0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Ny lærebok (publisert våren 2023) ble brukt for første gang i faget høsten 2023. Dette førte til oppdateringer i forelesningene og øvingene, og boka gjorde også pensumlitteraturen i faget mer enhetlig. Samtidig er boka såpass annerledes enn tidligere pensum, slik at det også blir nødvendig å videreutvikle undervisningsopplegget høsten 2024, for å i enda større grad sikre "constructive alignment" i faget.

Faget består av forelesning, prosjektarbeid og øvinger. I prosjektet jobber studentene i grupper på 3 personer og benytter blant annet dataprogrammet Genie. Det er 8 øvinger i faget. I en av øvingene skulle studentene bruke Python. Dette var en stor utfordring for mange av studentene selv om det ble gitt veiledning underveis og det finnes gode ressurser på internett. Mange av dem skal også ha brukt Python i andre fag tidligere. I år var en studentassistent og en vit. ass involvert i faget. Disse gjorde en meget god jobb. Forelesningstimene i faget i høst har vært brukt til gjennomgang av oppgaver og eksempler i forelesningstimene, samt til faglig quiz i Kahoot. Hovedtemaene i faget har vært tilgjengelige på redigerte videoer på Blackboard. Oppmøte i timene har vært varierende gjennom semesteret. I en del av forelesningene har det vært en forutsetning for et optimalt læringsutbytte at studentene har stilt forberedt til timene. Dette har i svært liten grad skjedd, og jeg vil vurdere om undervisningsopplegget derfor bør gjøres noe om for høsten 2024, det vil si at timene også må brukes til å gjennomgå mer grunnleggende teori. Utfordringen da er at det blir mindre tid til eksempler. Det ble avholdt en gjesteforelesning fra Safetec for å informere studentene om hvordan en del av teorien i faget anvendes i praksis. Faget bygger videre på TMR4335 som undertegnede også underviser og koordinerer. Det har vært gjennomført to referansegruppemøter. Det planlegges å ha to stud. ass og en vit.ass i 2023. Det var et ganske stort sprik i både prosjektoppgave - og eksamensresultatene.

NTNU:TIA:REST

Institutt for marin teknikk

Department of Marine Technology

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Engelsk

Mer om vurdering

Samlet karakter er grunnlaget for karakteren i emnet. I vurderingen inngår avsluttende skriftlig eksamen (60%) og arbeid (40%) samt obligatoriske øvinger som kreves for å gå opp til eksamen. Det gis bokstav-karakter for hver del. En endelig bokstavkarakter vil bli gitt. Utsatt/gjentatt eksamen kan bli endret til muntlig. Ved gjentak må alle vurderinger i løpet av kurset tas på nytt. Eksamensoppgaver: Oppgavetekst gis kun på engelsk. Studentens besvarelse kan være på norsk eller engelsk.

Anbefalte forkunnskaper

Fag i marinteknikk-strengen. Grunnleggende statistikkfag.

Faglig innhold

Introduksjon til regelverk innen sjøsikkerhet. Definisjon av risiko og andre sentral begreper. Beskrivelse av risikobilder basert på ulykkes-statistikk. Ulykkesgranskning, ulykkesteori og metoder for ulykkesanalyse, analyse av ulykkesdata. Sentrale metoder for risikoanalyse. Metoder for beregning av risiko for navigasjonsrelaterte skipsulykker. Menneskelig pålitelighet - feilhandlinger, påvirkende faktorer, og metoder. Sikkerhetsmål og risikoaksept-kriterier. Risikoreduserende tiltak med kostnad-nytte analyse. 

Kursmateriell

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført kurset skal kandidaten være i stand til å:<ul><li>beskrive terminologi som brukes innenfor sikkerhetsledelse i marin og maritim industri og være i stand til å bruke terminologien på riktig måte.</li><li>demonstrere en grunnleggende forståelse av sikkerhetsregelverket innen marin og maritim industri, hvem som er de viktigste aktørene og hvordan oppfølging av regelverket foregår.</li><li>beskrive hovedelementene i et sikkerhetsstyringssystem.</li><li>beskrive de vanligste ulykkesmodellene og metoder for ulykkesgransking.</li><li>beskrive hva en risikoanalyse er, kjenne de vanligste metodene og kunne bruke denne kunnskapen til å planlegge og gjennomføre en risikoanalyse.</li><li>beskrive menneskelige faktorer som påvirker ytelse og hvordan man kan ta hensyn til disse og analysere effekten av de i risikoanalyser.</li><li>forklare Formal Safety Assessment og være i stand til å bruke metoden på praktiske case.</li><li>beskrive metoder for risikoberegning for de vanligste typene av marine og maritime ulykker, som kollisjon og grunnstøting, og vite hvordan man bruker disse metodene på praktiske case.</li><li>beskrive prinsipper for risikoreduksjon og kost-nytte-analyse og være i stand til å bruke disse til å identifisere risikoreduserende tiltak og beregne kost-nytte for foreslåtte tiltak.</li><li>beskrive til hovedtypene av data som kreves for en risikoanalyse og hvordan man kan analysere og bruke data i praksis.</li><li>bruke databaser og verktøy for gjennomføring av risikoanalyser.</li><li>vurdere og kommentere styrker og svakheter med risikoanalyse.</li><li>Kurset vil også bidra til å utvikle generell kompetanse innen: <ul><li>Samarbeid med andre i å gjennomføre et prosjekt knyttet til sikkerhetsledelse og risikoanalyse, og kommunikasjon av resultater</li></ul></li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og øvinger. Emnet inngår i et MSc-program for utenlandske studenter. All undervisning vil foregå på engelsk.

Øvinger

Risikoanalyse og sikkerhetsledelse i marine systemer

Marin driftsteknikk

Helse, miljø og sikkerhet

Sikkerhetsteknikk

Vedlikeholds- og risikoanalyse

Driftsteknikk

Marin teknologi

Risikoanalyse

Teknologiske fag

Marine Technology (Master's Programme)

Marin teknikk - masterstudium (5-årig)

Marin teknikk - masterstudium (2-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26802)/FieldValuesAsText

Undertegnede underviste faget for første gang høsten 2022. Ny lærebok vil være tilgjenglig og brukes fra høsten 2023. Dette vil gjøre pensumlitteraturen i faget mer enhetlig.

Faget består av forelesning, prosjektarbeid og øvinger. I prosjektet jobber studentene i grupper på 3 personer og benytter blant annet dataprogrammet Genie. I år var en studentassistent og to vit ass involvert i faget. Forelesningstimene i faget i høst har vært brukt til gjennomgang av oppgaver og eksempler i forelesningstimene, samt til faglig quiz i Kahoot. Hovedtemaene i faget har vært tilgjengelige på redigerte videoer på Blackboard.Faget bygger videre på TMR4335 som undertegnede også underviser og koordinerer.Generelt er tilbakemeldingene fra referansegruppen gode. Ny lærebok i faget fra neste høst vil gjøre undervisningen og materiellet litt mer enhetlig, men det planlegges ikke å endre vesentlig på innholdet. Det planlegges å ha to stud. ass og en vit.ass i 2023. Det var stort sprik i eksamensresultatene.

Det er obligatoriske øvinger i faget som må bestås.Skriftlig eksamen teller 100 %. Ved utsatt/konte-eksamen kan eksamensform endres fra skriftlig til muntlig.Eksamensoppgaver: Oppgavetekst gis kun på engelsk. Studentens besvarelse kan være på norsk eller engelsk.

Etter å ha gjennomført kurset skal kandidaten være i stand til å:<ul><li>beskrive terminologi som brukes innenfor sikkerhetsledelse i maritim industri og være i stand til å bruke terminologien på riktig måte.</li><li>demonstrere en grunnleggende forståelse av sikkerhetsregelverket innen maritim industri, hvem som er de viktigste aktørene og hvordan oppfølging av regelverket foregår.</li><li>beskrive hovedelementene i et sikkerhetsstyringssystem.</li><li>beskrive de vanligste ulykkesmodellene og metoder for ulykkesgransking.</li><li>beskrive hva en risikoanalyse er, kjenne de vanligste metodene og kunne bruke denne kunnskapen til å planlegge og gjennomføre en risikoanalyse.</li><li>beskrive menneskelige faktorer som påvirker ytelse og hvordan man kan ta hensyn til disse og analysere effekten av de i risikoanalyser.</li><li>forklare Formal Safety Assessment og være i stand til å bruke metoden på praktiske case.</li><li>beskrive metoder for risikoberegning for de vanligste typene av maritime ulykker, som kollisjon og grunnstøting, og vite hvordan man bruker disse metodene på praktiske case.</li><li>beskrive prinsipper for risikoreduksjon og kost-nytte-analyse og være i stand til å bruke disse til å identifisere risikoreduserende tiltak og beregne kost-nytte for foreslåtte tiltak.</li><li>beskrive til hovedtypene av data som kreves for en risikoanalyse og hvordan man kan analysere og bruke data i praksis.</li><li>bruke databaser som Sea-web og verktøy som Genie for gjennomføring av risikoanalyser.</li><li>vurdere og kommentere styrker og svakheter med risikoanalyse.</li><li>Kurset vil også bidra til å utvikle generell kompetanse innen: <ul><li>Samarbeid med andre i å gjennomføre et prosjekt knyttet til sikkerhetsledelse og risikoanalyse, og kommunikasjon av resultater</li></ul></li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21307)/FieldValuesAsText

Også i 2021 ble emnet gjennomført heldigitalt pga manglende undervisningsrom. Planen var å bruke et lignende opplegg som i 2020, med videobaserte teoriforelesninger og fysiske forelesninger til eksempler og diskusjoner. Dette ble ikke mulig å teste ut, men anbefales i kommende gjennomføring (ny faglærer fra neste år).

Gjennomføringen fungerte bra og resultatene ble omtrent som tidligere år. Dette indikerer at omleggingen til videobaserte teoriforelesninger fungerer bra.

Ingen andre. Som nevnt vil det være ny faglærer fra høst 2022.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Grunnkurs i marin teknikk. Grunnleggende statistikk-kurs.

Mappeevaluering gir grunnlag for sluttkarakteren i emnet. I mappen inngår skriftlig avsluttende eksamen som teller 60% og en prosjektoppgave/arbeider som teller 40%, samt at en andel av øvingene må være godkjent før eksamen. Resultatet for delene angis i %-poeng. Vurdering for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Eksamensoppgaver: Oppgavetekst gis kun på engelsk. Studentens besvarelse kan være på norsk eller engelsk. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Introduksjon til regelverk innen sjøsikkerhet. Definisjon av risiko og andre sentral begreper. Beskrivelse av risikobilder basert på ulykkes-statistikk. Ulykkesgranskning, ulykkesteori og metoder for ulykkesanalyse, analyse av ulykkesdata. Sentrale metoder for risikoanalyse. Metoder for beregning av risiko for navigasjonsrelaterte skipsulykker. Menneskelig pålitelighet  feilhandlinger, påvirkende faktorer, og metoder. Sikkerhetsmål og risikoaksept-kriterier. Risikoreduserende tiltak med kostnad-nytte analyse. Sikkerhetsledelse og ISM koden - International Safety Management Code. Havnestatskontroll.

Lærebok: Rausand, M. and Haugen, S. (2020): Risk Assessment - Theory, Methods and Applications, 2nd Ed. John Wiley &amp; Sons, Inc.,Hoboken. Kristiansen, S. (2005): Maritime Transportation - Safety Management and Risk Analysis. Elsevier - Butterworth Heinemann, Amsterdam. Forelesningsnotater, relevante kapitler fra øvrige fagbøker og vitenskapelige artikler.

Forelesninger, enkeltstående øvinger og prosjektarbeid i gruppe. Emnet inngår i et MSc-program for utenlandske studenter. All undervisning vil foregå på engelsk. 

Etter å ha gjennomført kurset skal kandidaten være i stand til å:<ul><li>beskrive terminologi som brukes innenfor sikkerhetsledelse i maritim industri og være i stand til å bruke terminologien på riktig måte.</li><li>demonstrere en grunnleggende forståelse av sikkerhetsregelverket innen maritim industri, hvem som er de viktigste aktørene og hvordan oppfølging av regelverket foregår.</li><li>beskrive hovedelementene i et sikkerhetsledelsessystem.</li><li>beskrive de vanligste ulykkesmodellene og metoder for ulykkesgransking.</li><li>beskrive hva en risikoanalyse er, kjenne de vanligste metodene og kunne bruke denne kunnskapen til å planlegge og gjennomføre en risikoanalyse.</li><li>beskrive menneskelige faktorer som påvirker ytelse og hvordan man kan ta hensyn til disse og analysere effekten av de i risikoanalyser.</li><li>forklare Formal Safety Assessment og være i stand til å bruke metoden på praktiske case.</li><li>beskrive metoder for risikoberegning for de vanligste typene av maritime ulykker, som kollisjon og grunnstøting, og vite hvordan man bruker disse metodene på praktiske case.</li><li>beskrive prinsipper for risikoreduksjon og kost-nytte-analyse og være i stand til å bruke disse til å identifisere risikoreduserende tiltak og beregne kost-nytte for foreslåtte tiltak.</li><li>beskrive til hovedtypene av data som kreves for en risikoanalyse og hvordan man kan analysere og bruke data i praksis.</li><li>bruke databaser som Sea-web og verktøy som Genie for gjennomføring av risikoanalyser.</li><li>vurdere og kommentere styrker og svakheter med risikoanalyse. Kurset vil også bidra til å utvikle generell kompetanse innen:</li><li>samarbeid med andre for å gjennomføre et prosjekt knyttet til sikkerhetsledelse og risikoanalyse.</li><li>Presentere en risikoanalyse og resultatene fra analysen både skriftlig og muntlig</li></ul>

Risikoanalyse og sikkerhetsledelse i maritim transport

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15771)/FieldValuesAsText

Faget ble i 2020 gjennomført heldigitalt, uten noen fysiske forelesninger. Tilbakemeldingene fra studentene har vært at dette har fungert bra og kvaliteten vurderes til å være god. Det er behov for forbedringer når det gjelder semesteroppgave og øvingsopplegg (se foreslåtte oppgaver).

Læringsutbyttet er oppdatert for ett år siden og vurderes til å være relevant fortsatt. Læringsutbyttet blir kommunisert til studentene ved oppstart av semesteret (i første forelesning) og også ved avslutning/oppsummering. Videre benyttes en figur som beskriver hovedelementene i faget i hver forelesning, som en påminnelse om hvor i prosessen dagens forelesning "befinner" seg. Sammenhengen mellom emnets LUB og andre emner vurderes som god.

Emnet består dels av tema som er rent teoretiske og hvor forelesninger er en passende undevisningsform og dels av tema hvor praktisering av teorien er viktig (gjelder f.eks. metoder for risikoanalyse). Læringsformene som benyttes underbygger dette og den digitale undervisningen har gitt muligheter til å teste ut nye måter å gjøre dette på. I dette semesteret er følgende læringsformer benyttet:<ul><li>Tradisjonelle forelesninger. Disse har i stor grad blitt tatt opp på video på forhånd og blitt gjort tilgjengelige for studentene før de programmerte forelesningstimene.</li><li>Forelesningstimene har i stor grad blitt benyttet til eksempler og illustrasjoner av teorien som er forelest i videoene. Dette har gitt mer tid til denne delen og mer interaktiv læring. Komibnasjonen av videoforelesninger og mer "praktiske" forelesningstimer vil bli videreført også ved neste gjennomføring, uavhengig av om det blir krav om digital undervisning.</li><li>Øvingene betyr en praktisering av relevante deler av stoffet.</li><li>Semesteroppgaven (term paper) er en større oppgave som setter flere elementer fra emnet i sammenheng (noe som er viktig for helhetlig forståelse av temaet) og gir samtidig også praktisk erfaring med bruke.</li></ul>Med digital undervisning er det ikke så enkelt å vurdere innsats og motivasjon. En del studenter har vært meget aktive, andre har vært tilnærmet "usynlige". Det er imidlertid interessant å se at en større andel av studentene har deltatt i forelesningstimene enn det som vanligvis har vært tilfelle med kun fysisk undervisning.Læringsmiljøet er også vanskelig å vurdere ut fra ren digital undervisning.

Vurderingen baseres på to elementer:<ul><li>Semesteroppgave (term paper)</li><li>Eksamen</li></ul>I tillegg må et tilstrekkelig antall øvinger være godkjente. Disse elementene vurderes som nødvendige og passende:<ul><li>Semesteroppgave brukes for å teste studentenes forståelse av helheten i emnet samt også i viktige enkeltelementer (som gransking, Bayesianske nettverk og FSA). Viktig er også å teste studentenes evne til å anvende kunnskapen på et praktisk eksempel.</li><li>Eksamen supplerer dette og tester hele bredden i emnet. Dette innebærer i hovedsak en testing av enkeltelementer</li></ul> Øvingene inngår ikke i karakteren, men er nødvendige for å kunne ta eksamen. Dette gir også trening i bruk av mange av elementene i faget.

Mappeevaluering gir grunnlag for sluttkarakteren i emnet. I mappen inngår skriftlig avsluttende eksamen som teller 60% og en prosjektoppgave/arbeider som teller 40%, samt at en andel av øvingene må være godkjent før eksamen. Resultatet for delene angis i %-poeng. Vurdering for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. 
Eksamensoppgaver: Oppgavetekst gis kun på engelsk. Studentens besvarelse kan være på norsk eller engelsk.
Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. 
Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.


Lærebok: Rausand, M. and Haugen, S. (2020): Risk Assessment - Theory, Methods and Applications, 2nd Ed. John Wiley & Sons, Inc.,Hoboken. 
Kristiansen, S. (2005): Maritime Transportation - Safety Management and Risk Analysis. Elsevier - Butterworth Heinemann, Amsterdam.
Forelesningsnotater, relevante kapitler fra øvrige fagbøker og vitenskapelige artikler. 

Etter å ha gjennomført kurset skal kandidaten være i stand til å:
-beskrive terminologi som brukes innenfor sikkerhetsledelse i maritim industri og være i stand til å bruke terminologien på riktig måte.
- demonstrere en grunnleggende forståelse av sikkerhetsregelverket innen maritim industri, hvem som er de viktigste aktørene og hvordan oppfølging av regelverket foregår.
- beskrive hovedelementene i et sikkerhetsledelsessystem.
- beskrive de vanligste ulykkesmodellene og metoder for ulykkesgransking.
- beskrive hva en risikoanalyse er, kjenne de vanligste metodene og kunne bruke denne kunnskapen til å planlegge og gjennomføre en risikoanalyse.
- beskrive menneskelige faktorer som påvirker ytelse og hvordan man kan ta hensyn til disse og analysere effekten av de i risikoanalyser.
- forklare Formal Safety Assessment og være i stand til å bruke metoden på praktiske case.
- beskrive metoder for risikoberegning for de vanligste typene av maritime ulykker, som kollisjon og grunnstøting, og vite hvordan man bruker disse metodene på praktiske case.
- beskrive prinsipper for risikoreduksjon og kost-nytte-analyse og være i stand til å bruke disse til å identifisere risikoreduserende tiltak og beregne kost-nytte for foreslåtte tiltak.
- beskrive til hovedtypene av data som kreves for en risikoanalyse og hvordan man kan analysere og bruke data i praksis.
- bruke databaser som Sea-web og verktøy som Genie for gjennomføring av risikoanalyser.
- vurdere og kommentere styrker og svakheter med risikoanalyse.

Kurset vil også bidra til å utvikle generell kompetanse innen:
- samarbeid med andre for å gjennomføre et prosjekt knyttet til sikkerhetsledelse og risikoanalyse.
- Presentere en risikoanalyse og resultatene fra analysen både skriftlig og muntlig



Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10160)/FieldValuesAsText

Risikoanalyse og sikkerhetsledelse i marine systemer - TMR4130