0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emneansvarlig har nå overtatt alle forelesningene i emnet (unntatt tre gjesteforelesninger) og også øvingslederfunksjonen. Det er ingen bra utvikling at vi ikke lenger har stipendiater med arbeidsplikt da det er av stor verdi at studentene får unge rollemodeller. Men vi får det jo til. Min eminente stipendiat, Lars Aaberg Stenvik innførte et par case-forelesninger og mer systematiske spørsmål til studentene. Denne filosofien har jeg overtatt, og hvis jeg finner tid til det, er det fortsatt rom for å utvikle dette videre.

Det er lagt opp til forelesninger, øvinger og feltkurs/ekskursjon - forelesninger fordi dette er effektivt for å undervise 50 studenter og øvinger og feltkurs fordi det gir studentene anledning til å teste ut i praksis det som er forelest. Studentene har gitt gode tilbakemeldinger på læringsaktivitetene. Jeg har gjennomført det jeg hadde planlagt, men det er ikke smart bruk av professortid å skulle organisere øvingsopplegget. I praksis betyr det arbeid utenfor arbeidstid og mindre tid til forskning. Stipendiater med arbeidsplikt er en uvurderlig ressurs, og det er synd at denne kategorien er i ferd med å forsvinne fra NTNU. De er rollemodeller for studentene, viktige avlastere for professorene, gir fleksibilitet i undervisningen og drar selv nytte av kompetanseheing og erfaring som gjør dem bedre i stand til - og forhåpentligvis mer motivert for å søke stillinger i akademia senere i karrieren. Det ble et meget hyggelig læringsmiljø i løpet av våren med svært godt oppmøte på forelesningene. Av og til klaffer det bare - og av og til ikke.. Studentene har generelt vært fornøyd, men har foreslått flere gode forbedringspunkter til neste semester, bl.a. mer bruk av caser i forelesningene, se referansegrupprapporten. Karakteren ble satt på grunnlag av digital eksamen og 80% av øvingene måtte være godkjent for å få gå opp til eksamen. Hensikten er å teste hva studentene har av kunnskap og regneferdigheter slik at vi kan sende de ut i arbeidslivet med et kvalitetsstempel. Sensor og jeg var jevnt over fornøyd med studentenes læringsutbytte slik det framkom i eksamensbesvarelsene. Gode spørsmål og diskusjoner underveis i forelesningene har også gitt inntrykk av læringsutbytte. Pensum tar for seg grunnleggende prinsipper innen fagfeltet og den praktiske anvendelsen av dem. Det begynner nok å bli på tide med en oppdatering av kompendiet. Slike ting er litt mer utfordrende etter at instituttet sluttet å være utgiver og Akademika kom inn som en mer profesjonell utgiver. Emnet setter fokus på grunnvannets rolle i geologien, hvilken ressurs det er og hvilke problemer det skaper. Jeg er selv delaktig i undervisningen i TGB4185 Ingeniørgeologi GK og TGB4200 Ingeniørgeologi løsmasser VK, og mener at TGB4205 Hydrogeologi har en naturlig plass og avgrensning mot sine søster-emner. Emnet tas av studenter fra flere studieprogram (Tekniske geofag, Bsc/Msc geologi, og flere program på IBM) og er et viktig støtte-emne innen flere fagdispliner.

NTNU:TIA:REST

Institutt for geovitenskap og petroleum

Department of Geoscience and Petroleum

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

TGB4100 Geologi, innføring og TGB4185 Ingeniørgeologi, grunnkurs, eller tilsvarende.

Faglig innhold

Teori for grunnvannsdannelse i bergarter og løsmasser, akvifertyper, grunnvannstrømning, matematisk formelapparat, beregning av hydrauliske parametre, grunnvannskjemi, vannkvalitetskriterier, geologiens betydning for vannkvalitet, grunnens renseevne, spredning av uorganisk og organisk forurensning og mottiltak, undersøkelsesmetodikk herunder prøvetakingsprosedyrer, brønndimensjonering, beskyttelsessoner, alternative uttaksmetoder, forvaltning og lovverk.

Kursmateriell

B. Brattli: Fysisk og kjemisk hydrogeologi, 3 utg., Pensumhefte, Akademika 2018, samt lysark og annen utdelt litteratur.

Læringsutbytte

Ingress: Emnet skal gi studenten anvendte kunnskaper om metoder for undersøkelser av grunnvann i løsmasser og fjell, samt kjemisk utvikling og karakterisering.Kunnskaper: Studenten skal ha kunnskaper om:<ul><li>Grunnvann i fjell og løsmasser.</li><li>Karakteristiske hydrogeologiske parametre og metoder for bestemmelse av disse.</li><li>Hovedprinsippene for vannets strømning.</li><li>Kjemisk utvikling og karakterisering.</li><li>Dimensjonering av grunnvannsbrønner og beskyttelsessoner.</li><li>Alternative uttaksmetoder.</li><li>Enkle prinsipper for vannbehandling.</li><li>Kjennskap til norsk grunnvannsforvaltning og lovverk.</li></ul>Ferdigheter: Studenten kan utføre:<ul><li>Vurdering av grunnens (fjell og løsmasseavsetninger) potensiale for uttak av grunnvann.</li><li>Beregning av karakteriserende hydrogeologiske parametre for uttak av grunnvann ved bruk av testmetoder i felt.</li><li>Prøvetaking og karakterisering av grunnvannets kjemiske sammensetning.</li><li>Evaluering av fare for forurensning.</li><li>Enkel dimensjonering av grunnvannsbrønner ut fra ønsket vannmengde.</li><li>Vurdering og angivelse av metoder for beskyttelse (klausulering).</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, regneøvinger og obligatoriske ekskursjoner (1 dag) med rapport. Obligatorisk feltkurs kan bli lagt til helg. Emnet evalueres av referansegruppe.

Øvinger

Ekskursjon,1-2 dager

Hydrogeologi

Geologi

Teknologiske fag

Geologi - bachelorstudium

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig)

Bygg- og miljøteknikk - masterstudium (5-årig)

Geologi - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23623)/FieldValuesAsText

Det har vært en økende trend i antall studenter som tarTGB4205 Hydrogeologi, hvorav de aller fleste ser emnet som et støtteemne i sin utdanning, enten det er ingeniørgeologi, miljøgeologi, generell geologi, vann og avløp eller geoteknikk. Ca. 55 studenter følger emnet, mens kun 1-2 studenter årlig velger en masteroppgave med hydrogeologisk vinkling. Stipendiat Lars Aaberg Stenvik har gjort en meget god jobb med å oppdatere øvinger fra bruk av Matlab til Python, og har utviklet et par forelesninger til å bli mer oppgavefokusert.. Professor Bjørn Frengstad har i år for første gang overtatt alle forelesningene (med unntak av to gjesteforelesninger), mens Lars Aaberg Stenvik har hatt ansvaret for øvingene. Feltkurset ble i år gjennomført fysisk med boringer og prøvepumping ved Moodden og omvisning på Klæbu vannverk og i Kaldvelldalen. Labingeniør Jon Runar Drottninghaug bidro med god praktisk hjelp under feltkurset. Emnet følger fortsatt kompendiet til Bjørge Brattli, og det er ikke planer om å gjøre større endringer i det faglige innholdet. Det er en utfordring at det nå sjelden gis midler til et ekstra år for stipendiater slik IV fakultetet gjorde etter at vit.ass.-stiilingene ble avviklet. Det innebærer at professoren må administrere øvingsopplegget fra våren 2023. Dette er suboptimal bruk av relativt høytlønte personer, fratar stipendiatene mulighet for undervisningserfaring som senere kunne kvalifisert dem for akademiske stillinger, og fører til at studentene ikke får noen nesten jevnaldrende rollemodeller som viser at Akademia kan være en karrierevei,

I starten av semesteret var det fortsatt koronarestriksjoner, og forelesningene ble gitt via Zoom og tatt opp via Panopto. Da det igjen ble åpnet for fysisk undervisning, var det fortsatt mye smitte, og forelesningene ble hybride med overføring via Zoom fra auditoriet + opptak. Forelesningene var mandager 09.15-10 og tirsdager 08.15-10. Dette førte dessverre til at mange studenter ikke møtte til forelesning, men fulgte med hjemmefra. Vi har en sterk mistanke om at dette har gått utover studentenes læring. På grunn av korona, ble vi også nødt til å gjennomføre eksamen som hjemmeeksamen med tilgang til alle hjelpemidler. Dette er svært utfordrende fordi en må lage oppgaver som i større grad utfordrer studentenes forståelse enn kunnskaper. I et grunnkurs er ikke alltid modenheten så stor, og særlig lavt oppmøte i forelesningssalen (ca 10-12 av 55) kan gjøre den typen eksamen vanskelig å besvare. Det viste seg også i karakterene der ingen oppnådde A, men heller ingen av de som tok ordinær eksamen strøk. Det ble i år brukt både ekstern og intern sensor, og ekstern sensor var jevnt over noe strengere enn intern sensor.

Referansegruppas medlemmer (Emil Jordhøy, Bjørn Skoglund Dalen, Villemo Bols og Nora Mo-Bjørkelund) vurderte at emnets størrelse og belastning er passe. Opplegget er godt strukturert og øvingene underbygger det som foreleses. Studentene er generelt fornøyd med emnet, noe som gjenspeiles i antallet som velger emnet.

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. 

Teori for grunnvannsdannelse i bergarter og løsmasser, akvifertyper, grunnvannstrømning, matematisk formelapparat, beregning av hydrauliske parametre, grunnvannskjemi, vannkvalitetskriterier, geologiens betydning for vannkvalitet, grunnens renseevne, spredning av uorganisk og organisk forurensning og mottiltak, undersøkelsesmetodikk herunder prøvetakingsprosedyrer, brønndimensjonering, beskyttelsessoner, alternative uttaksmetoder, forvaltning og lovverk. 

Ingress: Emnet skal gi studenten anvendte kunnskaper om metoder for undersøkelser av grunnvann i løsmasser og fjell, samt kjemisk utvikling og karakterisering.Kunnskaper: Studenten skal ha kunnskaper om:<ul><li>Grunnvann i fjell og løsmasser.</li><li>Karakteristiske hydrogeologiske parametre og metoder for bestemmelse av disse.</li><li>Hovedprinsippene for vannets strømning.</li><li>Kjemisk utvikling og karakterisering.</li><li>Dimensjonering av grunnvannsbrønner og beskyttelsessoner.</li><li>Alternative uttaksmetoder.</li><li>Enkle prinsipper for vannbehandling.</li><li>Kjennskap til norsk grunnvannsforvaltning og lovverk.</li></ul>Ferdigheter: Studenten kan utføre:<ul><li>Vurdering av grunnens (fjell og løsmasseavsetninger) potensiale for uttak av grunnvann.</li><li>Beregning av karakteriserende hydrogeologiske parametre for uttak av grunnvann ved bruk av testmetoder i felt.</li><li>Prøvetaking og karakterisering av grunnvannets kjemiske sammensetning.</li><li>Evaluering av fare for forurensning.</li><li>Enkel dimensjonering av grunnvannsbrønner ut fra ønsket vannmengde.</li><li>Vurdering og angivelse av metoder for beskyttelse (klausulering).</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18114)/FieldValuesAsText

Emnet er i en overgangsfase etter at tidligere emneansvarlig Randi Kalskin Ramstad gikk tilbake til konsulentbransjen og bare beholdt en II-erstilling. Forelesningene ble i år delt mellom stipendiat Lars Åberg Stenvik og professor Bjørn Frengstad, og Stenvik ledet også øvingsopplegget. Emnet er aktuelt for flere studieretninger på IGP og IBM og antall studenter som tar emnet har økt kraftig fra 31 i 2019 til 52 i 2021.

Vi håper at studentene sitter igjen med en del kunnskaper, regneferdigheter og forståelse for hvordan vann beveger seg i grunnen og hvordan ulike kjemiske prosesser og mikrobiologi påvirker vannkvaliteten. Eksamen viste (som vanlig) at det er et spekter blant studentene hvor stort læringsutbyttet har vært.

Emnet undervises med tradisjonelle forelesninger med lysark og tavlebruk. Lars Åberg Stenvik er flink til å aktivere studentene med spørsmål til ettertanke - noe som emneansvarlig gjerne vil ta med videre. I år gikk alle forelesninger digitalt pga smittevern, men det lyktes å ha hybride øvingstimer med mulighet for å delta både digitalt eller fysisk. Den normale feltdemonstrasjonsdagen som har blitt avviklet ved Klæbu og Kaldvelldalen, ble i år erstattet av et lokalt opplegg bak lab-bygget vårt på Valgrinda. Alle studentene fikk prøvd å bruke håndholdt boreutstyr og gjennomføre en enkel slug-test + demonstrasjon av vannprøvetaking etc. Dette var vesentlig bedre enn ingenting, men vi håper å kunne gjennomføre som normalt i 2022.

Digital hjemmeeksamen med kunnskapsspørsmål, vurderinger, regneoppgaver og tegning av en prinsippskisse. Årets eksamen hadde en god blanding av temaer og spørsmålsformer og så ut til å skille godt mellom studentene.

Vi har vært i en krevende bemanningssituasjon fra Randi Kalskin Ramstad sluttet 1. februar 2020 til hun ble erstattet av Ola Fredin 1. juni 2021. Intensjonen i handlingsplanen har derfor vært å "holde fortet" framfor å ekspandere. Referansegruppa har i det store hele vært godt fornøyd med emnet slik det ble gjennomført i år - med unntak av at live forelesninger er bedre enn zoom-forelesninger!

Ingress:
Emnet skal gi studenten anvendte kunnskaper om metoder for undersøkelser av grunnvann i løsmasser og fjell, samt kjemisk utvikling og karakterisering.

Kunnskaper: 
Studenten skal ha kunnskaper om:
- Grunnvann i fjell og løsmasser.
- Karakteristiske hydrogeologiske parametre og metoder for bestemmelse av disse.
- Hovedprinsippene for vannets strømning.
- Kjemisk utvikling og karakterisering.
- Dimensjonering av grunnvannsbrønner og beskyttelsessoner.
- Alternative uttaksmetoder.
- Enkle prinsipper for vannbehandling.
- Kjennskap til norsk grunnvannsforvaltning og lovverk.

Ferdigheter:
Studenten kan utføre:
- Vurdering av grunnens (fjell og løsmasseavsetninger) potensiale for uttak av grunnvann.
- Beregning av karakteriserende hydrogeologiske parametre for uttak av grunnvann ved bruk av testmetoder i felt.
- Prøvetaking og karakterisering av grunnvannets kjemiske sammensetning.
- Evaluering av fare for forurensning.
- Enkel dimensjonering av grunnvannsbrønner ut fra ønsket vannmengde.
- Vurdering og angivelse av metoder for beskyttelse (klausulering).

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12554)/FieldValuesAsText

Hydrogeologi - TGB4205