0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Største endringer i emnet har vært nytt format på sluttrapport samt individuelle ukentlige refleksjonsrapporter. Sluttrapporter har nå begrenset sideantall (35) og er atskillig mer kompakte enn tidligere. Dette har fungert forholdsvis bra, men pga. studentene har fått lite opplæring i rapportskriving tidligere i studiet bør det vurderes en mer omfattende opplæringsdel i dette faget. Ukentlige individuelle refleksjonsrapporter har vært et nyttig verktøy for å få mer innsikt i hva som skjer innad i gruppene. Det har vært noen utfordringer med det praktiske rundt innlevering og gjennomlesning av rapportene (Forms ble benyttet), det bør vurderes en annen løsning neste år.

Undervisnings- og læringsaktiviteter: I likhet med i fjor baserer emnet seg primært på fysiske forelesninger, workshops og studentpresentasjoner. Ukentlige rapporter med fortløpende tilbakemeldinger har vist seg å være nyttige for studentenes læring. "Design reviews" annenhver uke oppleves som mindre nyttige av mange studenter og bør revurderes til neste gjennomføring. Vurderingsformer: Emnet benytter gruppebasert prosjektarbeid som hovedvurderingsform. Dette gir studentene verdifull erfaring i å løse sammensatte og tekniske problemer i team, noe som er relevant for arbeidslivet. En utfordring er fortsatt skeivfordeling av arbeidsoppgaver innad i gruppene. Individuelle ukentlige refleksjonsrapporter ble innført for å adressere dette problemet, men skeivfordelingen ligger på omtrent samme nivå som tidligere. Læringsmiljø: Læringsmiljøet preges av en balanse mellom struktur og frihet. Mens noen studenter verdsetter friheten til å forme eget prosjektarbeid, opplever andre det som utfordrende, særlig i tidligfasen. Nye laboratoriearealer har blitt tatt i bruk, noe som generelt har fungert bra. Mekatronikk er fortsatt litt utfordrende med tanke på både opplæring, tilgang til og avhending av komponenter. En kombinasjon av åpent læringsareal (VE24) og laboratorier (Ubåten og Flexareal) er kritisk for gjennomføringen av faget. Faglig innhold og læringsutbytte: Læreboken "Product Design and Development" av Ulrich, Eppinger og Yang vurderes fortsatt som den mest relevante ressursen for emnet. Basert på årets resultater ser det ut til at læringsutbyttet har vært godt. Den praktiske tilnærmingen gjennom gruppearbeid og prosjekter bidrar til at studentene oppnår relevante ferdigheter for videre studie og jobb. Studentene lærer selv hvordan de skal lede gruppen og strukturere prosjektet. Det bør vurderes å innføre stoff som understøtter dette (prosjektledelse).

Potensielle forbedringer: <ul><li>Revurdere formatet og hyppigheten av "design reviews"</li><li>Implementere ytterligere tiltak for å redusere skeivfordeling av arbeidsoppgaver i gruppene </li><li>Vurdere å innføre enda mer struktur i tidlige faser av prosjektarbeidet for studenter som strever med den gitte friheten</li><li>Vurdere mindre grupper. Dette vil hjelpe mot skeivfordeling, men vil kreve store endringer i fagets struktur, samt endring av gruppedynamikken som vil påvirke læringsmål</li><li>Vurdere opplæring for rapportskriving</li><li>Vurdere innkjøp av standardkomponenter (arduino, motroer, prefrabrikerte girbokser)</li><li>Vurdere innføring av prosjektkledelse</li><li>Innfør en egen del som går ut på demontering av prototyper når faget er fullført</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Department of Mechanical and Industrial Engineering

Institutt for maskinteknikk og produksjon

Mer om vurdering

Mappeevaluering gir grunnlag for sluttkarakteren i emnet. I mappen inngår ukentlige fremdriftsrapporter, avslutningspresentasjon, fysisk prototype og prosjektrapport. Gruppene vil bli evaluert på produktets innovative design, oppfyllelse av kundekrav, kvalitet på tekniske løsninger, funksjonalitet av prototypen og kvalitet på ukentlige fremdriftsrapporter og prosjektrapporten. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.Ukentlige fremdriftsrapporter leveres i slutten av hver uke gjennom hele prosjektperioden. Avslutningspresentasjon og fremvisning av fysisk prototype avholdes mot slutten av semesteret. Prosjektrapport skal leveres i etterkant av sluttpresentasjon, men før eksamensperioden starter. Alle innleveringer gjennomføres og blir evaluert gruppevis.Hver gruppe vil få tildelt en fast læringsassistent som følger gruppen gjennom hele semesteret. Andre læringsassistenter, samt faglærer(e) er tilgjengelige for veiledning i alle gruppearbeid-timer. Hver andre uke arrangeres det en obligatorisk gruppevis gjennomgang med faglærer(e) og læringsassistent til stede.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet er forbeholdt studenter ved studieprogrammet Produktutvikling og produksjon. Emnet bygger på kunnskap fra TMM4115 Produktmodellering, TKT4116 Mekanikk 1, TPK4190 Produksjonsteknologi og TKT4122 Mekanikk 2.

Forkunnskapskrav

E-læringskurs i grunnleggende helse, miljø og sikkerhet (HMS). Studieprogrammet PuPs praksiskurs. TMM4115 Produktmodellering, TKT4116 Mekanikk 1. TPK4190 Produksjonsteknologi. 

Faglig innhold

Produktutvikling og teamarbeid. Modellering og konstruksjon. Additiv tilvirkning. Prototyping. Praktisk gjennomføring og dokumentasjon av et produktutviklingsprosjekt. Produktutviklingsmetodikk. Grunnleggende maskindeler. Krefter, maskiner, elektriske motorer, transmisjoner, kontrollere, relevante produksjon og prototypemetoder, arbeid i maskinverksted.

Kursmateriell

Lærebok som benyttes i faget er Product Design and Development; Ulrich, Karl Eppinger, Steven Yang, Maria C.

Læringsutbytte

Kunnskaper: Studenten skal ha kunnskap om:<ul><li>Metodikk for gjennomføring av produktutviklingsprosjekter.</li><li>Teknikker for kreativitet og løsningsgenerering.</li><li>Grunnleggende maskinkonstruksjon.</li><li>Anvendelse av mekanikk i maskinkonstruksjon.</li></ul>Ferdigheter: Studenten kan:<ul><li>Gjennomføre et utviklingsprosjekt etter gjeldende forutsetninger.</li><li>Skape brukerforståelse og etablere kravspesifikasjoner.</li><li>Skape originale løsninger ut fra krav og ønsker.</li><li>Dimensjonere grunnleggende komponenter i forhold til belastningene.</li><li>Lage effektive modeller av valgte løsninger og bruke dem i prosjektet.</li><li>Utvikle og bygge prototyper med riktige egenskaper for å demonstrere valgt konsept og valgte løsninger.</li><li>Anvende produktutviklingsmetodikk. </li></ul>Generell kompetanse: Studenten kan:<ul><li>Delta i kreative prosesser og finne originale løsninger.</li><li>Realisere løsninger i virtuelle og fysiske modeller.</li><li>Gjennomføre prosjekter innenfor gitte rammer i henhold til tid og ressurser.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

I kurset vil man utvikle et teknisk produkt, fra tidligfase til funksjonell prototype. Produktet må oppfylle visse kundekrav som studentene selv definerer basert på brukerinnsikt. I første delen av kurset vil studentene få tilgang til metoder for produktutvikling. De vil lære å definere kundekrav, finne tekniske løsninger og lage raske prototyper. I den andre delen vil studentene bygge en funksjonell prototype etter tidligere utviklet design. Studentene skal dimensjonere delene av sine produkt. Til slutt skal studentene produsere og montere deler i maskinverksted. Studentene arbeider i grupper hvor man velger ulike roller: konseptutvikling; CAD og dimensjonering; mekatronikk; verkstedteknisk.

Produktutvikling 

Maskinkonstruksjon og materialteknikk - Produkt-og maskinutvikling

Maskinkonstruksjon

Teknologiske fag

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(29246)/FieldValuesAsText

Det har blitt innført flere endringer basert på tidligere tilbakmeldinger:<ul><li>flere "design reviews"</li><li>økt fokus på additiv tilvirkning</li><li>flere studentassistenter på lab</li></ul> Disse endringene oppfattes som positive endringer og det vil jobbes kontinuerlig med å forbedre faget.

Undervisning: fysiske forelesninger, workshops og presentasjoner av studentene med godt oppmøte. Erfaringen er at fysiske forelesninger og aktiviteter fungerer atskillig bedre enn digitalt/hybrid. Læringsmiljø og læringsutbytte: basert på årets resultater er det klart at det har vært et svært godt læringsutbytte. En utfordring er at arbeidet foregår i større grupper og det har vært en skeivfordeling av arbeidsoppgaver innad i flere av gruppene. Det vurderes likevel at fordeler som erfaringen man tilegner seg ved å jobbe gruppevis for å løse sammensatte og tekniske problem veier opp for utfordringen med gruppevis evaluering. Neste år vil det bli innført tiltak for å ytterligere redusere denne skeivfordelingen (se under andre vurderinger). Det er i stor grad opp til hver enkelt gruppe hvordan de ønsker å gjennomføre prosjektarbeidet i løpet av semesteret, og vi ser stadig vekk at denne friheten byr på problemer for enkelte, særlig i tidligfasen da problemstilling enda ikke er definert. Noen synes denne friheten er det beste med faget, mens andre synes det er det verste. Læreboken i faget (Ulrich, Eppinger og Yang, Product design and development) vurderes fortsatt til å være den mest relevante ressursen. Helt nye laboratoriearealer har blitt tatt i bruk i faget dette semesteret. Dette har stort sett gått bra, men det har vært noen utfordringer med veiledning og hjelp fra læringsassistenter og ansatte, særlig innen mekatronikk.

Spørreundersøkelsen (~22 svar %) viser at faget ligger ca. på samme nivå som tidligere når det gjelder arbeidsbelastning, læringsutbytte og generell tilfredshet. For neste år vil det bli gjort flere endringer i faget som har som mål å:<ul><li>Sørge for jevnere jobbing underveis</li><li>Forberede studentene på rapportskriving</li><li>Skape fremdrift tidlig i faget</li></ul> Det vil bli innført strammere retningslinjer i starten av prosjektet der gruppene skal oppsøke og utforske bestemte brukergrupper i stedet for å belage seg for mye på email og egen brainstorming. Det vil også bli innført mer struktur rundt rapportskriving, inkludert opplæring i rapportskriving, samt definerte arbeidsoppgaver underveis i gruppearbeidet som fører til jevnere jobbing.

Norsk

Mappeevaluering gir grunnlag for sluttkarakteren i emnet. I mappen inngår ukentlige fremdriftsrapporter, avslutningspresentasjon, fysisk prototype og prosjektrapport. Gruppene vil bli evaluert på produktets innovative design, oppfyllelse av kundekrav, kvalitet på tekniske løsninger, funksjonalitet av prototypen og kvalitet på ukentlige fremdriftsrapporter og prosjektrapporten. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.Ukentlige fremdriftsrapporter leveres ved slutten av hver uke gjennom hele prosjektperioden. Avslutningspresentasjon og fremvisning av fysisk prototype avholdes mot slutten av semesteret. Prosjektrapport skal leveres i etterkant av sluttpresentasjon, men før eksamensperioden starter. Alle innleveringer gjennomføres og blir evaluert gruppevis. Hver gruppe vil få tildelt en fast læringsassistent som følger gruppen gjennom hele semesteret. Andre læringsassistenter, samt faglærer(e) er tilgjengelige for veiledning i alle gruppearbeid-timer. Hver andre uke arrangeres det en obligatorisk gruppevis gjennomgang med faglærer(e) og læringsassistent til stede.

Emnet er forbeholdt studenter ved studieprogrammet Produktutvikling og produksjon. Emnet bygger på kunnskap fra TMM4115 Produktmodellering, TKT4116 Mekanikk 1 og TKT4122 Mekanikk 2.

Produktutvikling og teamarbeid. Modellering og konstruksjon. Forming av modeller. Additiv tilvirkning. Prototyping. Praktisk gjennomføring og dokumentasjon av et produktutviklingsprosjekt. Grunnleggende maskindeler. Krefter, maskiner, elektriske motorer, transmisjoner, kontrollere, relevante produksjon og prototypemetoder, arbeid i maskinverksted.

Kunnskaper: Studenten skal ha kunnskap om:<ul><li>Metodikk for gjennomføring av produktutviklingsprosjekter.</li><li>Teknikker for kreativitet og løsningsgenerering.</li><li>Grunnleggende maskinkonstruksjon.</li><li>Anvendelse av mekanikk i maskinkonstruksjon.</li></ul>Ferdigheter: Studenten kan:<ul><li>Gjennomføre et utviklingsprosjekt etter gjeldende forutsetninger.</li><li>Skape brukerforståelse og etablere kravspesifikasjoner.</li><li>Skape originale løsninger ut fra krav og ønsker.</li><li>Dimensjonere grunnleggende komponenter i forhold til belastningene.</li><li>Lage effektive modeller av valgte løsninger og bruke dem i prosjektet.</li><li>Utvikle og bygge prototyper med riktige egenskaper for å demonstrere valgt konsept og valgte løsninger.</li></ul>Generell kompetanse: Studenten kan:<ul><li>Delta i kreative prosesser og finne originale løsninger.</li><li>Realisere løsninger i virtuelle og fysiske modeller.</li><li>Gjennomføre prosjekter innenfor gitte rammer i henhold til tid og ressurser.</li></ul>

Produktutvikling, innovasjon og entreprenørskap

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23768)/FieldValuesAsText

Emnet har blitt fornyet med tema som agile og set-based design i forelesning og det har fungert tilfredsstillende. Det kan være en utfordring å få benyttet seg av utviklingsteori i faget, men flere grupper uttrykte at dette var nyttig. Vi ønsket å gi tilgang til lab/verksted tidligere i semesteret men det ble dessverre ikke mulig pga. byggeprosjekt i lokalene.

Gjennomføringen av emnet gikk bra, til tross for utfordringer med oppstart (covid) og utfordringer med lab/verksted gjennom hele semesteret. Disse utfordringene førte til at flere av gruppene ikke oppnådde læringsutbytte i den grad vi skulle ønsket. Nytt lokale til forelesninger (VE24) fungerte utmerket, og det var svært positivt å få samlet hele klassen i ett rom. Innføring av gruppevis gjennomgang med faglærere annenhver uke fungerte godt. Med nye lokaler ved MTP som står ferdig høsten 2022 vil sannsynligvis kvaliteten på faget løftes betydelig i 2023.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Gruppene vil bli evaluert på produktets innovative design, oppfyllelse av kundekrav, kvalitet på tekniske løsninger, funksjonalitet og stabilitet av prototypen og kvalitet på sluttrapporten. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

E-læringskurs i grunnleggende helse, miljø og sikkerhet (HMS). Studieprogrammet PuPs praksiskurs. TMM4115 Produktmodellering.

Produktutvikling og teamarbeid. Modellering og konstruksjon. Forming av modeller. Additiv tilvirkning. Prototyping. Praktisk gjennomføring og dokumentasjon av produktutvikling. Grunnleggende maskindeler. Krefter, maskiner, elektriske motorer, transmisjoner, kontroller, relevante produksjon og prototypemetoder, arbeid i maskinverksted.

Lærebok som benyttes i faget er Product Design and Development; Ulrich, Karl Eppinger, Steven Yang, Maria C.

Kunnskaper: Studenten skal ha kunnskap om:<ul><li>Metodikk for gjennomføring av produktutviklingsprosjekter.</li><li>Teknikker for kreativitet og løsningsgenerering.</li><li>Grunnleggende maskinkonstruksjon.</li><li>Anvendelse av mekanikk i maskinkonstruksjon.</li></ul>Ferdigheter: Studenten kan:<ul><li>Gjennomføre et utviklingsprosjekt etter gjeldende forutsetninger.</li><li>Skape brukerforståelse og etablere kravspesifikasjoner.</li><li>Skape originale løsninger ut fra krav og ønsker.</li><li>Dimensjonere grunnleggende komponenter i forhold til belastningene.</li><li>Lage effektive modeller av valgte løsninger og bruke dem i prosjektet.</li><li>Bygge funksjonsmodeller med riktige egenskaper for å demonstrere valgt konsept og valgte løsninger.</li></ul>Generell kompetanse: Studenten kan:<ul><li>Delta i kreative prosesser og finne originale løsninger.</li><li>Realisere løsninger i virtuelle og fysiske modeller.</li><li>Gjennomføre prosjekter innenfor gitte rammer i henhold til tid og ressurser.</li></ul>

I kurset vil man utvikle et teknisk produkt, fra tidligfase til funksjonell prototype. Produktet må oppfylle visse kundekrav som studentene selv definerer basert på brukerinnsikt. I første delen av kurset vil studentene få tilgang til metoder for produktutvikling. De vil lære å definere kundekrav, finne tekniske løsninger og lage raske prototyper. I den andre delen vil studentene bygge en funksjonell prototype etter tidligere utviklet design. Studentene skal dimensjonere delene av sine produkt. Til slutt skal studentene produsere og montere deler i maskinverksted. Studentene arbeider i grupper hvor man velger ulike roller: konseptutvikling; CAD og dimensjonering; mekatronikk; verkstedteknisk. 

Prosjekt

Øvinger

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18261)/FieldValuesAsText

Basert på tilbakemeldinger fra referansegruppe vurderes generell kvalitet av emnet som god. Dette semesteret har det naturligvis emnet blitt påvirket av pandemien. Det har blant annet ført til at flere aktiviteter har blitt gjennomført digitalt i stedet for fysisk, og det har ikke vært mulig å samle hele klassen samtidig.

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant i forhold videre studieløp og karriere etter endt studie. Læringsutbyttet blir kommunisert i starten av faget og flere ganger underveis i prosjektperioden. Emnet bygger på tidligere fag som produktmodellering, mekanikk 1 og mekanikk 2. Noen grupper for også benyttet seg av kunnskap fra fag som fluidmekanikk underveis i prosjektet.

TMM4121 er et "annerledes" fag med tanke på at praktisk prosjektarbeid er den mest sentrale læringsaktiviteten i faget helt fra oppstart til ferdigstillelse. Forelesninger og workshops er ment som et supplement. Klassen blir delt inn i grupper og gruppene definerer sin egen oppgave innenfor rammene som er gitt. Dette fører til svært høy egeninnsats og motivasjon, som naturligvis reflekteres i karakterfordelingen. Læringsmiljøet er godt, og et viktig element er å holde så mye som mulig av aktiviteten i lokalene ved verkstedteknisk, da faget har ustrakt bruk av laboratorier.

Ukentlige rapporter, fysisk prototype, presentasjoner og sluttrapport danner grunnlaget for karakter som blir gitt gruppevis. Vurdering av disse elementene sørger for at det er et godt samsvar mellom læringsutbytte og grunnlaget for vurdering. Restriksjoner rundt fysisk undervisning og full nedstenging av lab førte til en justering av sluttkarakter dette semesteret. Det ble mye mindre tid (og mulighet) til å gjennomføre prosjektet som planlagt, men sluttresultatene var likevel på nivå med tidligere år.

Gruppene vil bli evaluert på produktets innovative design, oppfyllelse av kundekrav, kvalitet på tekniske løsninger, funksjonalitet og stabilitet av prototypen og kvalitet på sluttrapporten.


Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

E-læringskurs i grunnleggende helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Studieprogrammet PuPs praksiskurs. 
TMM4115 Produktmodellering.

Kunnskaper: 
Studenten skal ha kunnskap om: 
- Metodikk for gjennomføring av produktutviklingsprosjekter. 
- Teknikker for kreativitet og løsningsgenerering. 
- Grunnleggende maskinkonstruksjon. 
- Anvendelse av mekanikk i maskinkonstruksjon. 

Ferdigheter: 
Studenten kan: 
- Gjennomføre et utviklingsprosjekt etter gjeldende forutsetninger. 
 Skape brukerforståelse og etablere kravspesifikasjoner. 
- Skape originale løsninger ut fra krav og ønsker. 
- Dimensjonere grunnleggende komponenter i forhold til belastningene.
- Lage effektive modeller av valgte løsninger og bruke dem i prosjektet. 
- Bygge funksjonsmodeller med riktige egenskaper for å demonstrere valgt konsept og valgte løsninger. 

Generell kompetanse: 
Studenten kan: 
- Delta i kreative prosesser og finne originale løsninger. 
- Realisere løsninger i virtuelle og fysiske modeller. 
- Gjennomføre prosjekter innenfor gitte rammer i henhold til tid og ressurser.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12702)/FieldValuesAsText

Produktutvikling - TMM4121