0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Den generelle kvaliteten i emnet oppfattes som god. Studentenes motivasjon og deltakelse har vært god, og de fleste av de seks ulike faglærerne har lang erfaring både med forskning og undervisning i emnets pensum. Emnet ble undervist for siste gang høsten 2019; emnet utgår i nåværende form grunnet endringer i studieplanen for bachelorstudiet i matteknologi.

Læringsutbyttet vurderes og oppdateres hver gang emnet har vært gjennomført via EpN. Det er linket til selve emnebeskrivelsen inkludert læringsutbyttebeskrivelsene på NTNUs Innsida via en lenke på Blackboard. Studentene ble også bedt om å lese gjennom LUBene og gi tilbakemelding gjennom referansegruppa på deres mening mht. samsvar mellom disse og tema som ble gjennomgått.Emnet er et førsteklasseemne som undervises første semester og skal være et tydelig, retningsspesifikt emne som forteller studentene litt om hva de kan forvente å lære mer om senere i bachelorstudiet. De andre emne som går samme semester er Brukerkurs i matematikk A, Generell kjemi og Ex Phil – dvs. mer fellesfaglige emner for studenter ved NV.

Undervisningsformene har vært varierte i dette emnet. Det har vært mer tradisjonelle forelesninger i rene mattekologiske tema (kjøtt, melk, fisk og vegetabiler) og i bærekraftig matproduksjon. Til disse temaene har det også vært knyttet et gruppeprosjekt der hver gruppe skulle lage faktaark og en PP-presentasjon inkl. en liten videofilm som svar på en gitt problemstilling. Dette ble presentert for resten av klassen slik at alle skulle få innsikt i ulike problemstillinger knyttet til matteknologi og bærekraft. I sensorikkdelen av emnet var det vanlig undervisning, praktiske øvelser (sensoriske tester) og øvinger knyttet til de praktiske øvelsene (resultatbearbeiding og konkludering). Fagansvarlig har fulgt alle forelesninger og øvelser, og studentene har vært relativt engasjerte, men kunne nok til tider vært noe mer aktive. Det totale læringsmiljøet vurderes som godt, noe også klassen selv har uttalt i referansegruppemøtene. Studentene har ellers sagt at emnet har vært godt strukturert, at forelesningene har vært gode, praktiske sensorikkøvelser har vært bra og fremholder spesielt vekslingen mellom teori og praksis som positiv (se referansegrupperapporten).

Emnet vurderes gjennom tre ulike deler som samlet sett gir en gjennomsnittskarakter (A-F):1.     Gruppebasert praktisk øvelse innen matteknolog (30 %) 2.     Individuell skriftlig flervalgstest (2 t, Inspera) (30 %)3.     Individuell skriftlig eksamen i sensorikk (3 t, Inspera) (40 %) Disse ulike vurderingsformene gjør at man får testet LUBene, og samsvaret regnes som godt.  Sensorene på del 1 har likevel uttalt at det er vanskelig, og kanskje ikke riktig, å sette karakter på et prosjekt som delvis er ment å «riste sammen» en ny klasse. Det kunne også ha vært presisert i større grad for studentene at målgruppa for presentasjonen var medstudentene, ikke de to interne sensorene, noe studentene også har påpekt i sin rapport (se referansegruppe-rapporten). Det anbefales totalt sett at dersom man skal videreføre denne delen i et nytt emne, bør den gjøre om til et obligatorisk arbeidskrav med godkjent/ ikke godkjent vurdering i stedet. De andre to delene ble vurdert gjennom digitale eksamener. Studentene har gitt tilbakemelding på at de syntes eksamen var bra, både mht. variasjon av oppgaver og vanskelighetsgrad og ikke minst at det var tid nok til å kunne tenke og reflektere over enkelte spørsmål innen sensorikk.

NTNU:TIA:REST

Institutt for bioteknologi og matvitenskap

Department of Biotechnology and Food Science

Alle trykte og skrevne

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Mer om vurdering

Første delvurdering: En praktisk gruppeoppgave (dramatisering) innen et matteknologisk tema som teller 30 % av totalkarakteren.
Andre delvurdering: Skriftlig, individuell flervalgstest (2 t) innen råstofflære, matteknologi og norsk matbransje, som teller 30 %  av totalkarakteren.
Tredje delvurdering: Skriftlig, individuell eksamen som omhandler sensorikk og sensorisk analyse; den teller de resterende 40 % av totalkarakteren.
Alle tre deler må være bestått for å få endelig karakter i emnet.
 
Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for hver enkelt delvurdering uten at alle delvurderinger i emnet må tas opp igjen. Det gis anledning til å klage på delvurderinger i dette emnet før alle delvurderinger er gjennomført.

Ny/utsatt eksamen: Mai/juni

Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Forkunnskapskrav

Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i matteknologi, NTNU, Trondheim. Hvis kapasitet kan andre studenter søke om å ta emnet.

Faglig innhold

- Introduksjon til grunnleggende tema innen vegetabilier, melk, kjøtt og fisk (råstofflære og enkle prosesser)
- Introduksjon til norsk matbransje
- Det sensoriske sanseapparatet
- Sensorikk som analysemetode (fra planlegging til endelig resultat)
- Sensoriske bedømmelsesmetoder med vekt på forskjellsmetodene

Kursmateriell

Sensorisk Studiegruppe (2015) Sensorikk: Måling med menneskelige sanser, 3. utg. Kopinor Pensum AS ISBN 9788213030762



Læringsutbytte

Etter gjennomført emne er det forventet at kandidaten har hatt følgende læringsutbytte mht.: 
KUNNSKAP
- Kandidaten har kjennskap til grunnleggende tema innenfor råstofflære, matteknologi og norsk matbransje (K1)
- Kandidaten skal kjenne til råstoffenes sammensetning og egenskaper, samt referere til teknologiske prosesser benyttet ved produksjon av produkter innen segmentene kjøtt, fisk, vegetabilier og melk (K2)
- Kandidaten kan beskrive sanseapparatet som et sensorisk instrument og vite hva man må legge vekt på som dommer og panelleder ved gjennomføring av en sensorisk analyse (K3)
- Kandidaten har kunnskap om hvilke sensoriske problemstillinger som kan løses ved hjelp av forskjellstestene partest, triangeltest og rangeringstest (K4)
- Kandidaten kan beskrive praktisk gjennomføring og resultatbehandling for forskjellstestene partest, triangeltest og rangeringstest (K5)
FERDIGHETER
- Kandidaten kan presentere et gitt tema innenfor matteknologi (F1)
- Kandidaten kan delta som dommer i et semitrent sensorisk panel (F2)
GENERELL KOMPETANSE
- Kandidaten kan gjennomføre arbeidsoppgaver alene og som deltager i gruppe (G1)


Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger (45 t), praktisk oppgave (30 t, dramatisering av et matfaglig tema), praktiske oppgaver i sensorisk analyse (3 t) og selvstudium (120 t)

Intromat med sensorikk

Næringsmiddelfag

Bachelor i matteknologi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(3405)/FieldValuesAsText

Intromat med sensorikk - TMAT1012