0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet undervises stort sett på samme måte som tidligere år, med de samme tema for forelsninger og et lignende øvingopplegg som i fjor , men med noen små justeringer: <ul><li>Tiltak fra i fjor var å endre på øvingsopplegget slik at studentene kunne starte tidligere på oppgavene. Oppgaven ble derfor introdusert tidligere i semesteret, i tillegg til at undervisningen som bygger under oppgavene ble endret til å bli mer diskusjonsbasert.</li><li>En annen endringer er noen nye gjesteforelesninger som også har oppdatert pensum knyttet til forelesningene</li></ul> Handlingsplan for neste år, basert på tilbakemeldinger fra studentene:<ul><li>Tydeliggjøre oppgavetekst i øvingsoppgaver om hva som skal leveres</li><li>Vurdere maks antall studenter per studentgruppe</li></ul>

<ul><li>Generelt er det gode tilbakemeldinger på gjennomføring av emnet og læringsutbytte, gjelder også gjesteforelesere.</li><li>Studentene mener at forelesningene følger pensum godt, at dette støtter opp til eksamensforberedelse, og at oppnådd kunnskap samsvarer med emnebeskrivelsen.</li><li>Studentene er positive til interaktivitet i forelesningene, som gjør at de deler tanker og ideer om tema i forelesningene.</li><li>I forelesningene blir tema introdusert, og studentene får en oppgave som de svarer på i grupper gjennom å legge inn en tekst i Menti. Deretter er det en oppsummering i plenum. Svarene blir lagt ut på Blackboard etter forelesning.</li><li>Det ble gitt linker til podcast som tok opp tema relatert til forelesningene som alternativ måte å forberede seg på.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse

Department of Industrial Economics and Technology Management

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. For å få beståttt karakter i emnet må alle deler være bestått. Ved frivillig gjentak må alle deler tas på nytt. 

Faglig innhold

Emnet har en hovedvekt på storulykker i arbeidslivet. Det tar opp ulike forklaringsmodeller på hvordan slike ulykker oppstår og hvordan de kan forebygges. Ulike perspektiver på organisatoriske ulykker og robuste organisasjoner gjennomgås: Energi- og barriereperspektivet, Normal Accident Theory, High Reliability Organizations, beslutningtaking/ målkonflikter, informasjonsflyt, Resilience egineering og sikkerhetskultur. Et viktig utgangspunkt er at både menneskelige (M), teknologiske (T) og organisatoriske (O) forhold har betydning for storulykkesrisiko og at slike forhold bør ses i sammenheng. Viktige teoretiske bidrag innenfor MTO-perspektivet gjennomgås. Dette inkluderer bidrag om «Human factors» (HF) og samspill mellom menneske og teknologi, samt metoder for ivaretakelse av HF. En egen del omhandler etterlevelse av regler og prosedyrer. Sammenhengen mellom endringsprosesser og sikkerhet tematiseres også. Emnet tar også opp hvordan rammebetingelser i samfunnet i form av økonomi, teknologiutvikling og tilsyns- og kontrollregimer får betydning for sikkerhetsledelse i virksomheter, samt hvordan virksomheter tilpasser seg endringer i slike rammebetingelser. Det faglige innholdet kan knyttes til FNs bærekraftsmål 8 - Anstendig arbeid og økonomisk vekst og delmål 8.8 om å fremme trykt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere. 

Kursmateriell

Læringsutbytte

Emnets posisjon og funksjon i studiet: Emnet bør sees i sammenheng med emnene TIØ4201 Risikohåndtering og TIØ4205 HMS-Metoder og verktøy i sikkerhetsstyring. TIØ4201 gir en overordnet teoretisk forståelse av risikohåndtering av alle typer risikoer med vekt på samfunnssikkerhet. TIØ4205 gir kunnskap om anerkjente metoder og verktøy, regler og prosedyrer (normer) for sikkerhetsarbeid i bedrifter med vekt på forebygging av arbeidsulykker. TIØ4200 vektlegger en forståelse av og innsikt i hvordan sikkerhetsarbeid foregår i praksis i en norsk kontekst. Emnet er obligatorisk for masterprogrammene MIHMS og MHMS. Kunnskaper: Etter fullført kurs skal deltakeren kunne: - forklare hvorfor storulykker kan oppstå - forklare hvordan storulykker kan forebygges i en virksomhet - kategorisere ulike sikkerhetsteoretiske perpektiver på organisatoriske ulykker Ferdigheter: Etter fullført kurs skal deltakeren kunne: - anvende ulike organisatoriske perspektiver i analyser av ulykker - vurdere hvordan samspillet mellom organisasjon, menneske og teknologi har betydning for sikkerhet - vurdere og analysere sikkerhetskultur i organisasjoner - anvende helhetlige sikkerhetsanalyser i virksomheter Generell kompetanse: Etter fullført kurs skal deltakeren være i stand til å kritisk vurdere sikkerhetsfaglige spørsmål i samfunn og bedrift.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og eksempelbasert problemløsning, samt skriftlige øvingsoppgaver.

Øvingsoppgave

Sikkerhetsledelse

Teknologiske fag

Industriell økonomi og teknologiledelse - masterstudium (5-årig)

Bærekrafts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsledelse - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26653)/FieldValuesAsText

Generelt

Ut fra referansegruppemøtene ser ut studentene til å være fornøyd med emnet og har uttrykt at de får læringsutbytte fra semesteroppgavene.  De er også positiv til innleveringer da de føler at det gir dem en pekepinn om hvordan gruppeoppgaven skal gjennomføres. 

Fysiske forelesningene var foretrukket fremfor digitale undervisninger da det var noen gruppe oppgaver som krevde fysisk deltakelse. Hybrid løsningen var ikke gjort da dette var frarådet av ledelsen. Antall studenter på forelesningene var mellom 7-14 og det var en del studenter som ikke var bosatt i Trondheim eller hadde fulltidsjobb. Det var omtrent det samme studentene som var på forelesningene i hele semesteret og disse har deltatt stort sett aktivt i klassen. 

Noen øvingstimene ble brukt for å gå gjennom temaene som var nødvendig for å løse semesteroppgavene før disse ble utdelt. Endringene i forelesningsplanen var kommunisert i BlackBoard på forkant og studentene i klassen var også konsultert ved planlagte endringer.


Læringsutbytte

Kunnskaper 
•	Hvorfor ulykker kan oppstå
•	Hvordan ulykker kan forebygges 
•	Kategorisere perspektiver på organisatoriske ulykker

Ferdigheter 
•	Perspektiver i analyser av ulykker
•	Vurdere samspill og betydning for sikkerhet
•	Vurdere og analysere sikkerhetskultur 
•	Anvende helhetlige sikkerhetsanalyser i virksomheter

Generell kompetanse
•	Kritisk vurdere sikkerhetsfaglige spørsmål

Undervisningsformer
Forelesning
	Bruk av gruppe aktiviteter / konkurranser relatert til temaer i emnet 
             (e.g., informasjonsassymmetri i plattform-mediert arbeid, lagarbeid/CRM og human 
 factors, eggedropp i forbindelse med energi og barriere perspektiv, eggelukt og 
 kultursikkerhetskultur, Kahoot! mot slutten av timen for å teste hva man har lært,
 padlet og mentimeter, videoer om ulykker)
       Prosjektarbeid med konkrete granskningsrapporter
       Skriftlig arbeid til innlevering og bruk av case fra oppdrettsnæringen
       Gjesteunderviser fra arbeidslivet (sikkerhetsforkser)
  
     

Vurderingsformer
    Mappeevaluering
	Semesteroppgave 1 (20%) - gruppearbeid om granskning
	Semesteroppgave 2 (20%) - case på tvers av H, M og S  i oppdrettsnæring, individuelt
	Eksamensoppgave (60%)

Handlingsplan fra forrige evaluering
       Bruk av øvingstimer for å dekke pensum som er relevant for semesteroppgavene


Tiltak

TIØ4200 Sikkerhetsledelse

Undervisningen i emnet ble delt mellom tre forelesere. Dette ble oppfattet som positivt av deltakerne og medførte variasjon i undervisningsmetoder. Enkelte nye tema ble introdusert i forbindelse med endringer i deler av arbeidslivet (digitalisering og tilknytningsformer). Med bakgrunn i samtaler med referansestudentene og i en spørreundersøkelse distribuert til alle, så er studentene godt fornøyd med innhold og gjennomføring.

En gruppeoppgave utgjør 25 % av sluttkarakter. Gruppeoppgaven har fungert godt og studentene oppgir godt læringsutbytte. En generell utfordring for gruppeoppgaver er å sikre bidrag fra alle gruppemedlemmene. Dette ble ikke oppgitt å være et problem dette semesteret. Det blir viktig at det understrekes at arbeidsbelastningen for alle skal være noenlunde lik for gruppeoppgaven. Når det gjelder øvingsopplegg og forelesninger vurderes læringsutbyttet å være godt.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21154)/FieldValuesAsText

Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår skriftlig avsluttende eksamen 60% og øvingsopplegg som teller 40%. Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved frivillig gjentak av eksamen må alle vurderinger i emnet tas på nytt.

Emnet har en hovedvekt på storulykker i arbeidslivet. Det tar opp ulike forklaringsmodeller på hvordan slike ulykker oppstår og hvordan de kan forebygges. Ulike perspektiver på organisatoriske ulykker og robuste organisasjoner gjennomgås: Energi- og barriereperspektivet, Normal Accident Theory, High Reliability Organizations, beslutningtaking/ målkonflikter, informasjonsflyt,  Resilience egineering og sikkerhetskultur. Et viktig utgangspunkt er at både menneskelige (M), teknologiske (T) og organisatoriske (O) forhold har betydning for storulykkesrisiko og at slike forhold bør ses i sammenheng. Viktige teoretiske bidrag innenfor MTO-perspektivet gjennomgås. Dette inkluderer bidrag om «Human factors» (HF) og samspill mellom menneske og teknologi, samt metoder for ivaretakelse av HF. En egen del omhandler etterlevelse av regler og prosedyrer. Sammenhengen mellom endringsprosesser og sikkerhet tematiseres også. Emnet tar også opp hvordan rammebetingelser i samfunnet i form av økonomi, teknologiutvikling og tilsyns- og kontrollregimer får betydning for sikkerhetsledelse i virksomheter, samt hvordan virksomheter tilpasser seg endringer i slike rammebetingelser. Det faglige innholdet kan knyttes til FNs bærekraftsmål 8  - Anstendig arbeid og økonomisk vekst og delmål 8.8 om å fremme trykt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere. 

Forelesninger og eksempelbasert problemløsning i grupper og individuelt, samt skriftlige øvingsoppgaver.

Emnets posisjon og funksjon i studiet: Emnet bør sees i sammenheng med emnene TIØ4201 Risikohåndtering og TIØ4205 HMS-Metoder og verktøy i sikkerhetsstyring. TIØ4201 gir en overordnet teoretisk forståelse av risikohåndtering av alle typer risikoer med vekt på samfunnssikkerhet. TIØ4205 gir kunnskap om anerkjente metoder og verktøy, regler og prosedyrer (normer) for sikkerhetsarbeid i bedrifter med vekt på forebygging av arbeidsulykker. TIØ4200 vektlegger en forståelse av og innsikt i hvordan sikkerhetsarbeid foregår i praksis i en norsk kontekst. Emnet er obligatorisk for masterprogrammene MIHMS og MHMS. Kunnskaper: Etter fullført kurs skal deltakeren kunne: - forklare hvorfor storulykker kan oppstå - forklare hvordan storulykker kan forebygges i en virksomhet - kategorisere ulike sikkerhetsteoretiske perpektiver på organisatoriske ulykker Ferdigheter: Etter fullført kurs skal deltakeren kunne: - anvende ulike organisatoriske perspektiver i analyser av ulykker - vurdere hvordan samspillet mellom organisasjon, menneske og teknologi har betydning for sikkerhet - vurdere og analysere sikkerhetskultur i organisasjoner - anvende helhetlige sikkerhetsanalyser i virksomheter Generell kompetanse: Etter fullført kurs skal deltakeren være i stand til å kritisk vurdere sikkerhetsfaglige spørsmål i samfunn og bedrift.

Øvinger

Helse, miljø og sikkerhet - masterstudium (2-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15619)/FieldValuesAsText

Generelt vurderes kvaliteten som god, da basert på rapport fra referansegruppen og en spørreundersøkelse blant studentene som tok emnet. 77 % vurderte det som å være blant de 10 % beste emnene de hadde hatt på NTNU.

Beskrivelsen av læringsutbytte ble oppdatert for to år siden og også vurdert i 2020. Det er relevant. Det kan evt. oppdateres til å inkludere noe som omhandler kunnskap om hvordan nye organisasjonsformer kan ha betydning for sikkerhet i arbeidslivet. Det er god sammenheng med paralelle og tidligere emners læringsutbytte.

Det har vært en miks av ordinære forelesninger, nettundervisning, semesteroppgavearbeid (i gruppe og individuelt) etc. Variasjonen vurderes som god.Egeninnsats og motivasjon har vært noe varierende, stort sett god. Det er et godt læringsmiljø og størrelsen på kullet (ca 20 studenter) har gjort samholdet godt virker det som.

Forelesninger og semesteroppgaver gir samlet et godt samsvar når det gjelder kunnskap og ferdigheter som skal oppøves.

Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår skriftlig avsluttende eksamen 60% og øvingsopplegg som teller 40%. Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. 
Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Ved gjentak av eksamen må alle vurderinger i emnet tas på nytt.

Emnet har en hovedvekt på storulykker iarbeidslivet. Det tar opp ulike forklaringsmodeller på hvordan slike ulykker oppstår og hvordan de kan forebygges. 

Ulike perspektiver på organisatoriske ulykker og robuste organisasjoner gjennomgås: energi- og barriereperspektivet, Normal Accident Theory, High Reliability Organizations, beslutningtaking/ målkonflikter, informasjonsflyt og Resilience Engineering. Sikkerhetskultur er også et sentralt tema sammen med helhetlige sikkerhetsanalyser. 

Et sentralt utgangspunkt er at både menneskelige (M), teknologiske (T) og organisatoriske (O) forhold har betydning for storulykkesrisiko og at slike forhold bør ses i sammenheng. Viktige teoretiske bidrag innenfor MTO-perspektivet gjennomgås. Dette inkluderer bidrag om «Human factors»  (HF) og samspill mellom menneske og teknologi, samt metoder for ivaretakelse av HF. En egen del omhandler etterlevelse av regler og prosedyrer. Sammenhengen mellom endringsprosesser og sikkerhet tematiseres også.

Emnet tar også opp hvordan rammebetingelser i samfunnet i form av økonomi, politikk og tilsyns- og kontrollregimer får betydning for sikkerhetsledelse i virksomheter, samt hvordan virksomheter tilpasser seg endringer i slike rammebetingelser. 


Forelesninger og case-basert problemløsning i grupper og skriftlige øvingsoppgaver. 

Emnets posisjon og funksjon i studiet:
Emnet bør sees i sammenheng med emnene TIØ4201 Risikohåndtering og TIØ4205 HMS-Metoder og verktøy i sikkerhetsstyring. TIØ4201 gir en overordnet teoretisk forståelse av risikohåndtering av alle typer risikoer med vekt på samfunnssikkerhet. TIØ4205 gir kunnskap om anerkjente metoder og verktøy, regler og prosedyrer (normer) for sikkerhetsarbeid i bedrifter med vekt på forebyggelse av arbeidsulykker. TIØ4200 vektlegger en forståelse av og innsikt i hvordan sikkerhetsarbeid foregår i praksis i en norsk kontekst.  Emnet er obligatorisk for masterprogrammene MIHMS og MHMS.

Kunnskaper: Etter fullført kurs skal deltakeren kunne:
- forklare hvorfor storulykker kan oppstå
- forklare hvordan storulykker kan forebygges i en virksomhet
- kategorisere ulike sikkerhetsteoretiske perpektiver på organisatoriske ulykker

Ferdigheter: Etter fullført kurs skal deltakeren kunne:
- anvende ulike organisatoriske perspektiver i analyser av ulykker
- vurdere hvordan samspillet mellom organisasjon, menneske og teknologi har betydning for sikkerhet
- vurdere og analysere sikkerhetskultur i organisasjoner 
- anvende helhetlige sikkerhetsanalyser i virksomheter 

Generell kompetanse: Etter fullført kurs skal deltakeren kunne:
- - være i stand til å kritisk vurdere sikkerhetsfaglige spørsmål i samfunn og bedrift
 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9974)/FieldValuesAsText

Sikkerhetsledelse - TIØ4200