0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet har gjort en større endring i innhold under samme læringsutbytte beskrivelser. Etter flere år med klassiske smårobotikk-oppgaver fikk studentene dette året en oppgave som i høyere grad også involverer maskinkonstruksjon og et større fokus på robuste konstruksjon i form av "battlebot" konkuranse som avsluttende prosjekt.Dette virker å ha gitt god motivasjon, og selv med høy tilstedeværelse både i forelesninger og øvingstimer samt mye arbeid utver avsatt tid, svarer få at de føler arbeidmengden var for høy i faget. Genrelt er responsen svært positiv fra studentene. Et godt grunnlag er lagt, hva gjelder innhold og struktur i faget, men forelesninger og undervisningsmateriell har likevel rom for mer faglig dybde og videre utvikling.

Et godt og motiverende prosjekt samt gode fasiliteter hvor studentene får jobbe og gjennomføre prosjektet ser ut til å ha vært en viktig motivator for studentene til å tilegne seg kunskap igjennom emnet. Studentene får vist ferdigheter innenfor samtlige av læringsutbyttemålene som er satt for fagetStudentene svarer at de føler det er god sammenheng mellom forventede forkunskaper og hva som kreves i emnet, samt at forelesnminger stort sett var relevante og motiverende. Det nevnes i udnersøkelsen at mer tid ønskes til hovedprosjektet i faget. Mye av sensorikk/småelektronikk delen av læringsbyttene i emnet ingikk tidlig i innledende prosjekt, til neste år kan dette med fordel innbakes i hovedprosjekt, eller mer relevant forprosjekt for å spare tid i et kort høstsemester.

De nye studentverkstedfasilitetene utviklet på MTP (ubåten spessielt) har tilrettelagt for godt engasjement blant studentene og at denne typen kurs kan gjennomføres.

NTNU:TIA:REST

Institutt for maskinteknikk og produksjon

Department of Mechanical and Industrial Engineering

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Engelsk

Mer om vurdering

Gruppeprosjekt vil være grunnlaget for den tildelte bokstavkarakteren. Både løsningen og prosessen frem til løsning teller på karakteren.

Anbefalte forkunnskaper

TMM4112 Maskindeler, TPK4125 Mekatronikk eller tilsvarende.

Faglig innhold

Prinsipper innenfor mekatronikk. Metodikk for utvikling av mekatroniske systemer. Sensorteknologi, aktuatorer og styring. Konstruksjonsmetodikk. Konseptutvikling og evaluering. Struktur- og formvariasjoner. Utforming mht. styrke og stivhet. Komponenter for mekatroniske system. Monterings- og produksjonshensyn.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskaper: Kandidaten skal ha kunnskap om:<ul><li>Mekatronikkens grunnleggende prinsipper.</li><li>Mekatronikkens elementer, bla. sensorer, ADC/DAC, mikrokontrollere og enkortsdatamaskiner, aktuatorer og kommunikasjon til/fra disse.</li><li>Maskinkonstruksjon som en syntese av produktutvikling, mekanikk, dimensjonering og andre teknologiske emner.</li><li>Utviklingsmetodikk styrt av faser og milepæler.</li></ul>Ferdigheter: Kandidaten kan:<ul><li>Gjennomføre utviklingsprosjekt med mekatroniske elementer.</li><li>Utnytte sensorer og aktuatorer i mekaniske systemer.</li><li>Bygge systemer basert på tilgjengelige elektronikk og mekanikk.</li><li>Konstruere og lage prototyper for enkle elektronikksystem.</li><li>Enkel programmering av mikrokontrollere med små kjøretidssystemer (OS).</li><li>Lage fysiske modeller og demonstrere virkemåten av mekatroniske systemer.</li></ul>Generell kompetanse: Kandidaten kan:<ul><li>Konstruere mekatroniske systemer etter gitte spesifikasjoner.</li><li>Vurdere gjennomførbarheten av komplekse tekniske løsninger.</li><li>Modellere sammensatte systemer av mekanikk og elektronikk.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Ferdigheter i konstruksjon og utvikling trenes gjennom å utføre et realistisk utviklingsprosjekt. Denne oppgaven forutsetter at pensum-kunnskapen er tilegnet, samtidig som den trener utviklingsprosjekt-arbeid. Oppgaven løses i grupper. Metoder og verktøy vil bli undervist og prøvd ut i etterfølgende øvinger.

Maskinkonstruksjon og mekatronikk

Teknologiske fag

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (2-årig)

Ingeniørvitenskap og IKT - masterstudium (5-årig)

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26780)/FieldValuesAsText

Introprosjektet bør kortes ned, sløyfes eller gjøre mer relevant for å frigjør mer tid til hovedprosjektet. Da må LUB målene som dette dekker innbakes i hovedprosjektet eller andre øvinger. Her kan labtilgang / labwalk prosessen også effektiviseres

Tiltak

Endring av introprosjekt

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21283)/FieldValuesAsText

Læringsutbyttet er hovedsakelig oppdatert og relevant, med tanke på at faget kommer sent i studiet der nå mye er endret, er det å forvente at man bør foreta ytterlig revisjon mhp oppdatering og relevans..Læringsutbyttet er kommunisert til studentene gjennom oppstarten.Sammenhengen mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte er akseptabel, men kan forbedres. Dette året var vurderingen karaktergivende, med en mappeevaluering der selve byggeprosjektet veide mest, og teori ble øvd i poenggivende øvinger. Dette vil i prinsippet gi godt samsvar mellom læringsutbyttet og vurderingsformen.

Adgang til lab og utstyr begrenset utstyr har vært utfordrende og skaper en usikkerhet blant studentene. Den nye Mekatronikk laben er foreløpig under bygging og er forventet å bøte noe på adgang til lab.

Mappeevaluering gir grunnlag for sluttkarakteren i emnet. I mappen inngår gruppearbeider som teller 70% og øvinger som teller 30%. Resultatet for delene angis i %-poeng. Vurdering for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Både løsningen og prosessen frem til løsning teller på karakteren.Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Prinsipper innenfor mekatronikk. Metodikk for utvikling av mekatroniske systemer. Sensorteknologi, aktuatorer og styring. Konstruksjonsmetodikk. Konseptutvikling og evaluering. Struktur- og formvariasjoner. Utforming mht. styrke og stivhet. Komponenter for mekatroniske system. Monterings- og produksjonshensyn.

Ferdigheter i konstruksjon og utvikling trenes gjennom å utføre et  realistisk utviklingsprosjekt. Denne oppgaven forutsetter at pensum-kunnskapen er tilegnet, samtidig som den trener utviklingsprosjekt-arbeid. Oppgaven løses i grupper. Metoder og verktøy vil bli undervist og prøvd ut i etterfølgende øvinger. 

Kunnskaper: Kandidaten skal ha kunnskap om:<ul><li>Mekatronikkens grunnleggende prinsipper.</li><li>Mekatronikkens elementer, bla. sensorer, ADC/DAC, mikrokontrollere og enkortsdatamaskiner, aktuatorer og kommunikasjon til/fra disse.</li><li>Maskinkonstruksjon som en syntese av produktutvikling, mekanikk, dimensjonering og andre teknologiske emner.</li><li>Utviklingsmetodikk styrt av faser og milepæler.</li></ul>Ferdigheter: Kandidaten kan:<ul><li>Gjennomføre utviklingsprosjekt med mekatroniske elementer.</li><li>Utnytte sensorer og aktuatorer i mekaniske systemer.</li><li>Bygge systemer basert på tilgjengelige elektronikk og mekanikk.</li><li>Konstruere og lage prototyper for enkle elektronikksystem.</li><li>Enkel programmering av mikrokontrollere med små kjøretidssystemer (OS).</li><li>Lage fysiske modeller og demonstrere virkemåten av mekatroniske systemer.</li></ul>Generell kompetanse: Kandidaten kan:<ul><li>Konstruere mekatroniske systemer etter gitte spesifikasjoner.</li><li>Vurdere gjennomførbarheten av komplekse tekniske løsninger.</li><li>Modellere sammensatte systemer av mekanikk og elektronikk.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15748)/FieldValuesAsText

Faget har en mangesidet rolle, en sammenstilling og bruk av både praktisk og teoretisk kunnskap fra tidligere kurs. Faget skal også gi en videreutvikling, og med tanke på bred variasjon av bakgrunnskunnskaper er det vanskelig å finne et nivå som passer alle i like stor grad. Den praktiske gjennomføringen ble dette semesteret i stor grad hindret av smitteverns-tiltakene.

Læringsutbyttet er hovedsakelig oppdatert og relevant, med tanke på at faget kommer sent i studiet der nå mye er endret, er det å forvente at man bør foreta ytterlig revisjon mhp oppdatering og relevans..Læringsutbyttet er kommunisert til studentene gjennom oppstarten.Sammenhengen mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte er akseptabel, men kan forbedres.

Forelesninger, som dette semesteret var digitale, skulle ved hjelp av en rekke gjesteforelesere innen enkeltemner, gi ny kunnskap som studentene valgfritt kunne implementere i sine praktiske design. Kan hende spesielt med tanke på den praktiske vinklingen av dette faget, var ikke digital undervisning ideelt.Egeninnsats og motivasjon virket å være godkjent med tanke på praktisk bygging, da resultatet på byggprosjektet ligger på jevnt nivå med tidligere år. I forhold til forelesning og øving virket dette å være mindre. Det ble også observert at bokstavkarakter fremfor bestått/ikke bestått ville gitt økt innsats og motivasjon.Læringsmiljøet i klassen generelt virker å være godt, men med noe redusert motivasjon pga situasjonen med liten lab-tilgang mm.

Dette året var vurderingen bestått/ikke bestått, med en mappeevaluering der selve byggeprosjektet veide mest, og teori ble øvd i poenggivende øvinger. Dette vil i prinsippet gi godt samsvar mellom læringsutbyttet og vurderingsformen.

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Mappeevaluering gir grunnlag for sluttkarakteren i emnet. I mappen inngår semesterprøve (individuell) som teller 30% og prosjekt (for gruppa) som teller 70%. Både løsningen og prosessen frem til løsning teller på prosjektkarakteren.  Resultatet for delene angis i %-poeng. Vurdering for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter.

Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Prinsipper innenfor mekatronikk. Metodikk for utvikling av mekatroniske systemer. Sensorteknologi, aktuatorer og styring.  Konstruksjonsmetodikk. Konseptutvikling og evaluering. Struktur- og formvariasjoner. Utforming mht. styrke og stivhet. Mekanismesyntese. Komponenter for mekatroniske system. Monterings- og produksjonshensyn. 

Kunnskaper:
Kandidaten skal ha kunnskap om:
- Mekatronikkens grunnleggende prinsipper.
- Mekatronikkens elementer  bla. sensorer, ADC/DAC, mikrokontrollere og enkortsdatamaskiner, aktuatorer og kommunikasjon til/fra disse.
- Maskinkonstruksjon som en syntese av produktutvikling, mekanikk, dimensjonering og andre teknologiske emner.
- Utviklingsmetodikk styrt av faser og milepæler.

Ferdigheter:
Kandidaten kan:
- Gjennomføre utviklingsprosjekt med mekatroniske elementer.
- Utnytte sensorer og aktuatorer i mekaniske systemer.
- Bygge systemer basert på tilgjengelige elektronikk og mekanikk.
- Konstruere og lage prototyper for enkle elektronikksystem.
- Enkel programmering av mikrokontrollere med små kjøretidssystemer (OS).
- Lage fysiske modeller og demonstrere virkemåten av mekatroniske systemer.

Generell kompetanse:
Kandidaten kan:
- Konstruere mekatroniske systemer etter gitte spesifikasjoner.
- Vurdere gjennomførbarheten av komplekse tekniske løsninger.
- Modellere sammensatte systemer av mekanikk og elektronikk.

Øvinger

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10136)/FieldValuesAsText

Maskinkonstruksjon og mekatronikk - TMM4150