0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

På tross av Korona-restriksjoner har undervisningen og prosjektarbeidet i emnet fungert godt. Studentene har gjort en god jobb med prosjektet, og har jobbet jevnt gjennom semesteret, og alle arbeidskrav har blitt gjennomført. Vekslingen mellom digital undervisning og fysiske timer med studentaktivitet i tillegg til prosjektarbeid har fungert.Det har vært godt samarbeid mellom de to faglærerene.

Emnet bygger på Materialteknologi 1-3. Læringsutbyttene er relevante for en ingeniør i materialteknologi, og fokuserer spesielt på materialers betydning i fornybar energi og bærekraftig utvikling. Emnet bygger på Materialteknologi 1-3. Læringsutbyttet er formidlet studentene både muntlig og på BB.

Undervisningsaktiviteter har vært forelesninger, øvingstimer, prosjektarbeid i grupper (planlegging, studentforelesning, praktisk labarbeid, besøk til en forsker/stipendiat, prosjektpresentasjon og skriftlig rapport). Forelesninger har vært delvis gjennomført digitalt i form av innspilte videoer, Teams-timer, og en fysisk time i uka som har vært forbeholdt studentaktivitet i ulike former. Prosjektet ble gjennomført som planlagt, og studentforelesningen ble gjennomført fysisk, og muntlig presentasjon digitalt. Studentene gir tilbakemelding på at de opplever prosjektet som relevant, lærerikt og motiverende. De er fornøyd med vide og påfølgende studentaktivitet, og oppmøtet i timene har vært god, på tross av tidspunktet på fredag ettermiddag. Tema rundt fornybar energi og bærekraft har engasjert studentene. Studentene har et godt miljø, og kjenner hverandre godt, og gruppearbeidet har i hovedsak gått veldig bra. Erfaringer fra gruppearbeid i tidligere emner har økt kompetansen for gruppearbeid, og gjort at ting har fungert godt. De har levert gode prosjektrapporter, og har lagt et bra grunnlag for arbeid med bacheloroppgaven.

Prosjektrapporten teller 30% og avsluttende skriftlig hjemmeeksamen teller 70%. Begge delvurderinger ble gjennomført digitalt i INSPERA. Det fungerte greit. Studenten har gitt tilbakemelding om at hjemmeeksamen var relevant, oppgavene var krevende, men de var stort sett fornøyd. I utforming av hjemmeeksamen ble det lagt vekt på å gi oppgaver som krevde analyse, sammenligning, diskusjon rundt fagstoffet, og en tydelig forventning i form av vurderingskriterier i oppgaven. Prosjektarbeidet inneholder flere obligatoriske aktiviteter som bidrar til læringsutbyttet. Studentaktiviteter hver uke har gitt mye trening i muntlig faglig framstilling og diskusjoner. Besøk hos forsker i prosjektarbeidet har gitt dem siste oppdaterte informasjon om forskningsfeltet inne prosjektarbeidet sitt. Det er god sammenheng mellom LUB og vurdering i dette emnet.

NTNU:TIA:REST

Institutt for materialteknologi

Department of Materials Science and Engineering

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

TMAK1002 Materialteknologi 1, TMAK2006 Materialteknologi 2 og TMAK2008 Materialteknologi 3 eller tilsvarende.

Mer om vurdering

Utsatt eksamen i mars.
Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Øvinger må være godkjent for å gå opp til skriftlig eksamen.
Prosjektarbeid må være godkjent for å levere skriftlig rapport.

Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at alle delvurderinger i et emne må tas opp igjen. Det gis anledning til å klage på delvurderinger i dette emnet før alle delvurderinger er gjennomført.

Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.
 


Forkunnskapskrav

Studierettskrav.Tilgang til emnet forutsetter studietrett ved Bachelor i ingeniørfag, Materialteknologi, NTNU, Trondheim

Faglig innhold

Elektriske, termiske, magnetiske og optiske egenskaper til materialer. Avanserte materialer og applikasjoner relatert til energiproduksjon (solceller, vindturbiner og brenselceller)  og lagring (membranteknologi og batterier).

Kursmateriell

William D. Callister og David G. Rethwisch: Materials science and engineering. SI version., Wiley, 9.utgave, 2014.

David S. Ginley og David Caen, Fundamentals of Materials for Energy and Environmental Sustainability, Cambridge University press, 2012.

Annen relavant litteratur som deles ut eller studentene fremskaffer selv.



Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid (prosjektet inkluderer laboratoriearbeid, muntlige presentasjoner og skriftlig rapportering)

Forventet tidsforbruk:
Forelesninger: 50 timer
Forberedelse og etterarbeid forelesning: 50 timer
Øvingstimer: 12 timer
Egenarbeid øvinger: 12 timer
Prosjekt, organiserte aktiviteter: 20 timer
Prosjekt, egenarbeid i grupper: 100 timer
Eksamenforberedelse: 50 timer
TOTALT: 282 timer

Læringsutbytte

Kunnskap
- Kandidaten har kunnskap om elektriske, termiske, magnetiske og optiske egenskaper til materialer. - Kandidaten har kunnskap om utvalgte avanserte materialer og kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet. 
- Kandidaten har kunnskap om ulike teknologier for fornybar produksjon av energi.
- Kandidaten har kunnskap om ulike teknologier for energilagring.


Ferdigheter
- Kandidaten kan planlegge og gjennomføre laboratoriearbeid og dokumentere arbeidet i skriftlige rapporter. 
- Kandidaten kan finne og bearbeide relevant faglitteratur innen avanserte materialer og applikasjoner. 
- Kandidaten kan sette produksjon av fornybar energi og energilagring i en global og samfunnsøkonomisk kontekst.
- Kandidaten kan utføre beregninger relatert til kapasitet og virkningsgrad for utvalgte teknologier.


Generell kompetanse
- Kandidaten kan planlegge og gjennomføre prosjekt innen materialteknologi i gruppe.
- Kandidaten kan formidle prosjektarbeid skriftlig og muntlig.
- Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av utvalgte tekniske applikasjoner.


Øvinger

Prosjektarbeid

Materialteknologi 4

Materialteknologi

Tekniske fag

Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10110)/FieldValuesAsText

Gjennomføringen av emnet, og samarbeidet mellom faglærerere har fungert godt. Studentene er stort sett fornøyd med emnet totalt sett. Evalueringen er basert på referansegruppemøter, karakterfordeling, muntlig kommunikasjon med studenter og en spørreundersøkelse på BB (13 av 22 svart).

Kunnskap- Kandidaten har kunnskap om elektriske, termiske, magnetiske og optiske egenskaper til materialer.- Kandidaten har kunnskap om utvalgte avanserte materialer og kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet.- Kandidaten har kunnskap om ulike teknologier for fornybar produksjon av energi.- Kandidaten har kunnskap om ulike teknologier for energilagring. Ferdigheter- Kandidaten kan planlegge og gjennomføre laboratoriearbeid og dokumentere arbeidet i skriftlige rapporter.- Kandidaten kan finne og bearbeide relevant faglitteratur innen avanserte materialer og applikasjoner.- Kandidaten kan sette produksjon av fornybar energi og energilagring i en global og samfunnsøkonomisk kontekst.- Kandidaten kan utføre beregninger relatert til kapasitet og virkningsgrad for utvalgte teknologier. Generell kompetanse- Kandidaten kan planlegge og gjennomføre prosjekt innen materialteknologi i gruppe.- Kandidaten kan formidle prosjektarbeid skriftlig og muntlig.- Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av utvalgte tekniske applikasjoner. Emnet bygger på Materialteknologi 1-3. Læringsutbyttene er relevante for en ingeniør i materialteknologi, og fokuserer spesielt på materialers betydning i fornybar energi og bærekraftig utvikling.

Undervisningsaktiviteter har vært forelesninger, øvingstimer, prosjektarbeid i grupper (planlegging, studentforelesning, praktisk labarbeid, besøk til en forsker/stipendiat, prosjektpresentasjon og skriftlig rapport). Det har også være arrangert tre kafédialoger der studentene har hatt faglige diskusjoner i grupper med/uten rullering. Dette har studentene likt godt, og har blant annet bidratt til økt motivasjon. Studentforelesningene har vært vellykket, og studentene har jobbet godt med forberedelse, og kvaliteten på forelesningene ble gode. Alle studentforelesningen ble samlet på samme uka etter ønske fra studenter forrige årskull. Dette fungerte fint. Det praktiske labarbeidet kunne vært bedre forberedt i forhold til utstyr. Noe utstyr fungerte ikke i første labøkt. Her er det fortsatt rom for forbedringer. Prosjektgruppene har vært på et besøk til en forsker/stipendiat som jobber med tema som er relevant for prosjektet. Forberedelse og resultat av dette besøket ble også beskrevet i rapporten og presentert i prosjektpresentasjonen. Totalt sett bidrar aktivitetene i emnet godt til at studentene oppnår læringsutbyttene. Studentene syns stort sett forelesninger, øvinger, og prosjekt har fungert godt. De rangerer forelesninger høyest for både motivasjon og læringsutbytte, men det er stor spredning i svar. Svarene variere mye i rangering av hvordan de ulike prosjektaktivitetene har bidratt til motivasjon og læringsutbytte. Studentene er fornøyd med innhold og gjennomføring av prosjekt, og sier de har lagt ned mye arbeid i prosjektet. Det ble lagt stor vekt på at studentene fikk tilbakemelding underveis i prosjektet. Det ble gitt både muntlig tilbakemelding rett etter presentasjoner og skriftlig i Blackboard (bl.a vurdering med vurderingsmatriser). Studentene ga hverandre også tilbakemelding på prosjektutkast. Flere studenter sier at de lærte mye av å gi tilbakemelding. Studentene fikk vurderingskriteriene for alle prosjektleveransene i forkant, og 77% melder at de var svært nyttige, og at de har benyttet kriteriene aktivt. Studentene svarer at det er svært nyttig med muntlig tilbakemelding rett etter presentasjoner. 46 % sider at den skriftlige tilbakemelding fra faglærer har vært viktigst for læringsutbyttet. Prosjektgruppene har også fått i oppgave å reflektere over læringsutbytte og motivasjon i prosjektpresentasjonen, noe som ble godt presentert. Studentene sier at læringsmiljøet og det sosiale miljøet i klassen er godt. De mener at prosjektarbeid med variasjon i gruppesammensetning gjør at de blir godt kjent, og bidrar til godt klassemiljø. Egeninnsats og motivasjon blant studentene varierer noe. Det er progresjon i ferdigheter rundt prosjektarbeid og i å skrive en teknisk rapport og muntlig presentasjon sammenlignet med emner i vårsemesteret (TMAK2008). Prosjektgruppene har stort sett jobbet godt gjennom hele semesteret og levert alle leveranser innen tidsfrist. Karakterfordelingen på avsluttende eksamen og prosjekt er vist nedenfor. Det er svært gode resultater på prosjektet, og noe dårligere på skriftlig eksamen (9% stryk). Studentene er fornøyd med digital eksamen. Teknisk sett fungerte det godt.

Prosjektrapporten teller 30% og avsluttende skriftlig eksamen teller 70%. Begge vurderinger ble gjennomført digitalt i INSPERA. Det fungerte greit. Prosjektarbeidet inneholder flere obligatoriske aktiviteter som bidrar til læringsutbyttet i tillegg til kafédialogene. 92% av studentene er enig eller svært enig i at læringsaktivitetene i emnet i stor grad har bidratt til at de følte seg forberedt til eksamen.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(3389)/FieldValuesAsText

Materialteknologi 4 - TMAK3004