0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

<h2>Generelt</h2>Høsten 2022 var siste ordinære gjennomføring av TKJE1002 Generell kjemi, som fra høsten 2023 utgår og erstattes av det nye emnet IMAK1001 Generell kjemi for ingeniører. Det nye emnet er på 7,5 sp mot dagens 10 sp for TKJE1002, noe som vil medføre en viss reduksjon i både timetall og faglig innhold.<h2>Tiltak fra tidligere evaluering av emnet</h2>To tiltak ble oppført etter forrige gjennomføring av emnet:<ul><li>Flere studentaktive læringsformer i emnet</li><li>Starte hver økt med en liten oppsummering fra forrige time</li></ul>Ønsket om å starte hver økt med en oppsummering fra forrige time har i stor grad blitt gjennomført høsten 2022. Etter ønske fra studentene ble dette kombinert med en Q&amp;A-slide i Mentimeter, slik at tilhørerne kunne formulere skriftlige spørsmål. Dette ble brukt både under oppsummeringen i starten og mot slutten av hver økt, og inntrykket er at dette ble godt mottatt av studentene.Innføring av flere studentaktive læringsformer er en mer langsgående prosess. Forelesningene har i seg selv vært ganske konvensjonelle, med vekt på å oppfordre til deltagelse og spørsmål fra studentenes side. Det ble gjort bevisste forsøk på å hente frem tema fra laboratorieoppgavene i forelesningene, og også å bruke laboratorieoppgaver som grunnlag for eksamenoppgaver. Dette ble gjort for å knytte de ulike delene av emnet tettere sammen, men er en prosess som alltid kan forbedres videre.En av laboratorieoppgavene fremstod i ny drakt dette semesteret: oppgaven om spektrofotometri ble redesignet som en case-oppgave og kombinert med medstudentvurdering, noe som ikke har vært brukt tidligere i dette emnet. Opplegget har formodentlig bidratt til å demonstrere relevans av kjemisk analyse i arbeidslivet og til å trene studentene i å reflektere bedre over egne prestasjoner. Det vises ellers til en grundigere evaluering av opplegget i forbindelse med et forskningsprosjekt under NTNU Toppundervisning.<h2>Andre utviklingstiltak</h2>Nytt i år var at elementær kjemisk termodynamikk (entropi, spontanitet, Gibbs energi, beregning av likevektskonstanter) ble tatt inn i emnet og undervist i løpet av den siste uken i semesteret. Dette ga fra faglærers side en god helhet i emnet da stoffet kan knyttes opp mot de foregående temaene termokjemi (kalorimetri og entalpiberegninger) og kjemisk likevekt. Utfordringen lå i at det kanskje mest krevende stoffet kom helt mot slutten av emnet, da mange studenter hadde mer fokus på forberedelse til første eksamen. I neste års utgave av emnet (i form av det nye emnet IMAK1001 Generell kjemi for ingeniører) anbefales det å legge dette stoffet en del tidligere i semesteret.Ved et par anledninger er det blitt demonstrert i forelesning hvordan Excel og Python kan brukes til å gjøre beregninger i forbindelse med kjemisk likevekt. Dette kan det på sikt være aktuelt å videreutvikle til et mer studentaktivt opplegg.Samtlige øvingsoppgaver er blitt gjennomgått, og de fleste oppgavene har fått helt nye løsningsforslag.

<h2>Undervisnings- og læringsaktiviteter</h2>Læringsaktivitetene i emnet består av forelesninger (3 x 2 timer per uke), laboratorieøvinger (8 oppgaver à 2 timer, pluss for- og etterarbeid), regneøvinger (12 øvinger, 2 x 2 timer veiledning per uke). Dette er en klassisk kombinasjon av aktiviteter innen teknisk-naturvitenskapelige emner. Alle deler av emnet får gjennomgående gode tilbakemeldinger fra studentene, særlig koblingen mellom teori i forelesningene og praktisk arbeid i laboratoriet. Laboratorieoppgavene er utviklet over flere år av erfarne ingeniører og holder høy kvalitet.Øvingsveiledningen er blitt lite benyttet av studentene høsten 2022. Det ble opplyst om at utvalgte oppgaver fra øvingene kunne gås gjennom i plenum av læringsassistenter i disse timene, men interessen har vært laber. Det er uklart hva som er årsaken til dette, men kanskje har tidspunktet passet dårlig for mange (tirsdager og torsdager 16.15-18.00). Det bør vurderes om dette er en hensiktsmessig måte å bruke læringsassistentene på.<h2>Vurderingsformer</h2>Karakteren i emnet baserer seg 100 % på skriftlig digital eksamen. I år var første gang siden høsten 2019 at det ble gjennomført skoleeksamen under tilsyn, etter to år med hjemmeeksamen. Dette er en fornuftig vurderingsform i et emne som i stor grad handler om grunnleggende beregningsferdigheter, og vil også bli videreført i det nye emnet IMAK1001 ved første gangs gjennomføring. Årets eksamensresultat kan ikke sies å ha vært spesielt godt, men heller ikke så oppsiktsvekkende dårlig at man kan mistenke spesielle årsaker. Det ble gitt tilbakemeldinger om at eksamen var noe krevende og til dels litt annerledes fra tidligere års eksamener, men samtidig interessant og relevant.<h2>Læringsmiljø</h2>Fra faglærers side fremstår det som at det har vært god stemning i klassen under forelesningene og laboratorieoppgavene. Studentene har fremstått som positive og interesserte, om enn noe tilbakeholdne med å ta kontakt i og utenfor undervisningstidspunktene. Fra undervisernes ståsted er det naturligvis ønskelig at studentene tar kontakt så tidlig som mulig for å klare opp i faglige eller administrative misforståelser, men dette har vært noe utfordrende å få kommunisert til studentene.<h2>Faglitteratur</h2>Læreboken (Tro: Chemistry: A Molecular Approach, Fifth Edition, Pearson) ser ut til å være lite innbydende for mange av studentene, og faglærers inntrykk er at svært få studenter leser i læreboken mellom forelesningene eller i forbindelse med øvingsoppgaver. Dette er svært beklagelig, da det ikke er mulig å dekke alt faglig innhold i forelesningene alene. Forklaringen er nok en kombinasjon av at boken er fysisk stor og tung, at den er på engelsk, og at studentene opplever å ha lite tid til å sette seg ned med den. Faglærers oppfatning er at boken er svært ordrik, og at kapittelrekkefølgen ikke nødvendigvis er optimal, men at illustrasjonene er gode. Det bør også nevnes at det har vært en ekstremt tung prosess med å få tilgang til f.eks. figurer fra boken og annet elementært materiell via forlagets nettportal. Det er likevel en betydelig byttekostnad knyttet til å bytte lærebok, så dette bør vurderes nøye.

NTNU:TIA:REST

Institutt for materialteknologi

Department of Materials Science and Engineering

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Norsk

Mer om vurdering

Laboratoriekurs (som blant annet inkluderer 8 praktiske laboratorieøvinger med innlevering av 8 rapporter) må være godkjent for a kunne fremstille seg til eksamen. Minst 8 av totalt 12 individuelle teori/regneøvinger må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Utsatt eksamen: mai/juni. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Tillatte hjelpemidler på eksamen: Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley. Bestemt, enkel kalkulator. Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, kjemi, NTNU, Trondheim eller Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi, NTNU, Trondheim

Faglig innhold

Innføring i grunnleggende begreper, kjemiske formler og nomenklatur. Atomstruktur, grunnleggende orbitalteori, kvantetall og elektronkonfigurasjon. Periodesystemet, elektronegativitet og kjemiske bindingstyper. Mol, konsentrasjoner (molar, masseprosent) og fortynning. Kjemiske reaksjoner, reaksjonslikninger og støkiometri. Gasser og gasslovene med hovedvekt på ideelle gasser. Kjemiske likevekter, likevekstberegninger reaksjonskvotient og Le Chateliers prinsipp. Syrer, baser, pH, bufferløsninger, titrering. Løselighet, løselighetsprodukt, fellingsreaksjoner og kompleksionlikevekter. Grunnleggende termokjemi (varme, indre energi, entalpi, entropi, Gibbs fri energi). Oksidasjon og reduksjonsreaksjoner (oksidasjonstall, balansering, spenningsrekken).

Kursmateriell

Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley, 7. utgave, 2014. Nivaldo J. Tro: Chemistry. A Molecular Apporach, 5. utgave, Pearson Prentice Hall, 2020. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på Blackboard innen semesterstart.

Læringsutbytte

Studenten kan gjøre rede for grunnleggende atomteori, orbitalteori og periodesystemet, samt bruke dette til å angi elementære elektronkonfigurasjoner for grunnstoffer og ioner. Studenten kan beskrive sammenhenger mellom elektronstruktur, kjemiske egenskaper og bindinger for grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Studenten kan anvende regler for nomenklatur til å navngi uorganiske forbindelser. Studenten kan gjøre rede for grunnleggende kjemiske bindingsteorier, samt bruke elektronegativitet til å avgjøre type binding. Studenten kan sette opp Lewis-strukturer samt bruke formalladning. Studenten skal kunne demonstrere kjennskap til noen viktige hovedtyper av kjemiske reaksjoner og sette opp reaksjonslikninger på bakgrunn av dette. Studenten kan balansere reaksjonslikninger og utføre beregninger på grunnlag av slike likninger (støkiometri). Studenten kan beregne masse, stoffmengde og konsentrasjon. Studenten kan anvende gasslovene, utføre beregninger for kjemiske likevekter, samt anvende Le Chateliers prinsipp. Studenten kan gjøre beregninger med varme, indre energi og entalpi og knytte dette til kalorimetriske forsøk. Studenten kan beregne endring i entalpi, entropi og Gibbs fri energi for kjemiske reaksjoner, og sette dette i sammenheng med kjemisk likevekt og spontanitet. Studenten kan beregne pH, løselighet samt bufferkapasitet. Studenten kan sette opp og balansere oksidasjon og reduksjonsreaksjoner, samt gjøre bruk av spenningsrekka. Studenten kan gjennomføre enkle kjemiske forsøk og dokumentere resultater i enkle rapporter ut fra standardiserte metoder. Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte sikkerhetsdatablad.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, teoriøvinger og laboratoriearbeid med obligatorisk tilstedeværelse. Forelesninger: 80 timer Laboratorieøvelser (inkludert for og etterarbeid): 40 timer Øvinger: 40 timer Egeninnsats: 130 timerNærmere informasjon om læringsformer og aktiviteter vil bli gitt ved semesterstart.

Obligatorisk laboratoriearbeid

Obligatoriske øvinger

Generell kjemi

Ingeniør

Kjemi

Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi

Bachelor i ingeniørfag, kjemi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21202)/FieldValuesAsText

Tiltak

Starte hver økt med en liten oppsummering fra forrige time

Flere studentaktive læringsformer i emnet

Det er delvis innført flere studentaktive elementer i emnet, bla mer bruk av Mentimeter for å stille spørsmål anonymt i timene. Tiltaket vil imidlertid bli videreført til H 22.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Forelesningene, øvingsopplegget samt laboratoriekurset dekker til sammen læringsutbyttebeskrivelsene i emnet. Studentene får underveis i semesteret skriftlige tilbakemeldinger på både laboratorierapporter og de obligatoriske øvingsoppgavene. Hensikten med disse tilbakemeldingene er både å få tilbakemelding på produktene de har levert, men også å få kunnskap om hva de kan gjøre for å forbedre sine prestasjoner. Forelesninger (4 timer per uke)Høsten 2021 foregikk undervisningen i hovedsak fysisk på campus, bortsett fra en-to uker med digitale forelesninger/videoer. Enkelte uker ble det i tillegg lagt ut små videosnutter, produsert av emnets undervisere, som studentene ble bedt om å se på i forkant/etterkant av de fysiske forelesingene. De fysiske timene ble i hovedsak brukt til teorigjennomgang, oppgaveløsning i plenum bla ved bruk av smart notebook, samt noe oppgaveløsing individuelt eller ved at studentene samarbeider med sidemannen. Studentaktive læringsformer som Kahoots og Mentimeter ble brukt som et supplement gjennom semesteret. Studentene har stort sett vært fornøyde med strukturen og formen innad i emnet. Forelesningene har fått gode tilbakemeldinger og studentene synes notatene som er lagt ut etter forelesningene har vært oversiktlige og en fin ressurs. Tempoet i forelesningene har vært passe for de aller fleste, mens noen gir utrykk for at det har gått for fort, og andre synes det har gått for sakte. Dette er som forventet, da bakgrunnskunnskapen i kjemi for den aktuelle studentgruppen varierer. Den generelle tilbakemeldingen fra studenter uten forkunnskaper i kjemi er at de er tilfredse med tempoet i undervisningen, og at de synes det har vært lav terskel for å stille spørsmål til foreleserne. Noen studenter påpeker at de synes det har vært for lite variasjon i regneoppgaver gjort i forelesningene, og at oppgavene som blir gått igjennom av foreleser burde ligne mer på oppgavene som blir gitt på øvingene. Emneansvarlig mener imidlertid at det å måtte bruke kunnskapen til å løse nye problemstillinger er god trening og bidrar til økt læringsutbytte.    RegneøvingerDet gis totalt 12 regneøvinger som til sammen dekker de generelle læringsmålene. 9 av disse må være godkjent for å kunne fremstilles seg til eksamen. Øvingene leveres elektronisk i Blackboard (Bb) og vurderes og godkjennes av studentassistent direkte i Bb. Det arrangeres ukentlige øvingstimer, oppmøtet på disse har vært varierende. De studentene som tok i bruk øvingstimene, har gitt tilbakemelding om at de har vært strålende fornøyd med hjelp fra studentassistentene, både til øvinger, rapporter og andre spørsmål til stoffet. Flere har gitt uttrykk for at de ønsker at alle øvingsoppgavene skal bli lagt ut fra starten av semesteret. LaboratoriekursDet er et krav om gjennomføring av 8 laboratorieoppgaver samt innlevering av 8 rapporter for å få gå opp til eksamen. Studentene jobber sammen i grupper på to og to. 6 av rapportene er rapportskjema som studentene fyller ut, to oppgaver skrives som fullstendig laboratorierapport. Høsten 2021 ble en av laboratorieoppgavene utført digitalt (ved bruk av demonstrasjonsvideoer). Laboratoriekurset har kun fått positive tilbakemeldinger fra studentene, og de uttaler at kurset kobler teori med praksis på en god måte. Laboratorieheftet og forberedelsesarkene har vært til god hjelp, og studenter som har brukt forberedelsesarkene hyppig gjennom semesteret har gitt utrykk for at de skjønte mer av hva som ble gjort på lab, i forhold til de som ikke gjorde forberedelsene. Studentene uttaler at tilbakemeldingene de har fått fra laboratoriepersonalet på de innleverte rapportene har bidratt til god læring. Rapportveiledningen og eksempel-rapportene var til god hjelp ved rapportskrivingen.  Studenter uten forkunnskaper i kjemi syntes det var bra at laben ble forklart grundig i forkant, og satte stort pris på at det var svært lav terskel for å stille spørsmål til laboratoriepersonalet. Vurderingsformer i emnetEksamen var digital hjemmeeksamen, der ca 40% av oppgavene var automatisk rettede oppgaver. Oppgavene ble gitt fra alle hoveddelene i pensum noe som gjorde det mulig å teste studentenes totale læringsutbytte. Noen studenter mener oppgavene var satt opp på en oversiktlig og god måte, mens flere studenter synes at noen oppgaver var for vanskelige i forhold til hva man har sett på tidligere eksamener. I følge studentene var foreleserne lett tilgjengelige under eksamensperioden. Samtlige studenter mener også de fikk god veiledning av foreleserne i forkant av eksamensperioden. Snittkarakter på eksamen var C og andelen stryk på 13 %. Etter tilbakemelding fra referansegruppen vil vi til neste år ta sikte på å gjøre følgende endringer/tiltak: 1.      Starte hver økt med en 5 minutters oppsummering fra siste økt. Noen av foreleserne har gjort dette gjennom semesteret og det har vært hjelpsomt for studentene. 2.      Enda flere aktiviteter i timene, Kahoot, Mentimeter osv. 3.      Flytte forelesningene til mindre klasserom. Dette vil skape mer aktivitet og rom for å stille spørsmål i timene. (Dette avhenger imidlertid av størrelse på studentgruppen, 	 timeplanleggingen samt evt smitteverntiltak). Det kom også inn et ønske fra studentene om å fokusere på enda flere regneeksempler i forelesningene. Det er allerede et stort fokus på oppgaveløsning i timene.  Et enda større fokus på slik aktivitet må evt gå på bekostning av annen aktivitet i timene, for eksempel teorigjennomgang. En løsning kan være å lage flere små videosnutter med bakgrunnsteori som studentene blir bedt om å se på forhånd. Dette er noe som vil bli vurdert av de ulike faglærere som involveres i emnet H22.

8 praktiske laboratorieøvinger med innlevering av 8 rapporter må være godkjent for a kunne fremstille seg til eksamen. Minst 9 av totalt 12 individuelle teoriøvinger må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.Utsatt eksamen: mai/juni. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Tillatte hjelpemidler på eksamen: Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley. Bestemt, enkel kalkulator. Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner. 

Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, kjemi, NTNU, Trondheim eller Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi, NTNU, Trondheim 

Innføring i grunnleggende begreper, kjemiske formler og nomenklatur. Atomstruktur, grunnleggende orbitalteori, kvantetall og elektronkonfigurasjon. Periodesystemet, elektronegativitet og kjemiske bindingstyper. Mol, konsentrasjoner (molar, masseprosent) og fortynning. Kjemiske reaksjoner, reaksjonslikninger og støkiometri. Gasser og gasslovene med hovedvekt på ideelle gasser. Kjemiske likevekter, likevekstberegninger reaksjonskvotient og Le Chateliers prinsipp. Syrer, baser, pH, bufferløsninger, titrering. Løselighet, løselighetsprodukt, fellingsreaksjoner og kompleksionlikevekter. Grunnleggende termokjemi (varme, indre energi, entalpi). Oksidasjon og reduksjonsreaksjoner (oksidasjonstall, balansering, spenningsrekken).

Forelesninger, teoriøvinger og laboratoriearbeid med obligatorisk tilstedeværelse. Forelesninger: 80 timer Laboratorieøvelser: 16 timer Øvingstimer: 30 timer Egeninnsats: 164 timer

Studenten kan gjøre rede for grunnleggende atomteori, orbitalteori og periodesystemet, samt bruke dette til å angi elementære elektronkonfigurasjoner for grunnstoffer og ioner. Studenten kan beskrive sammenhenger mellom elektronstruktur, kjemiske egenskaper og bindinger for grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Studenten kan anvende regler for nomenklatur til å navngi uorganiske forbindelser. Studenten kan gjøre rede for grunnleggende kjemiske bindingsteorier, samt bruke elektronegativitet til å avgjøre type binding. Studenten kan sette opp Lewis-strukturer samt bruke formalladning. Studenten skal kunne demonstrere kjennskap til noen viktige hovedtyper av kjemiske reaksjoner og sette opp reaksjonslikninger på bakgrunn av dette. Studenten kan balansere reaksjonslikninger og utføre beregninger på grunnlag av slike likninger (støkiometri). Studenten kan beregne masse, stoffmengde og konsentrasjon. Studenten kan anvende gasslovene, utføre beregninger for kjemiske likevekter, samt anvende Le Chateliers prinsipp. Studenten kan gjøre beregninger med varme, indre energi og entalpi og kan vurdere energiendringer i kjemiske reaksjoner. Studenten kan beregne pH, løselighet samt bufferkapasitet. Studenten kan sette opp og balansere oksidasjon og reduksjonsreaksjoner, samt gjøre bruk av spenningsrekka. Studenten kan gjennomføre enkle kjemiske forsøk og dokumentere resultater i enkle rapporter ut fra standardiserte metoder. Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte sikkerhetsdatablad.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15668)/FieldValuesAsText

Selv om undervisningen dette semesteret delvis har vært digital har gjennomføringen av emnet fungert godt. Studentene har gitt tilbakemelding om at både teoriundervisning og praktisk arbeid (lab) har bidratt til god læring.

Læringsutbyttebeskrivelsene er oppdaterte, relevante og tydelig kommunisert til studentene både ved starten av semesteret og underveis.

Forelesninger (6 timer per uke)Høsten 2020 var undervisningen delvis digital. 2 forelesningstimer per uke var digitale, mens resten foregikk fysisk på campus (2x2 timer). I stor grad ble dette løst ved å lage små videosnutter med bakgrunnsteori som studentene ble oppfordret til å se på før de fysiske undervisningstimene. De fysiske timene ble da i hovedsak brukt til oppgaveløsning i plenum ved bruk av smart notebook, samt noe oppgaveløsing individuelt eller ved at studentene samarbeider med sidemannen. Noen forelesninger ble gjennomført digitalt vha Teams. Studentaktive læringsformer som Kahoots og Mentimeter ble også brukt som et supplement gjennom semesteret, men studentene har gitt tilbakemelding om at ønsker enda større grad av studentaktive læringsaktiviteter. Studentene synes det har vært en god balanse mellom digital og fysisk undervisning, og både de fysiske og digitale forelesningene samt videosnuttene har fått gode tilbakemeldinger. Tempoet har vært passe for de fleste, men det er også noen som synes at det blir gått igjennom for mye på for kort tid. En utfordring i dette emnet er at studentene har ulik bakgrunn i kjemi fra vgs. For de som ikke har hatt kjemi tidligere vil det meste være nytt og det kan nok oppleves som krevende. Totalt sett var imidlertid tilbakemeldingen fra studenter uten forkunnskap i kjemi positive, og det faglige utbyttet ble ansett som meget stort.Foreleser stimulerer til studentaktivitet ved å stille spørsmål i timene, og oppfordrer studentene til selv til å stille spørsmål til foreleser hvis noe er uklart. Flertallet av studentene syntes det gikk fint å stille spørsmål i timene, men enkelte hadde ønsket seg muligheten for å stille spørsmål anonymt. Dette er noe som vil bli vurdert innført neste år, for eksempel ved bruk av Mentimeter.En stor andel av studentgruppen har virket motivert og det har generelt vært et godt oppmøte på de fysiske forelesningene.  RegneøvingerDet gis totalt 12 regneøvinger som til sammen dekker de generelle læringsmålene i emnet. 9 av disse må være godkjent for å kunne fremstilles seg til eksamen. Øvingene leveres elektronisk i Blackboard (Bb) og vurderes og godkjennes av studentassistenter direkte i Bb.Det ble i løpet av semesteret arrangert ukentlige øvingstimer med studentassistenter der studenten fikk mulighet til å få hjelp til den aktuelle ukas øving. Oppmøtet på øvingstimene var ikke veldig bra. Men de som var til stede ga tilbakemelding om at de fikk god hjelp av studassene.Et stort flertall av studentene syntes øvingene var nyttige og godt fornøyd med de skriftlige tilbakemeldingene fra studassene på øvingene.Enkelte studenter etterspurte flere øvingsoppgaver.  LaboratoriekursDet er et krav om gjennomføring av 8 laboratorieoppgaver samt innlevering av 8 rapporter for å få gå opp til eksamen. Laboratorieoppgavene dekker tilsammen læringsmålene i emnet. I tillegg er det laget et spørsmålskjema til hver laboratorieoppgave som er ment å være til hjelp under forberedelsene til hver enkelt lab.Studentene jobber sammen i grupper på to og to. 6 av rapportene er rapportskjema som studentene fyller ut, 2 oppgaver skrives som fullstendige laboratorierapporter. Studentene får på forhånd utlevert en rapportmal som de skal bruk til de fullstendige rapportene, og de får i tillegg opplæring i rapportskriving.Høsten 2020 ble to av labøvelsene gjennomført digitalt, ved at studentene fikk utdelt skriftlig materiale inkludert ferdige resultater.De fysiske laboratorieforsøkene fikk positiv tilbakemelding, selv om enkelte syntes det var litt uheldig at det kunne ta flere uker før fagstoff som ble gjennomgått på forelesning ble tatt i bruk på lab. Dette var det vanskelig å gjøre noe med dette semesteret pga smittevernhensyn. Enkelte labøvelser måtte strekke seg over flere uker da vi kun kunne gjennomføre lab med små studentgrupper. De digitale forsøkene fikk mer blandet respons. Flere studenter syntes det var vanskelig å visualisere forsøket kun utfra tekst og bilder. Disse digitale labøvelsene burde vært visualisert med demonstrasjonsvideoer. Studentene syntes tilbakemeldingene på rapportene var detaljerte og nyttige, og fikk god hjelp av rapportveiledningen og eksempelrapporter.

Studentene får underveis i semesteret skriftlige tilbakemeldinger på både laboratorierapporter og de obligatoriske øvingsoppgavene. Hensikten med disse tilbakemeldingene er både å få tilbakemelding på produktene de har levert, men også å få kunnskap om hva de kan gjøre for å forbedre sine prestasjoner.Eksamen ble for andre gang gjennomført digitalt, der ca 40% av oppgavene var automatisk rettede oppgaver.Som tidligere år ble det gitt oppgaver fra alle hoveddelene i pensum noe som gjorde det mulig å teste studentenes læringsutbytte. Studentene var stort sett fornøyde med oppgavesettet, men mange opplevde at de hadde dårlig tid. Dette ble det tatt hensyn til ved sensur.  Gjennomsnittskarakteren var C, og strykprosenten på 12 %.

8 praktiske laboratorieøvinger med innlevering av 8 rapporter må være godkjent for a kunne fremstille seg til eksamen. Minst 9 av totalt 12 individuelle teoriøvinger må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.Utsatt eksamen: mai/juni. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Tillatte hjelpemidler på eksamen:
Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley. Bestemt, enkel kalkulator.
Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.
 




Innføring i grunnleggende begreper, kjemiske formler og nomenklatur. Atomstruktur, grunnleggende orbitalteori, kvantetall og elektronkonfigurasjon. Periodesystemet, elektronegativitet og kjemiske bindingstyper. Mol, konsentrasjoner (molar, masseprosent) og fortynning. Kjemiske reaksjoner, reaksjonslikninger og støkiometri. Gasser og gasslovene med hovedvekt på ideelle gasser. Kjemiske likevekter, likevekstberegninger reaksjonskvotient og Le Chateliers prinsipp. Syrer, baser, pH, bufferløsninger, titrering. Løselighet, løselighetsprodukt, fellingsreaksjoner og kompleksionlikevekter. Grunnleggende termokjemi (varme, indre energi, entalpi). Oksidasjon og reduksjonsreaksjoner (oksidasjonstall, balansering, spenningsrekken).




Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley, 7. utgave, 2014. Nivaldo J. Tro: Chemistry. A molecular apporach, 4. utgave, Pearson Prentice Hall, 2017. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på Blackboard innen semesterstart.



Forelesninger, teoriøvinger og laboratoriearbeid med obligatorisk tilstedeværelse. 

Forelesninger: 90 timer
Laboratorieøvelser: 16 timer
Øvingstimer: 30 timer
Egeninnsats: 154 timer

Studenten kan gjøre rede for grunnleggende atomteori, orbitalteori og periodesystemet, samt bruke dette til å angi elementære elektronkonfigurasjoner for grunnstoffer og ioner. Studenten kan beskrive sammenhenger mellom elektronstruktur, kjemiske egenskaper og bindinger for grunnstoffer og kjemiske forbindelser.
Studenten kan anvende regler for nomenklatur til å navngi uorganiske forbindelser.
Studenten kan gjøre rede for grunnleggende kjemiske bindingsteorier, samt bruke elektronegativitet til å avgjøre type binding. 
Studenten kan sette opp Lewis-strukturer samt bruke formalladning. 
Studenten skal kunne demonstrere kjennskap til noen viktige hovedtyper av kjemiske reaksjoner og sette opp reaksjonslikninger på bakgrunn av dette.
Studenten kan balansere reaksjonslikninger og utføre beregninger på grunnlag av slike likninger (støkiometri). 
Studenten kan beregne masse, stoffmengde og konsentrasjon. 
Studenten kan anvende gasslovene, utføre beregninger for kjemiske likevekter, samt anvende Le Chateliers prinsipp.
Studenten kan gjøre beregninger med varme, indre energi og entalpi og kan vurdere energiendringer i kjemiske reaksjoner.
Studenten kan beregne pH, løselighet samt bufferkapasitet. Studenten kan sette opp og balansere oksidasjon og reduksjonsreaksjoner, samt gjøre bruk av spenningsrekka.
Studenten kan gjennomføre enkle kjemiske forsøk og dokumentere resultater i enkle rapporter ut fra standardiserte metoder. 
Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte sikkerhetsdatablad.









Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10023)/FieldValuesAsText

Gjennomføringen av emnet har fungert godt. Studentene har gitt tilbakemelding om at både teoriundervisning og praktisk arbeid (lab) har bidratt til god læring.

Læringsutbyttebeskrivelsene er oppdaterte, relevante og tydelig kommunisert til studentene både ved starten av semesteret og underveis.

Forelesninger (6 timer per uke)I forelesningene brukes en kombinasjon av powerpoint, smartboard, videosnutter, studentaktive læringsformer (Kahoots, Mentimeter) og dokumentfremvisninger. Studentene i de fire studieprogrammene med TKJE1002 som obligatorisk emne har valgt ulik fordypning i kjemi fra videregående skole. For enkelte vil dermed dette emnet innebære mye repetisjon, mens for andre vil det meste være nytt og det kan nok oppleves som krevende. Faglærer informerer studentene allerede første undervisningsdag om at emnet ikke krever bakgrunnskunnskap i kjemi og at man derfor må starte på et grunnleggende nivå. Mye av bakgrunnsteorien gjennomgås relativt raskt vha ferdige presentasjoner som legges ut i forkant av forelesningene. Dette for å få frigjort mer tid til beregninger av oppgaver i timene. Det avsettes mye tid til regning av eksempler på smartboard. Det legges også opp til noe oppgaveløsing individuelt eller ved at studentene samarbeider med sidemannen. Tilbakemeldingen fra studentene er at dette har bidratt til dypere forståelse. Smartboard notatene gjøres tilgjengelig for studentene fortløpende etter hver forelesning. Foreleser stimulerer til studentaktivitet ved å stille spørsmål i timene, og oppfordrer studentene til selv til å stille spørsmål til foreleser hvis noe er uklart. Studentene har respondert godt på dette og mange har vært aktive. Det er blitt gjennomført kahoots til deler av pensum, noe som har fått god respons. Studentene er generelt godt fornøyd med forelesningene og poengterer at «forelesningene har vært strukturerte, oversiktlige og forklarende». Studentgruppen virker motivert og det har generelt vært et godt oppmøte i forlesningstimene, kanskje bortsett timene fredag morgen kl 8:15 der det gjennomgående har vært dårligere oppmøte. Enkelte studenter ble under forelesningene forstyrret av en del småsnakk fra medstudenter. Det har også i år tidvis vært dårlig luft i auditoriet. Ellers oppleves læringsmiljøet som godt. Regneøvinger Det gis totalt 12 regneøvinger som til sammen dekker de generelle læringsmålene i emnet. 9 av disse må være godkjent for å kunne fremstilles seg til eksamen. Øvingene leveres elektronisk i Blackboard (Bb) og vurderes og godkjennes av studentassistenter direkte i Bb. Det ble i løpet av semesteret arrangert ukentlige øvingstimer med studentassistenter der studenten fikk mulighet til å få hjelp til den aktuelle ukas øving. Oppmøtet på øvingstimene var generelt dårlig, selv om referansegruppa meldte tilbake at studentassistentene var flinke til å forklare i øvingstimene og var til god hjelp. Øvingstimene var satt opp på ettermiddagstid (fra 16-18). Studentene har generelt vært svært flinke til å overholde innleveringsfristene, og bruk av elektronisk innlevering gjør øvingsopplegget oversiktlig og enkelt å administrere. Studentene mener øvingsopplegget har bidratt til økt læringsutbytte. LaboratoriekursDet er et krav om gjennomføring av 8 laboratorieoppgaver samt innlevering av 8 rapporter for å få gå opp til eksamen. Laboratorieoppgavene dekker tilsammen læringsmålene i emnet. I tillegg er det laget et spørsmålskjema til hver laboratorieoppgave som er ment å være til hjelp under forberedelsene til hver enkelt lab. Studentene jobber sammen i grupper på to og to. 6 av rapportene er rapportskjema som studentene fyller ut, 2 oppgaver skrives som fullstendige laboratorierapporter. Studentene får på forhånd utlevert en rapportmal som de skal bruk til de fullstendige rapportene, og de får i tillegg opplæring i rapportskriving. Studentene var svært fornøyd med laboratoriekurset og opplevde læringsutbyttet som stort. De syntes også forberedelsesarkene var nyttige og at de bidro til at de møtte forberedt til øvelsene.

Studentene får underveis i semesteret skriftlige tilbakemeldinger på både laboratorierapporter og de obligatoriske øvingsoppgavene. Hensikten med disse tilbakemeldingene er både å få tilbakemelding på produktene de har levert, men også å få kunnskap om hva de kan gjøre for å forbedre sine prestasjoner. Eksamen ble for første gang gjennomført digitalt, der ca 35% av oppgavene var automatisk rettede oppgaver.Som tidligere år ble det gitt oppgaver fra alle hoveddelene i pensum noe som gjorde det mulig å teste studentenes læringsutbytte. Studentene var fornøyd med å ha digital eksamen og syntes eksamen i sin helhet var grei, selv om enkelte opplevde at de hadde litt dårlig tid. Gjennomsnittskarakteren var C, og strykprosenten på 5.4 %.

8 praktiske laboratorieøvinger med innlevering av 8 rapporter må være godkjent for a kunne fremstille seg til eksamen. Minst 9 av totalt 12 individuelle teoriøvinger må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.
 
Tillatte hjelpemidler på eksamen:
Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley. Bestemt, enkel kalkulator.
 




Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, kjemi, NTNU, Trondheim, Bachelor i bioingeniørfag, NTNU, Trondheim, Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi, NTNU, Trondheim eller Bioteknologi og kjemiingeniørfag - årstudium, NTNU, Trondheim.

Innføring i grunnleggende begreper, kjemiske formler og nomenklatur.
Atomstruktur, grunnleggende orbitalteori, kvantetall og elektronkonfigurasjon. 
Periodesystemet, elektronegativitet og kjemiske bindingstyper.
Mol, konsentrasjoner (molar, masseprosent) og fortynning. 
Kjemiske reaksjoner, reaksjonslikninger og støkiometri.
Gasser og gasslovene med hovedvekt på ideelle gasser.
Kjemiske likevekter, Le Chateliers prinsipp.
Syrer, baser, pH, bufferløsninger, titrering.
Løselighet, løselighetsprodukt, fellingsreaksjoner og kompleksionlikevekter.
Grunnleggende termokjemi.
Oksidasjon og reduksjonsreaksjoner (oksidasjonstall, balansering, spenningsrekken).


Generell kunnskap
Studenten har grunnleggende kunnskap om grunnstoffers oppbygging,
periodesystemet og kjemisk binding.
Studenten har grunnleggende kunnskap om kjemiske reaksjoner, balansering av reaksjonslikninger og beregninger på grunnlag av slike likninger (støkiometri).
Studenten har grunnleggende kunnskap om gasser og gasslovene.
Studenten har grunnleggende kunnskap om kjemisk likevekt.
Studenten har grunnleggende kunnskap om syrer, baser, bufferløsninger og løselighet. 
Studenten har grunnleggende kunnskap om termokjemi.
Studenten har grunnleggende kunnskap om oksidasjon og reduksjonsreaksjoner.

Ferdigheter
Studenten skal kunne gjennomføre enkle kjemiske forsøk og dokumentere resultater i enkle rapporter ut fra standardiserte metoder.

Generell kompetanse
Kandidaten skal kunne håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte sikkerhetsdatablad.



Tekniske fag

Bioteknologi og kjemiingeniørfag - årsstudium

Bachelor i bioingeniørfag

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(3305)/FieldValuesAsText

Generell kjemi - TKJE1002