0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Generelt: Kvaliteten i emnet er som forventet og god. Samarbeid mellom involverte forelesere, studentassistenter, vitenskapelig assistent og studentene var preget av god forståelse og kommunikasjon. Aktiviteter, spesielt prosjekt- og øvingsoppgaver, var relevante, inkluderende, inspirerende og motiverende for studenter som i følge rapporter fra referansegruppemøter har vært god fornøyde med faget:"Vi er veldig fornøyde med faget, det har vært god oppfølging både fra foreleser og studentassistenter. Veldig fint at det ble fysisk undervisning til tross for situasjonen."Kvalitetssikring: Aktiv dialog med enkelte studenter, grupper, og studentenes representanter har bidratt til rask og kontinuerlig utbedring. Det har ikke vært notert problemer med gjennomføring av emnet. Det ble gjennomført tre referansegruppemøter, i tillegg til løpende dialog, og studentene har fått tilgang til rapportene umiddelbart via Blackbord.Støttefunksjoner var tilstrekkelig, men man må passe på at personressurser og undervisningsverktøy (herunder plan, undervisningsrom og dataverktøy) blir tilpasset til emnets dynamikk og antallet studenter som vil bli tatt opp til emnet fremover.Planer om oppdatering av undervisnings aktiviteter: Fra høsten 2021 blir innført vesentlige endringer i faget. Den aktuelle studieretning husbyggingsteknikk (TBYG3009) vil bli erstattet med valgblokk bestående av to fag, husbyggingsteknikk (BYGT2310) og bygningsteknologi (BYGT2311), som vil i større grad fokusere på miljø- og materialteknologi. Dette er i tråd med studentenes eget ønske i følge rapporten fra 3. og siste referansegruppemøte i faget:"Det er utrykt et ønske om å redusere omfanget av undervisning i tekniske installasjoner og rette mer fokus på bygnings-fysikk/teknikk.Vennligst, les hele rapporten vedlagt i sin helhet til denne emnerapporten.

Er læringsutbyttet oppdatert og relevant?Det jobbes kontinuerlig med oppdatering av innholdet i faget og fagets relevans, blant annet iht. til bransjens utvikling og behov, dvs. enkelte endringer i undervisningsmateriell blir innført hvert år både når det gjelder teoretisk bakgrunn (forelesninger) og praktisk tilnærming (øvinger og prosjektoppgaver) uten å endre emnets generelle mål.Hvordan er læringsutbyttet kommunisert til studentene? Studentene blir kjent med forventet læringsutbytte i faget gjennom å gå gjennom og forklare dette (introduksjon til faget) samt hvordan det vil bli realisert. Det er et åpent rom for dialog/spørsmål rundt tema.Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?Studentene har riktig bakgrunn for å ta emnet. Tidligere emners læringsutbytte bidrar til en effektiv overgang til nye oppgaver i emnet. Dette ble også tatt hensyn til ved overgangen til den nye studieplanen og planlegging av de nye emnenes innhold på tvers.

Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet?Emnet er gjennomført som prosjektbasert, dvs. inkluderer relevante prosjekt- og øvingsoppgaver som skal støtte teoridelen for å sikre at læringsutbytte blir som forventet og effektivt hva tilbakemeldinger fra studenter bekrefter. Prosjekt- og øvingsoppgaver teller ca. 40% og er en del av eksamenskarakter i samme grad.I tillegg er det gjennomført flere varierende aktiviteter, som for eksempel workshops, seminarer og gjesteforelesninger, selv om dette ble nedsenket i år grunnet den pågående pandemi.Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon? Både deltakelse og engasjement i prosjektoppgaver er høye og bidrar til relativt gode resultater i faget. Dette er som forventet med tanke på at studentene er egnet til å ta faget og høyt motivert.Hvordan er læringsmiljøet? Læringsmiljøet har vært en viktig del av prosessen, preget av forståelse og ​​god kommunikasjon, til tros for usikkerheten og dynamiske situasjonen (pandemi). Som studentene har nevnt selv var fysisk undervisning en viktig del av den gode opplevelsen og vurderingen som helhet. Har ikke noe negativt å notere.

Det er brukt to vurderingsformer:<ul><li>G/IG for midlertidig vurdering av prosjekt- og øvingsoppgaver.</li><li>Sluttkarakter (bokstav A-F) som består av 40% karakter for prosjekt i gruppe og 60% karakter for individuell eksamen.</li></ul>Denne vurderingsformen tar hensyn til studentenes innsats underveis, samarbeidsevne samt egen innsats og fungerer godt.Det bidrar til systematisk og kontinuerlig kontroll av læringsutbytte samt gir studentene rom for refleksjon og utbedring, inkludert selvkritikk.

NTNU:TIA:REST

Institutt for bygg- og miljøteknikk

Department of Civil and Environmental Engineering

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Teknisk tegning/DAK. Byggteknikk. Statikk og Konstruksjonslære. Betong grunnkurs.

Mer om vurdering

Kontinuasjonseksamen arrangeres i mars, uke 10 eller 11. 

Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at alle delvurderinger i et emne må tas opp igjen. Det gis anledning til å klage på delvurderinger i dette emnet før alle delvurderinger er gjennomført. 

Tillatte hjelpemidler til eksamen: Bestemt enkel kalkulator  en av typene Casio fx-82ES PLUS, Casio fx-82EX, Citizen SR-270X,Citizen SR-270X College, Hewlett Packard HP30S.



Forkunnskapskrav

Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, bygg, NTNU, Trondheim. Emnet har i tillegg adgangsbegrensning.

Faglig innhold

Emnet gjennomføres i tilknytning til et prosjektarbeid som integrerer følgende 4 hovedtemaer: Prosjektadministrasjon. Husbyggingsteknikk. Bygningskonstruksjoner. Tekniske installasjoner.
Tema 1 Prosjektadministrasjon,  søknader til myndigheter, kostnadsoverslag, prosjektbeskrivelser, tidsplaner og anbudsdokumentasjon.
Tema 2 Husbyggingsteknikk med en videreføring av emnet Byggteknikk, med vekt på å innarbeide en videre forståelsesramme for husbyggingsteknikken og belyse sammenhengen mellom de forskjellige elementer som skal til for å forstå hvorledes bygninger fungerer, bygningsfysiske problemstillinger og valg av materialer.
Den teoretiske del av husbyggingsteknikken med klimakonstruksjoner, varmetekniske løsninger, fuktmekanikk, lyd, akustikk og introduksjon til brannteknisk dimensjonering. Praktisk husbyggingsteknikk med bygningstekniske hovedfunksjoner, bygningsdelers forhold til hverandre og detaljers betydning for helheten. Materialkvaliteter og utstyrsstandarder. Prosjekteringskriterier i de ulike fasene av byggeprosessen for å vurdere rammebetingelser og byggeoppgavers innhold og kompleksitet. Bruk av bygningsinformasjonsmodeller.
Tema 3 Bygningskonstruksjoner med vanlige konstruksjonsprinsipper for bæresystemer, spesielt med hensyn til fundamentering og enkel dimensjonering av betong- og trekonstruksjoner.
Tema 4 Tekniske installasjoner,  varme, ventilasjon og sanitær (VVS) og elektrotekniske installasjoner (EL). VVS-delen: Oppbygging og virkemåte for varme-, ventilasjon-, og sanitæranlegg. Plassbehov.
EL-delen: Grunnleggende innføring i elektroteknikk. Belysningsanlegg, lyskilder og energiforbruk.

Kursmateriell

Anbefalt litteratur: ADM: Plan- og bygningsloven med forskrifter; Norske Standarder; Lov og forskrift om offentlig anskaffelser. HUS: Plan- og bygningsloven (PBL) med forskrifter og veiledninger; Knut Ivar Edvardsen og Trond Ø. Ramstad: Trehus, håndbok 5 2014, SINTEF akademisk forlag; Stig Geving og Jan Vincent Thue: Fukt i bygninger, håndbok 50, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo 2002; Knut Jonas Espedal: Bygningsfysikk, Byggenæringens Forlag; Norske Standarder; NBI-blader/ Byggforsk kunnskapssystemer på nett; Red.: Tobias Waltjen, IBO-Austrian Institute for Healthy and Ecological Building: Details for Passive Houses, A catalogue of ecologically rated constructions, 3rd edition SpringerWien NewYork. KON: P. K. Larsen: Konstruksjonsteknikk, Tapir, 2004. TEK: Notater og utdrag fra relevant litteratur angitt av faglærer.



Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, øvinger, seminarer og prosjektbasert læring.

Læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten kan redegjøre for viktige konstruksjonsprinsipper og begreper i byggverk.
Kandidaten kan anvende kunnskap om vanlige byggematerialer og komponenter for å løse enkle tekniske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg.
Kandidaten kan beskrive vanlige tekniske løsninger for bygg og det teoretiske grunnlaget for disse.
Kandidaten kan argumentere for viktige miljømål ut fra et faglig profesjonelt ståsted.
Kandidaten kjenner til grunnleggende byggereglene/ lovverk.
Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet gjennom informasjonsinnhenting i byggforsk-blader på nett. 

Ferdigheter
Kandidaten kan tegne ut vanlige bygningskonstruksjoner i målestokk med hand og ved hjelp av DAK.
Kandidaten kan anvende beregningsmetoder for å dokumentere bygningskonstruksjonens kvaliteter.
Kandidaten kan anvende gjeldende lovverk til prosjektering og dokumentasjon av løsninger.

Generell kompetanse
Kandidaten har innsikt i miljømessige konsekvenser av produkter og løsninger innenfor husbyggingsteknikken.
Kandidaten skal ha tverrfaglig forståelse for byggingeniørens profesjonsfelt og hvilke oppgaver byggingeniører forventes å løse i sitt virke.

Obligatoriske øvinger

Seminar-/samlingsdeltakelse

Husbyggingsteknikk 2

Tekniske fag

Bachelor i ingeniørfag, bygg

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9736)/FieldValuesAsText

Husbyggingsteknikk 2 - TBYG3009