0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Etter forrige semester og evaluering ble det laget seks tiltak for utvikling av kurset. Alle unntatt "Endre LUB" er gjennomført, her bommet jeg rett og slett på fristen for å få det implementert, videreføres til neste år. De øvrige tiltakene er presentert nedenfor sammen med en vurdering av effekten. Tiltak: "Gjennomgang av øvingene" og "Ny øvingsoppgave 1"<ul><li>Det er laget et helt nytt øvingsopplegg for året. Øvingsopplegget legger vekt på kontekstualisering, hver øving har en introduksjon som setter tema, hvordan temaet passer i en større sammenheng og læringsmålene for oppgaven. Det er også etablert løsningsindikasjon og hint ihht tilbakemelding fra studentene.</li><li>Disse tiltakene ble laget for å sørge for at forelesningene og øvingene ble synkroniserte, og for å oppdatere øvingene ift notasjon og innhold i forelesning og kompendium. Tiltaket ble laget på bakgrunn av tilbakemeldinger fra referansegruppe og i spørreundersøkelse. Dette har ikke vært tema i årets referansegruppemøter heller ikke i spørreundersøkelsen. Tiltaket synes derfor å ha fungert ihht hensikten. Fra spørreundersøkelsen er spørsmål 10 (Q10) relevant ift synkroniseringsaspektet: "I often applied/used what I learned in a recent lecture to solve the weekly problem set", og sammenlignet med forrige år er det en bedring i det studentene rapporterer selv om denne endringen ikke er statistisk signifikant (p-verdi 56%).</li></ul> Tiltak: "Ny laboratorieoppgave"<ul><li>Det er laget en helt ny laboratorieoppgave for året. Oppgaven består av en to etasjers skjærramme, med mulighet for å måle forskyvninger av hver etasje og innførsel og kontroll av harmonisk last. Oppgaven ble gjennomført i grupper på 3 stk over to timer. Tiltaket ble laget på bakgrunn av tilbakemeldinger fra referansegruppe og i spørreundersøkelse. I årets referansegruppemøter og spørreundersøkelser får laboratorieøvingen gode tilbakemeldinger, selv om noen melder at den var noe omfattende. I spørreundersøkelsen er spørsmål 14 (Q14) "The laboratory exercise was important in developing my understanding for structural dynamics." relevant og viser en klar forbedring (p-verdi 2.5%) ift fjoråret. Tiltaket synes derfor å ha fungert ihht hensikten.</li></ul> Tiltak: "Eksempler på applikasjon av dynamikk i det daglige liv" og "Utvikle konstruksjonsmodell som kan taes med i forelesningssal"<ul><li>Det ble lagt større vekt på applikasjoner (kontekstualisering) i forelesningene og spesielt i øvingsopplegget. Utgangspunktet for tiltakene var tilbakemeldinger i spørreundersøkelse. Dette har ikke vært tema i årets spørreundersøkelse og tiltakene synes derfor å ha fungert ihht hensikten.</li></ul> Et annet problem som ble nevnt i forrige emneevaluering, men som ikke ble inkludert som eget tiltak i aksjonsplanen, var at 20% av studentene var uenig i påstanden "I usually had a clear idea of where I was going and what was expected of me in this course" (Q18). I årets gjennomføring har jeg hatt fokus på dette gjennom semesteret og vært tydelig på hva som har vært målet med faget "Lære å formulere, løse og analysere et generelt system med vilkårlig dynamisk last". I årets spørreundersøkelse er det tydelig bedring (p-verdi 0.4%) på dette området, selv om det fortsatt er 20% som hverken er enig eller uenig i påstanden er iallefall ingen uenig. Forøvrig indikerer spørreundersøkelsen generell bedring på alle områder ift fjoråret. Alle er enig eller sterkt enig i Q27: "Overall, I am satisfied with this course" og Q28: "I would recommend this course to others", som er en tydelig og statistisk signifikant bedring fra fjoråret. Samlet sett har tiltakene gjort at studentene opplever emnet som bedre ift fjoråret. Emnet har generelt utviklet seg i positiv retning.

<h1>Undervisnings- og læringsaktiviteter i emnet:</h1> Emnet er lagt opp med fire ukentlige forelesninger (2x2x45min) og to veiledningstimer (2x45min). Det gjennomføres et laboratorieprosjekt 2/3 ut i semesteret. I forelesningstimene er det tavleundervisning, og det benyttes en fysisk modell med et målesystem som tillater sammenligning mellom konstruksjonsoppførsel i virkeligheten opp i mot teorien som utvikles i timene. I veiledningstimene har det vært tre studentassistenter som har veiledet studentene i ukens øving. Laboratorietprosjektet gjennomføres i grupper på 3 stk, der studentene får tilgang til en konstruksjon med et eget målesystem og en kontrollerbar harmonisk last. Faget har 12 øvinger og 1 lab/prosjektoppgave, hvor 8 av øvingene og rapport for lab/prosjektoppgave må være godkjent for å gå opp til eksamen. Hensikten med undervisnings og læringsaktivitetene er at i forelesningene presenteres studentene for nytt materiale og eksempelregning av oppgaver slik at de får en grunnleggende forståelse av temaet, og i øvingene og laboratorieoppgaven benytter studentene materialet de har lært i forelesningene for å bygge forståelse og intuisjon for dynamikk. <h2>Studentens tilbakemeldinger til undervisnings- og læringsaktiviteter i emnet:</h2>Studentene gir gjennom referansegruppen og spørreundersøkelse (Q32/Q33) uttrykk for:- At undervisningsaktivitetene (forelesningene, øvingsoppgavene og laboratorieprosjektet) fungerer godt og "henger sammen".- At faget er godt organisert- Ønske om flere eksempler i forelesning<ul><li>I fritekstdelen (Q33) er det flere som uttrykker ønske om flere og mer detaljerte eksempler i forelesning.</li><li>Spørreundersøkelsen (Q8) viser at dette er delt omtrent på midten. Forøvrig er dette omtrent som forrige år (p-verdi 74.3%).</li><li>I fritekstdelen (Q32) er det også de som mener at teori/eksempler er godt balansert.</li></ul>- Ønske om enklere/annet kompendium (lærebok?)- Utrykk for stor arbeidsmengde<ul><li>Spørreundersøkelsen (Q24: "The workload has been much too heavy", Q26: "The volume of work in this course made it impossible to comprehend everything thourougly") indikerer at dette er delt omtrent på midten.</li></ul> <h2>Faglærers vurdering av undervisnings- og læringsaktiviteter i emnet:</h2>Etableringen av nye forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver (over en kort periode) har ført til at det er god sammenheng mellom de ulike læringsaktivitetene og et emne som oppleves som godt organisert. Jeg mener også at tradisjonelle forelesninger, sammen med et "relevant" (for arbeidsliv) og utfordrende øvingsopplegg er en effektiv måte å lære konstruksjonsdynamikk og at studentene har vært både engasjert og motivert av denne kombinasjonen av læringsformer (passiv/aktiv). - Angående ønske om flere eksempler i forelesning<ul><li>Dette var også et tema under forrige semester/evaluering.</li><li>Noen eksempler ble lagt til dette semesteret.</li><li>Utfordringen ligger i at man har begrenset med tid, flere eksempler betyr mindre tid til noe annet.</li></ul>- Angående ønske om annet kompendium<ul><li>Kompendiumet er det samme som forrige semester, der det fikk utelukkende gode tilbakemeldinger. Det kommer ny versjon av kompendiet som trykt lærebok i nær fremtid (før neste semester?).</li></ul>- Angående uttrykk for stor arbeidsmengde<ul><li>Ift fjoråret er arbeidsmengden rapportert som mindre i år (Q24, Q26). Grunnen til det er nok gjennomgang av øvingsopplegget og laboratorieoppgaven. Det er nå bedre koordinering mellom læringsaktivitetene (forelesninger, ævinger og laboratoriearbeid), slik at man f.eks gjør noe forberedende til laboratorieoppgaven gjennom øvingsopplegget.</li><li>Jeg mener fordelingen på Q24: ("The workload has been much too heavy") er der den skal være. Noen studenter finner emnet for krevende, andre ikke.</li></ul> <h1>Vurderingsformen i emnet:</h1>Emnet er lagt opp med skriftlig eksamen som teller 100%. Eksamen ble gjennomført som skoleeksamen i Inspera. Studentene hadde tilgang til alle hjelpemidler, og kunne benytte programmering i løsning av oppgavene. Maks/gjennomsnitt/min score på eksamen var 100/73/36 av 100 mulige poeng. Totalt 3 av 74 studenter strøk på eksamen. Fordelingen av karakterer er som fjoråret. <h2>Studentenes tilbakemeldinger til vurderingsformen i emnet:</h2>- Om lag 20% av studentene mener at for mye av eksamen handlet bare om fakta (Q20)- 10% var enige i at faglærer var tilsynelatende mer interessert i å teste hva studentene hadde memorert enn hva de hadde forstått (Q21)- 5% var uenig i at eksamen krevde dyp forståelse av det faglige innholdet (Q22)- Forslag/ønske om mer python på eksamen- Alle hjelpemidler på eksamen var bra, ikke pugging som testes. Tilbakemeldingene fra studentene er de samme som forrige år. I tillegg inneholdt spørreundersøkelsen to nye spørsmål som er relevante for vurdering:- Q15: "The laboratory exercise should contribute significantly towards the final course grade"<ul><li>Under 5% er enige i påstanden og 60% er uenige eller sterkt uenige i denne påstanden.</li></ul>- Q23: "A mid-term exam, which counted towards the final grade, would significantly enhance my learning outcome in this course"<ul><li>Omlag 20% er enige eller sterkt enige i påstanden, mens 60% er uenige eller sterkt uenige.</li></ul> <h2>Faglærers vurdering av vurderingsformen i emnet:</h2>Årets eksamen viser at studentene har god forståelse av faget etter kurset og forberedelse til eksamen. 100% tellende slutteksamen fungerer godt i faget sett fra hva studentene har lært. På sikt er det aktuelt å innføre andre vurderingformer, f.eks tellende labøving/rapport eller tentamen. Før det skjer, skal det etableres en metode for å vurdere effekten av endringer i faget, se "Andre vurderinger knyttet til emnet".

Før ytterligere endringer innføres, ønsker jeg å etablere en måte å vurdere effekten på det faglige utbytte som studentene har av endringer i undervisningsopplegget og vurderingsformer. Dette blir et av tiltakene i faget.

NTNU:TIA:REST

Institutt for konstruksjonsteknikk

Department of Structural Engineering

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Ingen kalkulator tillatt.

Engelsk

Mer om vurdering

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på kunnskap tilsvarende TKT4132 Mekanikk 3 og tidligere fysikk-/matematikkundervisning med hensyn til svingning av massepunkt.

Faglig innhold

Følgende emner dekkes: En-frihetsgrad-systemet. Respons for dynamisk last ved superposisjon i tids- og frekvensplanet. Tidsintegrasjon. Kontinuerlige systemer (partielle differensialligninger), generaliserte en-frihetsgrad-systemer, dynamisk respons ved modal superposisjon. Dempnings-mekanismer og modeller. Matriseformulering av bevegelsesligningen. Fri svingning med numerisk løsning. Direkte løsning av bevegelsesligningen i tids- og frekvensplanet. Responsanalyse for aktuelle lastsituasjoner (f.eks. vind og jordskjelv).

Kursmateriell

A.K. Chopra: Dynamics of structures, 2nd ed., Prentice Hall, 2001. P.G. Bergan, P.K. Larsen &amp; E. Mollestad: Svingning av konstruksjoner, Tapir 1981. Notater.

Læringsutbytte

Konstruksjonsdynamikk er et grunnleggende kurs innen forståelsen for og formuleringen av dynamiske problemstillinger som i hovedsak er relatert til bygningskonstruksjoner. Med utgangspunkt i introduksjonen gitt tidligere i Mekanikk 2 TKT 4122/4123 gir konstruksjonsdynamikk opplæring i klassisk metodikk for å etablere bevegelsesligningen og ulike metoder for å beregne dynamisk konstruksjonsoppførsel, dynamisk last og lastvirkning. Konstruksjonsdynamikk har følgende læringsmål: Kunnskaper: Kandidaten skal ha kunnskap om: - Etablering av dynamisk likevekt, bevegelsesligningene - Kontinuerlige systemer, partielle differensialligninger for staver og bjelker - Løsning av egenverdiproblemet og kjennskap til dets egenskaper - Etablering av generaliserte en- og flerfrihetsgradssystemer - Grunnlag for generell energiformulering, Rayleigh-Ritz og Hamiltons prinsipp - Modellering av konstruksjoners dempningsmekanismer - Beregning av respons fra ulike typer laster - Løsningsmetoder i tidsplanet - Løsningsmetoder i frekvensplanet Ferdigheter: Kandidaten kan: - Etablere en diskretisert beregningsmodell for et flerfrihetsgradssystem - Etablere nødvendige matriser for bevegelsesligningen, masse- og dempningsmatrisen i tillegg til stivhetsmatrisen som er kjent fra tidligere - Bruke normalkoordinater for å redusere det dynamiske problemet - Beregne respons fra harmonisk og transient last - Bruke programvare for å beregne dynamisk respons Generell kompetanse: Kandidaten kan: - Vurdere behov for dynamisk analyse som grunnlag for dimensjonering av konstruksjoner - Karakterisering av en konstruksjons dynamiske egenskaper fra egenfrekvenser og svingeformer i forhold til belastningens egenskaper

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og modelldemonstrasjoner. Obligatoriske regne-, data- og laboratorieøvinger. Emnet blir undervist på engelsk dersom internasjonale masterstudenter velger emnet.

Øvinger

Konstruksjonsdynamikk 1

Teknologiske fag

Ingeniørvitenskap og IKT - masterstudium (5-årig)

Geotechnics and Geohazards (Master's Programme)

Bygg- og miljøteknikk - masterstudium (2-årig)

Bygg- og miljøteknikk - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23717)/FieldValuesAsText

Lag ny øvingsoppgave 1 slik at de andre oppgavene forskyves en uke ift forelesningene, slik at man sikrer at pensum foreleses før øvingene. Vurder hvorvidt en annen oppgave skal taes ut, eller om man beholder alle og har 13 øvinger i stedet for 12.

Tiltak

Ny øvingsoppgave 1

Øvingene har tidvis vært gitt før forelesningene. Studentene ønsker løsningsindikator på oppgavene.

Gå gjennom øvingene og sikre at man samme notasjon på forelesninger og øvingene, og at forelesninger er bedre synkronisert.

Gjennomgang av øvingene

Lag presentasjoner der man viser dynamikk i praksis. Taes inn i forelesningene i starten av semesteret.

Eksempler på applikasjon av dynamikk i det daglige liv

Gammel rigg er kastet. Oppgaven trenger en gjennomgang for å koordineres med pensum.

Ny laboratorieoppgave

Lage en konstruksjonsmodell med forskyvning og akselereasjonsmålinger som kan taes med i forelesning og vise fenomener (fri vibrasjon/vibrasjon ved belastning).

Utvikle konstruksjonsmodell som kan taes med i forelesningssal

Oppdater LUB ihht dagens standard og pensum

Endre LUB 

Før nye, større endringer, innføres i faget ønsker jeg å etablere en måte å måle effekten av nye endringer. 

Ideelt sett hadde man gitt samme eksamen, under samme forhold, hvert år, men dette er umulig av åpenbare årsaker. Et annet alternativ er kanskje å gi studententene en "prøveeksamen" som er den samme hvert år.

Etabler metode for å vurdere effekten på studentenes læring på tverrs av ulike år

Dette er første året med ny fagansvarlig. Ingen oppfølgingsplan ved forrige evaluering, altså ingen utviklingstiltak.

Undervisnings- og læringsaktiviteter i emnet:Emnet er lagt opp med fire ukentlige forelesninger (2x2x45min) og to veiledningstimer (2x45min). Faget var digitalt frem til 28. februar pga Corona nedstegning, i denne perioden foregikk forelesningene som tavleundervisning i OneNote med stream og opptak gjennom BlackBoard Collaborate. Etter at campus åpnet opp, fortsatte forelesningene som en digital/fysisk hybrid på sal, på samme måte i OneNote med stream og opptak gjennom BlackBoard Collaborate, samt bruk av prosjektor av OneNote på sal. Faget har 12 øvinger og 1 lab/prosjektoppgave, hvor 8 av øvingene og rapport for lab/prosjektoppgave må være godkjent for å gå opp til eksamen. Hensikten med undervisnings og læringsaktivitetene er at i forelesningene presenteres studentene for nytt materiale og eksempelregning av oppgaver slik at de får en grunnleggende forståelse av temaet, og i øvingene benytter studentene materialet de har lært i forelesningene for å bygge forståelse og intuisjon for dynamikk. Studentens tilbakemeldinger til undervisnings- og læringsaktiviteter i emnet:Studentene gir gjennom referansegruppen og spørreundersøkelse uttrykk for at:- Faget har vært godt organisert, se Q3, Q6 og Q7.<ul><li>Tradisjonell tavleundervisning, øvinger og lab er effektiv for læring i dette faget, se Q3.</li><li>På tross av dette har ikke stud</li></ul> - Undervisningen/forelesningene har vært gode og har gitt stort læringsutbytte<ul><li>God organisering av pensum ("rød tråd") og ryddige notater som gir oversikt og strukturering av stoffet og gjør det enklere å følge pensum.</li><li>Godt fornøyd med formen, dvs de synes hybridforelesningene på sal har fungert godt.</li><li>Ønsker om flere praktiske eksempler fra daglige liv i starten av semesteret slik at man forstår fenomenet og applikasjonen/nytten. Gjerne ta med en modell i forelesningen som viser dynamisk bevegelse.</li><li>Flere har gjennom mail uttrykt ønske om flere eksempler i forelesningene. Spørreundersøkelsen (Q11) viser at dette er delt omtrent på midten.</li></ul> - Øvingene har gitt stort læringsutbytte, men har for en del av studentene vært krevende.<ul><li>Pensum har tidvis vært forelest for seint ift øvingene.</li><li>Studentene ønsker at det gis en løsningsindikasjon til hver oppgave (sluttsvar) slik at man vet hvorvidt man er på rett spor.</li></ul> - De har ikke vært fornøyd med laboppgaven.<ul><li>Laboppgaven var "digital" med opptak av forsøket. Studentene gir sterkt uttrykk for ønske om fysisk lab.</li><li>Omfanget av rapport/laboppgave var underkommunisert, mange ble overasket og hadde dårlig tid til innlevering.</li><li>For dårlig veiledning av oppgaven, vanskelig å komme i gang.</li><li>Litt over halvparten (56%) av studentene synes prosjektet har vært viktig i læringsprossen, mens hele 22% synes ikke prosjektet har vært viktig, se Q4 i spørreundersøkelsen.</li></ul> - Arbeidsmengden har vært stor, se Q20, Q21 og Q22<ul><li>Over 50% av studentene synes at arbeidsmengden er alt for stor i faget (Q20) og 40% synes arbeidsmengden har ført til at de ikke har kunnet forstå alt i faget (Q22).</li></ul> Faglærers vurdering av undervisnings- og læringsaktiviteter i emnet:Faget er organisert med tavleundervisning, øvinger og lab/prosjekt, og dette fungerer godt og bidrar til effektiv læring av faget. Jeg oppfatter at studentene er stort sett fornøyd med læringsaktivitetene, men at det er forbedringspotensiale i alle aktivitetene. - Forelesningene er nye av året. Mitt inntrykk er at forelesningene har fungert godt, se tilbakemelding fra studentene. Til neste år skal tre ting forbedres<ul><li>Legger inn praktiske eksempler fra daglig liv inn i forelesninger (særlig i starten av semesteret) slik at studentene forstår fenomnenet og problemstilinger som ingeniør ift konstruksjonsdynamikk.</li><li>Legger inn flere regneeksempler, spesielt inn mot spesifikke tema der jeg har fått mail om manglende eksempler.</li><li>Jeg ønsker også å lage en liten modell som kan tas med til labben for å forklare ulike aspekter av stoffet (f.eks fri svingning).</li></ul> - Øvingene har i hovedsak vært lik tidligere år, med noen endringer for siste øvinger. Jeg ønsker å gå gjennom hele øvingssettet for å sikre at notasjon tilsvarer forelesninger og at forelesninger og øvinger er synkronisert. I tillegg vil vi imøtekomme studentenes ønske om løsningsindikasjon på alle oppgavene. Tiltak før neste år.<ul><li>Legger inn ny øving i starten for å forskyve øvingene og oppnå synkronisering med forelesnigner.</li><li>Går gjennom alle øvingene og sikrer tilsvarende fremgangsmåte og notasjon som i forelesninger, samt løsningindikasjon på oppgaver.</li></ul> - Laboratorieøvingen ble gjennomført digitalt, med video av forsøk. Dette er ikke optimalt ettersom det er meget nyttig at studentene får hands on erfaring og eierskap til prosjektet. Studentene fikk heller ikke forståelse av omfanget av oppgaven, noe som må passes på til neste år. Oppgaveteksten bør også gjennomgås slik at vi sikrer at denne er synkronisert med øvrige læringsaktiviteter. Tiltak før neste år:<ul><li>Ny laboratorieoppgave som er oppdatert ift nåværende opplegg.</li><li>Sikre fysisk lab, så langt som mulig mtp nedstengning.</li></ul> Når det gjelder arbeidsmengde gir studentene gjennom spørreundersøkelsen uttrykk for at denne er for stor. Min oppfatning er at faget er krevende, men at det ikke er for stort arbeidsomfang. Jeg tar en ny vurdering av dette etter gjennomgang av øvingene og utarbeidelse av ny laboppgave. Jeg påpeker også at omlag 20% av studentene tilsynelatende ikke har hatt en klar oppfatning av hva som forventes av dem og retningen i kurset, se Q15. Dette punktet skal forbedres til neste år. Vurderingsformen i emnet:Emnet er lagt opp med skriftlig eksamen som teller 100%. Eksamen ble gjennomført som hjemmeeksamen i Inspera. Studentene hadde tilgang til alle hjelpemidler, og kunne benytte programmering i løsning av oppgavene. Maks/gjennomsnitt/min score på eksamen var 100/71/34 av 100 mulige poeng. Totalt 3 av 74 studenter strøk på eksamen. Fordelingen av karakterer er om lag som tidligere år, mangler mer detaljert informasjon om poengfordeling fra tidligere år. Studentenes tilbakemeldinger til vurderingsformen i emnet:<ul><li>Om lag 20% av studentene mener at for mye av eksamen handlet bare om fakta (Q17)</li><li>6% var enige i at faglærer var tilsynelatende mer interessert i å teste hva studentene hadde memorert enn hva de hadde forstått (Q18)</li><li>6% var uenig i at eksamen krevde dyp forståelse av det faglige innholdet (Q19)</li></ul> Faglærers vurdering av vurderingsformen i emnet:Mye kan sies om slutteksamen med 100% tellende karakter, men gjennom det den gjennomsnittlige student har fått til på årets eksamen er min vurdering at studentene har god forståelse av faget etter kurset og forberedelse til eksamen. Det at 20% av studentene mener at eksamen handlet for mye om bare fakta er høyt, og jeg vil ha det i bakhodet når eksamen lages til neste år. Emnets faglige innhold og læringsutbytte:<ul><li>Læringsutbyttebeskrivelsen må endres for å være oppdatert ihht dagens standard og pensum. </li><li>Lærebok er Chopra "Dynamics of Structures". Ingen tilbakemelding fra studentene angående denne. Gode tilbakemeldinger på kompendium av Svein Remseth som er delt ut. Dette kompendiet skal etterhvert publiseres som lærebok.</li></ul>

Emnet bygger på kunnskap tilsvarende TKT4180 Konstruksjonsmekanikk - Beregningsmetoder og tidligere fysikk-/matematikkundervisning med hensyn til svingning av massepunkt.

A.K. Chopra: Dynamics of structures, 2nd ed., Prentice Hall, 2001.P.G. Bergan, P.K. Larsen &amp; E. Mollestad: Svingning av konstruksjoner, Tapir 1981.Notater.

Konstruksjonsdynamikk er et grunnleggende kurs innen forståelsen for og formuleringen av dynamiske problemstillinger som i hovedsak er relatert til bygningskonstruksjoner. Med utgangspunkt i introduksjonen gitt tidligere i Mekanikk 2 TKT 4122/4123 gir konstruksjonsdynamikk opplæring i klassisk metodikk for å etablere bevegelsesligningen og ulike metoder for å beregne dynamisk konstruksjonsoppførsel, dynamisk last og lastvirkning. Konstruksjonsdynamikk har følgende læringsmål: Kunnskaper:Kandidaten skal ha kunnskap om:- Etablering av dynamisk likevekt, bevegelsesligningene- Kontinuerlige systemer, partielle differensialligninger for staver og bjelker- Løsning av egenverdiproblemet og kjennskap til dets egenskaper - Etablering av generaliserte en- og flerfrihetsgradssystemer- Grunnlag for generell energiformulering, Rayleigh-Ritz og Hamiltons prinsipp- Modellering av konstruksjoners dempningsmekanismer - Beregning av respons fra ulike typer laster - Løsningsmetoder i tidsplanet - Løsningsmetoder i frekvensplanet  Ferdigheter:Kandidaten kan:- Etablere en diskretisert beregningsmodell for et flerfrihetsgradssystem- Etablere nødvendige matriser for bevegelsesligningen, masse- og dempningsmatrisen i tillegg til stivhetsmatrisen som er kjent fra tidligere- Bruke normalkoordinater for å redusere det dynamiske problemet- Beregne respons fra harmonisk og transient last- Bruke programvare for å beregne dynamisk respons Generell kompetanse:Kandidaten kan:- Vurdere behov for dynamisk analyse som grunnlag for dimensjonering av konstruksjoner- Karakterisering av en konstruksjons dynamiske egenskaper fra egenfrekvenser og svingeformer i forhold til belastningens egenskaper

Forelesninger og modelldemonstrasjoner. Obligatoriske regne-, data- og laboratorieøvinger. Emnet blir undervist på engelsk dersom internasjonale masterstudenter velger emnet.  

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18208)/FieldValuesAsText

I et år med Koronaen har det vært fokusert på et digitalt tilbud på lik linje med et normalår. Det er ikke gitt fysiske forelesninger i emnet, det er fokusert på ukes pakker. Dvs. vi har ikke hatt ordinære forelesninger på nett eller hatt annen forelesning på tidspunkter som var satt av på timeplan. Isteden har undervisningsmaterialet vært dimensjonert til hver uke med det samme pensum som tidligere år. Fokus har vært på tematiske videoer, både forelesninger og eksempler. Videoer har vært basert på bruken av Wacom board som digital plattform for notater og beregningseksempler. Det er også gitt videos som repeterer materialet og det er lagt ut PowerPoint presentasjoner som har vært brukt. I tillegg er det lagt ut en god del andre PDF dokumenter som støtter opp om temaet, lenker til YouTube fra ulike interessante forelesere og podkast sendinger, f.eks. fra BBC. Vi har hatt mye programmering i emnet og mye av øvinger er løst ved hjelp av programmering. Det har vært lov å bruke både Matlab og Python siden det var noe forskjellige bakgrunn på studentene. Øvinger har også hatt live veiledning og vi fikk gjennomført den viktige øvingen i laboratoriet. Alt i alt, slik jeg ser det har vi klart å gi et godt tilbud til alle studentene og oppretthold den kvaliteten som er etablert i emnet

Læringsutbytte i emnet er et resultat av en prosess der vi tar inn endringer - samtidig som det er et grunnleggende emne der basis nødvendigvis ikke endrer seg nevn vert over tidStudenter skal ha tilgang til læringsutbytte - og det settes av en time helt i starten der dette er et stort tema - også læringsform.Det som for fremtiden må oppdateres er den økte bruken av digitalisering i form av mindre penn og papir, mer egen programmering. Det har også vært en utvikling der vi jobber med forståelsen av god programmering. For eksempel repeteres det at det stilles de samme forventinger på svar i kode som det gjøres ved klassisk håndberegning - riktig svar, ryddig og forståelig fremgangsmåte - nødvendige kommentarer og forklaringer - antagelser gitt eller egne.Emnet bygger videre på mekanikk kunnskapene som er fra tidligere emner, også fra matematikk og fysikk. Det legges vekt på at dette skal komme frem for studenter i emnet, spesielt i starten slik at de enten er god gjenkjennelse eller at de som må kan gå tilbake og repetere.

Bruk av "tavle" (også digitalt) for forelesning og utledningerBruk av programmering for å lære implementering av temaerStøtte litteratur, videos, podkast, YouTube lenkerStørst egeninnsats får vi frem ved en stor lab oppgave som kommer ca. 2/3 ut i emnet. En oppgave som bidrar meget sterkt til læring i emnet - noe som vi har god tilbakemelding på fra flere år tilbake. Oppgave dekker alt i pensum opp til det punktet, inklusive øvinger men nå satt i konteksten av en stor oppgave som tar fysisk testing, målinger inn sammen med tilsvarende numeriske simuleringer. Det utføres ved egen programmering og rapportering - ikke karakter men stort krav på resultater og rapportering - obligatorisk og blir returnert for forbedring hvis den ikke er bra nok

Vurderingsformen er slutteksamen. Den inneholder elementer fra både forelesning og øvinger. Dvs. noen tekst, tegn, utled, og forklar oppgaver - og oppgaver på linje med mange øvinger og lab - med mye programmering.Det er et flus på at også vurderingsform skal ha et læringsutbytte.

A.K. Chopra: Dynamics of structures, 2nd ed., Prentice Hall, 2001.
P.G. Bergan, P.K. Larsen & E. Mollestad: Svingning av konstruksjoner, Tapir 1981.
Notater.

Konstruksjonsdynamikk er et grunnleggende kurs innen forståelsen for og formuleringen av dynamiske problemstillinger som i hovedsak er relatert til bygningskonstruksjoner. 
Med utgangspunkt i introduksjonen gitt tidligere i Mekanikk 2 TKT 4122/4123 gir konstruksjonsdynamikk opplæring i klassisk metodikk for å etablere bevegelsesligningen og ulike metoder for å beregne dynamisk konstruksjonsoppførsel, dynamisk last og lastvirkning.

Konstruksjonsdynamikk har følgende læringsmål:

Kunnskaper:
Kandidaten skal ha kunnskap om:
- Etablering av dynamisk likevekt, bevegelsesligningene
- Kontinuerlige systemer, partielle differensialligninger for staver og bjelker
- Løsning av egenverdiproblemet og kjennskap til dets egenskaper 
- Etablering av generaliserte en- og flerfrihetsgradssystemer
- Grunnlag for generell energiformulering, Rayleigh-Ritz og Hamiltons prinsipp
- Modellering av konstruksjoners dempningsmekanismer 
- Beregning av respons fra ulike typer laster 
- Løsningsmetoder i tidsplanet  
- Løsningsmetoder i frekvensplanet 

Ferdigheter:
Kandidaten kan:
- Etablere en diskretisert beregningsmodell for et flerfrihetsgradssystem
- Etablere nødvendige matriser for bevegelsesligningen, masse- og dempningsmatrisen i tillegg til stivhetsmatrisen som er kjent fra tidligere
- Bruke normalkoordinater for å redusere det dynamiske problemet
- Beregne respons fra harmonisk og transient last
- Bruke programvare for å beregne dynamisk respons

Generell kompetanse:
Kandidaten kan:
- Vurdere behov for dynamisk analyse som grunnlag for dimensjonering av konstruksjoner
- Karakterisering av en konstruksjons dynamiske egenskaper fra egenfrekvenser og svingeformer i forhold til belastningens egenskaper





Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12647)/FieldValuesAsText

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Konstruksjonsdynamikk

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5943)/FieldValuesAsText

Konstruksjonsdynamikk 1 - TKT4201