0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Nytt kompendiumUtvikling av nytt kompendium pågår, men opprinnelig plan om kompendium på engelsk blir endret til kompendium på norsk.Status: Pågående Videre utvikling av dataøving med panelkode:Dataøving oppdatert ved installasjon av Capytaine på Jupyterhub. Mesh-fil blir gitt med øvingen, slik at studentene slipper å meshe selv. Videreutvikling av labøving i bølgelabServer satt opp for lagring av måledata, som så kunne aksesseres fra Jupyterhub for prosessering, for å gjøre labøvingen mer "strømlinjeformet". Tanken er at studentene ikke skal behøve å bruke mye tid på ting som ikke har med læringsmålene i emnet å gjøre, men heller kunne fokusere på faglige aspekter ved labøvingen. Utfordringer har vært begrensninger til utstyr i laben og skjøre systemer. F.eks. styres bølgemaskin av gammel stasjonær pc med Windows XP og kan derfor ikke kobles på nett. Styringssignaler må kopieres via minnepinne, som er ineffektivt og introduserer andre sårbarheter. Fortsatt behov for justering av pedagogisk innhold i øvingen. En utfordring er at studentene ikke møter forberedt, selv om dette blir bemerket i forelesning og i øvingstekst. Obligatorisk godkjenning av forberedelsesnotat kan være en løsning.

Emnet ble gjennomført som planlagt, bortsett fra at en av labøvingene måtte kanselleres på kort varsel, da prosjektgruppen i Ocean Space Center ikke holdt ord med at laben skulle være operativ i tide. Informasjon om dette fikk emneansvarlig baset på gjentakende oppsøkende virksomhet. Konsekvensen ble en dårlig erstatning av labøvingen, med antatt redusert læringsutbytte som resultat. Vesentlig informasjon fra Ocean Space Center utbyggingen blir ikke gitt til brukere av hydrodynamiske laboratorier ved NTNU, og informasjon som blir gitt viser seg å ikke stemme. Relevante oppdateringer blir heller ikke informert om. Dette gjør det utfordrende å planlegge for bruk av lab i undervisning. Et alternativ er å ta labøvingene ut fra øvingsopplegget, inntil labene kan driftes med forutsigbarhet.Måling av studentenes oppnåelse av læringsutbytte ved skriftlig eksamen, viste et skuffende resultat (24% fikk karakter C eller bedre). Oppmøte i undervisningstimene var også generelt dårlig (ca 1/4 av antall oppmeldte studenter).

NTNU:TIA:REST

Institutt for marin teknikk

Department of Marine Technology

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

Kurset gir studentene en innføring og bakgrunn i de forutsetninger vi gjør for marin fluidmekanikk, og forklarer teorien og metodene som brukes for å kunne beskrive og beregne regulære bølger, krefter fra bølger og bevegelsesrespons i regulære bølger. Introduksjon og bakgrunn for motstand og propulsjon danner grunnlag for å forklare metoder for å beregne totalmotstand for skip, motstandskomponenter, hvordan hydrofoil og propeller virker, kavitasjon, fart-ytelse og hvordan forskjellige modellforsøk blir utført. Øvinger underbygger viktige tema.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Etter fullført kurs skal studentene demonstrere grunnleggende forståelse, kunne forklare grunnleggende prinsipper og gjøre enkle beregninger og estimater knyttet til - Lineære bølgeteori, antagelser og begrensninger som gjelder på og under den frie bølgeoverflaten - Bølgekrefter på faste og flytende konstruksjoner, små- og storvolum konstruksjoner - Bevegelseskarakteristikk for flytende konstruksjoner og enkle kombinasjoner med bølgespekter - Egenperioder og karakteristikk for enkle svingesystemer på bølgeoverflaten - Motstand og fart/ytelse for skip basert på eksperiment og empiriske formler - Løft på foil og kunne velge de viktigste parametrene for en propell ved å beregne virkningsgrad, utnytte momentum-teori og forstå kavitasjon.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, regne-, data- og laboratorieøvinger. Laboratoriedemonstrasjon. Enkelte øvinger er obligatoriske. I emnet inngår en obligatorisk seminarserie hvor det kreves minst 50% deltakelse.

Øvinger

Marin teknikk  - Hydrodynamikk

Teknologiske fag

Marin teknikk - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23794)/FieldValuesAsText

-Lage tidssignal for styring av bølgemaskin.
-Prosessere data fra de ulike gruppene for å samle statistikk
-Se om forberedelsene kan gjøres obligatoriske, f.eks. som egen innlevering på forhånd.

Tiltak

Forbedring/videreutvikling av labøving i bølgelab

-Gjennomgå tilbakemeldinger fra studenter og studasser og vurder forbedringstiltak
-Vurder å erstatte programmet Capytaine med HAMS (github.com/YingyiLiu/HAMS)
-Se på alternativer for meshing

Videreutvikling av dataøving med panelkode

Lag oppdatert kompendium

Emnet har blitt utviklet ved introduksjon av:<ul><li>En ny dataøving med bruk av åpen kildekode panelmetode (Capytaine) for hydrodynamiske beregninger. Noen utfordringer knyttet til at programmet for generering av mesh ikke støttet MAC OSX, som noen studenter bruker.</li><li>En ny labøving med fokus på bølger og bølgekrefter på skipsseksjon (diffraksjonsproblem og radiasjonsproblem). Forsøkene ble utført i Ladertanken. En server ble satt opp for lagring og deling av data blant studentene. Studentassistentene bisto med gjennomføringen. Erfaringen var stort sett god, selv om noen studenter møtte uforberedt. Fordel om styresignal til bølgemaskin var laget på forhånd (tidsserie fra fil i stedet for manuell input av bølgehøyde og periode).</li><li>Jupyter Notebooks brukt i emnet har blitt videreutviklet i henhold til pedagogiske prinsipper for å bedre læringsutbytte (som del av Uniped-kurs).</li></ul>

Emnet har blitt undervist fysisk i T2, bortsett fra de første forelesningstimene i januar hvor koronarestriksjoner fortsatt gjaldt. Relativt få studenter av de som var oppmeldt i emnet møtte opp på forelesning (typisk ca. 40). Det var stort sett de samme som møtte hver uke. Tilsvarende erfaringer har kolleger fra andre emner dette semesteret. Eksamensresultat (skriftlig hjemmeeksamen) viser noen gode besvarelser, men mange dårlige. Interessant å vite om dette korrelerer med oppmøte i forelesning. Dårlig svar på ett av spørsmålene på eksamen avslører at mange ikke har gjort forberedelsene til ny labøving selv. Det er skuffende.

Gode tilbakemeldinger fra referanseguppen og fra enkelte studenter er oppløftende og inspirerende for videreutvikling av emnet.

Etter fullført kurs skal studentene demonstrere grunnleggende forståelse, kunne forklare grunnleggende prinsipper og gjøre enkle beregninger og estimater knyttet til - Lineære bølgeteori, antagelser og begrensninger som gjelder på og under den frie bølgeoverflaten - Bølgekrefter på faste og flytende konstruksjoner, små- og storvolum konstruksjoner - Bevegelseskarakteristikk for flytende konstruksjoner og enkle kombinasjoner med bølgespekter - Egenperioder og karakteristikk for enkle svingesystemer på bølgeoverflaten - Motstand og fart/ytelse for skip basert på eksperiment og empiriske formler - Løft på foil og kunne velge de viktigste parametrene for en propell ved å beregne virkningsgrad, utnytte momentum-teori og forstå kavitasjon. 

Forelesninger, regne-, data- og laboratorieøvinger. Laboratoriedemonstrasjon. Enkelte øvinger er obligatoriske. I emnet inngår en obligatorisk seminarserie hvor det kreves minst 50% deltakelse.  

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18287)/FieldValuesAsText

Første gjennomkjøring med ny emneansvarlig (David Kristiansen). Emnet har vært kjørt basert på egne forelesninger utviklet fra eksisterende kompendium av Bjørnar Pettersen. Øvingsopplegget har vært det samme som forrige semester. Etter første gjennomkjøring har jeg fått et inntrykk av hva som fungerer bra og hva som kan forbedres. Jeg mener kvaliteten i emnet har vært ganske bra, men har forbedringspotensial. Forslag til forbedring av undervisningsmateriell gjelder oppdatering av kompendium og regneeksemplene som er brukt. De trenger å aktualiseres i en ny og mer moderne kontekst for å belyse dagens marintekniske utfordringer. Mye av løsningsmetodikken fortsatt er relevant, men trenger justeringer. Nytt dette semesteret har vært innføring av JupyterHub som arena for interaktiv uttesting av teori og regneeksempler ved bruk av python-kode. Dette har blitt godt mottatt og er noe som ønskes videreutviklet, i tråd med NTNU’s strategi for mer beregningsorientert undervisning. Noen av øvingene i emnet er utdaterte og fungerte dårlig. Dataøving basert på ShipX har bydd på mye problemer for studentene og har ikke tilstrekkelig læringsverdi i forhold til «komplikasjonene». Lab-øvingen i den lille kavitasjonstanken var ikke vellykket på grunn av tekniske problemer med loggesystemet.

Læringsutbyttet er uforandret fra forrige gjennomkjøring av emnet, under ønske om å gjennomføre emnet så likt tidligere som mulig. Læringsutbyttet er kommunisert gjennom emnesiden på Blackboard og gjennom forelesningen i starten av semesteret. Det er behov for oppdatering/justering av læringsutbyttet i takt med utvikling av parallelle emner, som f.eks. Marin dynamikk.

Læringsaktivitetene omfatter 13 øvinger hvorav en er dataøving og to er labøvinger. Det er behov for endring av dataøvingen og en av labøvingene. Det er i tillegg utviklet et opplegg for interaktive regneeksempler basert på python og JupyterHub. Dette har fått gode tilbakemeldinger. Det er behov for å justere noen øvingsoppgaver for å øke relevans mot det som er kjernekompetansen emnet skal gi.Det har vært vanskelig å vurdere studentenes egeninnsats og motivasjon i løpet av dette semesteret, da koronasituasjonen har ført til liten grad av interaksjon/toveis kommunikasjon mellom forelesere og studenter. Tilbakemeldinger har vært et ønske om fysisk forelesning og fysiske øvingstimer.Det har også vært vanskelig å få et tilstrekkelig innblikk i læringsmiljøet, men tilbakemeldingene fra referansegruppa har vært at det har gått greit etter forholdene. Få studenter har benyttet seg av muligheten til å kontakte faglærer, selv om dette har vært kommunisert til studentene i forbindelse med oppkjøring til eksamen.

Godt samsvar. Skriftlig eksamen med spørsmål som direkte knytter seg opp mot definert læringsutbytte, og omhandler forelest pensum og gjennomførte øvingsoppgaver.

Etter fullført kurs skal studentene demonstrere grunnleggende forståelse, kunne forklare grunnleggende prinsipper og gjøre enkle beregninger og estimater knyttet til
 - Lineære bølgeteori, antagelser og begrensninger som gjelder på og under den frie bølgeoverflaten
 - Bølgekrefter på faste og flytende konstruksjoner, små- og storvolum konstruksjoner
- Bevegelseskarakteristikk for flytende konstruksjoner og enkle kombinasjoner med bølgespekter 
- Egenperioder og karakteristikk for enkle svingesystemer på bølgeoverflaten 
- Motstand og fart/ytelse for skip basert på eksperiment og empiriske formler 
- Løft på foil og kunne velge de viktigste parametrene for en propell ved å beregne virkningsgrad, utnytte momentum-teori og forstå kavitasjon.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12729)/FieldValuesAsText

Marin teknikk - Hydrodynamikk - TMR4247