgave gjennomført i gruppe måtte være godkjent før eksamen og denne ga studentene god trening i å bruke kunnskapene fra emnet. Vurderingen i emnet var basert på en 4-timers skriftlig digital skoleeksamen (hjelpemiddelkode A; alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt). Eksamensformen var som i tidligere år casebasert, hvor studentene skulle løse seks oppgaver knyttet til et oppgitt case. Oppgavene ble utformet slik at studentene måtte innta en rolle som produksjonsleder og drøfte, reflektere over og analysere relevante problemstillinger. Denne eksamensformen er effektiv for å avdekke i hvilken grad studentene har tilegnet seg ferdighetene en produksjonsleder bør ha og om de er i stand til å anvende kunnskapen de har lært for å analysere og løse relevante problemstillinger innenfor produksjonsledelse. Studentenes tilbakemelding var at eksamensformen var god og basert på tilbakemeldinger fra forrige gjennomføring ble det gjort noen endringer i formatet på caseoppgavene i Inspera slik at studentene kunne ha caseteksten på skjermen samtidig som man besvarte oppgavene. Vurdering av læringsmiljøet i emnetOppmøtet på forelesninger var stabilt og høyt gjennom hele semesteret. Studentene ga tilbakemelding om at forelesningene ble opplevd som nyttige, spesielt de interaktive delene mot slutten av semesteret. Bedriftsbesøket og gjesteforelesningene ble også vurdert som nyttige.Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbyttePensumboka ble utgitt i 2021 og er oppdatert med de nyeste temaene innenfor produksjonsledelse, inkludert perspektiver som digitalisering og bærekraft. Læringsutbyttet er fortsatt relevant og oppdatert med nye temaer. Emnet er et introduksjonsemne innenfor produksjonsledelse og bygger derfor ikke på læringsutbyttet fra andre emner, men legger et godt faglig grunnlag for videre fordypning gjennom TPK4131, TPK4135, TPK4160, TPK4161 og TPK4180.Emnet inngår i fire studieprogrammer og bidrar på følgende måte til læringsutbyttet i programmene: <ul><li>Masterprogram i produktutvikling og produksjon (5-årig MTPROD og 2-årig MIPROD), fordyping i ledelse og systemfag: 1) grunnleggende kunnskap om teknologiledelse og arbeid i utviklingsprosjekter, 2) ferdigheter til å jobbe selvstendig og kreativt for å definere problemstillinger og finne løsningsmetoder, 3) generell kompetanse rundt samarbeid, tverrfaglig samhandling og generell forståelse for større tekniske systemer, i å formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger og å vurdere bidrag mot en bærekraftig samfunnsmessig utvikling.</li><li>Masterprogram i Global Manufacturing Management (2-årig MSGLOMAN), fordypning i produksjonsledelse: 1) grunnleggende kunnskap om produksjonsstrategi, produksjonslogistikk, ERP og verdikjedestyring, 2) ferdigheter til å definere, modellere, bryte ned og utvikle løsninger på komplekse problemer, og 3) generelle kompetanse rundt ingeniørens rolle i samfunnet, ivaretakelse av bærekraftsperspektiver, formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger å og forstå begrensninger i IKT-systemer.</li><li>Masterprogram i industriell økonomi og teknologiledelse (5-årig MTIØT): 1) innsikt og forståelse for ledermessige problemstillinger innenfor produksjonsledelse, 2) ferdigheter til å evaluere en teknologisk problemstilling og foreslå løsningsalternativer, gruppearbeid, kritisk refleksjon rundt faglige problemstillinger, selvstendig handlingskompetanse til å utrede og analysere problemer, og 3) generell kompetanse rundt miljø og bærekraft, forståelse av produksjonslederens posisjon i bedriften og evne til å uttrykke seg akademisk og presist skriftlig.</li></ul>

Ved gjentak av emnet kan obligatorisk aktivitet fra tidligere semester godkjennes av instituttet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget.Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig.

Kunnskaper:<ul><li>Grunnkunnskap om produksjonsledelse i moderne produksjonsbedrifter</li><li>Forståelse om og anvendelse av relevante modeller, metoder og analyseteknikker, inkludert bruk av moderne digital technology</li><li>Grunnleggende forståelse for rapportskriving </li></ul> Ferdigheter:<ul><li>Evne til å anvende tilegnet kunnskap til å utvikle helhetlige løsninger innen produksjonsledelse </li><li>Evne å omforme teorier til praktisk anvendelse basert på velbegrunnede valg av relevante alternative løsninger</li><li>Vurdere analyseverktøy, metoder, tekniske modeller og løsninger selvstendig og kritisk </li></ul> Generell kompetanse (holdninger):<ul><li>Forstå produksjonslederens rolle i et helhetlig samfunnsperspektiv </li><li>Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling</li><li>Kunne formidle og kommunisere produksjonsfaglige problemstillinger og løsninger</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21416)/FieldValuesAsText

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnetUndervisnings- og læringsaktivitetene var tilpasset læringsutbyttet og besto av forelesninger, frivillige øvinger og prosjektarbeid i form av en obligatorisk semesteroppgave. Forelesninger ble gjennomført digitalt pga. koronarestriksjoner, mens øvingsveiledning ble gjennomført fysisk.Forelesninger i sanntid ble tatt opp og lagt ut på Blackboard i etterkant, sammen med forelesingsmateriellet. Det ble også brukt opptak av noen tidligere forelesninger. Hensikten med forelesningene var å gi studentene grunnkunnskap om produksjonsledelse og relevante modeller, metoder, analyseteknikker og IKT-systemer. I tillegg var det to gjesteforelesninger fra norske produksjonsbedrifter som ga innsikt i aktuelle problemstillinger i moderne produksjonsbedrifter og disse var grunnlag for semesteroppgaven.Øvingene var tematisk koblet til forelesningene for å sikre god progresjon gjennom semesteret. Hensikten med øvingene og semesteroppgaven var å gi studentene trening i å anvende tilegnet kunnskap, omforme teorier til praktisk anvendelse, bruke relevante analyseverktøy, metoder og modeller, sammenligne og reflektere rundt forskjeller mellom produksjonsbedrifter, skrive rapporter og å samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling. Både øvinger og semesteroppgaven ble gjennomført i grupper med skriftlig innlevering og timer avsatt til felles veiledning.For å øke læringsutbyttet ble det lagt vekt på å gi studentene detaljerte tilbakemeldinger på både øvinger og semesteroppgaven, og refleksjoner fra evaluering av semesteroppgavene ble gjennomgått i plenum på slutten av semesteret. Tilbakemeldingene fra studentene på læringsaktivitetene var gjennomgående god og både semesteroppgaven og øvingene ble ansett som relevante og en god mulighet til å anvende teorien. Det var noen ønsker om mer interaktivitet i forelesningene og forslag om at semesteroppgaven også skulle være en del av vurderingsgrunnlaget. Tre læringsassistenter som hadde hatt emnet tidligere var en god støtte i gjennomføringen av læringsaktivitetene, spesielt gjennom veiledning og tilbakemeldinger på øvinger og semesteroppgaven, samt å svare på generelle spørsmål fra studentene. Bruken av øvinger og semesteroppgave synes å bidra godt til at studentene oppnår læringsutbyttet.Formatet med digitale forelesninger synes å fungere mindre godt ettersom kun 20-25 % av studentene fulgte forelesningene i sanntid og det var svært få spørsmål og kommentarer underveis. For framtiden vil det være en fordel om forelesningene gjennomføres fysisk og med mer interaktive studentaktiviteter for å bidra til økt læring og motivasjon. Vurderingsformene i emnetEn omfattende og obligatorisk semesteroppgave gjennomført i gruppe måtte være godkjent før eksamen og denne ga studentene god trening i å bruke kunnskapene fra emnet. Vurderingen i emnet var basert på en 4-timers skriftlig digital skoleeksamen (hjelpemiddelkode A; alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt). Eksamensformen var som i tidligere år casebasert, hvor studentene skulle løse seks oppgaver knyttet til et oppgitt case. Oppgavene ble utformet slik at studentene måtte innta en rolle som produksjonsleder og drøfte, reflektere over og analysere relevante problemstillinger. Denne eksamensformen er effektiv for å avdekke i hvilken grad studentene har tilegnet seg ferdighetene en produksjonsleder bør ha og om de er i stand til å anvende kunnskapen de har lært for å analysere og løse relevante problemstillinger innenfor produksjonsledelse. Studentenes tilbakemelding var at eksamensformen var god, men noen ville heller hatt digital hjemmeeksamen framfor digital skoleeksamen fordi Safe Exam Browser ikke gjør det mulig å ha caseteksten på skjermen samtidig som man besvarer oppgavene. Vurdering av læringsmiljøet i emnetDet ble gjennomført tre møter i referansegruppa. Referansegruppa gjennomførte også to digitale spørreundersøkelser for å få tilbakemeldinger fra studentene.Både studenter og emneansvarlig vurderer at digitale forelesninger fungerer mindre godt fordi det begrenser muligheten for studentaktive læringsformer og aktiv dialog mellom studenter og foreleser. I 2020 ga flere studenter tilbakemelding om at gruppearbeid og diskusjoner ikke var ønskelig i digitale forelesninger fordi mange deltok fra lesesaler og så forelesningene i opptak. Ved senere gjennomføring bør det uavhengig av format legges inn mer interaktivitet og studentaktive læringsformer for å øke læringsutbyttet og dialogen med studentene.Den nye norskspråklige pensumboka fikk gode tilbakemeldinger fra studentene. Til neste gjennomføring kan det vurderes om man kan bruke mindre tid på å forelese pensum ettersom den nye boka er forholdsvis lett å lese og forstå. Isteden kan man vurdere å bruke mer diskusjoner, refleksjonsoppgaver, gruppearbeid, o.l. rundt ulike tema i forelesningstimene. Det er også ønskelig å gjennomføre et bedriftsbesøk til en lokal produksjonsbedrift. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbyttePensumboka ble utgitt i 2021 og er oppdatert med de nyeste temaene innenfor produksjonsledelse, inkludert perspektiver som digitalisering og bærekraft. Læringsutbyttet er fortsatt relevant og oppdatert med nye temaer. Emnet er et introduksjonsemne innenfor produksjonsledelse og bygger derfor ikke på læringsutbyttet fra andre emner, men legger et godt faglig grunnlag for videre fordypning gjennom TPK4131, TPK4135, TPK4160, TPK4161 og TPK4180.Emnet inngår i fire studieprogrammer og bidrar på følgende måte til læringsutbyttet i programmene: <ul><li>Masterprogram i produktutvikling og produksjon (5-årig MTPROD og 2-årig MIPROD), fordyping i ledelse og systemfag: 1) grunnleggende kunnskap om teknologiledelse og arbeid i utviklingsprosjekter, 2) ferdigheter til å jobbe selvstendig og kreativt for å definere problemstillinger og finne løsningsmetoder, 3) generell kompetanse rundt samarbeid, tverrfaglig samhandling og generell forståelse for større tekniske systemer, i å formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger og å vurdere bidrag mot en bærekraftig samfunnsmessig utvikling.</li><li>Masterprogram i Global Manufacturing Management (2-årig MSGLOMAN), fordypning i produksjonsledelse: 1) grunnleggende kunnskap om produksjonsstrategi, produksjonslogistikk, ERP og verdikjedestyring, 2) ferdigheter til å definere, modellere, bryte ned og utvikle løsninger på komplekse problemer, og 3) generelle kompetanse rundt ingeniørens rolle i samfunnet, ivaretakelse av bærekraftsperspektiver, formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger å og forstå begrensninger i IKT-systemer.</li><li>Masterprogram i industriell økonomi og teknologiledelse (5-årig MTIØT): 1) innsikt og forståelse for ledermessige problemstillinger innenfor produksjonsledelse, 2) ferdigheter til å evaluere en teknologisk problemstilling og foreslå løsningsalternativer, gruppearbeid, kritisk refleksjon rundt faglige problemstillinger, selvstendig handlingskompetanse til å utrede og analysere problemer, og 3) generell kompetanse rundt miljø og bærekraft, forståelse av produksjonslederens posisjon i bedriften og evne til å uttrykke seg akademisk og presist skriftlig.</li></ul>

Ved gjentak av emnet kan obligatorisk aktivitet fra tidligere semester godkjennes av instituttet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig.

Hovedfokus i emnet er å forstå hvordan produksjonsledelse utøves i en industribedrift. Det undervises om de sentrale funksjonene og prosessene i produksjonsbedrifter sett både fra et strategisk, taktisk og operativt perspektiv. Grunnleggende teorier, analysemetoder og teknikker gjennomgås for følgende områder:<ul><li>Produksjonsstrategi og produksjonsprosesser</li><li>Produksjonsformer</li><li>Produksjonsplanlegging og styring</li><li>Informasjonssystemer</li><li>Produksjonslogistikk og verdikjeder</li><li>Fabrikkplanlegging</li><li>Prestasjonsledelse</li><li>Produksjonsøkonomi</li><li>Bærekraftig produksjon</li></ul>

Kunnskaper:<ul><li>Grunnkunnskap om produksjonsledelse i moderne produksjonsbedrifter</li><li>Forståelse om og anvendelse av relevante modeller, metoder og analyseteknikker, inkludert bruk av informasjons og kommunikasjonsteknologi</li><li>Grunnleggende forståelse for rapportskriving </li></ul> Ferdigheter:<ul><li>Evne til å anvende tilegnet kunnskap til å utvikle helhetlige løsninger innen produksjonsledelse </li><li>Evne å omforme teorier til praktisk anvendelse basert på velbegrunnede valg av relevante alternative løsninger</li><li>Vurdere analyseverktøy, metoder, tekniske modeller og løsninger selvstendig og kritisk </li></ul> Generell kompetanse (holdninger):<ul><li>Forstå produksjonslederens rolle i et helhetlig samfunnsperspektiv </li><li>Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling</li><li>Kunne formidle og kommunisere produksjonsfaglige problemstillinger og løsninger</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15883)/FieldValuesAsText

Emnet synes å oppnå målene om læringsutbytte godt og studentene får en god forståelse for hvordan produksjonsledelse utøves i en industribedrift. Læringsaktivitetene sørger for at studentene oppnår det planlagte læringsutbyttet godt, spesielt gjennom involveringen av gjesteforelesere fra næringslivet og arbeid med en semesteroppgave.Koronarestriksjoner og omlegging til digital undervisning antas å ha hatt en noe negativ innvirkning på studentenes læringsutbytte, spesielt fordi fysiske forelesninger og øvingstimer ville gitt mulighet for mer interaksjon mellom studenter og forelesere. Tiltaket med å starte opptak av forelesningene noen uker inn i semesteret gjorde emnet mer tilgjengelig for flere studenter (bl.a. pga. emnekollisjoner), men reduserte samtidig studentenes interaksjon med foreleserne.En tilbakemelding fra studentene er at den engelskspråklige pensumboka er for bred og omfattende. Dagens emneansvarlig skriver derfor sammen med tidligere emneansvarlig og en av foreleserne en norskspråklig lærebok som vil dekke pensum i emnet på en bedre måte.Den casebaserte hjemmeeksamen synes å ha fungert godt og sensorene har ikke inntrykk av at det foregikk noe omfattende juks/samarbeid mellom studenter.

Læringsutbyttet er oppdatert. Blant annet er tema som digitalisering, Industri 4.0 og bærekraft tatt inn de senere år for å sikre relevans, og det er lagt vekt på bruk av dagsaktuelle eksempler for å illustrere problemstillinger i forelesningene.Forventet læringsutbytte presenteres for studentene ved oppstart av semesteret.Temaene som dekkes gjennom pensum og forelesninger sikrer at studentene får grunnkunnskapene og en god forståelse for hvordan relevante modeller, metoder og analyseteknikker kan anvendes. Studentene opparbeider seg kunnskaper om rapportskriving gjennom arbeidet med den obligatoriske semesteroppgaven. Ferdighetene øves gjennom frivillige øvinger og den obligatoriske semesteroppgaven hvor studentene skal anvende kunnskapene fra emnet på to reelle bedriftscase basert på gjesteforelesninger fra næringslivet. Den generelle kompetansen sikres gjennom å sørge for at forelesningene supplerer pensum, gjesteforelesere fra industrien inviteres for å illustrere produksjonslederens rolle og semesteroppgaven løses i grupper for å bidra til tverrfaglig samarbeid. Semesteroppgaven gir øving i å formidle og kommunisere produksjonsfaglige problemstillinger og løsninger.Emnet er et introduksjonsemne innenfor produksjonsledelse og bygger derfor ikke på læringsutbyttet fra andre emner, men legger et godt grunnlag for videre fordypning gjennom TPK4131, TPK4135, TPK4160 og TPK4180.

Læringsaktivitetene besto av forelesninger, frivillige øvinger og prosjektarbeid i form av en obligatorisk semesteroppgave. Øvingene var tematisk koblet til forelesningene for å sikre god progresjon gjennom semesteret. Semesteroppgaven i kombinasjon med to gjesteforelesninger fra næringslivet sikret at studentene fikk praktisert de tilegnede kunnskapene gjennom semesteret.Det ble lagt vekt på å gi studentene detaljerte tilbakemeldinger på både øvinger og semesteroppgaven for å øke læringsutbyttet, og refleksjoner fra evaluering av semesteroppgavene ble gjennomgått i plenum på slutten av semesteret.Det antas av koronarestriksjoner og digital undervisning har påvirket studentenes egeninnsats og motivasjon noe negativt, blant annet fordi det var vanskelig å få til et godt læringsmiljø med dialog og interaksjon i forelesningene. Diskusjon i mindre grupper var vanskelig å gjennomføre fordi mange studenter satt på lesesaler under forelesningene. Etter noen uker med digital forelesning ble det besluttet å ta opp forelesningene og gjøre opptakene tilgjengelig på Blackboard. Dette reduserte antallet studenter som deltok i forelesningene med omkring 30-40 %. Selv om dette gjorde forelesningene mer tilgjengelig for studentene i etterkant, ble terskelen for å stille og svare på spørsmål i forelesningen høyere og graden av interaksjon mellom foreleser og studenter ble dermed en god del redusert.

En omfattende semesteroppgave måtte være godkjent før eksamen og denne ga studentene god anledning til å bruke kunnskapene fra emnet. Eksamen var en 4-timers hjemmeeksamen (endret fra skriftlig skoleeksamen pga. koronarestriksjoner). Eksamensformen var som i tidligere år casebasert, hvor studentene skulle løse seks oppgaver knyttet til et oppgitt case. Oppgavene ble utformet slik at studentene måtte innta en rolle som produksjonsleder og drøfte, reflektere over og analysere relevante problemstillinger. Denne eksamensformen er effektiv for å avdekke i hvilken grad studentene har tilegnet seg de nødvendige ferdighetene en produksjonsleder bør inneha og om de er i stand til å bruke kunnskapen de har lært for å analysere og løse relevante problemstillinger fra emnet.

Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet ved gjentak av emnet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget senere.

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. 

Hovedfokus i emnet er å forstå hvordan produksjonsledelse utøves i en industribedrift. Det undervises om de sentrale funksjonene og prosessene i produksjonsbedrifter sett både fra et strategisk, taktisk og operativt perspektiv. Grunnleggende teorier, analysemetoder og teknikker gjennomgås for følende områder: Produksjonsstrategi, produksjonsformer, produksjonsstyring, produksjonslogistikk, fabrikkplanlegging, prestasjonsmåling, informasjonssystemer, produksjonsøkonomi og bærekraftig produksjon.

Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid.  

Kunnskaper: 
- Grunnkunnskap om produksjonsledelse i moderne produksjonsbedrifter. 
- Forståelse om og anvendelse av relevante modeller, metoder og analyseteknikker, inkludert bruk av informasjons og kommunikasjonsteknologi 
- Grunnleggende forståelse for rapportskriving. 
Ferdigheter: 
- Evne til å kunne anvende tilegnet kunnskap til å utvikle helhetlige løsninger innen produksjonsledelse. 
- Evne å omforme teorier til praktisk anvendelse basert på velbegrunnede valg av relevante alternative løsninger. 
- Vurdere analyseverktøy, metoder, tekniske modeller og løsninger selvstendig og kritisk. 
Generell kompetanse (holdninger): 
- Forstå produksjonslederens rolle i et helhetlig samfunnsperspektiv. 
- Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling. 
- Kunne formidle og kommunisere produksjonsfaglig problemstillinger og løsninger. 


Produksjonsledelse og styring

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10277)/FieldValuesAsText

Produksjonsledelse - TPK4100