0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Studentene får før forelesningene et tilbud med tilgang til halvferdige digitale notater som er lagt til rette for å bruke opp mot nettbrett, eksempler på anvendelser av teorien, samt småoppgaver. I tillegg legges det ut lenker og eksempler på bruk av teorien i ulike fysiske sammenhenger. Etter forelesning oppdateres notatene med fulle notater og det legges ut løsningsforslag med detaljert løsning av småoppgavene. Det siste er ment å hjelpe de som ikke ennå har helt oversikt over den grunnleggende matematikken. Studenter som av ulike grunner ikke kan delta i undervisningen fra campus, får i tillegg tilgang til opptak av kurset fra 2022. Studentene framhever som positivt at alle de ulike notatene er detaljerte.

Kurset består av 2 forelesninger og en øvingstime per uke, samt en labboppgave. I forhold til 2022 utgaven av kurset, ble kurset gjennomført med en studentassistent mindre. Dette påvirket i liten grad gjennomføringen av kurset. Eksamen består av 40 oppgaver fordelt på 4 timer. Oppgavene er tre-delte: <ul><li>Huske spørsmål (ca 35%)</li><li>Anvendelses spørsmål innen en tematisk del av pensum (ca 50%)</li><li>Kompetansebaserte anvendelses spørsmål på tvers av ulike teamtiske deler av pensum (ca 15%)</li></ul> Mot slutten av kurses opprettes det ei Piazza gruppe som inkluderer svarene på spørsmålene som de forrige kullene stilte mht. eksamensoppgaver, forelesninger, øvingene, etc. Dette gir en kumulativ effekt ved at svarene på de samme spørsmålene ikke må gjentas. Litt for mange av studentene har ikke den nødvendige oversikten over grunnleggende matematikk som de skal ha lært i 1. klasse, og tildels på VG2 og 3 nivå. Dette medfører at de vil "slite litt" i dette faget. De som opplever dette bes om å konsentrere seg om å arbeide med småoppgavene og øvingsoppgavene, for derigjennom å oppnå a bestå eksamen. Samtidig er det veldig mange flinke og motiverte studenter. Relativt enkle spørsmål fra de som sliter, vil av disse omfattes som en ren "forsinkelse". Studentene som opplever at dette faget er krevende, bruker Piazza forumet mer. Omtrent 50-60% av klassen bruker Piazza jevnlig. De som ikke kan delta på forelesningene bruker opptakene fra 2022, og sier de har god nytte av det. Høsten 2022 utgjorde dette av litt ulike årsaker, hele 20-25% av studentene. Studentene opplever en del av de praktisk rettledede oppgavene som krevende. Det kan se ut til at en økende andel av studenter mangler både erfaringer og relevante knagger som er rettet mot praksisfeltet, dvs. å kunne bruke teorien opp og ut mot ulike typer anvendelser. 12 % strøk til eksamen H23, mens 8% fikk karakter A. De resterende karakterene fordelte seg jevnt på E, D og B. Fordelingen i forhold til 2022 kullet er relativt lik.

NTNU:TIA:REST

Institutt for fysikk

Department of Physics

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Fysikk fra videregående skole, samt grunnleggende matematikk (vektorer, derivasjon, integrasjon). For studenter ved studieprogrammene Elektronisk systemdesign og innovasjon, Kybernetikk og robotikk og Nanoteknologi.

Faglig innhold

Hovedtema: Dynamikk. Termisk fysikk.Detaljert innhold:Dynamikk: Kinematikk. Newtons lover. Arbeid og energi. Impuls. Dreiemoment. Treghetsmoment. Dreieimpuls. Bevaringslover. Svingninger. Resonans.Termisk fysikk: Trykk. Temperatur. Varme. Varmekapasitet. Varmetransport. Termodynamikkens lover. Sykliske prosesser. Kinetisk gassteori.

Kursmateriell

Engelsk: https://openstax.org: University Physics (gratis) H. D. Young og R. A. Freedman: University Physics with Modern Physics. Norsk: J. R. Lien, G. Løvhøiden. Generell fysikk for universiteter og høgskoler. Bind 1 Mekanikk og E. Lillestøl, O. Hunderi, J. R. Lien. Generell fysikk for universiteter og høgskoler. Bind 2 Varmelære og elektromagnetisme.

Læringsutbytte

Overordnet læringsmål: Gjennom basisemnet i fysikk skal studenten opparbeide en forståelse av fysikk som vitenskapelig disiplin, ulike fysiske fenomener og naturvitenskapelige tenkemåter og metoder. Videre skal studenten lære å beskrive fysiske fenomener med matematiske metoder og benytte disse metodene som basis for emner som realiserer spesifikke metodemessige læringsmål i sitt studieprogram. Detaljerte læringsmål: Gjennom basisemnet i fysikk skal studenten: - Etablere en grunnleggende forståelse av fysiske fenomener og fysikk som vitenskapelig disiplin, blant annet gjennom bruk av matematikk (vektor-, integral- og differensialregning). - Etablere en grunnleggende forståelse for og innsikt i fysikkens vitenskapelige metode. - Tilegne seg kunnskap til å se grunnleggende sammenhenger mellom ulike fysiske fenomener og praktiske anvendelser. - Lære et relevant begreps- og formelapparat. - Opparbeide et faglig grunnlag og en metodisk forståelse som etterfølgende emner kan bygge videre på. - Få trening i å bruke IKT-verktøy for matematisk modellering og numeriske beregninger. - Opparbeide forståelse for fysikkens grunnleggende betydning i ingeniørfagene og i egen utdanning. - Lære å gjøre rede for grunnleggende fysiske fenomener. - Få erfaring med eksperimentelt arbeid og usikkerhetsanalyse. - Få trening i å skrive en vitenskapelig rapport.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, obligatoriske regneøvinger, obligatoriske labøvinger. Forventet arbeidsinnsats i emnet er 225 timer.

Laboratorieoppgaver

Regneøvinger

Fysikk

Teknologiske fag

Kybernetikk og robotikk - masterstudium (5-årig)

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig)

Elektronisk systemdesign og innovasjon - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26592)/FieldValuesAsText

Alle trykte og skrevne

Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår skriftlig avsluttende eksamen og rapport. Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. 

Hovedtema: Mekanikk, varmelære. Detaljert innhold: Mekanikk: Punktpartikkeldynamikk. Statikk og dynamikk for stive legemer. Konserveringslover for energi, bevegelsesmengde og spinn. Svingninger. Varmelære: Varmelærens hovedsetninger. Temperatur, indre energi, entropi. Kinetisk gassteori. Varmetransport (varmeledning, konveksjon og stråling).

Engelsk: https://openstax.org: University Physics (gratis) Young and Freedman: University Physics with Modern Physics. Norsk: J.R.Lien og G. Løvhøiden: Generell fysikk for universiteter og høyskoler, Bind 1 Mekanikk, og E. Lillestøl, O. Hunderi, J.R. Lien: Generell fysikk for universiteter og høyskoler, Bind 2 Varmelære og elektromagnetisme. 

Forelesninger, obligatoriske regneøvinger og labøvinger. Alle labøvinger og 2/3 av regneøvingene kreves godkjent før adgang til eksamen. Forventet arbeidsinnsats i emnet er 225 timer.

Overordnet læringsmål: Gjennom basisemnet i fysikk skal studenten opparbeide en forståelse av fysikk som vitenskapelig disiplin, ulike fysiske fenomener og naturvitenskapelige tenkemåter og metoder. Videre skal studenten lære å beskrive fysiske fenomener med matematiske metoder og benytte disse metodene som basis for emner som realiserer spesifikke metodemessige læringsmål i sitt studieprogram. Detaljerte læringsmål: Gjennom basisemnet i fysikk skal studenten: - Etablere en grunnleggende forståelse av fysiske fenomener og fysikk som vitenskapelig disiplin, blant annet gjennom bruk av matematikk (vektor-, integral- og differensialregning). - Etablere en grunnleggende forståelse for og innsikt i fysikkens vitenskapelige metode. - Tilegne seg kunnskap til å se grunnleggende sammenhenger mellom ulike fysiske fenomener og praktiske anvendelser. - Lære et relevant begreps- og formelapparat. - Opparbeide et faglig grunnlag og en metodisk forståelse som etterfølgende emner kan bygge videre på. - Få trening i å bruke IKT-verktøy for matematisk modellering og numeriske beregninger. - Opparbeide forståelse for fysikkens grunnleggende betydning i ingeniørfagene og i egen utdanning. - Lære å gjøre rede for grunnleggende fysiske fenomener. - Få erfaring med eksperimentelt arbeid og usikkerhetsanalyse. - Få trening i å skrive en vitenskapelig rapport. 

Elektronikk - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15562)/FieldValuesAsText

Emnet ble forsøkt digitalisert og tilpasset en digital presentasjon med digitale forelesninger. Det var i praksis vanskelig å gjøre dette på en god måte da infrastrukturen i tildelt auditorium er utformet under enn forutsetning om at det fortsatt skal brukes gammeldagse svarte tavler med kritt og at videokameraene skal filme disse. I 2020 er det en mye bedre ide å bruke trykkfølsom digitale nettbrett som tavle og dele innholdet på disse via digitale videoplattformer. Dett krever at kamera må plassers på helt andre plasser en hvor de står nå. Det er heller ikke mulig å koble disse nettbrettene til en Mac via det trådløse nettet Edurom, noe som igjen gir betydelige begrensninger for hvordan digitale forelesninger kan formidles. F.eks. er kapasiteten i aksesspunktene på Edurom nettet for dårlig til at det kan sendes parallelle videostrømmer til 30-40 studenter i parallell, dersom disse er koblet til samme aksesspunkt.

Læringsutbyttebeskrivelsen ble oppdatert online til faget startet. Med utgangspunkt i en er det laget en detaljert framdriftsplan. Ja det er en god sammenheng.

Læringsaktivitetene består av digitale forelesninger, øvingsoppgaver, test deg selv øvinger, laboratorieoppgave. Til hver forelesning er det laget 3-4 småoppgaver som studentene kan forsøke å løses i forkant eller til en hvis grad under en faglig pause i forelesningen. Etter forelesningenleggesv det. ut løsningsforslag til disse. De fleste forelesningene ble tatt opp. for å hjelpe de ca 10% av studentene. som ikke kunne delta på forelesningen. I tillegg finner de eksempler på ulike anvendelser av teoriene i form av skriftlig. materiale og lenker til multimedia materiale som er online. Studentene yter stor egeninnsats og motivasjonen er god.

NTNU anvender i dag en digitalt ekasmineringssystem som er laget for å avholde en digital eksamen i form av flevalgsoppgaver i et lokale med vakter. Under en digital hjemmeeksamen er det i praksis ingen reell mulighet for å hindre systematisk juks. Kartlegginger ute i klassene pekte på at omfanget av juks kunne bli massivt om karakter A-F skulle brukes. Det er under en hjemmeeksamen i praksis helt opp til studenten om de vil være ærlige eller ikke. Systemene slik det er utformet i dag, kan bare foreta plagiatkontroll av tekst. Av denne grunn ble det valgt å bruke karakteren bestått/ikke bestått ved eksamen i desember. Dette for å prøve å gjøre det mindre motiverende å jukse.

Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår skriftlig avsluttende eksamen og rapport. Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.
 
Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Link til informasjon om emnet

Engelsk:
https://openstax.org: University Physics (gratis)
Young and Freedman: University Physics with Modern Physics.
Norsk:
J.R.Lien og G. Løvhøiden: Generell fysikk for universiteter og høyskoler, Bind 1 Mekanikk, og
E. Lillestøl, O. Hunderi, J.R. Lien: Generell fysikk for universiteter og høyskoler, Bind 2 Varmelære og elektromagnetisme.

Overordnet læringsmål: 
Gjennom basisemnet i fysikk skal studenten opparbeide en forståelse av fysikk som vitenskapelig disiplin, ulike fysiske fenomener og naturvitenskapelige tenkemåter og metoder. Videre skal studenten lære å beskrive fysiske fenomener med matematiske metoder og benytte disse metodene som basis for emner som realiserer spesifikke metodemessige læringsmål i sitt studieprogram. 

Detaljerte læringsmål: 
Gjennom basisemnet i fysikk skal studenten: 
- Etablere en grunnleggende forståelse av fysiske fenomener og fysikk som vitenskapelig disiplin, blant annet gjennom bruk av matematikk (vektor-, integral- og differensialregning). 
- Etablere en grunnleggende forståelse for og innsikt i fysikkens vitenskapelige metode. 
- Tilegne seg kunnskap til å se grunnleggende sammenhenger mellom ulike fysiske fenomener og praktiske anvendelser. 
- Lære et relevant begreps- og formelapparat. 
- Opparbeide et faglig grunnlag og en metodisk forståelse som etterfølgende emner kan bygge videre på. 
- Få trening i å bruke IKT-verktøy for matematisk modellering og numeriske beregninger. 
- Opparbeide forståelse for fysikkens grunnleggende betydning i ingeniørfagene og i egen utdanning. 
- Lære å gjøre rede for grunnleggende fysiske fenomener. 
- Få erfaring med eksperimentelt arbeid og usikkerhetsanalyse. 
- Få trening i å skrive en vitenskapelig rapport.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9911)/FieldValuesAsText

Fysikk - TFY4115