0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Regarding: Use of dead time during transfer hours on the busA bus was hired with the special request of a DVD system. This was on the bus but it was not functioning. The administration should have better care that the order of bus services are following the rental request. Regarding: Reschedule literature assignment from end of the term to mid termThis was done as planned. The literature study was rescheduled and presentations where given in October. The student suggested that lectures should start at 10 am instead of 9 am. The students suggested that a Compendium should be published on the course. However they see the problem of writing this in a 20% position with a full 7.5 course and supervision of master and PhD students. The idea was discussed that the course could be paused for one year and this year used to write a compendium.

The course was carried out as planned and with the modifications as suggested by the reference group in 2021. The grades obtained by the students were higher than in all previous courses. However two students failed this course this time. This was the first time in the 8 years history of the course. Both students that failed did not fulfilled the entry requirements "course in structural geology" of the course but had related courses and were therefor accepted. However the related courses apparently did not provided the necessary background.

Components of this course where also taught at Aachen technical university, Germany and Iceland university in 2022. Indicating the high relevance and quality of the course.

NTNU:TIA:REST

Department of Geoscience and Petroleum

Institutt for geovitenskap og petroleum

Engelsk

Anbefalte forkunnskaper

Grunnleggende kunnskaper i geologi, inkludert strukturgeologi.

Forkunnskapskrav

TGB4150 Strukturgeologi, grunnkurs eller lignende.

Faglig innhold

Forelesningsserien vil gi en komplett oversikt over temaet skredprosesser på masternivå og inkluderer geomorfologi, strukturgeologi, sedimentologi og ingeniørgeologi som inkluderer terminologi og klassifisering, strukturgeologi av ustabile fjellpartier; langsom bergdeformasjon, hurtig skråningsbrukt, mobilitet; grunnbaserte, luftbaserte og satelittbaserte overvåkningsteknikker; overvåkning; sekundæreffekter av store skred; steinsprang; flomskred; jordskred; aktsomhetskart og farekart; risikovurdering; påvirkning av klimaforendring; skred og landskapsutvikling; jordskjelv og skred; vulkanisk skred.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Ingress: Emnet skal gi studentene tverrfaglig kunnskap og forståelse av ulike typer skred Kunnskap: Emnet skal gi studentene en oversiktlig forståelse av skredprosesser og vil gå nærmere inn på geologiske forutsetninger, utløsningsfaktorer og utløpsområde (inkluderer tidsavhengige virkninger som klimaendringer). Dette vil gi studentene en oversikt over de ulike produktene fra skredkartlegging som brukes videre i samfunnet for planlegging og sikringstiltak. Studentene vil lære om hvordan mulige skred påvises og overvåkes, samt få forståelse for skred sin rolle i landskapet.Ferdigheter: Basert på forelesninger og øvinger vil studentene lære å karakterisere og kartlegge skredprosesser, analysere ustabile skråninger og produsere farekart for utvalgte prosesser. Studentene vil bli kjent med geologiske forhold som fører til brudd av skråningen og forstå særpreg for utløpsområde og avsetning.Generell kompetanse: Studentene skal utvikle evnen til å kunne kartlegge ustabile fjellskråninger og analysere utløpslengder, lese og utføre grunnleggende farekartlegging og risikovurderinger, samt forstår relevansen av geomorfologi, sedimentologi, strukturgeologi og ingeniørgeologi av skred utviklet i stein og jord. Emnet vil bruke programvare DIPS og RocFall fra rocscience i øvinger for at studenter bli kjent med digitale verktøyer for kinematisk analyse av strukturdata og steinsprang fareanalysen. Data innsamlet under kartlegging på obligatorisk ekskursjonen vil bli brukt videre med denne digitale verktøy.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, kollokvium, litteraturoppgave, ekskursjoner og øvinger. Ekskursjoner, litteraturoppgave og øvinger er obligatorisk. Øvingene består av farekartlegging, kinematisk analyse, og beskrivelse av skred. 100 % av øvingene må være godkjent for å gå opp til eksamen. Obligatorisk feltkurs kan bli lagt til helg. Emnet evalueres av referansegruppe.

Litteraturoppgave

Øvinger

Ekskursjoner

Skredprosesser

Ingeniørgeologi

Teknologiske fag

Geotechnics and Geohazards (Master's Programme)

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig)

Geografi - masterstudium

Cold Climate Engineering (Nordic Master's Programme)

Geologi - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21137)/FieldValuesAsText

It is often in the nature of students that they work when deadlines are approaching. In this course learning for the final examination are coinciding with handing in the rock fall hazard map and present the results of the literature study. In order to oblige the students to a more steady work it is planned for the 2022 course to shift the literature assignment to mid term so that more work is obligatorily done in the first half of the course.

Tiltak

Reschedule literature assignment from end of the term to mid term

The excursion is related to several hours travel on the bus. The travel into the field area can be used by the course coordinator and student assistants to give latest instruction on the field work in groups and for the groups to organize themselves. The return time on the bus is often dead time as students are tired after field work. This time can be used to show movies related to the course topic such as the movies "Bølgen" or "Vajont". Although these are movies and not documentary films do those films stimulate thinking about the topic. Especially the discussion on ethic responsibility of "knowledge" can be stimulated with showing movies on the bus

Use of dead time during transfer hours on the bus

The grade of the students has increased in 2020 and 2021 by average one grade. The largest impact on that is likely that after each lecture a quiz is given out to the students on each lecture. The correct results of the quiz is given in the following week. Although this quiz is done voluntarily by the students, does this quiz allow the student to check the learning progress and repeat course material that was not entirely understood. This quiz is very well received by the students. This years reference group suggested that the results of the quiz should be discussed in the practices of each following week and so stimulate using the quiz even more. The reference group indicated that the assignments where not entirely clear with the instruction not that much on the content but in the form of presentation. This was however not a lack of guidance but in order to give the students a choice in expression. When the advantage of freedom of form of expression was explained to the students for the last two assignments the students saw better the possibilities of form of expression and did not saw it longer as lack of guidance. The reference group asked for clearer breaks when shifting from one subtopic to the next within a lecture by introducing summary or even empty slides to make the break in the thought flow clearer. This was a very good suggestion that was included in the second half of the course. In the Norwegian hazard mapping methodology large updates were published end of 2020 by the Water and energy Directorate. In addition, did the Gjerdrum landslide occurred at the end of 2020. All lectures where therefore updated in 2021 to adopt to new advances in the field with a special focus on the updated Norwegian landslide hazard mapping guidelines and the Gjerdrum landslide. The update of course material regarding new developments was necessary but the update with latest case studies was also well received by the students.

The course is build similar to the work flow of geologic mapping carried out at the Geological Survey of Norway "from the field to the public". After initial classes and practices introducing into the landslide topic and getting familiar with the classification systems, standardized terminology and quaternary and structural back ground geology do the students collect their own data during the two days mapping exercises in the field. These data are carried forward though practices in which data get computed, analysed and plotted to presentation of results in form of poster and short presentation. This approach is close to the work flow of geological mapping and expresses the a "hands on geology" strategy similar to a work environment learning. Students generally develop a lot of enthusiasm to the topic and follow the course tightly. This expresses itself also in the willingness to question on lecture content and discuss geology over the term. While students are very shy up to the excursion by the end of September do their active participation increase significantly.

Grunnleggende kunnskaper i geologi, inkludert strukturgeologi. 

Mer om vurdering

Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. 

Ingress: Emnet skal gi studentene tverrfaglig kunnskap og forståelse av ulike typer skred Kunnskap: Emnet skal gi studentene en oversiktlig forståelse av skredprosesser og vil gå nærmere inn på geologiske forutsetninger, utløsningsfaktorer og utløpsområde (inkluderer tidsavhengige virkninger som klimaendringer). Dette vil gi studentene en oversikt over de ulike produktene fra skredkartlegging som brukes videre i samfunnet for planlegging og sikringstiltak. Studentene vil lære om hvordan mulige skred påvises og overvåkes, samt få forståelse for skred sin rolle i landskapet.Ferdigheter: Basert på forelesninger og øvinger vil studentene lære å karakterisere og kartlegge skredprosesser, analysere ustabile skråninger og produsere farekart for utvalgte prosesser. Studentene vil bli kjent med geologiske forhold som fører til brudd av skråningen og forstå særpreg for utløpsområde og avsetning.Generell kompetanse: Studentene skal utvikle evnen til å kunne kartlegge ustabile fjellskråninger og analysere utløpslengder, lese og utføre grunnleggende farekartlegging og risikovurderinger, samt forstår relevansen av geomorfologi, sedimentologi, strukturgeologi og ingeniørgeologi av skred utviklet i stein og jord. Emnet vil bruke programvare DIPS og RocFall fra rocscience i øvinger for at studenter bli kjent med digitale verktøyer for kinematisk analyse av strukturdata og steinsprang fareanalysen. Data innsamlet under kartlegging på obligatorisk ekskursjonen vil bli brukt videre med denne digitale verktøy.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15602)/FieldValuesAsText

Jeg sammenlignende kurset med kursene på andre liknende universitetene som UiT og ETH eller Lousanne i (Sveits), og tenker at kurset har samme nivå. Kurset er litt mindre krevende med øvelser som for eksempel hos ETH men er litt mer krevende med eksamen. UiT kurset er mer fokusert til fjellskred og overvåkningsteknikk. Jeg var invitert gjesteforeleser på UiT i 2018 og er invitert gjesteforeleser på universitet i Lausanne (Sveits) i 2019. På ETH (Sveits) har jeg gi seminarfordraget i 2020 med innholdet av forlesningen min i kurset TGB 4290. Det indikerer meg at nivå er sett nasjonalt og internasjonalt som høy og tema som viktig. På Universitet i Munich er kurset splittet i to felt og teori, Ekskursjonskurset er 7 dager langt. Derfor er feltutdannelse bedre i Munich (Tyskland). En lengre feltutdanning kan diskuteres på faglærermøtet.

<ul><li>Er læringsutbyttet oppdatert og relevant? </li></ul>Læringsutbytte er relevant for konsulentbransjen, Norges Vassdrags og Energidirektorat og kommunene/ fylke for alle som arbeider med skredfarekartlegging og saksbehandling i arealplan og byggesaksprosessen. <ul><li>Hvordan er læringsutbyttet kommunisert til studentene? </li></ul>Læringsutbyttet er kommunisert gjennom forelesninger og øvelser til studenter. Studenter er undervist om å lage en farekart for steinsprang under gjeldene forskriftene og kravene laget av NVE. Studenter er undervist om hvordan hentes inn informasjon og data fra statlige etater og hvordan de brukes videre under prosessering. Studenter er undervist med å presentere egne resultater med posterpresentasjoner og foredrag.·       Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​ Kurset bygger på følgende bachelor kursene hos NTNU og en grunnkurs i strukturgeologi er obligatorisk:•       TGB 4185                    Engineering Geology basic course•       TGB 4210                    Rock mechanics and geotechnics•       TGB 4205                    HydrogeologyKursmaterial kan videre fordypes i en prosjektoppgave og mastergradsoppgave og under følgende kursene:•       TGB 4260                    Numerical analyses•       TGB 4190                    Engineering geology rocks•       TGB 4200                    Engineering geology of soils

Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)? Kurset har flere læringsaktiviteter: Forløsning, øvelser, ekskursjon, oppgaver og litteraturstudium. Under forelesning lære studenter grunnleggende definisjoner, terminologi, og prosessforståelsen. I øvelsen bruker studenter definisjoner, terminlogier og prosessforståelse mot data som kommer fra offentlige etater og data som samles inn under ekskursjonen. Arbeidet er veldig «hands on» dataanalyser og studenter opplærer seg med «tutorials» og undervisning programvarer som hjelper med dataanalyser. Eksekusjonen selv fokuserer på at studenter lærer og ser i naturen prosesser undervist i forløsning og trene seg med datainnsamling av relevante data. Under oppgavene ferdigstille studenter dataanalyse med metodene lært under øvelser og som fører til presentasjon av egne resultater. Noen av oppgavene må studenter løse selvstendige mens andre må studenter løse i gruppene. Det forberede studenter til teamarbeid i yrkesverden. I litteraturoppgaven lære studenter å skaffe seg oversikt over et begrenset fagfelt, søker i litteraturen og presentere opplærte material til medstudenter (kollega i yrkesliv).Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon? Studenter er motivert på grunn at læringsaktiviteter bygger på hverandre og på egne data samlet inn under ekskursjonen. Forløsninger gå parallelt til en ukentlig quiz som er frivillige. Den hjelper studenter å måle læringsresultat selvstendige. Motivasjonen i 2020 var høy som vises med karakterene som var høyere en årene før og derfor over gjennomsnitt: 3 A, 4 B, 1 C, 1 D 1 gyldig fravær, 3 har ikke levert. Hvordan er læringsmiljøet? ​​Læringsmiljøet er åpent og det inviteres til spørsmålene under forelesninger og øvelsen. I begynnelse av kurset er studenter fortsatt sjenert og like ikke å diskutere. Det forandre seg etter ekskursjonen. Den forandringer er på grunn at jeg ikke viser under ekskursjonen, men oppfordre studenter å beskrive og vi diskutere observasjoner i felleskap.Første øvelser og første oppgaver er enkeltarbeid. Det er pga. studenter i 7. semester kommer fra forskjellige universiteter og kjenner seg ofte ikke hverandre. Kurset begynner med gruppearbeid under ekskursjonen og deretter er 60% av arbeid gruppearbeid. Det skaffe et veldig åpent miljø da studenter føler seg trygg å diskutere.

Hvordan er samsvaret mellom læringsutbyttet og vurderingsform(er)?Ekskursjon, tre oppgavene og litteraturstudium er obligatorisk mens forløsning, det ukentlige quiz og øvelser er frivillige. Oppgavene kan ikke løses uten å ha gode forståelse av kunnskap undervist under forelesninger og metodene og datakilder vist under øvelser. Alle ekskursjon, tre oppgavene og litteraturstudium er nødvendig å få godkjent for å komme inn i det finale eksamen. Alle studenter må presentere egne resultater i form av posterpresentasjoner og foredraget til klassen. Litteraturoppgaven som er et gruppearbeid presenteres av gruppen. Derfor må student påvise at den kan arbeide selvstendige og i gruppe. Den formen garantere at studenter som kommer inn i eksamen har minst et minste nivå av kunnskap formidlet i kurset. At det har lyktet så langt beviser at ingen av studentene som har stilt til eksamen i kurs har ikke minst fått en E.  Eksamen har forskjellige spørsmålene noen som tester forståelsen, definisjoner og terminologi, andre som tester at student kan løse problemer med underviste metodene.

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Ingress: Emnet skal gi studentene tverrfaglig kunnskap og forståelse av ulike typer skred.

Kunnskap: Emnet skal gi studentene en oversiktlig forståelse av skredprosesser og vil gå nærmere inn på geologiske forutsetninger, utløsningsfaktorer og utløpsområde (inkluderer tidsavhengige virkninger som klimaendringer). Dette vil gi studentene en oversikt over de ulike produktene fra skredkartlegging som brukes videre i samfunnet for planlegging og sikringstiltak. Studentene vil lære om hvordan mulige skred påvises og overvåkes, samt få forståelse for skred sin rolle i landskapet.

Ferdigheter: Basert på forelesninger og øvinger vil studentene lære å karakterisere og kartlegge skredprosesser, analysere ustabile skråninger og produsere farekart for utvalgte prosesser. Studentene vil bli kjent med geologiske forhold som fører til brudd av skråningen og forstå særpreg for utløpsområde og avsetning.

Generell kompetanse: Studentene skal utvikle evnen til å kunne kartlegge ustabile fjellskråninger og analysere utløpslengder, lese og utføre grunnleggende farekartlegging og risikovurderinger, samt forstår relevansen av geomorfologi, sedimentologi, strukturgeologi og ingeniørgeologi av skred utviklet i stein og jord.

Emnet vil bruke programvare DIPS og RocFall fra rocscience i øvinger for at studenter bli kjent med digitale verktøyer for kinematisk analyse av strukturdata og steinsprang fareanalysen. Data innsamlet under kartlegging på obligatorisk ekskursjonen vil bli brukt videre med denne digitale verktøy.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9951)/FieldValuesAsText

Skredprosesser - TGB4290