0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Relativt stabil. Ein mogeleg tendens er at det er litt fleire som presterer svakt, og kanskje også litt fleire som får god karakter, - altså ei flatare, meir spreidd prestasjonsfordeling. Det er vanskeleg å peike på spesielle studieprogram. Av den største gruppa, MTENERG/5-årig Energi og miljø, var det om lag like mange på alle karaktersteg (A-F). Det kan hende nokon studentar tek litt for lett på faget, i høve til eigen bakgrunn og nivå i utgangspunktet.

Læringsutbyttet skal vise seg i kunnskap om termodynamikk og evner i bruk av teorien til å løyse energitekninske og andre termodynamiske prosessar. Skriftleg eksamen er veleigna til å prøve dette. Studentane lærer teorien ved forklaring i lærebok og førelesingar; og dei lærer bruk av teorien gjennom døme i førelesingane og ved å gjere øvingar (kvar veke). Emnet bygger på Termodynamikk 1 (og kjemi m.m.); viktige element går att og vert brukte i nye samanhengar. Eigeninnsats og motivasjon - og utgangsnivå - varierer ein del - og dermed resultatet. Vi har vel ein mistanke om at nokre studentar brukar gamle løysingsforslag litt meir intensivt enn det som er bra for læringa. Vi har valt å ikkje gå svært aktivt inn for å kontrollere/etterprøve dette. Læringsmiljøet er bra, for dei som vel å delta saman med andre. Pådraget på assistentane varierte ein del, men vi er på grensa til å måtte ha éin studentassistent til. Det er elles svært vanskeleg å finne kontakt-tid for rettleiing som passar for både studentgrupper, assistentar og tilgjengelege rom. Eksamensresultatet varierer, som sagt ovanfor, ganske mykje. Stryk-prosenten vert trekt opp av nokre studentar som eigentleg ikkje presterer noko (6 av 52 studentar hadde under 15/100 på slutteksamen; det kan vere snakk om "strategisk" stryk for å ta det att på sommareksamen). Denne evalueringa er skriven før utsett eksamen.

Pga endring i Studieforskrifta måtte vi gjere om frå midtsemestereksamen og slutteksamen i «mappe»  (prosentpoeng gjort om til bokstavkarakter etter vekta gjennomsnitt) til midtsemestereksamen og slutteksamen som delvurderingar (bokstavkarakterar på begge, som vert vekta til endeleg karakter). Vekt 20%/80% er ikkje endra, men effektane av vektinga vert litt annleis. Utslaga kan, iallfall i teorien, verte til litt meir ulempe (samanlikna med «mappe») for dei som gjer det dårleg på midtsemestereksamen og bra på slutteksamen. I februar/mars er slutteksamen framtid og alle kan potensielt gjere det bra. For somme studentar kan eit svakt resultat på midtsemester vere uheldig for motivasjonen (A er «tapt»).  På den andre sida gjev studentar uttrykk for at det er enklare å lese seg opp til slutteksamen når ein har gjort det til midtsemestereksamen også. At det er «vondt» medan det står på i februar, kan vende til ein fordel i mai. På bakgrunn av endringa tok eg opp vurderingsforma, både med referansegruppa og i klassen i eit eige «forum» i Blackboard (anonyme innlegg). Det kom nokre synspunkt, litt sprikande. Det vart nemnt at eksamen i semesteret er ei ulempe for dei som har deltidsarbeid. Sidan vi legg til grunn at studentar er studentar på heiltid, er det vanskeleg å ta omsyn til dette (midtsemestereksamen er lagd til ein oppsett undervisningstime).﻿Konklusjonen er at vi held fram med ordninga som i år.

NTNU:TIA:REST

Institutt for energi- og prosessteknikk

Department of Energy and Process Engineering

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Sluttkarakteren vert sett på grunnlag av delvurderingar: Midtsemestereksamen (semesterprøve) 20% vekt og slutteksamen 80% vekt. Kvar delvurderingar får karakter (A-F).Midtsemestereksamen er digital heimeeksamen (60 min). Du kan stå i emnet med F på midtsemestereksamen. Det vert arrangert utsett midtsemestereksamen for dei som har gyldig fråver (sjukdom o.l., som på andre eksamenar). Slutteksamen er skriftleg eksamen under tilsyn ("skuleeksamen", 4 timar). Du må stå på slutteksamen for å stå i emnet.Ved utsett slutteksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftleg eksamen verte endra til munnleg eksamen. Ved gjentak av emnet eit anna år, må både semesterprøva og slutteksamen takast på nytt. Godkjendt øvingsopplegg er gyldig i eitt år etter året det vart godkjendt. Studentar med eldre øvingsopplegg må kontakte faglærar, som kan godkjenne heilt eller delvis på nytt.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet byggjer på og er ei vidareføring av emne TEP4120 Termodynamikk 1.

Link til informasjon om emnet

https://folk.ntnu.no/ivarse/fag/tep4125/ 

Faglig innhold

Termodynamikk for blandingar og blandingsprosessar. Fuktig luft, klimatisering. Eksergi, irreversibilitet, eksergianalyse. Kjemiske reaksjonar: Forbrenning, masse- og energiomsetnad, brennverdi, flammetemperatur, eksergi og irreversibilitet. Termodynamiske samanhengar; likningar som gjev samanheng mellom målbare eigenskapar (masse, volum, trykk, temperatur) og eigenskapar som ikkje kan målast (energi, entalpi, entropi m.m.). Termodynamikk for reelle gassar, gass- og væskeblandingar. Termodynamisk likevekt; kjemisk likevekt, ufullstendig forbrenning, danning av forureiningar; likevekt mellom faser.

Kursmateriell

Moran m.fl.: Fundamentals of Engineering Thermodynamics (SI-utg.), Wiley. Notat om fasejamvekt. Notat om fuktig luft.

Læringsutbytte

Kunnskapar: Studenten får kunnskap om: Inneklima, energibruk. Termisk kraftproduksjon. Forbrenning og forbrenningsprodukt. Prosessar for næringsmiddelteknologi. Gassprosessering, naturgassteknologi. Energiutnytting. Studenten får innsikt i: - Termodynamikk for blandingar av ideelle gassar, inkludert fuktig luft. - Forbrenning og andre reaksjonar. - Termodynamikk for reelle gassar og blandingar av relle gassar. - Termodynamiske samanhengar, eigenskapar og data. - Eksergianalyse. - Kjemisk jamvekt og fasejamvekt. Ferdigheiter: Studenten skal vere i stand til å: - Finne termodynamiske eigenskapar for aktuelle stoff og blandingar. - Definere og analysere termodynamiske system ved hjelp av hovudsetningane. - Setje opp balansane for masse, energi, entropi og eksergi for tekniske system og finne dei storleikane som inngår. - Bruke teorien til å løyse praktiske, ingeniørmessige problem. - Bruke teorien til å forstå prosessar i natur og omgjevnader. - Arbeide vidare med energitekniske og andre termodynamiske prosessar. Generell kompetanse: Studenten skal ha forståing for: - Korleis ein brukar termodynamikk for gamle og nye problem. - Korleis tabellar, diagram og data-program er laga og skal brukast. - At termodynamikken er generell slik at den same basiskunnskapen går att i ulike tekniske innretningar og prosessar.

Læringsformer og aktiviteter

Førelesingar. Sjølvstudium. Rekneøvingar (individuelt eller i grupper) basert på Termodynamikk 1 og 2. Bruke rekneark, Matlab eller Python for modellar og utrekningar.

Øvinger

Termodynamikk 2

Energi- og prosessteknikk

Termodynamikk

Teknologiske fag

Energi og miljø - masterstudium (5-årig)

Energi og miljø - masterstudium (2-årig)

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (5-årig)

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (2-årig)

Industriell økonomi og teknologiledelse - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23526)/FieldValuesAsText

We were substitute lecturers for this semester's TEP4125 course. Therefore, we followed the course schedule, previously made by prof. Ivar. S. Ertesvåg. Exercises were adopted from previous years, but lectures were given completely online, therefore we have created a new set of slides according to the recommended textbook (Moran′s Principles of Engineering Thermodynamics) and schedule (https://folk.ntnu.no/ivarse/fag/tep4125/). Implementation details will be provided in the next point. No new action plan is undertaken since foreseen continuation of prof. Ivar Ertesvåg lecturing next year.

General aspectsWe were two lecturers – dr. Michał T. Lewandowski and dr. Corinna Netzer responsible for the first and second part/half of the course, respectively. The grading was according to the “mappevurdering” system with midterm-exam (20% weight) based on the first part/half of the lectures and the final exam (80% weight) based on the whole course.The lectures were online via BlackBoard Collaborate (using powerpoint) with the following structure:<ul><li>Repetition interactive quiz (4 questions true/false statements or multiple-choice via menti)</li><li>Summary of the main learning outcomes from the previous lectures</li><li>Introduction of new concepts and theory</li><li>Calculation problems discussion and their solutions (usually at least 2 to 4 based on their complexity and time) using interactive online writing tool – Bamboo Slate (Wacom)</li></ul> Adjustments and initial feedback to establish a good learning environmentThis lecture structure was established after the first two/three lectures and the reference group meeting to get feedback from the students. The following measures were undertaken to find an optimal balance:<ul><li>Lecture paste poll</li></ul> After 1st lecture After 2nd lecture <ul><li>1st Reference group meeting feedback</li></ul>o  Lecture pace adjusted to the students (based on the poll results)o  Uploading slides prior to the to allow students to make notes during the lectures directly on the slides using tablet-type deviceso  Provide more examples on thermodynamic data collection (interactive tools, tables etc.)o  Other minor aspects were discussed and presented in the 1st Ref. group report. The following assessment points can be made based on our observations and the students’ feedback:<ul><li>An interactive repetition quiz at the beginning of the lecture was introduced tentatively, but very positive feedback was received thus it was decided to be a permanent part of the lectures.</li><li>The course was online (not hybrid) and high attendance was during the very first lectures but dropped down to 15-30% during the subsequent lectures. Yet, the videos were recorded, and according to reference group feedback majority of the students were viewing them afterward at the most suitable time for them, but no qualitative measures were taken.</li><li>Some students (difficult to assess the number but probably a single-digit number) were not viewing the lectures, which was reflected in the exams assessment. Some students solved the problems using completely different methods than those introduced and recommended during the course. This was not regarded as bad, but those methods were usually more difficult or time-consuming, which resulted in achieving a lower score.</li><li>It is hypothesized that the above problem, could be minimized by in-person teaching. Physical teaching would be more interactive and would be a more favorable option for lecturers and the students (it was discussed during the reference group meeting). Yet the online structure was generally agreed to be well developed and satisfactory and thus remained until the end of the course.</li><li>It was noticed that some students must have had access to the exercise solutions from the previous years. In single cases, identical or too similar notes (with typos) were provided as in the solution manuals. Students were informed and warned about this, but no actions or consequences were taken this time.</li><li>Although there was good contact with the reference group, and the meetings were regarded as fruitful, the reference group members have reported little or no feedback from the other students.</li><li>Both exams were “home exams” online type (via Inspera). Students were allowed to have access to various types of study aids. Therefore, it was assumed that none of the exam problems and its exact solution can be accessed by the students (thus, no identical reuse of the lecture problems, exercises or previous exams). The exam problems were created individually based on the lectures and similar examples as in the textbook to cover relevant material. It was regarded as more time-consuming for the lecturers but also more difficult by the students. It was reported that during the midterm exam, time management was a problem for the students. The results reflect that indeed the exam was difficult (median of 57) but followed a normal distribution:</li></ul>Having a midterm exam helped to assimilate the covered lecture content as the results from the same part of the material during the final exam were improved. The results from the material of the second part of the lecture show also a higher median than those from the midterm exam results suggesting appropriate adjusting time/effort balance of the selected problem. The overall final exam results followed a normal distribution with a median of 65. The above-mentioned statistics were taken into account for adjusting to recommended NTNU grading scale (<a href="https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/English/Grading+scale+using+percentage+points" target="_blank">https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/English/Grading+scale+using+percentage+points</a>) along with “mappevurdering” assessment for the final letter (A-F) character assignment.Out of 3 failing grades, 2 of them are due to not attending the final exam (0 points with 80% weight), and only one results from not achieving the required total number of points.

Mappevurdering gjev grunnlag for sluttkarakteren i emnet. I mappa inngår skriftleg slutteksamen 80% og skriftleg semesterprøve (1 time) med 20%, samla vurdert etter prosentpoengmetoden. Ved utsett slutteksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftleg eksamen verte endra til munnleg eksamen. Gyldig fråver på semesterprøve gjev utsett prøve før utgangen av semesteret. Ved gjentak av emnet eit anna år, må både semesterprøva og slutteksamen takast på nytt. Godkjendt øvingsopplegg er gyldig i to år etter året det vart godkjendt.

Førelesingar. Rekneøvingar (individuelt eller i grupper) basert på Termodynamikk 1 og 2. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18014)/FieldValuesAsText

Det er eit grunnleggande fag for energi- og prosessteknikk. Læringsutbyttet er tilnærma tidlaust.Læringutbyttet er kommunisert gjennom emnekatalogen, læreboka og i førelesingane.Termodynamikk 2 er eit framhald av Termodynamikk 1 (same lærebok); repetisjon er "kamuflert" som del av ny læring.

Studentane lærer teorien ved forklaring i lærebok og førelesingar; og dei lærer bruk av teorien gjennomdøme i førelesingane og ved å gjere øvingar (kvar veke).Emnet bygger på Termodynamikk 1 (og kjemi m.m.); viktige element går att og vert brukte i nye samanhengar. Eigeninnsats og motivasjon - og utgangsnivå - varierer ein del - og dermed resultatet. Læringsmiljøet er bra, for dei som vel å delta saman med andre. Dette semesteret (V21) vart litt spesielt med koronatiltak og ein del digital undervisning (ca. 50% fysisk).

Læringsutbyttet skal vise seg i kunnskap om termodynamikk og evner i bruk av teorien til å løyse energitekninske og andre termodynamiske prosessar. Skriftleg eksamen er veleigna til å prøve dette. Tilbakemeldinga er at midtsemestereksamen er "vondt" når det står på, men greit å ha vore gjennom det etterpå.Normalt skulle både midtsemester- (20% vekt) og slutteksamen (80%) vere skriftleg eksamen med tilsyn. Pga smittevern (korona) vart begge gjortom til digital heimeeksamen. Dette er ei form som vanskeleggjer testing av visse kunnskapar og tamer.

Mappevurdering gjev grunnlag for sluttkarakteren i emnet. I mappa inngår skriftleg slutteksamen 80% og skriftleg semesterprøve (1 time) med 20%, samla vurdert etter prosentpoengmetoden. Ved utsett slutteksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftleg eksamen verte endra til munnleg eksamen. Gyldig fråver på semesterprøve gjev utsett prøve før utgangen av semesteret. Ved gjentak av emnet eit anna år, må både semesterprøva og slutteksamen takast på nytt. Godkjendt øvingsopplegg er gyldig i to år etter året det vart godkjendt.


Moran m.fl.: Fundamentals of Engineering Thermodynamics, 8th ed. (SI-utg.), Wiley. Notat om fasejamvekt. Notat om fuktig luft.

Kunnskapar:
Studenten får kunnskap om:
Inneklima, energibruk.
Termisk kraftproduksjon.
Forbrenning og forbrenningsprodukt.
Prosessar for næringsmiddelteknologi.
Gassprosessering, naturgassteknologi.
Energiutnytting.

Studenten får innsikt i:
- Termodynamikk for blandingar av ideelle gassar, inkludert fuktig luft.
- Forbrenning og andre reaksjonar.
- Termodynamikk for reelle gassar og blandingar av relle gassar.
- Termodynamiske samanhengar, eigenskapar og data.
- Eksergianalyse.
- Kjemisk jamvekt og fasejamvekt.

Ferdigheiter:
Studenten skal vere i stand til å:
- Finne termodynamiske eigenskapar for aktuelle stoff og blandingar.
- Definere og analysere termodynamiske system ved hjelp av hovudsetningane.
- Setje opp balansane for masse,  energi, entropi og eksergi for tekniske system og finne dei storleikane som inngår.
- Bruke teorien til å løyse praktiske, ingeniørmessige problem.
- Bruke teorien til å forstå prosessar i natur og omgjevnader.
- Arbeide vidare med energitekniske og andre termodynamiske prosessar.

Generell kompetanse:
Studenten skal ha forståing for:
- Korleis ein brukar termodynamikk for gamle og nye problem.
- Korleis tabellar, diagram og data-program er laga og skal brukast.
- At termodynamikken er generell slik at den same basiskunnskapen går att i ulike tekniske innretningar og prosessar.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12451)/FieldValuesAsText

sjå filer emnerapportTEP4125_2020.pdf og TEP4125Rapport_referansegruppe_2020.pdf (Datagrunnlag(

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5728)/FieldValuesAsText

Termodynamikk 2 - TEP4125