0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Anbefalte utgave 10 - det gikk fint Nøye gjennomgang av ligninger kan nok bli enda bedre - spesielt på diffusjon (hvor kommer de fra) og brudd/sprekk - litt forvirring her. Mer gjennomgang av eksempler på tavla. Nytt av året var andre typer case - generelt ganske godt likt, men mange ble for lange. Enten må vi bruke mer tid eller vi må korte ned. Kanskje enda mer kontekstualisering. Fikk ikke helt til dette med dilemma/valg. Studentene har også etterspurt en mer gjennomgang av case etterpå. Også nytt av året var øvingsfrist samme uke som det ble forelest, dette var det veldig mye skepsis til i starten av semesteret blant førsteklassingene, og også til slutt ble det påpekt at det hadde vært bedre å ha uken etter. Samtidig likte de å jobbe med stoffet samtidig som det ble forelest... For tredjeklassingene var det uproblematisk.

Generelt bra. Vil utvikle konseptet om å bruke case mere. Må øke motivasjonen og følelsen av dette skaper læringsutbytte. Kanskje man må ha litt hjemmelekse? Kanskje må man levere noe som blir godkjent? Oppfølging? noen studenter meldte seg helt av /gjorde øvingen i stedet. Studentene har også etterspurt en mer gjennomgang av case etterpå. Vil bruke gadgets mer for å oppnå generell forståelse for ligninger - burde gå inn i øvingene. Også litt generell plotte kunnskap kanskje? Spesifisere at å lese av tabeller/grafer etc er endel av læringsmålene. Her kan man få inn mye flere oppgaver mot materialvalg. Bruk fjorårets eksamen inn mot undervisningen.

NTNU:TIA:REST

Institutt for materialteknologi

Department of Materials Science and Engineering

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Utsatt eksamen:<ul><li>Gjennomføres august </li><li>Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.</li></ul>

Faglig innhold

Bærekraft og materialer. Atomstruktur; atomær oppbygging og bindingskrefter mellom atomer. Struktur av faste stoff. Defekter og dislokasjoner. Diffusjon. Mekaniske egenskaper, elastisk og plastisk deformasjon, styrke. Faselikevekter, fasediagram. Metaller, struktur, faseomvandlinger. Karbonstål, korrosjons- og varmebestandige stål, lettmetaller. Keramer og glass, struktur og egenskaper. Polymere. Komposittmaterialer. Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse.

Kursmateriell

William D. Callister Jr., David G. Rethwisch: Materials Science and Engineering, 10. ed., John Wiley og Sons Inc, 2020.

Læringsutbytte

<ul><li>Gjøre rede for hvordan livsløpssyklusene til materialer er, spesielt med vekt på resirkulering i et bærekraftig samfunn.</li><li>Redegjøre for hvordan materialenes egenskaper er knyttet opp mot kjemisk sammensetning, atomær oppbygning og struktur</li><li>Beskrive mekaniske egenskaper og hvordan disse påvirkes av defekter og struktur under elastisk og plastisk deformasjon.</li><li>Forklare fasefordeling og sammensetning ut fra fasediagram og diffusjon.</li><li>Gjøre rede for de mest grunnleggende fakta om de mest brukte metallene og deres legeringer.</li><li>Gjøre rede for materialsvikt og kunne identifisere bruddtyper.</li><li>Forklare sammenhengen mellom mikrostruktur og egenskaper, herunder utvikling av mikrostruktur som følge av fasetransformasjon.</li><li>Beskrive hvordan legeringer prosesseres og anvendes.</li><li>Gjøre rede for keramer og polymere, deres struktur og egenskaper, og hvordan de prosesseres.</li><li>Gjøre rede for ulike typer av komposittmaterialer, deres struktur og egenskaper, og hvordan de prosesseres.</li><li>Gjøre rede for hvordan materialer degraderes, spesielt korrosjon av metaller.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og case-oppgaver (56 timer), obligatoriske øvinger 9/12 (24 timer) og selvstendige studier (120 timer). 

Øvinger

Materialteknologi 

Teknologiske fag

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig)

Fysikk - bachelorstudium

Bachelor i ingeniørfag - fornybar energi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26838)/FieldValuesAsText

Anbefal 10 utgave av Callister
Sørg for at alle forelesere utnytter grupperom
Vær mer nøye med gjennomgang av ligninger - at alle parametre er forklart/definert

Tiltak

Forbedringsforslag for TMT4185

Videreutvikling av CASE til å bli motiverende og inneholde valg/dilemma

CASE

I oppfølgingsplan for TMT4185 er det forslag om forbedring på følgende 3 punkter: Slides brukt i forlesninger bør være på norsk. Videre er de litt for pakket med informasjon, og mangler ofte forklaringer på parametre i ligninger etc. Utgave 10 av læreboka bør anbefales Det kan være vanskelig å henge med på gjennomganger av ligninger, foreleser bør være mer nøye med å forklare alle parametre Det er høst 2022 gjort en fullstending revisjon av undervisningsmaterialet. Alt er nå på norsk, og slides er forhåpentligvis ryddigere og mer lettforståelige. Utgave 10 av lærebok bør anbefales. Videre synes studenter fortsatt at noen ligninger i faget, begreper, kan være vanskelige å henge med på.

Studentene viste stor interesse for emnet, og var svært aktive i timene. De var i etterkant fornøyde med emnet, noe som nok også kan tilskrives svært gode resultater (eksamen var ikke tilsiktet lett).

Emnet gis i 2022 og 2023 primært for 1. klasse og lavere grads studenter. Mange har derfor ikke hatt kjemi på vgs, og en bør være nøye med å opplyse om at man forventes å tilegne seg et minimum av bakgrunnskunnskap innenfor kjemi, f.eks ved å lese kap. 2. Studentene var fornøyde, og engasjerte, og mente at faget var en god "oppvarming" til kjemifaget de har V23. En bør likevel vurdere om studentene har større utbytte av mer analytiske fag. Faget skal evalueres av studieprogramrådet for Nanoteknologi etter V23.

Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21345)/FieldValuesAsText

Handlingsplan fra H20:-       Fortsette med bruk av R2, både i forelesninger og øvinger.-       Se på muligheter for å utvikle øvingene til å inkludere mer aktive oppgaver og gruppediskusjoner (ved tildeling av R2 spesielt). -       Vurdere mulighet for delvis tellende øvinger, eventuelt semesterprøver. -       Jobbe mot å inkludere undervisningsopplegg ved bruk av Python på lengre sikt. Høsten 21 fortsatte vi å bruke R2 til både forelesninger og øvinger. I tillegg gjorde vi den fjerde skoletimen pr uke til utelukkende å inneholde caseoppgaver og andre studentaktiviteter. Vi fikk tildelt midler til tre ekstra personer som jobbet med å lage oppgaver samt deltok på gjennomføringen. Dette var det positive tilbakemeldinger på og vi ønsker å fortsette med dette også til neste år. Det ble laget oppgaver til mange av temaene, men noen gjenstår. Dette kan sees på til neste år. Tellende øvinger og semesterprøver ble skrinlagt av praktiske hensyn, og spesielt nå etter varselet av 2-sensorordningen. Øvingsopplegg med Python ble ikke prioritert nå da vi fokuserte på case i undervisningen.

Undervisningsopplegget er basert på 2F + 2F i R2 og 2Ø i R2 – og i denne rekkefølgen. Det var lagt opp med tematiske ukesbulker, og dermed var både romtype og rekkefølge på undervisningselementene viktig. Den andre dobbelttimen ble brukt til studentaktivitet da vi ser at studentene har stort utbytte av å jobbe med slike samt å diskutere i grupper. De er også veldig positive til dette opplegget (de som deltar).Ønsker å fortsette med dette, og det krever at vi får R2 eller tilsvarende rom også neste år. I år var at MTNANO hadde flyttet ned emnet til første årskurs og vi hadde studenter fra både 1. og 2. årskurs på denne studieretningen. For MTKJ er det fortsatt i 3. årskurs. Vi opplevde da en stor variasjon i bakgrunnskunnskap. Det var tidvis utfordrende, og ikke en god eller varig løsning. Det ble mye repetisjon for noen og manglende bakgrunnskunnskaper for andre. Derfor bestemte IMA seg for å dele kurset i to; TMT4185 vil videre gis for MTNANO og andre «nybegynnere», og bruke mer tid på innledende kapitler. MTKJ går over i TMT4186 Materialkjemi som begynner der TMT4130 Uorganisk kjemi slutter og blir et mer kjemirettet emne. Det tas inn bl.a. litt mer om materialegenskaper. Dette blir fra H22.  Eksamen ble gjennomført i Inspera uten større problemer; som skoleeksamen under tilsyn. LUB er oppdatert og relevant, og en fortsettelse av tidligere gjennomføringer av kurset samt lignende kurs. De er kommunisert til studentene i faginformasjonen og på første forelesning. Egne LUBer er laget for det nye TMT4186 og oppdatert for TMT4185.Forelesninger og øvinger gir et grunnlag for at studentene skal tilegne seg kunnskapen for å oppfylle læringsutbyttet. Flere års bruk av R2 har vært positivt, og vi ønsker å fortsette å bruke dette rommet og de mulighetene det gir med å arbeide i grupper med caser. Vi opplever at studentenes egeninnsats og motivasjon er høy, og at læringsmiljøet er bra. Noe «skurring» oppleves som går på forskjellig bakgrunnskunnskaper, men det løses med emnedeling neste år. ﻿Øvingene er obligatoriske, men teller ikke på sluttkarakteren. Vi avventer dette og eventuelle semesterprøver til å se hvordan det blir med 2-sensorordningen.  Handlingsplan for H2:-       Jobbe ut forskjeller og likheter i TMT4185 og TMT4186-       Fortsette med bruk av R2, både i forelesninger og øvinger, i begge emner. -       Lage flere caseoppgaver – mål på sikt er å ha til alle kapitlene.-       Se på muligheter for å utvikle øvingene til å inkludere mer aktive oppgaver og gruppediskusjoner (ved tildeling av R2 spesielt) samt inkludere undervisningsopplegg ved bruk av Python på lengre sikt.-       Vurdere mulighet for delvis tellende øvinger, eventuelt semesterprøver, men sees i sammenheng med tosensorordningen og eventuelle begrensninger på ressursene.

Det ble gjennomført standard spørreundersøkelse for alle oppmeldte i emnet. Det ble gjennomført tre referansegruppemøter samt hatt løpende dialog utover det.

Anbefalte forkunnskaper

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Bindinger og struktur av faste stoff. Defekter og dislokasjoner. Diffusjon. Mekaniske egenskaper, elastisk og plastisk deformasjon, styrke. Faselikevekter, fasediagram. Metaller, struktur, faseomvandlinger. Karbonstål, korrosjons- og varmebestandige stål, lettmetaller. Keramer og glass, struktur og egenskaper. Polymere. Komposittmaterialer. Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse.

William D. Callister Jr., David G. Rethwisch: Materials Science and Engineering, An Introduction, 9. ed., John Wiley og Sons Inc, 2014.

Forelesninger (56 timer), obligatoriske regneøvinger (24 timer) og selvstendige studier (120 timer). Emnet kan undervises som et y-emne.

Etter avsluttet kurs skal studenten kunne: - Gjøre rede for struktur av faste stoff. - Beskrive mekaniske egenskaper og hvordan disse påvirkes av defekter og struktur under elastisk og plastisk deformasjon. - Forklare fasefordeling og sammensetning ut fra fasediagram og diffusjon. - Gjøre rede for de mest grunnleggende fakta om de mest brukte metallene og deres legeringer. - Gjøre rede for materialsvikt og kunne identifisere bruddtyper. - Forklare sammenhengen mellom mikrostruktur og egenskaper, herunder utvikling av mikrostruktur som følge av fasetransformasjon. - Beskrive hvordan legeringer prosesseres og anvendes. - Gjøre rede for keramer og polymerer, deres struktur og egenskaper, og hvordan de prosesseres. - Gjøre rede for ulike typer av komposittmaterialer, deres struktur og egenskaper, og hvordan de prosesseres. - Gjøre rede for hvordan materialer degraderes, spesielt korrosjon av metaller.

Kjemi - masterstudium

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15811)/FieldValuesAsText

Undervisningsopplegget er basert på 2F i «vanlig» auditorium, 2F i R2 og 2Ø i R2 – og i denne rekkefølgen. Det var lagt opp med tematiske ukesbulker, og dermed var både romtype og rekkefølge på undervisningselementene viktig. Dette året ble det digitale forelesninger på Bb og ikke fysisk oppmøte pga covid-19. Til øvingstimene fikk vi R2. Dette fungerte ok, selv om fysiske forelesninger er å foretrekke. Undervisere i emnet har vært Ann Mari Svensson og Hilde Lea Lein. Pensum i emnet var som tidligere år, bortsett fra at bærekraftig materialteknologi ble inkludert samt at fasetransformasjoner utvidet ihht fjorårets kvalitetsmelding. Eksamen ble gjennomført i Inspera uten større problemer. Det ble raskt oppdaget at poengfordelingen til oppgavene var falt ut hos studentene, men denne infoen ble sendt ut. Det var digital hjemmeeksamen for første gang, men inntrykket er at det gikk veldig greit til tross for alle hjelpemidler tilgjengelig og derfor litt annen spørsmålsstilling enn tidligere år («oppslagsoppgaver» var tatt bort).  Handlingsplan:-       Fortsette med bruk av R2, både i forelesninger og øvinger.-       Se på muligheter for å utvikle øvingene til å inkludere mer aktive oppgaver og gruppediskusjoner (ved tildeling av R2 spesielt).-       Vurdere mulighet for delvis tellende øvinger, eventuelt semesterprøver.-       Jobbe mot å inkludere undervisningsopplegg ved bruk av Python på lengre sikt.

LUB er oppdatert og relevant, og en fortsettelse av tidligere gjennomføringer av kurset samt lignende kurs. I tillegg er egen del om bærekraft inkludert samt økt omfang av fasetransformasjoner. De er kommunisert til studentene i faginformasjonen og på første forelesning.

Forelesninger og øvinger gir et grunnlag for at studentene skal tilegne seg kunnskapen for å oppfylle læringsutbyttet. Tidligere bruk av R2 har vært positivt, og vi ønsker å fortsette å bruke dette rommet og de mulighetene det gir med å arbeide i grupper med caser.Vi opplever at studentenes egeninnsats og motivasjon er høy, og at læringsmiljøet er bra. Vi tar med oss en kommentar på at man kan være mer bevisst på å illustrere sammenhenger i faget, dvs faget kan framstå litt fragmentert, men egentlig henger jo mye sammen.Digitale forelesninger fungerte bra selv om det er ønske om fysisk undervisning igjen etter pandemiens begrensninger.Det er varslet at MTKJ har gjort emnet obligatorisk for alle studenter og dermed ventes det en økning i antall oppmeldte. I tillegg vil to kull med MTNANO-studenter ta emnet H21. Dette må tas hensyn til i planleggingen, spesielt når det kommer til delvurderinger og obligatoriske aktiviteter.

Øvingene er obligatoriske, men teller fortsatt ikke på sluttkarakteren. Endring i dette bør vurderes og sees i sammenheng med potensialet som ligger i et rom som R2. Kanskje deler av øvingsopplegget kan endres slik at aktiviteter kan telle inn på sluttkarakteren. Semesterprøver kan også være et alternativ. Her må for øvrig et økende antall studenter tas med i betraktningen.

Bindinger og struktur av faste stoff. Defekter og dislokasjoner. Diffusjon. Mekaniske egenskaper, elastisk og plastisk deformasjon, styrke. 
Faselikevekter, fasediagram. Metaller, struktur, faseomvandlinger. Karbonstål, korrosjons- og varmebestandige stål, lettmetaller. Keramer og glass, struktur og egenskaper. Polymere. Komposittmaterialer. Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse.


Forelesninger (56 timer), obligatoriske regneøvinger (24 timer) og selvstendige studier (120 timer).
Emnet kan undervises som et y-emne.

Etter avsluttet kurs skal studenten kunne: 
- Gjøre rede for struktur av faste stoff. 
- Beskrive mekaniske egenskaper og hvordan disse påvirkes av defekter og struktur under elastisk og plastisk deformasjon. 
- Forklare fasefordeling og sammensetning ut fra fasediagram og diffusjon. 
- Gjøre rede for de mest grunnleggende fakta om de mest brukte metallene og deres legeringer. 
- Gjøre rede for materialsvikt og kunne identifisere bruddtyper. 
- Forklare sammenhengen mellom mikrostruktur og egenskaper, herunder utvikling av mikrostruktur som følge av fasetransformasjon. 
- Beskrive hvordan legeringer prosesseres og anvendes. 
- Gjøre rede for keramer og polymerer, deres struktur og egenskaper, og hvordan de prosesseres. 
- Gjøre rede for ulike typer av komposittmaterialer, deres struktur og egenskaper, og hvordan de prosesseres. 
- Gjøre rede for hvordan materialer degraderes, spesielt korrosjon av metaller. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10203)/FieldValuesAsText

Undervisningsopplegget fra fjoråret var basert på 2F i «vanlig» auditorium, 2F i R2 og 2Ø i R2 – og i denne rekkefølgen. Det var lagt opp med tematiske ukesbulker, og dermed var både romtype og rekkefølge på undervisningselementene viktig. Dette året fikk vi dessverre ikke R2 i romtildelingen, verken til forelesninger eller til øvinger. Men tilslutt fikk vi to andre auditorier til forelesninger og små grupperom til øvinger. Dette betyr at vi ikke fikk gjennomført samme undervisningsopplegg som året før. Et annet problem var at beskjeden om timeplanen kom så seint at sommerferien stod for døren og det var lite tid til å legge opp et nytt undervisningsopplegg. For seinere år håper jeg det blir tidligere avklaring rundt rommene. I tillegg: Undervisningsrommene har nå vært for små i forhold til antall studenter som er oppmeldt i faget. Vi må få større rom seinere. Dette er også viktig da det er varslet et økt antall studenter som skal ta faget (det er blitt obligatorisk for alle studentene ved MTKJ). Undervisere i emnet har vært Hilde Lea Lein, Ola Jensrud og Ann Mari Svensson. Det ble kommentert at dette var på grensa til å være mange, men at det samtidig gikk greit.Pensum i faget var som H-18. Vi ser i midlertid at det ved seinere undervisning bør inngå noe mer på temaet fasetransformasjoner slik at studentene har et bedre grunnlag for forståelsen av metallers egenskaper. Dette vil bli inkludert ved neste kjøring.I tillegg vil kapitlet om bærekraft bli inkludert ved senere undervisning. Digitalisering vil bli vurdert, og oppgaver med bruk av Python vil det jobbes mot på lengre sikt. Eksamen ble gjennomført i Inspera uten større problemer. Det ble raskt oppdaget at det dessverre manglet noe tekst i ene deloppgaven. Dette ble deretter gitt beskjed om til alle studentene, og oppgaven ble sett bort fra under sensurering. Øvingene er obligatoriske, men teller fortsatt ikke på sluttkarakteren. Endring i dette bør vurderes og sees i sammenheng med potensialet som ligger i et rom som R2 – dersom vi får tilbake dette rommet. Kanskje deler av øvingsopplegget kan endres slik at aktiviteter kan telle inn på sluttkarakteren. Semesterprøver kan også være et alternativ. Handlingsplan:<ul><li>Fortsette med bruk av R2, både i forelesninger og øvinger.</li><li>Etterspørre en tidligere avklaring på tildelte undervisingsrom.</li><li>Se på muligheter for å utvikle øvingene til å inkludere mer aktive oppgaver og gruppediskusjoner (dersom faget får R2 tilbake).</li><li>Vurdere mulighet for delvis tellende øvinger, eventuelt semesterprøver.</li><li>Inkludere litt mer pensum innen fasetransformasjoner og bærekraft.</li><li>Jobbe mot å inkludere undervisningsopplegg ved bruk av Python på lengre sikt.</li></ul>

LUB er oppdatert og relevant, og en fortsettelse av tidligere gjennomføringer av kurset samt lignende kurs. De er kommunisert til studentene i faginformasjonen og på første forelesning. Før neste års kurs vil LUB bli oppdatert til å inkludere bærekraft hos materialer samt dypere fokus på fasetransformasjoner hos metaller.

Forelesninger og øvinger gir et grunnlag for at studentene skal tilegne seg kunnskapen for å oppfylle læringsutbyttet. Tidligere bruk av R2 har vært positivt, og vi ønsker å gjenoppta dette rommet og de mulighetene det gir med å arbeide i grupper med caser.Opplever at studentenes egeninnsats og motivasjon er høy, og at læringsmiljøet er bra.

Vurderingsformen er nå 100% digital eksamen. Økt læringsutbytte kan oppnås ved langsgående vurdering. Se under generelt.

Forelesninger og obligatoriske regneøvinger.
Emnet kan undervises som et y-emne.

Materialteknologi - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(3487)/FieldValuesAsText

Materialteknologi - TMT4185