0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Kommentarer til "Tiltak fra oppfølgingsplan for TET4110_2022_SPRING og ikke fullførte tiltak fra tidligere emneevalueringer": Poenggrensen for opptak til Ingeniør, elektro, Gjøvik er betydelig lavere på Gjøvik enn poenggrensen i Trondheim<ul><li>Det er likevel slik at det kun er Trondheim og Gjøvik som har poenggrense for opptak til Ingeniør, elektro i Norge. Det er å forvente at det er noe forskjell på eksamensresultatet i Trondheim og på Gjøvik på grunn av dette.</li><li>Det bør vurderes tiltak for å minske denne forskjellen; eksempelvis kan dette være å heve poenggrensen på Gjøvik (men da vil flere studenter kunne gå til konkurrerende studiesteder) eller underveis-prøver med høyere enn vanlig krav for bestått som må bestås og godkjennes for å kunne bli oppmeldt til eksamen.</li><li>dette "temaet" bør følges opp av institutt og fakultet</li></ul> Mer lokal undervisning ved NTNU Gjøvik (mindre digitale overføringer)<ul><li>dette punket er fulgt opp</li><li>i vårsemesteret 2023 har all undervisning, øvingsassistanse og lab-assistanse blitt gjennomført av personell ved NTNU Gjøvik, med unntak av forelesningene knyttet til DriveConstructor (6 timer). Førsteamanuensis Ian Norheim, NTNU Gjøvik, har vært foreleser/lokal ansvarlig faglærer for alt øvrig stoff. Øvingsveiledning på Gjøvik var det i hovedsak læringsassistent Maren Nærland som stod for. DriveConstructor-delen av emnet ble forelest fra Trondheim, og overført digitalt til Gjøvikstudentene. Øvingsveiledningen ved Gjøvik i DriveConstructor ble gjennomført av Ian Norheim.</li></ul> Vurdering av lærebok<ul><li>dette punktet er ikke blitt fulgt opp av emneansvarlig vår 2023 (Trond Toftevaag).</li><li>dette skyldes (bl.a.) at det f.o.m. vår 2024 kommer en ny faglærer for emnet ved Institutt for elektrisk energi</li><li>planen er å ta opp dette temaet med ny faglærer (og leder for utdanning ved instituttet) i forbindelse med forberedelsene til forelesningene for vår 2024</li></ul> Behov for avklaring av læringsmål, faglig innhold og læringsutbytte<ul><li>Emne Elektriske Maskiner og Elektromagnetisk Energiomforming gis som et felles emne til både Master-studenter (under emnekode TET4110) og Bachelorstudenter (under emnekodene hhv. IELET2120 og IELEG2120). Undertegnede mener at denne løsningen er i konflikt med det nasjonale/offisielle kvalifikasjonsrammeverket for utdanning av hhv. Bachelor og Master innenfor de aktuelle studieprogrammene (i lys av krav til hhv. kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse). Det er derfor behov for en grundig gjennomgang av hele emnet (læringsmål, faglig innhold og læringsutbytte, forelesninger, osv.), for å sikre at emnet oppfyller de nasjonale kravene til læringsutbytte for studentene som tilbys emnet. Dette er en oppgave for Instituttet /fakultetet.</li><li>Tanker om tiltak som kan iverksettes for å unngå denne konflikten, luftes under kapitlet "Andre vurderinger knyttet til emnet".</li></ul>

<h3>NB! Denne emnerapporten er felles for emnene IELEG2120, IELET2120 og TET4110.</h3> OrganiseringAnsvarlig faglærer og foreleser Trondheim: Trond L. ToftevaagForeleser for DriveConstructor Trondheim: Prof. II Alexey MatveevForeleser Gjøvik: Ian Norheim Undass/Vitass: Ruben Vilnes Iden (primært øvinger), Sindre Austad (primært "driftsansvarlig" ved lab-kjøringer) - begge NTNU Trondheim. Studass (Trondheim): Lars Andreas Hermansen, Yulia Vagapova, Sveinung Berg Olsen, Espen Aglen (50% / lab), William Aas Andreassen (godkjenning av øvinger og lab-rapporter), Ivar Beseth Nordeide, Anders Bramness, Vegard Yssen Rørstad. Assistanse Gjøvik: Læringsassistent Maren Nærland har i hovedsak stått for øvingsveiledningen (emne IELEG2120) ved NTNU Gjøvik. Lærebok og undervisningsmateriellD P Kothari &amp; I J Nagrath: Electric machines. 5e.McGraw Hill Education (India) Private Limited.Copyright (C) 2018. Paperback. For forelesningene i DriveConstructor foreligger eget kompendium/teorihefte og øvingshefte. Grunnlaget og opplegget for forelesningeneForelesningene har i stor grad vært basert på eksisterende materiell (slides) fra tidligere Master-emne TET4110 Elektriske maskiner; disse bygger igjen i hovedsak på nevnte lærebok. Det er flere årsaker til dette. Det foreligger (meg bekjent) fortsatt ingen vurdering (skriftlig) ved instituttet av hvordan det sammenslåtte emnet Elektriske maskiner og elektromagnetisk energiomforming for Bachelor og Master skal innrettes i lys av (bl.a.) krav til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse slik dette er definert i det nasjonale/offisielle kvalifikasjonsrammeverket for hhv. Bachelor og Master. Det nåværende opplegget i emnet vurderes som ikke tilfredsstillende, og bør motivere til endring. Ang. forslag til endring og videre oppfølging: se nedenfor under Andre vurderinger knyttet til emnet. For forelesningene om DriveConstructor foreligger eget kompendium/teorihefte og øvingshefte. Materiell benyttet i forelesningene (slides) bygger på nevnte kompendium/teorihefte + teori og informasjon fra andre kilder. GjennomføringUndervisningen har vært gitt med 4 timer forelesninger per uke i 14 uker, dvs. med til sammen 56 timer.Det er avholdt øvingsveiledning for 12 øvinger med 2 timer veiledning per uke/øving. (8 av disse var obligatoriske).Det er gjennomført 5 fysiske laboratorieøvinger med veiledning, alle obligatoriske. Alle lab-øvingene i Trondheim er gjennomført i elektromaskinlaboratoriet (for studenter), rom E-151 i Elektrobygget. I tillegg var det krav om én obligatorisk, individuell lab-rapport. Det ble gjennomført laboratorieøvinger lokalt for Gjøvikstudentene; disse lab-øvingene var stor grad tilsvarende som lab-øvingene studentene i Trondheim gjennomførte.Alle forelesningene er blitt streamet, og opptak er gjort tilgjengelig for studentene i Panopto (via BlackBoard).I forbindelse med eksamensforberedelsene ble det opprettet Spørreforum på BlackBoard. DriveConstructor ble innført i nærværende emne for første gang (vår2023). DriveConstructor er programvare for Design av elektriske systemer for kraftomforming (power conversion system design). Det ble gitt 3 forelesninger ( = 6 forelesningstimer) om DriveConstructor, Forelesningene ble gitt av prof. II Alexey Matveev. Øvingen knyttet til DriveConstructor ble organisert som gruppearbeid med to studenter per gruppe. Øvingsoppgaven var tredelt, i samsvar med tredelingen av de foreleste del-temaene. Innlevering av øvingsbesvarelsen ble gjort i form av én rapport i etterkant av siste forelesning om DriveConstructor. Vurdering:<ul><li>Oppmøtet ved forelesningene har vært lavt, anslagsvis ca. 30 %. Tiltak for å øke oppmøtet bør vurderes.</li><li>Oppmøtet ved den ukentlige øvingsveiledningen har vært lavt, anslagsvis ca. 30 %. Tiltak for å øke oppmøtet bør vurderes.</li><li>Referansegruppen i Trondheim sin vurdering er vedlagt emnerapporten i eget dokument (referansegrupperapporten). Gjelder emnekodene TET4110 og IELET2120.</li><li>Referansegruppen i Gjøvik sin vurdering er vedlagt emnerapporten i eget dokument (referansegrupperapporten). Gjelder emnekode IELEG2120.</li><li>Basert på tilbakemeldinger fra studentene, bl.a. referansegrupperapporten, vurderes læringsutbyttet fra laboratorieøvingene å være bra.</li><li>Studentenes tilbakemelding ang. DriveConstructor er kartlagt via eget spørreskjema. Tilbakemeldingene er vedlagt emnerapporten i eget dokument.</li></ul> EksamenEksamen er gjennomført som skriftlig skoleeksamen (INSPERA).Ordinær eksamen ble avviklet fredag 2. juni 2023, i NTNUs eksamenslokaler hhv. på Sluppen og i Gjøvik.Totalt antall besvarelser som er sensurert er 142 (IELEG2120: 33 / IELET2120: 65 / TET4110: 44). I samråd med instituttets nestleder utdanning ble det laget to ulike oppgavesett for eksamen, ett for Master-studentene og ett for Bachelor-studentene. (Det samme ble gjort i 2022). Oppgavesettet for Bachelor har noe færre oppgaver enn settet for Master, men er ellers (stort sett) likt. En av begrunnelsene for dette var at emnet gis til Master på nivå III, mens det for Bachelor er nivå II. Det er ikke registrert protester fra studentenes side mot denne løsningen. Utsatt eksamen ble avviklet torsdag 17. august 2023 - også som skriftlig skoleeksamen (INSPERA).Totalt antall besvarelser som er sensurert er 28 (IELEG2120: 7 / IELET2120: 13 / TET4110: 8).Det ble også laget to ulike oppgavesett for utsatt eksamen. Karakterfordelingen for hhv. ordinær eksamen og utsatt eksamen er vist i Vedlegg. Vurdering basert på eksamensresultaterEksamensresultatene viser forholdsvis høy strykprosent for alle tre emnene, både for ordinær eksamen og utsatt eksamen.Ved ordinær eksamen:<ul><li>IELEG2120: stryk: 39,4 % , gj.snitt karakter E, median poeng: 42,1</li><li>IELET2120: stryk: 20 %, gj.snitt karakter D, median poeng: 57,2</li><li>TET4110: stryk: 27,3 %, gj.snitt karakter D, median poeng: 59,1</li></ul>Ved utsatt eksamen:<ul><li>IELEG2120: stryk: 43 % , gj.snitt karakter: F, median poeng: 41,5</li><li>IELET2120: stryk: 46 %, gj.snitt karakter E, median poeng: 39,7</li><li>TET4110: stryk: 62,5 %, gj.snitt karakter F, median poeng: 28,3</li></ul> Basert på eksamensbesvarelsene, synes det å være svake (for)kunnskaper blant studentene innenfor følgende temaer (faglærers vurdering):<ul><li>ingeniørnotasjonene (10^3, 10^-3, 10^-6, osv.)</li><li>kretsanalyse (AC kretser)</li><li>elektromagnetisme / magnetiske kretser</li><li>komplekse tall</li><li>grunnleggende trigonometri</li><li>viserdiagram</li></ul> Det antas at poenggrensene ved opptak til studiet har betydning i denne sammenhengen. Poenggrensen for opptak til ingeniør, elektro ved NTNU Gjøvik er betydelig lavere enn poenggrensen for tilsvarende studie ved NTNU Trondheim. Tilbakemelding fra studentene via spørreskjemaDet ble sendt ut følgende spørreskjemaer til studentene, både ved Gjøvik og Trondheim:<ul><li>skjema for emnet som sådan; her ble benyttet NTNUs standardskjema (i Nettskjema)</li><li>skjema for DriveConstructor; her ble det benyttet skreddersydd skjema (i Nettskjema)</li></ul> Begge skjemaene ble sendt ut onsdag 7. juni 2023 (dvs. etter etter skriftlig eksamen), med svarfrist onsdag 14. juni. Svarprosenten er forholdvis lav. Det antas at dette bl.a. skyldes sen utsendelse av skjemaene i forhold til semesterslutt.Svarene fra spørreundersøkelsene finnes som vedlegg til emnerapporten.

Kommentar/tanker fra faglærer Ian Norheim, NTNU GjøvikFaglærer Ian Norheim, NTNU Gjøvik, har i etterkant av sensureringen av vårens eksamen i Elektriske maskiner (2023) gjort seg følgende refleksjoner knyttet til eksamensresultatene og det faglige nivået for emnet.Disse gjengis her, med tillatelse fra Ian: "… Det som jeg likevel vil synes er viktig å diskutere er om eksamen for bachelor på NTNU gir våre egne studenter en ulempe i forhold til studenter ved andre institusjoner når det gjelder å komme inn på masterutdanning og eventuelt i konkurranse om jobber. Det er jo kjedelig om vi selv gjør det enklere for studenter fra Bergen, Porsgrunn, Fredrikstad osv. å komme inn på Master på NTNU dersom det er slik at vi krever betydelig mer i emner som gis enn ved disse institusjonene. Jeg vet ikke om det er tilfellet, men det burde jo undersøkes når vi får resultater som i vedlegg. Tross alt er det en poenggrense for å komme inn på bachelor elektro i Trondheim og på Gjøvik (noe lavere her) som så langt jeg vet ikke finnes andre steder. Det skulle jo tilsi at vi fikk luket bort det laveste nivået selv her, men det er mulig at tresemesterordningen og Y-vei ordningen vi har her i betydelig grad undergraver dette. Det er godt mulig at det er lettere for Fornybar Energi studenter å komme inn på Master i Trondheim enn for elektro da vi kjører flere «masteremner» enn de gjør. Dette er ikke unikt for Elektriske Maskiner, men jeg vil påstå at nivåforskjellen mellom Master og bachelor får størst utslag her. Dette er ikke din feil, du må jo i spagaten for å dekke to grupper, men jeg tenker man bør revurdere og kanskje splitte opp i to emner igjen. Her på Gjøvik skulle dette være ganske greit da vi nå har fått litt erfaring og starter eget studieprogram til høsten. Det er i alle fall en mulighet. ... Kunne noe lignende vært gjort i Elektriske Maskiner, altså at det dannes en gruppe sammen med andre høyskoler som ser på innholdet i et bacheloremne i Elektriske maskiner. Så trenger vi jo ikke legge oss lavest mulig, men kanskje finne en kompromissløsning som gjør emnet utfordrende uten å gi studentene våre en stor ulempe i forhold til andre institusjoner. Da kan jo også NTNU få påvirket emnet ved andre institusjoner. Jeg sier ikke vi må gjøre dette, men jeg tenker vi uansett bør kunne definere hva som er bachelornivå og hva som er masternivå, spesielt når vi avviker fra andre institusjoner som kun konsentrerer seg om bachelor". Tanker om tiltak som kan iverksettes for å unngå konflikt med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for utdanning av Bachelor og Master innenfor de aktuelle studieprogrammene 1) Etablering av et eget (nytt) Bachelor emne Et slikt eget Bachelor-emne kan ha egen lærebok, egne øvinger og egne eksamensoppgaver.Lab-oppgavene kan i hovedsak være som de eksisterende oppgavene i emne TET4110. 2) Etablering av nytt emne knyttet til DriveConstructorDet etableres et nytt Bachelor emne knyttet til DriveConstructor.Lab-oppgaver kan fortsatt i hovedsak være som de eksisterende oppgavene i emne TET4110. 3) Deling av eksisterende sammenslåtte emne (TET4110/IELET2120/IELEG2120)Eksisterende sammenslåtte emne deles i to deler, der den første delen er felles for Bachelor og Master, og den andre delen girspesialisering i tråd med retningslinjene gitt i kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning for hhv. Master og Bachelor. Tanker om øvingsassistansenDet har vist seg svært vanskelig å få rekruttert studasser til emnet (i Trondheim). Det ble utlyst 7 stillinger høst 2022. Ved søknadsfristens utløp (november 2022) var det kun én søker til stilling som studass. (En tilsvarende situasjon hadde vi også høst 2021). Det er uklart hvorfor det er blitt slik. Kanskje det er en sen-effekt av Covid 19; kanskje skyldes det at emne Elektriske maskiner oppleves som vanskelig; kanskje prioriterer studentene egne studier? Etter flere ekstra initiativ, lyktes det å få rekruttert 7,5 studasser til emne for vår 2023.Tilbakemeldinger fra studenter indikerer at studassenes faglige nivå har vært for svakt; dette gjelder særlig assistansen ved øvinger. Dette er alvorlig. Studassene har en meget sentral rolle i læringsprosessen i enkeltemner ved NTNU. Studassenes rolle kan ikke undervurderes i den sammenheng.Et forslag til forbedring kan være at faglærer gir en egen forelesning for studassene i forkant av hver øvingstime (ca. 30 minutter?), der det gis en detaljert gjennomgang av de sentrale problemstillingene i aktuell øving, og hvorfor disse er viktige.Et annet forslag kan være at faglærer deltar aktivt i øvingstimen, sammen med studassene. En kombinasjon av begge forslagene kan selvsagt også være aktuelt. Assistansen ved lab-kjøringer har etter faglærers vurdering vært bedre. I forkant av hver nye lab-oppgave har faglærer og studasser sammen foretatt en full gjennomkjøring av aktuell lab-oppgave, der også faglærer ved behov har gitt "dypere" innføring i enkelttemaer og problemstillinger som omfattes av oppgaven. Faglærer har også i stor grad deltatt aktivt under lab-kjøringene (vår 2023).Det foreslås at dette opplegget videreføres. Læreboka (Kothari og Nagrath) som hittil har vært benytte som lærebok i emnet, først i det opprinnelige Master-emnet (TET4110) fra 2017 og senere i det sammenslåtte emnet (IELEX2120/TET4110), importeres direkte fra India av Institutt for elkraftteknikk, og selges videre til studentene via IE fakultetets egen nettbutikk (https://www.ntnu.no/nettbutikk/ie/).Dette har vist seg å være en ganske tungvint løsning, bl.a. pga. mye ekstraarbeid for administrasjonen ved instituttet. som følge av bokhandlerens løsning for forsendelse av bøkene.Faglig kvalitet for boka anses å være meget god. Boka selges til studentene for NOK 250,-. Akademika selger ikke denne boka.Undertegnede føler at instituttet bør vurdere å finne en annen (løsning mht.) lærebok i emnet. Oppmøte ved forelesninger og øvingerSom nevnt ovenfor har det vært forholdsvis lavt oppmøte ved forelesninger og øvinger i vårsemesteret 2023, ca. 30 % i Trondheim. Det synes rimelig å anta at dette går utover læringsutbyttet i emnet. Dette bør være en motivasjon til å tenke nytt ang. undervisningsform i emnet.En videre vurdering av dette overlates til Instituttet ved nestleder utdanning og ny faglærer (for vårsemesteret 2024). Undervisningsspråket: I emnebeskrivelsen er det angitt at undervisningsspråket for emnet er Engelsk og Norsk. Se: https://www.ntnu.no/studier/emner/TET4110/2022/1#tab=omEmnetI vårsemesteret 2023 var det kun noen få utvekslingsstudenter som fulgte emnet. Faglærer valgte derfor å gi alle forelesningene på norsk. Faglærer vurderte det slik at dette var en bedre løsning enn å skulle forelese hele kurset på engelsk.Studieveileder ved instituttet (og faglærer?) må vurdere om det skal gis særskilt beskjed til utvekslingsstudenter om at emnet ikke foreleses på engelsk - dersom det blir løsningen for det kommende vårsemesteret.

NTNU:TIA:REST

Institutt for elektrisk energi

Department of electric energy

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Tillatt hjelpemiddel på eksamen, hjelpemiddelkode D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. I tillegg er kalkulator Casio fx-991EX godkjent. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Emner: - IELET1001 Elektroteknikk 1, IELET2003 Elektroteknikk 2 og IFYKJT1001 - Fysikk/kjemi eller - TFE4112 Elektriske kretser, TET4100 Kretsanalyse, TFE4120 Elektromagnetisme og TET4155 Infrastruktur for energitransport, - eller tilsvarende forkunnskaper. Særlig er forkunnskaper i elektromagnetisme av avgjørende betydning.

Faglig innhold

I dette kurset vil du lære at alle typer av elektromagnetisk energikonvertering er basert på elektromagnetisk induksjon. Elektriske ledere er i stand til å høste energi når de opplever et varierende magnetisk felt via en indusert spenning. Hovedprinsippene bak elektromekaniske og elektromagnetiske systemer vil bli dekket. Mange elektromagnetiske innretninger er basert på disse prinsippene. Det gjelder først og fremst de klassiske elektriske maskinene, som likestrømsmaskin, synkronmaskin og asynkronmaskin som anvendes i generatorer og motorer, i tillegg til transformatorer. I tillegg gjelder de samme prinsippene for energihøstere, en trådløs ladere, trådløse strømoverføringer, hyperloop pod'er eller andre moderne oppfinnelser. I prinsippet er de alle lignende maskiner og innretninger. Problemer i kurset er utvalgt for å øke forståelsen over fenomenene og interaksjonene i elektromekanikk og elektromagnetisk energiomforming og inkluderer eksempler fra ny forskning.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap: Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten: - kunne de elektromagnetiske lovene som benyttes ved beregning av sentrale størrelser som magnetomotorisk kraft, magnetisk fluks, reluktans, indusert spenning, kraft og dreiemoment - kunne anvende magnetiske kretser - kunne virkemåten til de ulike typer elektriske maskiner - kunne de matematiske modellene for hvordan man beregner strømmer, moment, tap, parameterverdier, m.m. - kjenne de viktigste konstruksjonsprinsippene Ferdigheter: Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten kunne - gjennomføre enkle dimensjoneringsoppgaver (valg av maskin for definert anvendelse) - analysere elektriske maskiner i relevante stasjonære driftssituasjoner - velge instrumentering og gjennomføre målinger på maskiner under ulike (stasjonære) driftsforhold, både i laboratoriet og i felt Generell kompetanse: Etter å ha gjennomført emnet skal kanidaten ha økt sine evner til: - samarbeid og tverrfaglig samhandling. - å kommunisere effektivt både overfor fagfolk og ikke-spesialister ved hjelp av rapporter og presentasjoner. - å bidra til nytenking og innovasjonstankegang.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver.

Regneøvinger

Laboratoriearbeid med rapport

Elektriske maskiner og elektromagnetisk energiomforming

Elektroteknikk

Elkraftteknikk

Fysikk

Tekniske fag

Teknologiske fag

Bachelor i ingeniørfag - Elkraft

Kybernetikk og robotikk - masterstudium (5-årig)

Bachelor i ingeniørfag - elektro

Industriell økonomi og teknologiledelse - masterstudium (5-årig)

Energi og miljø - masterstudium (5-årig)

Bachelor i Elektrifisering og digitalisering

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23550)/FieldValuesAsText

Forelesningene i nåværende sammenslåtte emne Elektriske Maskiner og Elektromagnetisk Energiomforming (IELEX2120 / TET4110) har i vårsemesteret 2022 i stor grad vært basert på underlaget benyttet i tidligere Master-emne TET4110 Elektriske maskiner. (I hovedsak gjelder dette også for forelesningene som ble gitt i emnet vår 2021).
Etter undertegnedes mening utgjør dette en konflikt med det nasjonale/offisielle kvalifikasjonsrammeverket for hhv. Bachelor og Master (i lys av krav til hhv. kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse). 
Det er derfor behov for en nærmere avklaring (ved instituttet) av  læringsmål, faglig innhold og læringsutbytte for det sammenslåtte emnet, for å sikre at emnet oppfyller de nasjonale kravene til læringsutbytte for studentene i de ulike studieprogrammene som tilbyr emnet.

Tiltak

Avklaring av læringsmål, faglig innhold og læringsutbytte 

Læreboka (Kothari og Nagrath) som hittil har vært benyttet i emnet,  importeres direkte fra India av Institutt for elkraftteknikk.
Dette har vist seg å være en tungvindt løsng, av flere grunner.
Undertegnede føler at instituttet bør vurdere å finne en annen (løsning mht.) lærebok i emnet.

Vurdering av lærebok

Undertegnede mener at det er svært uheldig for læringsutbyttet for studentene ved NTNU Gjøvik at disse tilbys i hovedsak digitale forelesninger (i form av overføring fra auditorie-forelesninger ved NTNU Trondheim). Dette bør i fortsettelsen erstattes med lokal undervisning i emnnet, 



Mer lokal undervisning ved NTNU Gjøvik (mindre digitale overføringer)

Poenggrensen for opptak til Ingeniør, elektro, Gjøvik bør heves betraktelig. (Ref. resultater fra ordinær eksamen, 3. juni 2022).
Kanskje vil det være riktig å ha samme poenggrense for Gjøvik og Trondheim for dette studieprogrammet?

Poenggrensen for opptak til Ingeniør, elektro, Gjøvik bør heves

Faglærer (T. Toftevaag/vår 2023) mener at dagens opplegg for det sammenslåtte emnet Elektiske masksiner som omfatter emnekodene TET4110 (Master) og IELEG2120/IELET2120 (Bachelor) er i konflikt med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for utdanning av hhv. Bachelor og Master innenfor fagområdet

Avklaring av læringsmål, faglig innhold og læringsutbytte i lys av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for utdanning av hhv. Bachelor og Master innenfor fagområdet

Dette tiltaket henger sammen med forrige tiltak som gjelder "Avklaring av læringsmål, faglig innhold og læringsutbytte i lys av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for utdanning av hhv. Bachelor og Master innenfor fagområdet".



Vurdere tiltak som kan iverksettes for å unngå konflikt med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for utdanning av Bachelor og Master innenfor fagområdet

Se kommentar/tanker fra faglærer Ian Norheim, NTNU Gjøvik under «Andre vurderinger knyttet til emnet» i emnerapporten.

Forslag: det dannes en gruppe sammen med andre høyskoler som ser på innholdet i et bacheloremne i Elektriske maskiner


Vurdere poenggrensen for opptak til Ingeniør, elektro, Gjøvik

Evaluere erfaringer og tilbakemeldinger ang. introduksjon av DriveConstructor i emnet vår 2023

Læreboka Kothari & Nagrath, Electric Machines, 5e, importeres av instituttet selv direkte fra India, og selges via IE-fakultetets Web-bokhandel. (Akademika tar ikke inn denne boka). Boka selges for NOK 250,-.
Denne ordningen representerer en del ekstra arbeid for instituttets administrasjon og faglærer.


Oppmøtet ved forelesninger og øvingsveiledning vår 2023 har vært på ca. 30 %.
Det synes rimelig å anta at dette går ut over læringsutbyttet for studentene. (Ref. eksamensresultatene).

Vurdere tiltak for å øke oppmøtet ved forelesninger og øvinger

Det er ikke registrert noen oppfølgingsplan for TET4110_2021_SPRING.

<h3>NB! Denne emnerapporten gjelder for emnene IELEG2120, IELET2120 og TET4110.</h3> OrganiseringAnsvarlig faglærer: Trond L. ToftevaagVitass: Runar Mellerud (primært øvinger), Håkon Broch (primært "driftsansvarlig" ved lab-kjøringer).Studass (Trondheim): William Flesland Blytt, Yulia Vagapova, Jørgen Nyhus-Solli (lab), Trond Tutturen (lab), William Aas Andreassen (godkjenning av øvinger og lab-rapporter), Kjell Magnus Flølo (godkjenning av øvinger og lab-rapporter), Marie Eide Roalkvam, Sebastian Bruu Ringdal.Assistanse Gjøvik: Overingeniør Fredrik Ege Abrahamsen, NTNU Gjøvik, har hatt ansvaret for lab-kjøringene og også vært involvert i øvingsveiledningen (emne IELEG2120) ved NTNU Gjøvik. Førsteamanuensis Ian Norheim, NTNU Gjøvik, har også bidratt i øvings-veiledningen. LærebokD P Kothari &amp; I J Nagrath: Electric machines. 5e.McGraw Hill Education (India) Private Limited.Copiright (C) 2018. Paperback. Grunnlaget for forelesningeneForelesningene ble i stor grad basert på eksisterende materiell fra tidligere Master-emne TET4110 Elektriske maskiner. Det er flere årsaker til dette. Det foreligger (meg bekjent) ingen vurdering (skriftlig) ved instituttet av hvordan det sammenslåtte emnet Elektriske maskiner og elektromagnetisk energiomforming for Bachelor og Master skal innrettes i lys av (bl.a.) krav til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse slik dette er definert i det nasjonale/offisielle kvalifikasjonsrammeverket for hhv. Bachelor og Master. Denne løsningen vurderes som ikke tilfredsstillende, og motiverer til endring. I tillegg har tidspress i forbindelse med forberedelsene (før semesterstart) hatt en viss innvirkning. GjennomføringFør semesterstart var undervisningen planlagt (og publisert på emnesiden) med fysisk oppmøte for studentene, både for forelesninger, øvinger og lab-kjøringer. Auditorier var allokert i timeplanen. Like før oppstart (mandag 10. januar 2022) stengte Norge "midlertidig" ned pga. Covid, og studentene fikk beksjed (fra Rektor) om at forelesningene ville bli gitt digitalt (inntil videre). Lab-øvinger og øvings-veiledning, derimot, ville bli gjennomført med fysisk oppmøte.I begynnelsen av februar ble pandemien "avblåst" i Norge, og det ble åpnet for at studentene kunne komme tilbake på Campus. Imidlertid ble det bestemt (av Rektor) at forelesningene fortsatt skulle gis digitalt, ut hele semesteret; dette med begrunnelsen at studentene måtte/skulle ha forutsigbarhet. (Øvinger og lab skulle fortsette med fysisk oppmøte).Det var likevel mulighet for å booke auditorium for fysiske forelesninger. Det viste seg da (i starten på februar) at alle auditoriene var blitt "nullstilt", og at man måtte søke etter ledig auditorium/rom for hver ny forelesning. (Dette altså til tross for at auditorier var blitt allokert i den opprinnelige timeplanen). Det viste seg fort at prosessen med å søke etter ledig og egnet auditorium var særdeles tidkrevende. I det sammenslåtte emnet (TET4110 + IELET2120) var det ca. 150 studenter registrert i BB; det viste seg i praksis nærmest umulig å finne stort nok auditorum for disse forelesningene. (Undertegnedete valgte å bite i det sure eplet, og fortsatte med digitale forelesninger semesteret ut). Situasjonen ble ikke bedre av at studenter til stadighet etterlyste fysiske forelesninger i emnet.Undertegnedes konklusjon (basert på ovennevte) er at Rektors beslutning om å fortsette med digitale forelesninger semesteret ut pga. forutsigbarhet var feil.Og: hvorfor i all verden ble alle auditoriene "nullstilt" ca. medio januar? Hvorfor kunne man ikke bare beholdt den romfordelingsplanen som allerede var etablert ved semester-start? Oppsummert - praktisk gjennomføring:<ul><li>Alle forelesningene ble gjennomført digitalt. Totalt 56 forelesningstimer er videofilmet (fra kontoret) og finnes tilgjengelig i Panopto på BB.</li><li>Øvingsveiledning ble gjennomført med fysisk oppmøte (totalt 12 øvinger/8 obligatoriske). Faglærer var tidvis til stede under øvings-veiledningen.</li><li>Alle lab-oppgavene ble gjennomført med fysisk oppmøte (total 5 lab-oppgaver + intro-øving/alle obligatoriske). I tillegg var det krav om én obligatorisk lab-rapport. Faglærer var ofte til stede under kjøring av lab-oppgavene.</li></ul> Vurdering:<ul><li>Gjennomføringen av emnet har ikke vært ideell ved at at det ikke kunne gjennomføres fysiske forelesninger. Dette har medført et redusert læringsutbytte. Dette har bl.a. sammenheng med at muligheten for demonstrasjoner (av utstyr og komponenter) under forelesningene ble sterkt redusert.</li><li>Læringsutsbyttet fra øvingene er vanskleig å bedømme, men det var skuffende få studenter som deltok under den ukentlige øvingsveiledningen - ca. 30 %. Kanskje tidspunktet var uheldig (mandager 16:15 - 18:00)?</li><li>Læringsutbyttet fra laboratorieøvingene vurderes å være bra. Ref. Referansegruppens rapport. Også samtaler med vitass og studasser bekrefter dette.</li><li>For studentene ved NTNU Gjøvik (IELEG2120) ville det i utgangspunktet uansett være snakk om kun digitale forelesninger - en meget uheldig løsning etter undertegnedes mening. Undertegnde var tilstede ved NTNU Gjøvik 2 dager i løpet av vårsemesteret, den ene dagen med forelesning og den neste dagen som faglig veileder under lab-kjøring av en av lab-oppgavene i emnet. Faglærers tilstedeværelse ble oppfattet som svært populært. Antallet digitale forelesninger (for Gjøvik) i emnet bør i fremtiden reduseres til et minimum.</li><li>NTNU Gjøvik har i løpet av vårsemesteret (2022) fått etablert sin egen (fysiske) elektromaskinlab med 4 arbeidsplasser, med samme type utstyr som finnes i tilsvarende lab ved NTNU Trondheim. Dette vurderes å være et meget viktig og nødvendig tiltak for økt læringsutbytte i emnet (for studentene ved NTNU Gjøvik). Det er å håpe at videreutviklingen av denne lab'en vil fortsette.</li></ul> EksamenEksamen ble gjennomført som skriftlig skoleeksamen (INSPERA).Ordinær eksamen ble avviklet fredag 3. juni, i hhv. NTNUs eksamenslokaler på Sluppen og på Gjøvik.Antall studenter som var registrert i BB for det sammenslåtte emnet var 185-190. På ordinær eksamen stilte til sammen 126 studenter (IELEG2120: 26 / IELET2120: 58 / TET4110: 42).I samråd med instituttets nestleder utdanning ble det laget to ulike oppgavesett for eksamen, ett for Master-studentene og ett for Bachelor-studentene. Oppgavesettet for Bachelor har noe færre oppgaver enn settet for Master, men er ellers (stort sett) likt. En av begrunnelsene for dette var at emnet gis til Master på nivå III, mens det for Bachelor er nivå II. Det er ikke registrert protester fra studentenes side mot denne løsningen.Karakterfordelingen er vist i Vedlegg.Utsatt eksamen ble avviklet fredag 12. august - også som skriftlig skoleeksamen.Det var i utgangspunktet oppmeldt 33 studenter til utsatt eksamen. Det stilte til sammen 19 studenter på utsatt eksamen (IELEG2120: 9 / IELET2120: 10 / TET4110: 0). Det ble også laget to ulike oppgavesett for utsatt eksamen.Karakterfordelingen er vist i Vedlegg. Vurdering basert på eksamensresultaterEksamensresultatene viser høy strykprosent for Bachelor-emnene, både for ordinær eksamen og utsatt eksamen. (Ved ordinær eksamen: 50 % for IELEG2120, 22,4 % for IELET2120, 7 % for TET4110).Det kan være flere årsaker til dette. Det forhold at alle forelesningene ble gitt digitalt antas å ha hatt betydelig innvirkning på læringsutbyttet, særlig for studentene på Gjøvik (som kun møtte faglærer (fysisk) én gang i løpet av semesteret). Ulike forkunnskaper mellom Bachelor (4. semester) og Master (6. semester) antas også å ha (stor) betydning. Videre antas poenggrensene (som gjenspeiler basiskunnskapene) ved opptak til studiet å ha stor betydning i denne sammenhengen. Her skiller NTNU Gjøvik seg markant ut med svært lave poenggrenser (ved opptak til Ingeniør, elektro, Gjøvik). Og i tillegg: det forhold at forelesningene i emnet i stor grad var basert på innholdet i det tidligere Master-emnet TET4110 (av årsaker som er nevnt ovenfor) antas å ha hatt innvirkning på studentenes læringsutbytte.

Undertegnede mener at det er svært uheldig for læringsutbyttet for studentene ved NTNU Gjøvik at disse tilbys i hovedsak digitale forelesninger (i form av overføring fra auditorie-forelesninger ved NTNU Trondheim). Dette bør i fortsettelsen erstattes med lokal undervisning i emnnet, Poenggrensen for opptak til Ingeniør, elektro, Gjøvik bør heves betraktelig. Kanskje vil det være riktig å ha samme poenggrense for Gjøvik og Trondheim for dette studieprogrammet? Læreboka (Kothari og Nagrath) som hittil har vært benytte som lærebok i emnet, først i det opprinnelige Master-emnet (TET4110) fra 2017 og senere i det sammenslåtte emnet (IELEX2120/TET4110), importeres direkte fra India av Institutt for elkraftteknikk, og selges videre til studentene via IE fakultetets egen nettbutikk (https://www.ntnu.no/nettbutikk/ie/).Dette har vist seg å være en ganske tungvindt løsning, bl.a. pga. mye ekstraarbeid for administrasjonen ved instituttet. som følge av bokhandlerens løsning for forsendelse av bøkene.Faglig kvalitet for boka anses å være meget god. Boka selges til studentene for NOK 250,-. Akademika selger ikke denne boka.Undertegnede føler at instituttet bør vurdere å finne en annen (løsning mht.) lærebok i emnet. I emnebeskrivelsen er det angitt at undervisningsspråket for emnet er Engelsk, Norsk. https://www.ntnu.no/studier/emner/TET4110/2022/1#tab=omEmnetI vårsemesteret 2022 var det kun én utvekslingsstudent som fulgte emnet. Faglærer valgte da å gi alle forelesningene på norsk. Dette skapte en del ekstraarbeid for faglærer, ved at det ble nødvendig å gi "privattimer" til den aktuelle studenten i enkelte sentrale temaer i pensum. Faglærer vurderer det likevel slik at dette var en bedre løsning enn å skulle forelese hele kurset på engelsk. Studieveileder ved instituttet (og faglærer) må vurdere om det skal gis særskilt beskjed til utvekslingsstudenter om at emnet ikke foreleses på engelsk - dersom det blir løsningen for det kommende vårsemesteret.

Emner: - IELET1001 Elektroteknikk 1, IELET2003 Elektroteknikk 2 og IFYKJT1001 - Fysikk/kjemi eller - TFE4112 Elektriske kretser, TET4100 Kretsanalyse, TFE4120 Elektromagnetisme og TET4155 Infrastruktur for energitransport, - eller tilsvarende forkunnskaper. Særlig er forkunnskaper i elektromagnetisme av avgjørende betydning.

I dette kurset vil du lære at alle typer av elektromagnetisk energikonvertering er basert på elektromagnetisk induksjon. Elektriske ledere er i stand til å høste energi når de opplever et varierende magnetisk felt via en indusert spenning.  Hovedprinsippene bak elektromekaniske og elektromagnetiske systemer vil bli dekket. Mange elektromagnetiske innretninger er basert på disse prinsippene. Det gjelder først og fremst de klassiske elektriske maskinene, som likestrømsmaskin, synkronmaskin og asynkronmaskin som anvendes i generatorer og motorer, i tillegg til transformatorer. I tillegg gjelder de samme prinsippene for energihøstere, en trådløs ladere, trådløse strømoverføringer, hyperloop pod'er eller andre moderne oppfinnelser. I prinsippet er de alle lignende maskiner og innretninger.  Problemer i kurset er utvalgt for å øke forståelsen over fenomenene og interaksjonene i elektromekanikk og elektromagnetisk energiomforming og inkluderer eksempler fra ny forskning.

Kunnskap: Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten: - kunne de elektromagnetiske lovene som benyttes ved beregning av sentrale størrelser som magnetomotorisk kraft, magnetisk fluks, reluktans, indusert spenning, kraft og dreiemoment - kunne anvende magnetiske kretser- kunne virkemåten til de ulike typer elektriske maskiner- kunne de matematiske modellene for hvordan man beregner strømmer, moment, tap, parameterverdier, m.m.- kjenne de viktigste konstruksjonsprinsippene  Ferdigheter: Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten kunne - gjennomføre enkle dimensjoneringsoppgaver (valg av maskin for definert anvendelse) - analysere elektriske maskiner i relevante stasjonære driftssituasjoner - velge instrumentering og gjennomføre målinger på maskiner under ulike (stasjonære) driftsforhold, både i laboratoriet og i felt Generell kompetanse:Etter å ha gjennomført emnet skal kanidaten ha økt sine evner til:- samarbeid og tverrfaglig samhandling. - å kommunisere effektivt både overfor fagfolk og ikke-spesialister ved hjelp av rapporter og presentasjoner. - å bidra til nytenking og innovasjonstankegang.

Forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver. 

Bachelor i ingeniørfag, elektro

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18040)/FieldValuesAsText

I dette kurset vil du lære at alle typer av elektromagnetisk energikonvertering er basert på elektromagnetisk induksjon. Elektriske ledere er i stand til å høste energi når de opplever et varierende magnetisk felt via en indusert spenning.  Hovedprinsippene bak elektromekaniske og elektromagnetiske systemer vil bli dekket. Mange elektromagnetiske innretninger er basert på disse prinsippene. Det gjelder først og fremst de klassiske elektriske maskinene, som likestrømsmaskin, synkronmaskin og asynkronmaskin som anvendes i generatorer og motorer, i tillegg til transformatorer. I tillegg gjelder de samme prinsippene for energihøstere, en trådløs ladere, trådløse strømoverføringer, hyperloop pod'er eller andre moderne oppfinnelser. I prinsippet er de alle lignende maskiner og innretninger.  Problemer i kurset er utvalgt for å øke forståelsen over fenomenene og interaksjonene i elektromekanikk og elektromagnetisk energiomforming og inkluderer eksempler fra ny forskning.

Kunnskap: Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten: - kunne de elektromagnetiske lovene som benyttes ved beregning av sentrale størrelser som magnetomotorisk kraft, magnetisk fluks, reluktans, indusert spenning, kraft og dreiemoment - kunne anvende magnetiske kretser- kunne virkemåten til de ulike typer elektriske maskiner- kunne de matematiske modellene for hvordan man beregner strømmer, moment, tap, parameterverdier, m.m.- kjenne de viktigste konstruksjonsprinsippene  Ferdigheter: Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten kunne - gjennomføre enkle dimensjoneringsoppgaver (valg av maskin for definert anvendelse) - analysere elektriske maskiner i relevante stasjonære driftssituasjoner - velge instrumentering og gjennomføre målinger på maskiner under ulike (stasjonære) driftsforhold, både i laboratoriet og i felt Generell kompetanse:Etter å ha gjennomført emnet skal kanidaten ha økt sine evner til:- samarbeid og tverrfaglig samhandling. - å kommunisere effektivt både overfor fagfolk og ikke-spesialister ved hjelp av rapporter og presentasjoner. - å bidra til nytenking og innovasjonstankegang.

Forelesninger, nettbaserte videosnutter, øvinger og laboratorieoppgaver.

Kurset har obligatoriske aktiviteter for å kunne gå opp til eksamen, - 8 av 12 regneøvinger godkjent - 5 laboratoriearbeid med 1 laboratorierapport (+labøving 0) Tillatt hjelpemiddel på eksamen, hjelpemiddelkode D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. I tillegg er kalkulator Casio fx-991EX godkjent. Utsatt eksamen i august. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

<ul><li>Videre utbedring av øvingsoppgaver og labber, som nå er lagt inn i overleaf for å oppnå en mer uniform stil og bedre kvalitet på oppgavene. Neste steg er å ta tak i figurene på oppgavene, slik at det blir sikret god kvalitet på disse. </li><li>Videreutvikling av virtual lab for transformatorer. </li><li>Utvikle flere korte filmsnutter som dekker kjernetemaer for å gi alle muligheter til å bygge seg bedre opp i faget. </li><li>På sikt, få inn flere relevante gjesteforelesninger. </li></ul>

Emner: 
- IELET1001 Elektroteknikk 1, IELET2003 Elektroteknikk 2 og  IFYKJT1001 - Fysikk/kjemi eller 
- TFE4112 Elektriske kretser, TET4100 Kretsanalyse, TFE4120 Elektromagnetisme og TET4155 Infrastruktur for energitransport, 
- eller tilsvarende forkunnskaper. 
Særlig er forkunnskaper i elektromagnetisme av avgjørende betydning.

I dette kurset vil du lære at alle typer av elektromagnetisk energikonvertering er basert på elektromagnetisk induksjon. Elektriske ledere er i stand til å høste energi når de opplever et varierende magnetisk felt via en indusert spenning. 

Hovedprinsippene bak elektromekaniske og elektromagnetiske systemer vil bli dekket. Mange elektromagnetiske innretninger er basert på disse prinsippene. Det gjelder først og fremst de klassiske elektriske maskinene, som likestrømsmaskin, synkronmaskin og asynkronmaskin som anvendes i generatorer og motorer, i tillegg til transformatorer.  I tillegg gjelder de samme prinsippene for energihøstere, en trådløs ladere, trådløse strømoverføringer, hyperloop pod'er eller andre moderne oppfinnelser. I prinsippet er de alle lignende maskiner og innretninger. 

Problemer i kurset er utvalgt for å øke forståelsen over fenomenene og interaksjonene i elektromekanikk og elektromagnetisk energiomforming og inkluderer eksempler fra ny forskning. 


Kunnskap: 
Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten: 
- kunne de elektromagnetiske lovene som benyttes ved beregning av sentrale størrelser som magnetomotorisk kraft, magnetisk fluks, reluktans, indusert spenning, kraft og dreiemoment 
- kunne anvende magnetiske kretser
- kunne virkemåten til de ulike typer elektriske maskiner
- kunne de matematiske modellene for hvordan man beregner strømmer, moment, tap, parameterverdier, m.m.
- kjenne de viktigste konstruksjonsprinsippene 

Ferdigheter: 
Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten kunne 
- gjennomføre enkle dimensjoneringsoppgaver (valg av maskin for definert anvendelse) 
- analysere elektriske maskiner i relevante stasjonære driftssituasjoner 
- velge instrumentering og gjennomføre målinger på maskiner under ulike (stasjonære) driftsforhold, både i laboratoriet og i felt

Generell kompetanse:
Etter å ha gjennomført emnet skal kanidaten ha økt sine evner til:
- samarbeid og tverrfaglig samhandling. 
- å kommunisere effektivt både overfor fagfolk og ikke-spesialister ved hjelp av rapporter og presentasjoner. 
- å bidra til nytenking og innovasjonstankegang. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12479)/FieldValuesAsText

Elektriske maskiner og elektromagnetisk energiomforming - TET4110