0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Undervisningen har vært basert på forelesninger, øvinger med fysisk veiledning samt laboratorieundervisning. Emnet er godt etablert og det er utviklet gode forelesningsnotater og øvinger med fyldige løsningsforslag. Forelesningene ble holdt i R7 som fungerer meget bra da det også gir rom for demonstrasjoner. Demonstrasjoner ble holdt jevnlig gjennom semesteret for å belyse forskjellige deler av pensum. Det var to forskjellige forelesere. Studentene er i stor grad fornøyd med emnet noe som reflekteres gjennom tilbakemeldinger i tre referansegruppemøter.

Læringsutbyttet ble forklart for studentene i første timen og ble lagt ut på Blackboard. Læringsutbyttet ble videre brukt bevisst i timene i forhold til hvor vi er i læringsprosessen. Dette emnet tas av studenter fra flere forskjellige studieprogram (MTKJ, MTMT, MLREAL, BKJ og noen få studenter fra andre studieprogram) slik at det kan ikke skreddersys til et bestemt studieprogram. Studentene er også i forskjellige årskurs slik at noen studenter har en annen bakgrunn enn andre.

Emneansvarlig hadde jevnlig kontakt med referansegruppe (6 medlemmer fra MTKJ, MTMT, MLREAL og BKJ) som bidro veldig positivt og konstruktivt. Ansvarlig for labkurs brukte også medlemmer av referansegruppa til å planlegge labgruppene. Dette fungerte fint. Digitalt diskusjonsforum på Blackboard ble i noen grad brukt av studentene for faglige spørsmål. Spørsmålene ble så langt som mulig besvart innen kort tid. Undervisningen består av forelesninger med praktiske og digitale demonstrasjoner og Kahoot, obligatoriske øvinger og laboratoriekurs. Forelesningene ble tatt opp på video.  I løpet av semesteret hadde studentene to obligatoriske semesterprøver (uten karakter). Semesterprøvene bidrar til at studentene leser gjennom semesteret og de gjorde det relativt bra på semesterprøvene. De som ikke besto en av semesterprøvene fikk utsatt prøve. Læringsmiljøet blant studentene var stort sett meget godt – og de var stort sett flinke til å vise engasjement i timene. Det generelle inntrykket er at studentene som møtte opp på forelesning jobbet bra. Laboratoriekurset er godt mottatt av studentene, men tilbakemelding fra vit ass viser at noen studenter bruker lengre tid enn den planlagte tiden. Laboratoriekurset ble risikovurdert på nytt før årets gjennomføring. Vi fikk tildelt midler fra IMA og arrangerte en Uorganisk-hub i møterommet Gorg i Tapirbygget ei hel uke før eksamen. To studentassister var til stede for å svare på spørsmål og i tillegg var emneansvarlig tilstede deler av tida. Rommet var fylt opp med studenter som jobbet og i tillegg var det mange som var innom for å få svar på spørsmål. Vi hadde også kjøpt inn kjeks/snacks til studentene, noe de satte pris på. Dette er et tiltak som vi anbefaler fortsetter og at det blir gitt finansiering til stud.ass.-hjelp. Stud assene var veldig flinke. Studentene vurderes basert på en avsluttende digital skoleeksamen. Semesterprøvene tester detaljkunnskapen til studentene i avgrensede deler av pensum, mens på skoleeksamen måtte studentene beherske og sette sammen de forskjellige delene av pensum for å svare på mere komplekse problemstillinger. Praktiske ferdigheter samt HMS-problematikk ble testet ved at laboratoriekurs måtte bestås. Det ble også stilt spørsmål fra lab-kurset på eksamen. Digitale ferdigheter ble testet ved at Python skulle benyttes til å løse enkelte oppgaver (plotting av data i teoriøving og laboratoriekurs) samt at den ene laboratorieoppgava skulle løses ved å benytte programmet VESTA til å visualisere strukturen til faste stoffer. Konkrete tiltak for videre utvikling av emnet:1.      Endre rekkefølgen av oppgavene i labkurset ved at oppgave 4 flyttes fram og blir oppgave 2. Oppgave 1 (heldigital) gjennomføres i auditorium og ikke i lab. Alle vit asser må være tilstede i auditoriet. Dette vil reduserebehovet for at labkurset går ut over planlagt tid. Labhefte, labforelesninger, etc må revideres for å inkludere dette.2.      Årlig revisjon av risikovurderingen av laboratoriekurset.3.      Fortsette opplegget i et egnet lokale med eksamensveiledning ca ei uke før eksamen. Dette betinger finansiering til studentassistenter.4.      Vurdere om vi kan ha et enda sterkere fokus på digital- og bærekraftskompetanse gjennom undervisningen.

NTNU:TIA:REST

Institutt for materialteknologi

Department of Materials Science and Engineering

C: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

<ul><li>Skriftlig eksamen teller 100% av karakter i emnet <ul><li>Utsatt eksamen i uke 31-33</li><li>Utsatt eksamen kan bli omgjort muntlig</li></ul></li><li>Obligatorisk aktivitet som må være godkjent for og stille til eksamen: <ul><li>2 midtsemesterprøver</li><li>70% godkjent av 13 øvinger</li><li>Labkurs - 100% oppmøte</li><li>Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester vil bli godkjent ved gjentak av emnet</li></ul></li></ul>

Anbefalte forkunnskaper

Kompetanse innen generell og grunnleggende kjemi.

Forkunnskapskrav

Eksamen i emne TMT4115 Generell kjemi, KJ1000, TMT4110 eller tilsvarende.

Faglig innhold

Emnet gir en oversikt over grunnleggende temaer innen uorganisk kjemi. Bindingslære: Atomorbitalers betydning for kjemiske bindinger, kovalente bindinger, ionebindinger og gitterentalpi, metallbinding; metaller, halvledere og isolatorer, krefter mellom molekyler, struktur av molekyler, væsker og faste stoff. Molekylorbitalteorien, krystallfelt- og ligandfeltteorien. Defekter og ikke-støkiometri. Syre-basekjemi. Introduksjon til koordinasjonsforbindelser. Syntese/framstilling av uorganisk forbindelser/materialer. Stoffkjemi: Gjennomgang av grunnstoffenes kjemiske egenskaper med vekt på periodiske egenskaper. Emnet skal gi et grunnlag for videre undervisning i kjemi rettet mot materialer, katalyse, energiteknologi og prosesskjemi. Bærekraftsperspektiv er inkludert med fokus på grønn kjemi.

Kursmateriell

Weller, Overton, Rourke, Armstrong, Inorganic chemistry, Oxford Press, 7th edition, 2018.

Læringsutbytte

Etter avsluttet kurs skal studenten kunne: - Forklare atomets oppbygging basert på kvantemekanikk og forklare periodiske egenskaper for atomene. - Forklare struktur og binding i molekyler/ioner og prediktere strukturen til molekyler/ioner. - Forklare utvalgte krystallstrukturer, forklare hva slags parametre som påvirker krystallstrukturen til en forbindelse og gjennomføre beregninger av gitterentalpien til ioniske forbindelser. - Forklare båndstrukturen til faste stoffer og bestemme elektriske egenskaper. - Forklare de forskjellige definisjonene av syrer/baser og forutsi reaksjoner mellom syrer og baser. - Forklare definisjonen på koordinasjonsforbindelser, navngi disse og bestemme isomeri. - Forklare teorien for bestemmelse av elektronstrukturen til d-metall komplekser og forklare egenskaper til disse kompleksene. - Forklare hvilke periodiske egenskaper de forskjellige grupper av forbindelser har med hovedvekt på framstillingsmetoder og anvendelsesområder for utvalgte elementer og forbindelser. - Kunne beskrive prinsippene for framstilling ved å bruke grønn kjemi. - Bruke VESTA-programmet for å bygge enkle krystallstrukturer

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, demonstrasjoner, skriftlige øvinger, 2 tellende semesterprøver og laboratorieøvinger.. Forventet tidsbruk: Forelesninger: 80 timer, Laboratoriearbeid: 20 timer. Øvinger: 30 timer. Selvstudium: 80 timer"

Midtsemesterprøve 1

Midtsemesterprøve 2

Øvinger

Laboratoriekurs

Uorganisk kjemi

Kjemi

Teknologiske fag

Kjemi - bachelorstudium

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Materialteknologi - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(29285)/FieldValuesAsText

Undervisningen har vært basert på forelesninger, øvinger med fysisk veiledning samt laboratorieundervisning. Emnet er godt etablert og det er utviklet gode forelesningsnotater og øvinger med fyldige løsningsforslag. Forelesningene ble holdt i R7 som fungerer meget bra da det også gir rom for demonstrasjoner. Det var to forskjellige forelesere. Studentene er i stor grad fornøyd med emnet noe som reflekteres gjennom tilbakemeldinger i tre referansegruppemøter. Læringsutbyttet er oppdatert for å ta inn bærekraft og digital opplæring. Læringsutbyttet ble forklart for studentene i første timen og ble lagt ut på Blackboard. Læringsutbyttet brukes bevisst i timene i forhold til hvor vi er i læringsprosessen. Dette emnet tas av studenter fra flere forskjellige studieprogram (MTKJ, MTMT, MLREAL, BKJ og noen få studenter fra andre studieprogram) slik at det kan ikke skreddersys til ei bestemt studentgruppe. Studentene er også i forskjellige årskurs slik at noen studenter har en annen bakgrunn enn andre.

Emneansvarlig hadde jevnlig kontakt med referansegruppe (8 medlemmer fra MTKJ, MTMT, MLREAL og BKJ) som bidro veldig positivt og konstruktivt. Digitalt diskusjonsforum på Blackboard ble brukt av studentene, særlig opp mot eksamen for faglige spørsmål. Spørsmålene ble så langt som mulig besvart innen kort tid.Undervisningen består av forelesninger med praktiske og digitale demonstrasjoner og Kahoot, obligatoriske øvinger og laboratoriekurs. I løpet av semesteret hadde studentene to obligatoriske semesterprøver (uten karakter). Semesterprøvene bidrar til at studentene leser gjennom semesteret og de gjorde det relativt bra på semesterprøvene. De som ikke besto en av semesterprøvene fikk utsatt prøve. Læringsmiljøet blant studentene var stort sett meget godt – men de var litt tilbakeholdne med å stille spørsmål. Det generelle inntrykket er at studentene som møtte opp på forelesning jobbet bra. Vi fikk tildelt midler fra IMA og arrangerte en Uorganisk-hub i K5 ei hel uke før eksamen. To studentassister var til stede for å svare på spørsmål og i tillegg var foreleserne der store deler av tida. Rommet var fylt opp med studenter som jobbet og i tillegg var det mange som var innom for å få svar på spørsmål. Vi hadde også kjøpt inn kjeks til studentene, noe de satte pris på. Dette er et tiltak som vi anbefaler fortsetter og at det blir gitt finansiering til stud ass hjelp. Studentene vurderes basert på en avsluttende skoleeksamen. Semesterprøvene tester detaljkunnskapen til studentene i avgrensede deler av pensum, mens på skoleeksamen måtte studentene beherske og sette sammen de forskjellige delene av pensum for å svare på mere komplekse problemstillinger. Praktiske ferdigheter samt HMS-problematikk ble testet ved at laboratoriekurs måtte bestås. Det ble også stilt spørsmål fra lab-kurset på eksamen. Digitale ferdigheter ble testet ved at Python skulle benyttes til å løse enkelte oppgaver (plotting av data i teoriøving og laboratoriekurs) samt at den ene laboratorieoppgava skulle løses ved å benytte programmet VESTA til å visualisere strukturen til faste stoffer. En gjesteforelesning fra Espen Wefring fra Hydro ga studenter innblikk i hvordan en slik stor bedrift jobber med å utvikle en helt ny aluminiumsprosess.

Konkrete tiltak for videre utvikling av emnet:1.      Gjøre en gjennomgang av gjennomføringen av laboratoriekurset. Dette er gitt i et eget notat og blir gjennomført årlig. Revidere risikovurderingen av laboratoriekurset.2.      Fortsette opplegget i K5 med eksamensveiledning ca ei uke før eksamen. Dette betinger finansiering til studentassistenter.3.      Phyton er vanskelig for noen studenter og det må vurderes å legge inn ekstra veiledning før det skal brukes på oppgave 4 i labkurset.

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23809)/FieldValuesAsText

Undervisningen har vært basert på forelesninger, øvinger med digital/fysisk veiledning samt laboratorieundervisning. Emnet er godt etablert og det er utviklet gode forelesningsnotater og øvinger med fyldige løsningsforslag. Forelesningene ble holdt i R7 som fungerer meget bra da det også gir rom for demonstrasjoner. Det var to forskjellige forelesere. Studentene er i stor grad fornøyd med emnet noe som reflekteres gjennom tilbakemeldinger i referansegruppemøter.

Emneansvarlig hadde jevnlig kontakt med referansegruppe (som bidro veldig positivt og konstruktivt). Digitalt diskusjonsforum på Blackboard ble i noen grad brukt av studentene, særlig opp mot eksamen. Spørsmålene ble så langt som mulig besvart innen kort tid.Undervisningen består av forelesninger med praktiske og digitale demonstrasjoner og Kahoot, obligatoriske øvinger og laboratoriekurs. I løpet av semesteret hadde studentene to obligatoriske semesterprøver (uten karakter). Semesterprøvene bidrar til at studentene leser gjennom semesteret og de gjorde det relativt bra på semesterprøvene. Læringsmiljøet blant studentene var stort sett meget godt – men de var litt tilbakeholdne med å stille spørsmål. Det generelle inntrykket er at studentene jobbet bra, men at flere enn tidligere år hadde utfordringer med emnet. Eksamensresultatet ble bra noe som kan tilskrives mye veiledning siste uka før eksamen. Vi fikk tildelt «Covid-midler» fra Fakultet og arrangerte en Uorganisk-hub i R3 ei hel uke før eksamen. To studentassister var til stede for å svare på spørsmål og i tillegg var foreleserne der deler av tida. Rommet var fylt opp med studenter som jobbet og i tillegg var det mange som var innom for å få svar på spørsmål. Vi hadde også kjøpt inn kjeks til studentene, noe de satte pris på. Dette er et tiltak som vi anbefaler fortsetter og at det blir gitt finansiering til stud.ass.-hjelp. Studentene vurderes basert på en avsluttende hjemmeeksamen. Semesterprøvene tester detaljkunnskapen til studentene i avgrensede deler av pensum, mens på hjemmeeksamen måtte studentene beherske og sette sammen de forskjellige delene av pensum for å svare på komplekse problemstillinger. Praktiske ferdigheter samt HMS-problematikk ble testet ved at laboratoriekurs måtte bestås. Digitale ferdigheter ble testet ved at Python skulle benyttes til å løse enkelte oppgaver (plotting av data i teoriøving og laboratoriekurs) samt at den ene laboratorieoppgava skulle løses ved å benytte programmet VESTA til å visualisere strukturen til faste stoffer. En gjesteforelesning fra Trond Brandvik fra Hydro ga studenter innblikk i hvordan en slik stor bedrift jobber med bærekraftaktuelle problemstillinger.

Konkrete tiltak for videre utvikling av emnet:1.      VESTA-programmet er utfordrende for studentene og det må vurderes å gi en litt mere grundig gjennomgang før laboratorieoppgave 1. Det kan også vurderes om det skal lages flere videofilmer. Fokusere på at dette er et verktøy som har mange forskjellige funksjoner, men at det i dette emnet gis kun en generell innføring.2.      Noen studentgrupper sliter på grunn av liten bakgrunn i matematikk. Det foreslås å bruke litt mere tid på noen av de «matematikk-tunge» delene av pensum, eks. Coloumbs lov og utregninger med den.3.      Gjøre en gjennomgang av gjennomføringen av laboratoriekurset etter året evaluering av det. Dette er gitt i et eget notat.4.      Vurdere å invitere flere eksterne inn i undervisningen for å gi smakebiter på jobbrelevans. Disse må ha forskjellig bakgrunn.5.      Fortsette opplegget i R3 med eksamensveiledning. Dette betinger finansiering til studentassistenter.6.      Vurdere å fortsette med en sterkere «storyline» på eksamensoppgavene.

Mappeevaluering med avsluttende digital skriftlig eksamen og to semesterprøver. Avsluttende eksamen teller 76 % og hver semesterprøve teller 12 %. Resultatene for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Godkjent obligatorisk aktivitet (øvinger og laboratoriekurs) trenger ikke gjentas.

Eksamen i emne TMT4115 Generell kjemi eller tilsvarende.

Emnet gir en oversikt over grunnleggende temaer innen uorganisk kjemi. Bindingslære: Atomorbitalers betydning for kjemiske bindinger, kovalente bindinger, ionebindinger og gitterentalpi, metallbinding; metaller, halvledere og isolatorer, krefter mellom molekyler, struktur av molekyler, væsker og faste stoff. Molekylorbitalteorien, krystallfelt- og ligandfeltteorien. Defekter og ikke-støkiometri. Syre-basekjemi. Introduksjon til koordinasjonsforbindelser. Syntese/framstilling av uorganisk forbindelser/materialer. Stoffkjemi: Gjennomgang av grunnstoffenes kjemiske egenskaper med vekt på periodiske egenskaper.  Emnet skal gi et grunnlag for videre undervisning i kjemi rettet mot materialer, katalyse, energiteknologi og prosesskjemi.

Weller, Overton, Rourke,  Armstrong, Inorganic chemistry, Oxford Press, 7th edition, 2018. 

Etter avsluttet kurs skal studenten kunne: - Forklare atomets oppbygging basert på kvantemekanikk og forklare periodiske egenskaper for atomene. - Forklare struktur og binding i molekyler/ioner og prediktere strukturen til molekyler/ioner. - Forklare utvalgte krystallstrukturer, forklare hva slags parametre som påvirker krystallstrukturen til en forbindelse og gjennomføre beregninger av gitterentalpien til ioniske forbindelser. - Forklare båndstrukturen til faste stoffer og bestemme elektriske egenskaper. - Forklare de forskjellige definisjonene av syrer/baser og forutsi reaksjoner mellom syrer og baser. - Forklare definisjonen på koordinasjonsforbindelser, navngi disse og bestemme isomeri. - Forklare teorien for bestemmelse av elektronstrukturen til d-metall komplekser og forklare egenskaper til disse kompleksene. - Forklare hvilke periodiske egenskaper de forskjellige grupper av forbindelser har med hovedvekt på framstillingsmetoder og anvendelsesområder for utvalgte elementer og forbindelser.

Forelesninger, demonstrasjoner, skriftlige øvinger, 2 tellende semesterprøver og laboratorieøvinger. 50 % av øvingene kreves godkjent. Laboratoriedelen må være godkjent for å få adgang til eksamen. Forventet tidsbruk: Forelesninger: 80 timer, Laboratoriearbeid: 20 timer. Øvinger: 30 timer. Selvstudium: 80 timer"

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18301)/FieldValuesAsText

Undervisningen har vært basert på forelesninger, øvinger med digital veiledning samt laboratorieundervisning. Emnet er godt etablert og det er utviklet gode forelesningsnotater og øvinger med fyldige løsningsforslag. Forelesningene ble for det meste holdt via Blackboard, men det ble åpnet for forelesninger i R7 i to perioder. Laboratoriekurset ble i stor grad holdt fysisk. Det var totalt tre forelesere men emneansvarlig holdt flesteparten av forelesningene. Studentene er i stor grad fornøyd med emnet.

Læringsutbyttet er oppdatert. Læringsutbyttet ble forklart for studentene i første timen og ble lagt ut på Blackboard. Læringsutbyttet brukes bevisst i timene i forhold til hvor vi er i læringsprosessen. Dette emnet tas av studenter fra mange forskjellige studieprogram slik at det kan ikke skreddersys til ei bestemt studentgruppe. Studentene er også i forskjellige årskurs slik at noen studenter har en annen bakgrunn enn andre.

Mange studenter hadde et vanskelig semester pga. Koronasituasjonen og mye digital undervisning. Emneansvarlig hadde jevnlig kontakt med referansegruppe (som bidro veldig positivt og konstruktivt). Digitalt diskusjonsforum på Blackboard ble flitting brukt av studentene, særlig opp mot eksamen. Spørsmålene ble så langt som mulig besvart innen kort tid.Undervisingen består av forelesninger med praktiske og digitale demonstrasjoner og Kahoot, obligatoriske øvinger og laboratoriekurs. I løpet av semesteret hadde studentene to obligatoriske semesterprøver. Semesterprøvene bidrar til at studentene leser gjennom semesteret og de gjorde det generelt bra på semesterprøvene. Læringsmiljøet blant studentene var stort sett meget godt - veldig god stemning i timene (aktive studenter) under de fysiske forelesningene mens på Blackboard var det mindre interaksjon med studentene. Det generelle inntrykket er at studentene jobbet meget bra, noe som også viste seg på eksamensresultatene.

Studentene vurderes basert på en avsluttende hjemmeeksamen. Semesterprøvene tester detaljkunnskapen til studentene i avgrensede deler av pensum, mens på hjemmeeksamen måtte studentene beherske å sette sammen de forskjellige delene av pensum for å svare på komplekse problemstillinger. Praktiske ferdigheter samt HMS-problematikk ble testet ved at laboratoriekurs måtte bestås. Digitale ferdigheter ble testet ved at Python skulle benyttes til å løse enkelte oppgaver (plotting av data i teoriøving og laboratoriekurs) samt at den ene laboratorieoppgava skulle løses ved å benytte programmet VESTA til å visualisere strukturen til faste stoffer. En gjesteforelesning fra Trond Brandvik fra Hydro ga studenter innblikk i hvordan en slik stor bedrift jobber med bærekraftsaktuelle problemstillinger.

Mappeevaluering med avsluttende digital skriftlig eksamen og to semesterprøver. Avsluttende eksamen teller 76 % og hver semesterprøve teller 12 %.  Resultatene for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter.
Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Godkjent obligatorisk aktivitet (øvinger og laboratoriekurs) trenger ikke gjentas.

Etter avsluttet kurs skal studenten kunne:
- Forklare atomets oppbygging basert på kvantemekanikk og forklare periodiske egenskaper for atomene. 
- Forklare struktur og binding i molekyler/ioner og prediktere strukturen til molekyler/ioner. 
- Forklare utvalgte krystallstrukturer, forklare hva slags parametre som påvirker krystallstrukturen til en forbindelse og gjennomføre beregninger av gitterentalpien til ioniske forbindelser. 
- Forklare båndstrukturen til faste stoffer og bestemme elektriske egenskaper. 
- Forklare de forskjellige definisjonene av syrer/baser og forutsi reaksjoner mellom syrer og baser. 
- Forklare definisjonen på koordinasjonsforbindelser, navngi disse og bestemme isomeri. 
- Forklare teorien for bestemmelse av elektronstrukturen til d-metall komplekser og forklare egenskaper til disse kompleksene. 
- Forklare hvilke periodiske egenskaper de forskjellige grupper av forbindelser har med hovedvekt på framstillingsmetoder og anvendelsesområder for utvalgte elementer og forbindelser.


Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12743)/FieldValuesAsText

Undervisningen har vært basert på forelesninger, øvinger med veiledning i grupperom samt laboratorieundervisning. Emnet er godt etablert og det er utviklet gode forelesningsnotater og øvinger med fyldige løsningsforslag. Etter 12. mars ble studentene oppfordret til å benytte videoopptak av emnet fra tidligere år, i tillegg til at litt fyldigere forelesningsnotater ble publisert. Dette var en tilfredsstillende løsning. Siste del av øvingsveiledning og laboratorieundervisning var også digital. Studentene er i stor grad fornøyd med emnet.

Læringsutbyttet er oppdatert. Læringsutbyttet ble forklart for studentene i første timen og ble lagt ut på Blackboard. Læringsutbyttet brukes bevisst i timene i forhold til hvor vi er i læringsprosessen. Dette emnet tas av studenter fra mange forskjellige studieprogram slik at det kan ikke skreddersys til ei bestemt studentgruppe. Studentene er også i forskjellige årskurs slik at noen studenter har en annen bakgrunn enn andre. Mange studenter hadde et vanskelig semester pga. nedstengningen og den brå overgangen til digital undervisning. Emneansvarlige hadde jevnlig kontakt med referansegruppe (som bidro veldig positivt og konstruktivt) og arrangerte også digitale "spørretimer". Digitalt diskusjonsforum på Blackboard ble flitting brukt av studentene, særlig opp mot eksamen.

Undervisingen består av forelesninger med praktiske og digitale demonstrasjoner og Kahoot, obligatoriske øvinger og laboratoriekurs. I løpet av semesteret har studentene to tellende semesterprøver (hver teller 12 %). Semesterprøvene bidrar til at studentene leser gjennom semesteret og de gjorde det generelt bra på semesterprøvene. Læringsmiljøet blant studentene var stort sett meget godt - veldig god stemning i timene (aktive studenter) inntil Korona-nedstengningen. Det generelle inntrykket er at studentene jobbet meget bra, noe som også viste seg på eksamensresultatene. Faglærerne merker seg at det er en del studenter som ikke benytter seg av læreboka men i stedet bruker det de finner på nettet. Dette ble diskutert med studentene; bl.a. faren av at det som finnes på nettet ikke er kvalitetssikret.

Studentene vurderes basert på semesterprøver og en avsluttende hjemmeeksamen. Semesterprøvene tester detaljkunnskapen til studentene i avgrensede deler av pensum, mens på hjemmeeksamen måtte studentene beherske å sette sammen de forskjellige delene av pensum for å svare på komplekse problemstillinger. Praktiske ferdigheter samt HMS-problematikk ble testet ved at laboratoriekurs måtte bestås. Digitale ferdigheter ble testet ved at Python skulle benyttes til å løse enkelte oppgaver (plotting av data i teoriøving og laboratoriekurs) samt at den ene laboratorieoppgava skulle løses ved å benytte programmet VESTA til å visualisere strukturen til faste stoffer.

Forelesninger, demonstrasjoner, skriftlige øvinger, 2 tellende semesterprøver og laboratorieøvinger. 50 % av øvingene kreves godkjent. Laboratoriedelen må være godkjent for å få adgang til eksamen.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6047)/FieldValuesAsText

Uorganisk kjemi - TMT4130