0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Faget har ikke endret seg signifikant siden i fjor. Se fjorårets rapport for mer detaljer om hvordan faget er oppbygd. Denne rapporten bygger mye på fjorårets rapport. <h3>Viktige/store endringer</h3><ul><li>Ålesund har meldt seg av faget. Dermed er faget hovedsakelig for Gjøvik og Trondheim. Dette har redusert størrelsen, men ikke signifikant. (Ca. 700 til 600, mener jeg.)</li><li>Endret fra stream + fysisk til hybridløsning.</li><li>Piazza ble slått sammen for alle tre ITGK-fagene.</li></ul> <h3>Forelesningsrekkefølge</h3>Vi har endret rekkefølgen på noen av forelesningene i programmeringsdelen av faget siden i fjor. Spesifikt har vi dyttet både funksjoner dictionaries lenger frem, mens de andre temaene dermed har blitt flyttet litt lenger bak. Tanken bak funksjon-flyttingen er at studentene ofte ikke brukte funksjoner, der en gjerne burde det. Vi tenkte det sannsynligvis er fordi de lærte seg å programmere først, og så gir vi de en alternativ måte å strukturere koden. Dermed må de endre metoden sin. Gir vi dem dette tidligere, blir det ikke en av-læring, men heller å lære det ordentlig med en gang. Jeg tror dette funket delvis, men jeg mistenker også at det kunne vært mer fokus på funksjoner senere. Vi hadde den forelesningen, men det er mulig vi kunne fokusert enda mer på de fundamentale delene av en funksjon. F.eks. at variabler brukt i beregningen i en funksjon, burde være sendt inn som argumenter, ikke hard-kodet inni funksjonen. Vi så en del av det under eksamen. Tanken bak flyttingen av dictionaries er at det ble brukt veldig mye, og er en veldig viktig datatype, men bl.a. ref.gr. synes den ble introdusert for sent. Bare noen uker før eksamen. Dermed har vi flyttet den lengre frem, mens andre (mindre viktige?) temaer, som filer, exceptions og sett, ble flyttet litt tilbake. <h3>Forelesning vs. arbeidstime</h3>Fra i fjor foreslo vi å gjøre programmeringsforelesninger til litt mindre forelesning og litt mer arbeidstime. Gi studentene litt tid til å prøve å løse oppgaver, før foreleser viste hvordan hen ville løst det - sammen med forklaring. Dette gjennomførte vi. Det virket som det ble mottatt positivt av studenter, og selv om det tok litt mer tid, tror jeg det er en god løsning. Vi vil nok fortsette dette. <h3>Øvinger, antall og størrelse</h3>I fjor og i år kjørte vi samme antall og samme størrelse på øvingene. Mange studenter har og er uenige i dette, og synes det blir for stor arbeidsmengde og for høy vanskelighetsgrad. Men en del - inkludert noen i referansegruppen - synes det trengs for å lære seg faget. Å gjøre pensum mindre, er nok ikke en reell løsning mtp. nytteverdi av faget. En mulig løsning hadde selvfølgelig vært å tilby et slags "Programmering 2"-kurs (dette jobbes forsåvidt med atm.), men ITGK burde jo også være nyttig i seg selv. Dermed tror jeg det er en dårlig idé å kutte ned på pensum. Vi kan selvfølgelig kutte ned på mengden, men det regner vi med vil ha en negativ effekt på resultatene på eksamen. Å gi øvingene lengre leveringsfrist, f.eks. 2 uker, med overlapp, er muligens en løsning. Det gir studentene større frihet, men samtidig kan det gjøre at studenter lettere faller av. Om dette er en god løsning, tenker jeg må diskuteres litt, men det vurderes. Uansett tenker jeg at å jobbe videre mot enda mer relevant pensum kan gjøre at dette kan virke bedre for studenter. En mulig retning vi kan se på å endre ting - som også har blitt foreslått i fjor - er å ha færre men større øvinger eller oppgaver. Det blir veldig mange oppgaver, men mulig det blir bedre hvis en kan ha færre med større. Da har en mer tid til å fokusere på hver oppgave. Hvis en ikke får nok tid, lærer en kanskje ikke egentlig mer. Men samtidig bygger ofte større oppgaver seg mer på tidligere steg, og dermed er det mulig en fort kan falle av. Burde vurderes videre. <h3>Stream av programmeringsforelesninger</h3>I fjor kjørte vi to forelsninger: En stream (Ålesund + Trondheim + nett) og en fysisk (Gjøvik). I år kjørte vi hybridløsning, hvor jeg holdt fysiske forelesninger for Gjøvik, som ble streamet til Trondheim. I tillegg hadde vi fått feedback om at det er vanskelig å se forelesning + kodeprogrammer på en liten laptopskjerm, og at fysisk forelesning (med projektor) dermed er bedre. Vi prøvde derfor en løsning hvor vi satte av en forelesningssal i Trondheim, og sendte streamen dit også. Dette ble også lagt til HH i stedet for Gløshaugen, som foreslått av Trondheim-studenter i fjor (ref. fjorårets emnerapport). Dermed fikk de en "fysisk" forelesning, hvor læreren var virtuell. Dette gjør at de har en skjerm til koding/notater (laptop) og en skjerm til forelesning/stream (projektor). Så langt jeg så var det kanskje 50-100 stk. som fulgte med fysisk i Trondheim. 22.6% i følge spørreundersøkelse (vedlagt). Det er nok nærmere den nedre enden her, siden alle gangene jeg så de, var ganger jeg besøkte. Dermed regner jeg med at flere møtte opp av den grunn. Uansett virker det som en god idé som en del satte pris på. Dette er nok noe vi kunne reklamert mer for, så folk vet mer om det. Vi vil nok fortsette med dette. Referansegruppe (som bare er fra Gjøvik) sier de setter pris på fysiske forelesninger og digitalt teoriforelesninger. <h3>Teoriforelesninger</h3>I teoridelen av faget har det ikke skjedd noen store endringer. Forelesningsmateriale er forbedret og tilleggsressurser er jobbet mer med, men ellers mye av det samme. <h3>Blackboard og GitLab</h3>I fjor fikk vi litt feedback om at studenter ville ha innhold på Blackboard i stedet for eller tillegg til GitLab. I år ga jeg litt mer info om hvordan å finne og bruke GitLab, og har ikke hørt dette igjen. Jeg tolker det som at GitLab gjør nytta, selv om det ikke er noe vi kan konkludere med sikkerhet.

<h2>Verktøy og systemer</h2> <h3>Piazza</h3>Vi har tatt i bruk delt Piazza i år, mellom ITGK-fagene (TDT4109, TDT4110 og TDT4111). Det har funket sånn mer eller mindre ok, men vi har fått noen tilbakemeldinger om at studenter heller ville hatt delt per fag. Dette inkluderer spørreundersøkelsen (vedlagt), hvor 70% vil ha delt. Ulempe: Færre som kan svare og muligens lenger tid før en får svar. Fordel: Mer relevant. Å gå tilbake til en delt ordning må vurderes, men vil vurderes sammen med faglærere i de andre ITGK-fagene. Det er nok best å gjøre en helhetlig vurdering og løsning sammen her. <h3>ChatGPT og andre LLMer</h3>ChatGPT o.l. LLM-systemer har bare blitt viktigere med tiden, og vi tenker derfor å introdusere dette til en større grad. Her må vi være forsiktige, sånn at studentene ikke tror de bare kan GPT-e seg gjennom øvingene. Men å kunne ta dette i bruk kan være nyttig for læringens skyld. LLMer kan brukes som "studasser from Wish" og kan dermed være veldig hjelpsomt. Vi har allerede Piazza og studasser, men disse er ikke like raske til å svare og like tilgjengelige. Dermed kan første sted en går hvis en sliter være Google eller ChatGPT, så Piazza eller studasser. <h3>Introdusere JupyterLab o.l. verktøy</h3>Vi har mange verktøy vi bruker i faget, og det er greit å vise hvordan de brukes for studentene. Dermed tenker jeg vi burde bruke litt tid til å vise hvordan JupyterLab funker, sånn at studentene vet hva de gjør. Dette kan fint gjøres i øvingsforelesningene. <h2>Pensum</h2> <h3>Pensumbok ++</h3>I år som i fjor har vi ikke hatt pensumbok. I teoridelen har vi hatt slides, og har vurdert å få laget et slags kompendium. I programmeringsdelen har vi hatt et sett med Jupyter Notebooks (programmeringsdokumenter) som er en slags forelesningsnotater. Her beskrives og forklares alt vi går igjennom i forelesning, og litt til. Basert på en spørreundersøkelse (vedlagt) virker det som studenter er relativt fornøyd med dette. Å jobbe med å gjøre disse en del større, og mer sammenkoblet, tror jeg kan være nyttig. Om de skal kobles litt fra forelesningene og mer til sin egen informasjonsbok/-database, er jeg litt usikker på, men det er noe jeg kommer til å vurdere. <h3>Pensum-videoer/-dokumenter?</h3>Det er en del kunnskaper studentene burde ha, men som kanskje ikke egner seg til å ha med i forelesninger. Dette gjelder desto mer hvis vi kutter en del av pensum-visingen og fokuserer mer på oppgaveløsning. Her kunne vi lagt ut enten dokumenter på eller videoer om. F.eks. ting som hvordan å installere et-eller-annet, hvordan bruke JupyterLab (ref. tidligere punkt om dette), hvordan filstrukturen på Windows eller Mac funker (mange studenter har tilsynelatende manglende forkunnskaper her), og mer. Enten det er dokumenter, videoer eller begge, så er det mulig dette kunne vært nyttig for studentene. <h3>Forelesninger, pensum og struktur</h3>Mer fokus på å gi en struktur i pensum, heller enn å vise hele pensum. Forelesningene per i dag har vært litt mer det andre enn det jeg tror de burde være. Har kan det brukes mer tid på oppgaveløsning, og hvordan å tenke, heller enn å vise f.eks. innbygde funksjoner. Det gjør at vi får gått igjennom mindre pensum, og at vedlagte pensum-"bøker" og egenskaper innen informasjonshenting via internett blir desto viktigere. Sist år (og delvis i år) hadde vi først masse pensum, og så sent i året fokuserte jeg mer på hvordan å bruke det vi hadde lært. Hvis jeg begynner med det tidligere, forestiller jeg meg at det gjør at studenters evne til å bygge kode fra bunnen av vil forbedres - selv om deres kunnskap om funksjoner og syntaks kanskje må læres mer på egenhånd. <h3>Innhold i programmeringsforelesninger</h3>Referansegruppen påpekte at de synes det har vært litt mye matematiske oppgaver i programmeringsundervisningen. Det er nok litt et resultat av at foreleser hadde TDT4111 samtidig som et matematikk-fokusert programmeringsfag. Det er nok også litt intensjonelt, da de fleste har en felles bakgrunn i matematikken, og dermed er det enklere å finne "knagger" en kan henge informasjonen på. Spesielt med funksjoner er dette greit å sammenlikne med matematikken. Men, jeg tenker det kan være smart å reflekterer over akkurat dette. Se gjennom forelesningsnotater og vurdere om det kan gjøres litt mindre matematisk. <h3>Innhold i øvinger</h3>Mye av øvingsinnholdet er hentet fra tidligere øvinger i TDT4109 og TDT4110. Dette funker bra, men vi vil fortsette å gjøre TDT4111 mer og mer fokusert på økonomi o.l. fagfelt. En god måte å gjøre dette på, tenker jeg kunne være å fokusere noen store oppgaver mot data science o.l.<ul><li>F.eks. en stor oppgaver hvor en kan lese inn noe CSV-data, gjøre en endre på data, lagre i en ny fil, lage og lagre noen plots, etc. Dette gir kanskje mye god og reell læring for de sterkere studentene, og lar de kanskje stryke en hel øving. Litt à la sjakkoppgaven (som teller som en hel øving, om jeg ikke husker feil). Sjakk er gøy, men å behandle og analysere data er mer relevant.</li><li>Eller en oppgave som likner på "bibelstudie"-oppgaven min: Les en stor tekstfil (bible.txt er gratis og lett å finne) og analyser ordfrekvenser.</li></ul>Begge disse kan gi sterkere studenter nyttigere og mer fagrelevante oppgaver. Vurder også om noe av det kan knyttes enda sterkere mot økonomi eller logistikk - uten at det blir vanskelig for andre studenter å skjønne de. Kan f.eks. være noe à la "Last inn CSV-filen med oversikt over varer i lageret vårt...". <h3>Tester i øvinger</h3>I et annet fag jeg underviser, har vi automatiske tester i øvingene. Å ha helautomatisering av øvingene er nok noe jeg kunne likt å bevege meg mot i dette faget også, selv om dette tvilsomt kunne gjøres innen neste år. Vi lag heller det andre faget gjøre litt av pilot-testingen før vi ev. introduserer det til ITGK. En mulig endring, derimot, er å inkludere enkle tester som lar studentene selv sjekke om de har gjort det mer eller mindre riktig. Altså ikke tester som brukes til sensur eller godkjenning, men bare som feedback. Dette er noe vi ev. kan sette noen studasser på, så de kan få lagt inn litt mer av dette. <h2>Annet opplegg</h2> <h3>Kodekvelder</h3>Vi har fortsatt med kodekvelder i år. Det funker fortsatt veldig bra. Godt oppmøte, fornøyde studenter, gratis pizza. Alle tingene vi liker å høre. Dette burde fortsettes med senere også. Gjerne et par kvelder. Vi kjørte første før en Inspera-øving, sånn at studentene kunne være ekstra klare for det. Kveldene gikk mest ut på oppgaveløsing av tidligere eksamensoppgaver o.l., og ga mye tid til at studentene skulle jobbe med de. Noe sånt som 15+ min for å løse oppgaver, før jeg brukte 5 min på å vise hvordan jeg ville løst. <h3>Øvingstimer</h3>Vi startet med øvingstimer torsdag 08:15 - 10:00. Her var det dårlig oppmøte - som er helt forståelig. Ingen vil stå opp så tidlig når en ikke trenger. Vi satte derfor opp en ny time mandag 10:15 - 12:00 (om jeg husker tiden riktig). Det var ikke veldig godt oppmøte her heller, men de som møtte opp var fornøyde. Jeg, studenter og referansegruppe er enige om at øvingstimer alt for tidlig på dagen er upopulært, og viktige øvingstimer nedprioriteres. Dermed burde de være på bedre tidspunkt senere. Og gjerne ikke rett før/etter lange sesjoner/forelesninger eller på dager uten noe annet innhold. Å finne perfekt tidspunkt er jo ikke alltid lett, men går an å prøve. <h3>Trondheim-besøk</h3>Siden jeg (programmeringsforeleser) holder til i Gjøvik, og vi dermed ikke har hatt noen lokale i Trondheim, har jeg besøkt Trondheim flere ganger. Da har forelesningsstreamen blitt snudd, hvor fysiske forelesninger holdes i Trondheim, og streames tilbake til Gjøvik. Dette har funket bra, rent teknisk. Hvis vi ikke får en lokal foreleser i Trondheim til neste år, tenker jeg at det burde gjøres igjen. Jo flere besøk, jo bedre. Og gjerne begynne med det tidlig, så Trondheim slipper å leve alene i en måned eller to først. <h2>Eksamen</h2> <h3>Vanskelighetsgrad</h3>I år og i fjor har vi hatt fire eksamener:<ul><li>H2022 ordinær v1</li><li>H2022 ordinær v2 (grunnet teknisk svikt under v1)</li><li>H2022 konte (sommer)</li><li>H2023 ordinær</li></ul> Resultatene og feedback tyder på at<ul><li>Ordinær v1 var nokså ok vanskelighetsgrad</li><li>Ordinær v2 hadde en del høyere vanskelighetsgrad. Dette kom nok som et resultat av mangel på tid. Dermed ble terskelverdier senket mye.</li><li>Konte har jeg ikke hørt så mye fra, og det virker som den var noe liknende vanskelighetsgrad som Ov1.</li><li>Ordinær 2023 hadde noe høyere vanskelighetsgrad enn Ov1, men en del lavere enn Ov2. De siste to programmeringsoppgavene ga en del dårligere resultat. Her har nok oppgavene bare vært for vanskelig. Dette tas til orientering for neste år og konte-eksamen.</li></ul> <h3>Oppgaver</h3>Noen typer oppgaver kan være vanskeligere eller dårligere (?) enn andre, og her er noen tanker om det:<ul><li>Fyll inn: Disse er fine, men det er enkelt og skrive litt feil, eller misforstå akkurat hvordan de funker, som kan resultere i 0 poeng for nesten riktig løsning. Hvis svaret f.eks. er "25", vil svaret "Svaret er 25" gi 0 poeng. Dette kan fikses med manuell sensur, men det blir veldig mye unødvendig arbeid. Dermed er det mulig det er en bedre løsning å droppe disse, eller gjøre det veldig tydelig - både under eksamen og på eksamensforberedende timer - akkurat hvordan dette funker. Det er lett å gjøre feil her, så de er ikke optimale typer oppgaver.</li><li>Flere oppgaver hadde alternativer som var "nesten" riktige. Det er vanskelig å lage alternativer som ser realistiske ut, men som er feil, uten at disse kan bli litt for nærme lurespørsmål. Akkurat til hvilken grad dette er greit eller ikke, er vanskelig å si, men noe som burde vurderes nøyere til neste gang.</li><li>Drag-and-drop-oppgavene har fortsatt å være gode. Mye arbeid fra vår side. Men gode. Jeg tenker vi kan prøve å ha litt flere av disse. En oppgaver fra årets eksamen var spesielt kjip for mange. Her var det to mulige rekkefølger - men bare én av de kunne funke. Begge så derimot riktige ut, hvis en ikke tenkte seg nøye om. Problemet var at hvis du løste den med feil løsning, fikk du ikke nesten riktig, men 0 poeng. Dermed fikk veldig mange som nesten skjønte det, ingen poeng.</li><li>En av programmeringsoppgavene inkluderte å kjøre funksjonen som en del av kriteriene. Dette stod ikke veldig tydelig, og dermed virker det som mange overså det. Det er kjipt å lage en perfekt funksjon, og så miste ett poeng. Til senere burde dette enten tydeliggjøres mer, eller bare droppes.</li></ul> Sannsynligvis gjør jeg få strukturendringer i konteeksamen, siden den allerede er ferdig. Det vil bli gjort til neste års ordinære eksamen. <h3>Samtidig med TDT4109</h3>Vi kjørte eksamen på samme tidspunkt som ITGK TDT4109. Dette gjorde at vi kan ha noen fellesoppgaver. Dette er en fordel av to grunner:<ol><li>Det gjør at vi kan dele oppgaver og lage færre separate oppgaver. Ergo mindre arbeid for oss.</li><li>Det gjør at vi kan direkte sammenlikne resultater. Hvor bra resultater får vi i TDT4109 vs TDT4111? Vi har svaret!</li></ol> Disse grunnere gjør at vi veldig gjerne vil gjenta dette til neste år. Gjerne sjekke om det lar seg gjøre med flere fag også, selv om jeg tviler på at f.eks. TDT4110 kan få plass på samme tid og samme dag. <h3>Mulig endring i innhold og laging</h3>Noen andre fag har prøvd å ha mange (!!) tilgjengelige oppgaver som studentene kan jobbe på, og så veldig ut noen av de å legge ut som eksamen. Dermed vet studentene hva de kan øve på, men det blir for mange oppgaver til å memorisere. Ved å gjøre dette, åpner det muligheten for alle ITGK-fagene å dele eksamensoppgaver (ref. forrige punkt) som kan gjøre at vi slipper like mye arbeid og risiko med eksamen. Dette gjør at vi må lage veldig mange oppgaver (hundrevis) som ligger tilgjengelig ute, men at vi slipper å stresse så mye med det akkurat før eksamensperioden o.l. Det kan også kombineres med oppdateringer av øvingsopplegg. Dette er litt i vurderingsfasen enda, så ikke noe konkret, men det er noe vi vil vurdere videre som fagene utvikles. <h2>Forslag til endringer</h2><ul><li>Muligens splitte Piazza opp i enkeltfag.</li><li>Fokusere mer på fremgang i oppgaveløsing og mindre på å dekke pensum.</li><li>Oppfordre til god bruk av LLMer, og vise hvordan det kan gjøres.</li><li>Introdusere relevante verktøy, ink. JupyterLab.</li><li>Gjøre endringer i eksamenslaging, som vist over.</li><li>Lage og legge ut mer ekstra-innhold - i form av Jupyter Notebooks og ev. korte videoer.</li><li>Utvide JNer og koble de mer sammen, så det blir mer som en Wiki enn ett sett med urelaterte dokumenter. Må vurderes.</li></ul>

<h2>Foreleser i Trondheim neste år</h2>Det kan se ut som vi får en lokal foreleser i Trondheim til neste år. Dermed slipper de å se en stream 75% av semesteret, men kan ha en fysisk foreleser. Dette er kjempebra! Men hvis det skjer, vil det også resultere i noe ekstra arbeid i å synce mellom oss. Verdt det, men det kan fort føre til flere endringer. <h2>Referansegruppe</h2>Vi hadde vanlig referansegruppe i år også. De var flinke og hjalp godt til på feedback både gjennom og etter gjennomføring av faget. Det var tre stykker, og alle var fra Gjøvik. En effekt av dette er at Trondheim ikke ble like godt representert. Jeg følte hvertfall ikke jeg hadde veldig god kontakt med Trondheim - annet enn de gangene jeg tok turen opp dit. Det er synd. Dermed synes jeg vi burde ha minst 2 per campus. Da blir alle campus godt representert. Dette vil muligens medføre at det er bedre å ikke ha felles referansegruppemøter, som er en ulempe, men jeg tenker det kan prøves til neste år uansett. <h2>Forslag til endringer</h2><ul><li>Sørge for en referansegruppe på 2 per campus</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for datateknologi og informatikk

Department of Computer Science

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Man må få godkjent i øvingsopplegget for å kunne avlegge eksamen. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

Emnet består av to deler: IKT-teori og grunnleggende prosedyreorientert programmering i Python.IKT-teori: Grunnleggende om datamaskiners oppbygging og virkemåte. Digital representasjon av informasjon. Grunnleggende forståelse for metoder, applikasjoner og verktøy innenfor kunstig intelligens (AI), maskinlæring og stordata (big data). Prosedyreorientert programmering: Variabler og datatyper. Input og output. Kontrollstrukturer: Sekvens, valg, og repetisjon. Strukturering og oppdeling av programmer; funksjoner og moduler. Datastrukturer: Lister, tabeller, tekststrenger, mengder, tupler og poster (dictionary). Filbehandling, persistent lagring av informasjon, og unntak (exception). Representasjon av tall, enkel prosessering og visualisering av måledata. Grunnleggende forståelse og bruk av eksterne bibliotek og moduler som NumPy og Matplotlib. Python som programmeringsomgivelse.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap:<ul><li>K1: Ha grunnleggende kunnskap om følgende hovedelementer i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): Datamaskiner, digital representasjon av informasjon, algoritmer, programvare, kunstig intelligens (AI), maskinlæring og stordata (big data). </li><li>K2: Ha grunnleggende kunnskap om hvordan datamaskiner påvirker sammfunnet. Etiske og juridiske problemstillinger. </li><li>K3: Ha grunnleggende kunnskap om grunnelementene i prosedyreorientert programmering. </li><li>K4: Ha grunnleggende kunnskap om prosessen fra problem til fungerende program. </li></ul>Ferdigheter: <ul><li>F1: Kunne anvende grunnelementene i praktisk, prosedyreorientert programmering. </li><li>F2: Kunne bruke relevante programmeringsverktøy, som Thonny eller andre syntaksdrevne editorer med semantisk feilmarkering og trinnvis utførelse med inspeksjon av variabler. </li><li>F3: Kunne for små-skala problem benytte prosessen med analyse, finne en algoritme formulert som pseudokode eller flytskjema, og deretter programmere en løsning med riktige datastrukturer for så å teste om den fungerer i Python. </li><li>F4: Kunne gjennomføre mindre programmeringsprosjekter på noen få hundre linjer kode.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, øvingsforelesninger, auditorieøvinger, obligatoriske øvinger.

Øvinger

Informasjonsteknologi, grunnkurs

Teknologiske fag

Datateknologi - masterstudium (5-årig)

Oppdragsbasert videreutdanning AD-fakultetet - høyere grads nivå

Informatikk - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26484)/FieldValuesAsText

IT Grunnkurs TDT4111 er et nytt emne, som splittet fra IT Grunnkurs TDT4110. Siden dette er første år med dette emnet, blir vurdering av utvikling til en stor grad en sammenlikning med TDT4110. <h2>Pensum</h2>Mens TDT4110 er rettet mot sivilingeniørstudier og enkelte andre masterstudier, har TDT4111 blitt mer spisset mot linjer som økonomi og administrasjon, logistikk og markedsføring (herav "økonomi"). Denne endringen har påvirket faget en del. Vi har tidligere hatt en teoridel (2.5 stp.) og en programmeringsdel (5 stp.). Denne strukturen har vi fortsatt, men begge delene har er mer spisset mot økonomi (uten at en må være økonomistudent for å kunne gjennomføre og ha nytte av faget). Dette gjelder spesielt teoribiten, som har fått helt nytt materiale. Etter avtale med ansvarlige for økonomiutdanningen i Ålesund, Gjøvik og Trondheim ble teorien endret til å dekke Big Data, AI samt noe generell IT-teori. Programmeringsbiten har også fokusert mer på økonomifaget, men mer i form av relevante eksempler og obligatoriske øvinger. Pensum er ikke endret mye her, med noen unntak.  Studentene i gammel versjon av TDT4110 (og i enda større grad i den nye versjonen) lærte programmering gjennom eksempler som involverte matematikk og realfagstema. I TDT4111 er eksemplene endret til databehandling og litt mindre komplekse eksempler. Studentmassen som tar TDT4111 har en helt annen fagbakgrunn enn studentene i tidligere år, og dette må vi ta høyde for. <h3>Høstens erfaringer om pensum</h3>Endringene vi har gjort i pensum for programmeringsdelen virker å ha gitt positive resultater. Dette har vært relativt suksessfullt. Vi synes pensum treffer økonomistudentenes behov bedre, selv om vi ser mulighet for forbedring. <h2>Læringsressurser</h2>Teoridelen i TDT4111 er nyutviklet, og er ikke bygget rundt én kilde. Materialet her er i stedet bygget opp rundt digitale forelesninger og medfølgende tekstmateriale og lenker til videoer om temaet. Behovet for definerte pensumbøker for programmeringsdelen av ITGK har gjennom de siste årene blitt redusert. Det utvikles stadig nye og gratis ressurser på nett – i tillegg melder tidligere års studenter om at øvingsopplegget i seg selv beskriver pensum på en godt strukturert og forståelig måte. Vi ønsker ikke å presse studentene til å kjøpe bøker de langt fleste ender opp med å ikke bruke, så det ble i TDT4111 besluttet å droppe pensumbok. <h3>Høstens erfaringer om læringsressurser for teori</h3>Det har blitt diskutert om vi burde utvikle et dokument med oversikt over teori-biten - en slags minibok - sånn at studentene har noe å se til hvis de vil forberede seg i faget, eller lese seg opp. Dette krever en del arbeid fra faglærere sin side, men kan være verdt det for bedre læringsutbytte og mer struktur. <h3>Høstens erfaringer om læringsressurser for programmering</h3>I programmering har vi fått litt spørsmål om pensumbok. Noen savner å ha en bok å følge. Per nå tenker vi at det går greit uten å ha en offisiell pensumbok, men at det kan være greit å ha et par uoffisielle bøker, for de som liker å lese. Disse kan kobles til pensum (kapittel for kapittel/uke for uke), med en notis om at de ikke alltid går igjennom akkurat det samme. Det kan også være passende med lenker til nettressurser.,  Generelt sett er nok dette temaet noe som kan jobbes med. Å tipse om ressurser som Mimo (et program som likner på DuoLingo, men for programmering.) kan være nyttig for en del. Det samme gjelder mer fokus på hvordan å søke opp svar, dokumentasjon og ressurser på nett. Siden å lære å programmere er en ny skill for disse studentene burde de lære å lære, ikke bare lære faget. En av de viktigste programmeringsegenskapene er å finne ny informasjon selv.

<h2>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet</h2> Høsten 2022 ble emnet kjørt som følger: ·       1t teoriforelesning ved faglærer (mandag) ·       2t programmeringsforelesning ved faglærer (tirsdag/onsdag)·       2t øvingsforelesning ved vitass (torsdag)·       Obligatoriske øvinger (frist fredag kveld) Forelesere for teori- og øvingsforelesningene er i Trondheim, men faget følges også av studenter i Ålesund og Gjøvik, og må dermed streamet uansett. Dermed kjøres alle forelesningene digitalt/steam/opptak. Programmeringsforeleser er bosatt i Gjøvik, og dermed får Gjøvik en fysisk programmeringsforelesning. Disse inneholder akkurat det samme som den digitale programmeringsforelesningen. <h3>Teoriforelesning</h3>Faglærers forelesning ble brukt som introduksjon, motivasjon og oversikt over det temaet som skulle læres den aktuelle uka, pluss forklaring av sentrale konsepter. Teoriforelesningen bestod hovedsakelig av PowerPoint-presentasjoner og YouTube-videoer. Teoridelen besto ga en oversikt over grunnleggende IT-konsepter for å øke studentenes familiaritet med generelle IT-systemer. Det bygges videre med konseptene Big Data, maskinlæring og kunstig intelligens på i tillegg. Etter studentene har fått en grunnleggende forståelse av moderne og avanserte IT-systemer, og disse systemene blir diskutert fra det etiske, personverns- og bærekraftsrelaterte perspektivet. Studentene gis tilgang til forskjellige kapitler fra forskjellige bøker, artikler og nettsider, samt YouTube-videoer, som tillegg til forelesningsarkene og forelesningsopptak. <h3>Programmeringsforelesning</h3>Faglærers forelesning ble brukt som introduksjon, motivasjon og oversikt over det temaet som skulle læres den aktuelle uka, pluss forklaring av sentrale konsepter. Disse fokuserte mer på introduksjon av programmeringsverktøyene, konseptuell forståelse og enkle eksempler. Programmeringsforelesningene ble repetert to ganger - en fysisk (Gjøvik) og en digital forelesning gitt direkte til Ålesund. Det var ikke mulig å oppdrive passende tidspunkt og ressurser for å holde fysiske forelesninger i Trondheim, så studentene her så opptak av den digitale forelesningen gitt til Ålesund. Fysiske forelesning på alle campuser er noe vi ønsker å tilfredsstille ved senere gjennomføring. Foreleser besøkte campus Ålesund og Trondheim et par ganger i løpet av semesteret.  Ved siden av forelesningene ble et Jupyter Notebook-dokument laget for hver forelesning. Dette fulgte forelesningen tett, og var basis for stoffet forelesningene gikk gjennom. Dette ble lagt ut på GitLab minst 1-2 dager før forelesning slik at studentene kunne forberede seg til forelesningene. Under forelesning ble kode skrevet i Thonny, og filene ble lagt til i GitLab-reposet etter forelesning. Erfaringen fra høstens gjennomføring tyder på at programmeringsforelesningene ble lagt frem på en passende måte. Referansegruppen mente at det var viktig å gå igjennom hvordan GitLab fungerer litt mer nøye – det kommer vi til å endre på ved neste gjennomføring. <h3>Øvingsforelesning</h3>Øvingsforelesningene bestod av foreleser som introduserte en oppgave fra øvingene, ga de som så på litt tid til å jobbe med de selv, for så å løse oppgaven. Disse var dermed med oppgaveløsning og mindre snakking, enn programmeringsforelesningene. Disse er mer praktiske av natur, og erfaringsmessig også ettertraktet av studentene da de er mer øvingsrelaterte. Vi mener at denne delen av faget ble gjennomført på en god måte, dette ble også poengtert av studentene.  <h3>Øving</h3>Det var totalt 10 øvinger, hvorav 2 av disse var Inspera-øvinger (også kalt demo-eksamener). Disse var tilgjengelig i én uke, og kandidatene hadde to timer på seg til å løse eksamen, fra den ble åpnet. Disse øvingene har som formål å gjøre studentene vant til den type oppgaver de ville få på eksamen. Totalt måtte studentene få godkjent 8 øvinger, hvorav minst én Inspera-øving. Studentene kunne jobbe med øvingene i øvingstimer, noen timer i uken. Da var studentassistenter tilgjengelig. Nøyaktig opplegg avhang av campus. Øvingene hadde frist fredag kveld, omtrent halvannen uke etter at relevant pensum ble gjennomgått. <h3>Ekstraopplegg</h3>I tillegg til dette vanlige opplegger, kjørte vi et par kodekvelder på hver campus. Her bestilte vi pizza til studentene og hadde 2-3 timer ala. øvingsforelesninger. Disse ble hovedsakelig gjort mot slutten av semesteret. Dette ønsker vi å gjøre også neste gang, men mer fordelt ut over semesteret. <h3>Forslag til endringer</h3>Foreleser for programmeringsforelesningene sine tanker om dette er at programmeringsforelesningene kunne vært litt mer som øvingsforelesningene: Litt mer tid satt av til å la studentene jobbe. Å ha nesten 2 fulle timer med forelesning gjør nok fort at mange blir demotiverte, og da tenker jeg at en slags 10m forelesning + 5m studentarbeid + 5m løsningsforslag kunne vært bedre for læringsutbytte. Ulempen med dette er at det gir mindre tid til pensum, som kan dytte noe over til selvarbeid. Hvis en da kan referere til kapittel X eller nettside Y som ekstraressurser, kan en gi litt "hjemmelekse" til studentene, som gjør at det går bedre å droppe litt pensum i forelesningene. Det er i tillegg ikke noe ønske om å skulle gjøre forelesningene helt like øvingsforelesningene – de fyller ulike roller.  Digitale forelesninger i programmering har en stor ulempe for mange studenter: De trenger hele skjermen for å se på Zoom, og da har de ingen skjermer igjen til å programmere selv. Vi kan ikke forvente at studentene har tilgang til to skjermer under forelesning. Dette er enda en grunn til å ta korte forelesningssesjoner etterfulgt av korte arbeidssesjoner. Da kan en bytte litt mer, i stedet for å måtte hoppe mellom hele tiden å prøve å følge med. Om en i tillegg har JN-dokumentet med forelesningsnotatene tilgjengelig, kan en hoppe litt mellom det og oppgaven mens en jobber. Kodekveldene burde gjentas, og gjerne starte tidligere og gjøres oftere. Dette var veldig populært blant studentene - spesielt Ålesund og Trondheim, da de ikke har fysiske forelesninger. Budsjett burde ev. settes av til dette. Her kan f.eks. studentdrevne kodekvelder (holdt av studentassistenter eller andre faglærere/kursholdere) være et godt tiltak, om det er noe vi får til.  Teoriforelesningene brukte YouTube-videoer som ekstraressurser. Vi fikk noen tilbakemeldinger om at kvaliteten her var varierende: Noen var veldig gode, andre var mindre gode, med aksenter som var vanskelig å forstå, etc.  Øvingene var generelt gode, med noen unntak: ·       De var enda ikke helt oppdatert til å fokusere på økonomi. Dette vil vi fortsette med frem mot neste gjennomføring·       Studentene mente at øvingene tok veldig mye tid – mye mer enn andre fag de hadde samtidig. Erfaringer fra tidligere år er at dette er et vanskelig fag, med et litt annet opplegg enn spesielt studenter fra Ålesund og Gjøvik er vant til.·       Ålesund hadde for få læringsassistenter, så det ble ikke så mye hjelp som en skulle ønske. Vi organiserte de lokale læringsassistentene til å sitte på et rom på definerte tidspunkt, og studentene kunne komme dit for å få hjelp.·       Trondheim ville heller ha øvingstimene i HH-bygget i stedet for oppe på Gløshaugen. Flere studenter opplevde å gå opp til timer, bare for å finne ut at de var fulle (studentene i Trondheim kunne gå til timer enn sin egendefinerte, for å få ekstra hjelp). Vi vil forsøke å få lagt opp timer med læringsassistent også nede på HH. <h3>Om pensum</h3>I det store og hele dekket pensum sånn ca. det som virker relevant for studiene. Noen studier, sånn som markedsføring, kunne nok hatt litt annet pensum. Det kan hende noe av dette kan opereres inn i faget, men da må det skje uten at det går negativt utover de andre linjene sitt læringsutbytte. <h3>Semesterplan</h3>Semesterplanen for programmeringsforelesningene er som følger, men noen små endringer (funksjoner blir introdusert til en større grad i uke 35, ukenummer kan også avvike etter når oppstart skjer): 34. Fag- og programmingsintroduksjon35. Variabler, datatyper, bruk av funksjoner36. Betingelser og logiske uttrykk37. Løkker (for og while)38. Funksjoner39. Mer om funksjoner, moduler40. Mer om iterables (lister o.l.)41. Mer om strings42. Filer og exceptions43. Dictionary og set44. Repetisjon (1) + ekstramoduler45. Repetisjon (2)46. Repetisjon (3)47. Oppsummering/spørretime Studentenes fremhever løkker (uke 37) og iterering gjennom dicts (uke 43 over utover) som spesielt vanskelige tema. Dette er nok tema en burde gå litt ekstra gjennom neste år. Noen studenter mente iterering gjennom dictionaries burde komme tidligere, fordi det var for tett på eksamen. Dette kunne være mulig, hvis en f.eks. dytter det inn mellom lister (uke 40) og strings (uke 41). Dette må derimot sees i sammenheng med øvingsopplegg. Når det kommer til teorien, begynte de to uker senere enn programmeringen. Her er semesterplanen teorien fulgte: 36. Introduction37. Software38. Software Licenses and the Internet39. Cloud Computing and Data    40. Big Data  41. Introduction to Artificial Intelligence    42. Machine Learning   43. Ethics and Sustainability of AI44. Neural Networks and Deep Learning 45. Practical AI – Methods, tools and applications <h2>Verktøy</h2>Gjennom faget brukte vi mange verktøy, relatert til informasjonsflyt, deling av kode, spørsmål, levering av øvinger og koding. Det ble gitt en introduksjon til disse verktøyene, men noen av de kunne nok fått litt mer oppmerksomhet enn de fikk. <h3>Utviklingsverktøy (IDEer)</h3>Vi har programmert i to utviklingsverktøy: ·       Thonny (for vanlig koding).·       Jupyter Notebook (JN, i skyen, for å løse og levere øvinger). VS Code har så vidt blitt kommentert på som en alternativ IDE. Vi anser dette som et unødig komplekst verktøy å bruke i dette faget, men dersom studenter på eget initiativ ønsker å ta i bruk dette er det greit. I Søsterfagene TDT4109 og TDT4110 brukes VS Code mer aktivt av studentene, men disse studentene tar raskt i bruk VS Code i senere fag. Flere studenter var misfornøyde med JN, og hovedgrunnene var: ·       JN-serveren var ustabil, og krasjet fra tid til annen.·       Bruk av JN ble ikke gjennomgått grundig nok, så mange skjønte ikke hvordan å bruke det. Selv om JN ble introdusert, blant annet i øvingsforelesning, så ser vi om det er mulig å lage noen ekstra ressurser som forklarer dette. Vi har gjennom semesteret vært i stadig dialog med NTNU IT serverne som kjører JN, så på sikt regner vi med at dette vil bli mer stabilt. <h3>Informasjon og kodedeling</h3>Informasjon om faget generelt ble gitt på Blackboard. Kodeeksempler og annet som ble benyttet i programmeringsforelesningene ble lagt ut på GitLab. Dette var for å slippe å enten måtte lage en zip-fil av hver ukes forelesninger o.l. og laste opp manuelt, og for å la studentene bli litt vant veldig enkel bruk av GitLab. Noen studenter var misfornøyd med dette, og synes det var vanskelig og Blackboard burde brukes i stedet. For å sørge for at færre studenter ikke klarer å bruke GitLab, burde dette introduseres litt mer i begynnelsen. <h3>Spørsmål/forum (Piazza)</h3>Nettsiden Piazza ble brukt som et forum hvor studentene kunne stille spørsmål og svare på spørsmål fra andre studenter. I tillegg var det noen lærings- og undervisningsassistenter og programmeringsforeleser som besvarte disse. Piazza har et stort potensiale for å brukes av studentene, tidligere år har dette vært brukt med stort hell. Dette semesteret erfarte vi at mange studenter ikke brukte tjenesten, eller hevdet at de ikke visste at tjenesten fantes. Vi vil derfor vise mer til denne tjenesten underveis i forelesninger. <h3>Andre endringsforslag (ChatGPT o.l.)</h3>Nye (og ikke fullt så nye) verktøy som GitHub Copilot, Tabnine og kanskje spesielt ChatGPT har blitt omdiskutert som effektive muligheter for studenter å jukse. Det stemmer jo forsåvidt, men de er også utrolige verktøy for å programmere. Å introdusere disse verktøyene noe, tror jeg kan være nyttig. Teknologien bak ChatGPT og andre språkmodeller kan introduseres i teoribiten, og praktisk bruk av de i programmeringssammenheng kan brukes i programmeringstimene. Copilot og Tabnine fungerer med VS Code, men ikke Thonny. Det gjør det vanskelig å introdusere disse, uten å introdusere VS Code eller andre større utviklingsomgivelser. En kort introduksjon av disse kan kanskje være en god idé. ChatGPT derimot, fungerer i en nettleser. Denne tjenesten kan være en fin ressurs til å få tilbakemeldinger på kode, få "fasit" på oppgaver en jobber med, osv. Det er en risiko at studenter blir mer kjent med ChatGPT og liknende verktøy, da disse kan brukes til å jukse på øvingene. Bruken av slike verktøy må diskuteres i fag som TDT4111, men hvordan vi møter denne utforingen er ikke avgjort ennå.

<h2>Arbeid med referansegruppe</h2>Faget hadde en referansegruppe på 6 studenter. Her var 3 stk. fra Gjøvik, 2 fra Ålesund og 1 fra Trondheim. Her hadde det nok vært gunstigere med minst 2 fra hvert sted. Vi hadde 3-4 referansegruppemøter over semesteret. (Ålesund hadde 4, resten hadde 3). Det første møtet var noe sent, som gjorde at feedback ikke ble gitt så tidlig. Dette burde gjøres tidligere neste år. Tidspunkter for alle resterende møter bør etableres tidlig i semesteret. <h2>Motivasjon</h2>Økonomistudenter føler ikke at de trenger programmeringer. Mange synes det er et tullefag noen har bestemt alle må lære, uten at de faktisk får noe nytteverdi av det i arbeidslivet. Dette er nok et av de større problemene vi må se på i faget. Det var tanken å gjennomføre ett/noen bedriftsbesøk på de forskjellige campusene, for å motivere studentene mer. Dette fikk vi ikke til i år, men ønsker å gjøre neste år. Hvis studentene tidlig i semesteret får se hvor relevant programmering er i "den virkelige verden", får de nok mer motivasjon til å ville lære seg faget. Snakke-i-to-timer-forelesninger, digitale forelesninger og øvingsoppgaver som studentene finner lite relevante til egen studieretning hjelper heller ikke. Forelesningene kan kanskje gjøres mer aktive, oftere besøk av campus + flere kodekvelder (gjerne studentdrevne kodekvelder) og litt mer arbeid på å gjøre øvingene mer relevante for denne studentgruppen er nok der mye av tiden burde plasseres i arbeidet mot/i neste semester. <h2>Eksamen</h2>Det er to viktige ting å kommentere her: ·       Eksamensform og automatisering·       En hendelse som førte til delvis annullering Med unntak av disse punktene (se under), gikk eksamen relativt bra.  <h3>Automatisk rettede oppgaver</h3>TDT4111 faller inn under paraplyen ITGK, med over 3000 studenter som skal ta eksamen i løpet av desember. Vi har ikke fått dispensasjon til å utsette sensuren til mer enn tre uker etter eksamen. I tillegg er det vanskelig å finne sensorer som kan jobbe med sensur i desember. Sensorene har egne jobber med frister, og ønsker å jobbe med sensur i ferien. For å møte treukerskravet så vi oss nødt til å øke andelen automatisk rettede oppgaver til 75%. Vi mener at det er mulig å teste studentenes kunnskap også på denne måten, men ønsker egentlig å kunne ha en større andel manuelt rettede oppgaver.  I tillegg til dette vil vi jobbe for å forbedre måten vi tester kunnskap gjennom automatisk rettede oppgaver. <h3>Tekniske problemer med gjennomføring av ordinær eksamen</h3>En feil i eksamenssettet gjorde at én av hjelperessursene ikke var tilgjengelig under eksamen. Et utilsiktet resultat av løsningen på dette gjorde at eksamen ble annullert for en del av studentene. Det ble derfor arrangert en ny eksamen i januar. Dette vil vi jobbe for å unngå gjentakelse av.

Emnet består av to deler: IKT-teori og grunnleggende prosedyreorientert programmering i Python.IKT-teori: Grunnleggende om datamaskiners oppbygging og virkemåte. Digital representasjon av informasjon. Grunnleggende forståelse for metoder, applikasjoner og verktøy innenfor kunstig intelligens(AI), maskinlæring og stordata (big data). Prosedyreorientert programmering: Variabler og datatyper. Input og output. Kontrollstrukturer: Sekvens, valg, og repetisjon. Strukturering og oppdeling av programmer; funksjoner og moduler. Datastrukturer: Lister, tabeller, tekststrenger, mengder, tupler og poster (dictionary). Filbehandling, persistent lagring av informasjon, og unntak (exception). Representasjon av tall, enkel prosessering og visualisering av måledata og iterativ løsning av enkle ligninger. Grunnleggende forståelse og bruk av eksterne bibliotek og moduler som NumPy og Matplotlib. Python som programmeringsomgivelse.

Kunnskap:<ul><li>K1: Ha grunnleggende kunnskap om følgende hovedelementer i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): Datamaskiner, digital representasjon av informasjon, algoritmer, programvare, kunstig intelligens(AI), maskinlæring og stordata (big data). </li><li>K2: Ha grunnleggende kunnskap om hvordan datamaskiner påvirker sammfunnet. Etiske og juridiske problemstillinger. </li><li>K3: Ha grunnleggende kunnskap om grunnelementene i prosedyreorientert programmering. </li><li>K4: Ha grunnleggende kunnskap om prosessen fra problem til fungerende program. </li></ul>Ferdigheter: <ul><li>F1: Kunne anvende grunnelementene i praktisk, prosedyreorientert programmering. </li><li>F2: Kunne bruke relevante programmeringsverktøy, som IDLE eller andre syntaksdrevne editorer med semantisk feilmarkering og trinnvis utførelse med inspeksjon av variabler. </li><li>F3: Kunne for små-skala problem benytte prosessen med analyse, finne en algoritme formulert som pseudokode eller flytskjema, og deretter programmere en løsning med riktige datastrukturer for så å teste om den fungerer i Python. </li><li>F4: Kunne gjennomføre mindre programmeringsprosjekter på noen få hundre linjer kode.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20988)/FieldValuesAsText

Informasjonsteknologi, grunnkurs - TDT4111