0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

SYT3540 Operasjonssykepleie 1 ble for første gang gjennomført studieåret 2023/24 for kull23 i studieprogrammet master i spesialsykepleie - studieretning operasjonssykepleie ved NTNU Trondheim. SYT3540 har ny emnebeskrivelse, med nytt faglig innhold og læringsutbytter etter ny studieplan for master i spesialsykepleie - studieretning operasjonssykepleie ved NTNU, og i henhold til <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3095" target="_blank">Forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning - Lovdata</a> av 2023. Læringsutbyttene fra den nasjonale forskriften ble ved innføring av ny studieplan gjengitt i SYT3540 i mer eller mindre uendret form, og emnebeskrivelsen hadde ved studiestart en uferdig taksonomi. Det er for kull24 og studieåret 2024/25 lagt ned et betydelig arbeid med å skille læringsutbyttene i to nivå for emnene SYT3540 Operasjonssykepleie 1 og SYT3541 Operasjonssykepleie 2, slik at SYT3540 bygger videre på avsluttende nivå fra bachelor i sykepleie og SYT3541 bygger videre på SYT3540 og ender med nivået på læringsutbytte fra den nasjonale forskriften. SYT3540 Operasjonssykepleie 1 sees i sammenheng med SYT3541 Operasjonssykepleie 2, etterfølgende emner fra de tidligere emnene SYT3000 Medisinske og naturvitenskapelige emner og SYT3005 Fordypning i operasjonssykepleie og kirurgi. Læringsaktivitetene i SYT3540 er videreførte og videreutviklede undervisningsformer fra disse to tidligere emnene. Studentenes opplevelse av meningsskapende samsvar (constructive alignment) mellom de ulike emnene i studieretning operasjonssykepleie etterstrebes, inkludert deres opplevelse av intern sammenheng mellom undervisning, læringsmål og vurdering innenfor det enkelte emne. Gruppeprosjektet Prosjekt pasientforløp er en oppsummerende undervisningsform som gradvis har tatt mer form i operasjonssykepleierutdanningen ved NTNU Trondheim siden høstsemesteret 2019. Gruppeprosjektet har gjennom flere studentkull blitt evaluert godt av operasjonssykepleiestudentene. Gruppeprosjektet ble i introduksjonen av dette nye emnet SYT3540 videreutviklet enda mer, og gjennomført som Prosjekt pasientforløp 1 i avslutningen på 1.semester, og Prosjektpasientforløp 2 før avsluttende, skriftlig skoleeksamen i 2. semester. Denne aktiviteten etterfølges av Prosjekt pasientforløp 3 i emnet SYT3541 Operasjonssykepleie 2 før avsluttende muntlig eksamen i 3. semester. Nytt i emnet er digital læringsressurs i medisinske og naturvitenskapelige tematikker, utviklet og presentert i NTNU Digit for ABIO-studentene ved studieprogrammet master i spesialsykepleie ved campus Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Den digitale ressursen erstatter tidligere forelesninger i medisinske og naturvitenskapelige tematikker. Emne-/rapportansvarlig har tidligere vært emneansvarlig for SYT3000 Medisinske og naturvitenskapelige emner, og har sammen med tidligere emneansvarlig for SYG3000 utviklet denne digitale ressursen - som er en samling med korte undervisningsfilmer, fagtekster, digitale lenker og øvingsoppgaver. De tidligere emnene SYT3000, SYG3000 og SYA3000, som den digitale ressursen bygger på, har ved tidligere gjennomføring av emnene samlet ABIO-studentene i tre tverrcampus workshops med gruppevis arbeid med caseoppgaver og diskusjon over løsningsforslag i plenum. Disse tre workshops har gjennom flere studentkull blitt evaluert godt, og ble videreført for ABIO-studentene i samtlige Spesialsykepleie 1-emner, fordelt på to workshops i 1.semester og én workshop i 2. semester før avsluttende eksamen. Av læringsaktiviteter som ble videreført i SYT3540-emnet på bakgrunn av gode studentevalueringer fra forutgående kull med operasjonssykepleiestudenter kan nevnes: Fadderdag med stasjonsundervisning i oppstartsuken i 1. semester, sammen med 3.semesterstudentene, tre speed-dates: leiring og hypotermi, operasjonssykepleie og kirurgi, forelesninger fra operasjonssykepleiere og kirurger, observasjonspraksis, kombinasjonsøvinger med undervisning og ferdighetstrening, obligatorisk arbeidskrav i akademisk skriving, gruppearbeid med fremlegg, simulering og simulering og gruppearbeid sammen med anestesisykepleiestudentene. Den årlige tverrcampus, tverrfaglige ABIO traumeuken ble arrangert for 3. gang, i emnets siste undervisningsuke før avsluttende eksamen.

Studenter som har deltatt i referansegruppen. Navn og studieprogram: Ida Grimstad, Thomas Østmo Forsell og Mari Øyen - Master i spesialsykepleie, studieretning operasjonssykepleie, NTNU Trondheim  GenereltDet var 17 studenter oppmeldt i emnet. Det var ett obligatorisk arbeidskrav og en skriftlig skoleeksamen i emnet. Samtlige studenter besto obligatorisk arbeidskrav og eksamen i emnet til normert tid. Det har vært en kontinuerlig dialog med emneansvarlig og tilbakemeldinger til emneansvarlig har blitt tatt på alvor. Studentene opplevde utilstrekkelig informasjon ved starten av emnet og uklarhet rundt arbeidskrav. Utfordringer med navigering i Blackboard og forvirring knyttet til informasjonsstrøm mellom ulike campus. Tilbakemeldinger på arbeidskrav varierte i kvalitet, noen studenter uttrykte frustrasjon over korte og lite konstruktive tilbakemeldinger. Variasjon i vurderingsformer ble ansett som lærerike, men studentene ønsket mer konsistens og kvalitet i tilbakemeldingene.Det er et støttende og omsorgsfullt klassemiljø, hvor det er enkelt å søke hjelp fra medstudenter. Praktisk øving og gruppearbeid styrket relasjonene og motivasjonen. Studentene opplevde simuleringer, praktisk øving, og tverrfaglig samarbeid som positivt og motivasjonsfremmende. Den tverrfaglige Traumeuka og samarbeidet med studieretning anestesisykepleie trukket frem som lærerikt. Vurderingene fra referansegruppen blir presentert for hver læringsaktivitet i emnet. PensumEn rekke faglitteratur, hovedsakelig fagbøker, er presentert for studentene som Anbefalt litteratur pensumverktøyet Leganto. Studentene etterlyser et pensum som er både oppdatert og relevant for dagens praksis innen operasjonssykepleie og vektlegger behovet for faglitteratur som speiler de nyeste metodene, teknologiene, og praksisene i feltet for å sikre at de er best mulig forberedt for yrkeslivet ved at pensum inkluderer flere læringsressurser enn fagbøker, som online artikler, videoer, og andre digitale ressurser, for å supplere tradisjonelle pensumbøker og støtte ulike læringsstiler. Det uttrykkes ønske om klarhet rundt hvilke pensumbøker som er "obligatoriske", og foreslår at pensumlisten gjøres mer presis med klare angivelser av hvilke bøker som er essensielle. Noen studenter nevner at de har kjøpt bøker som senere viste seg å være unødvendige, noe som peker på behovet for bedre kommunikasjon og veiledning når det gjelder pensumlitteratur. Boken "Operasjonssykepleie" fremheves spesielt, og studentene beskriver den som forståelig og lærerik og som et viktig verktøy for deres læring og faglige utvikling. Medisinske og naturvitenskapelige tematikkerStudentenes tilbakemeldinger er at både medisinske og naturvitenskapelige tematikker og den digitale ressursen de blir presenter (Digit) er verdifulle komponenter av emnet. Dette kurset ble nevnt som en god forberedelse for de ulike teamene i emnet. Det ga studentene stort utbytte gjennom gruppediskusjoner, og hjalp dem i forberedelsene til de tverrfaglige aspektene av operasjonssykepleie. Workshopene ble beskrevet som relevante og nyttige for studentenes læring, spesielt i forhold til tverrfaglig samarbeid. Studentene satte pris på muligheten til å diskutere i grupper, og hvordan disse workshopene forberedte dem på de ulike teamene i emnet. Imidlertid ble oppsummeringen etter workshopene opplevd som rotete. Studentene foreslo at oppsummeringen skulle foregå på hvert enkelt campus istedenfor felles digitalt, for å gi muligheter til å stille spørsmål og diskutere direkte med ansvarlige lærere og medstudenter. FadderdagenFadderdagen ble trukket frem som en positiv og verdifull opplevelse som motiverte studentene og skapte et godt grunnlag for engasjement rundt læringen og antyder at fadderordningen bidrar til et inkluderende og støttende læringsmiljø. Gjennom fadderordningen ble det lagt til rette for at studentene kunne bli kjent med hverandre på tvers av semester og innad i eget kull. Studentene opplevde at fadderdagen styrket klassens samhold og skapte et positivt og støttende miljø som fremmer læring og faglig utvikling. Speed-dateI forhold til "speed-date" som en undervisningsform, gir studentene uttrykk for en viss skepsis og stiller spørsmål ved dens effektivitet og relevans for deres læring. Studentene stiller spørsmål ved om speed-date virkelig er en god læringsform og om det bidrar positivt til deres faglige utvikling. De uttrykker bekymring for at denne metoden kan føre til vranglæring, og at tiden deres kunne ha vært brukt mer fornuftig på andre undervisnings- og læringsaktiviteter. Studentene indikerer en preferanse for mer tradisjonelle undervisningsformer, som direkte undervisning og praktiske aktiviteter, hvor de har mulighet til å diskutere faglige temaer dyptgående. De foreslår at klassen i stedet kunne hatt felles undervisning med operasjonssykepleiere som dekker relevante temaer fra "Operasjonssykepleie", etterfulgt av gruppearbeid for å diskutere og utforske disse temaene videre, og foreslår å redusere bruk av speed-date som læringsform og foreslår at etter gruppearbeid om gitt tema, kunne studentene skrive en kort, oppsummert tekst som deretter deles i plenum, med tilbakemelding på arbeidet. Prosjekt Pasientforløp 1 og 2Studentene gir positive tilbakemeldinger på "Prosjekt Pasientforløp" som en del av undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet. "Prosjekt Pasientforløp" beskrives som en lærerik og engasjerende aktivitet. Studentene satte pris på muligheten til å jobbe med noe som speiler den reelle arbeidssituasjonen de vil møte som operasjonssykepleiere. Gjennom fremleggene i prosjektene, fikk studentene praktisere og anvende teoretisk kunnskap og prosjektene bidro til en dypere forståelse for operasjonssykepleie i pasientforløpet. Å jobbe sammen i grupper oppleves som positivt, ikke bare for læringen med anvendelse av teoretisk kunnskap i praksis, men også for å styrke relasjonene og samholdet i klassen og som forberedelse på utfordringene de vil møte i deres fremtidige yrkesrolle. Simulering og ferdighetstreningFerdighetstrening og simulering blir høydepunkter i emnet, ettersom disse metodene tilbyr praktisk og hands-on erfaring som er direkte relevant for utøvelse av operasjonssykepleie. Studentene verdsetter denne direkte tilnærmingen til læring, som hjelper dem å anvende teoretisk kunnskap i praktiske situasjoner. Å kunne øve på og utføre prosedyrer i et simulert miljø styrker ikke bare deres ferdigheter, men også deres selvtillit.Spesielt trekker studentene frem verdien av å arbeide tverrfaglig med studentene ved studieretning anestesisykepleie under simuleringene, noe som speiler virkeligheten i helsevesenet hvor samarbeid med andre profesjoner er essensielt for pasientsikkerhet og effektiv behandling.Studentene har et ønske om enda mer tid viet til disse aktivitetene. Studentene opplever at disse aktivitetene styrker klassens samhold og evne til samarbeid og skaper en positiv dynamikk i læringsmiljøet, hvor studentene føler seg støttet og oppmuntret til å utforske og lære, og som bidrar vesentlig til deres faglige utvikling og forberedelse for arbeidslivet. Gruppearbeid og fremleggStudentenes opplever generelt at gruppearbeid er positivt, og fremhever det som en god metode for å lære gjennom samarbeid. Gruppearbeid gir dem muligheten til å diskutere faglige temaer i dybden, og bidrar til å utvikle deres evne til teamwork, et viktig aspekt i operasjonssykepleie.Gjennom gruppearbeid blir studentene bedre kjent med hverandre, noe som styrker samholdet og det sosiale miljøet i klassen. Dette bidrar til et mer inkluderende og støttende læringsmiljø. Mens forarbeidet til fremlegg gjennom gruppearbeid er positivt, uttrykker studentene blandet opplevelse av selve fremleggene. Noen opplever fremleggene som stressende og mener at de bidrar til negative læringsopplevelser, spesielt for de som gruer seg til å snakke foran klassen, og har bekymringer rundt om fremlegg er en effektiv måte å lære på. Studentene føler at viktige faglige punkter kan gå tapt når de presenteres av medstudenter som kanskje ikke har full dybde av forståelse. Dette kan potensielt lede til mangelfull læring på noen områder. Studentene foreslår færre studentfremlegg og etterlyser mer kreative tilnærminger til hvordan gruppearbeid kan presenteres og deles. De ønsker også bedre forberedelsestid og støtte for å gjøre disse oppgavene mindre stressende og mer lærerike. TraumeukenTraumeuken blir vurdert som svært relevant for operasjonssykepleie, med aktiviteter og læring som direkte forbereder studentene på situasjoner de vil møte i den virkelige verden som operasjonssykepleiere, som innebærer å håndtere akutte situasjoner og traumer. Gjennom Traumeuken får studentene praktisere og forbedre samarbeid i team, et viktig aspekt av arbeidet i operasjons- og traumesituasjoner. Det å arbeide tett med andre studenter i tenke- og øvebokser fremmer forståelse for teamdynamikk og tverrfaglig samarbeid. Studentene beskriver uken som både motiverende og lærerik, og verdsetter den praktiske tilnærmingen til læring. Den praktiske erfaringen bidrar til å styrke både deres ferdigheter og deres forståelse for kompleksiteten og dynamikken i akuttmedisinsk behandling. Studentene opplever at Traumeuken er direkte relevant for deres eksamensforberedelser, med innhold som speiler de kunnskapsområdene de forventes å mestre. Studentene ønsker flere slike praktiske og intensive læringsopplevelser gjennom studiet, som kan styrke deres ferdigheter og forberedelse til yrkeslivet ytterligere. ForelesningerStudentene verdsetter forelesninger fra operasjonssykepleiere som er eksperter i faget. De opplever at slike forelesninger gir dem dybdeforståelse og innsikt i fagområdet som er direkte relevant for deres fremtidige yrkesutøvelse, og at gode og engasjerende forelesninger bidrar til å øke deres engasjement og motivasjon for faget og hjelper dem med å forstå komplekse konsepter bedre. Studentene uttrykker et ønske om flere forelesninger fra erfarne operasjonssykepleiere og færre studentfremføringer. De føler at det å lytte til og lære direkte fra eksperter gir større læringsutbytte enn presentasjoner fra medstudenter og etterlyser en balanse der forelesninger fra eksperter prioriteres høyere enn studentdrevne presentasjoner. Studentene setter pris på en variert tilnærming til undervisningen, som inkluderer workshops, gruppearbeid, og praktisk øving, i tillegg til tradisjonelle forelesninger. De anerkjenner verdien av å kombinere forskjellige læringsformer for å styrke forståelse og ferdigheter. Det er også noen læringsutbytter som ikke har blitt dekket gjennom læringsaktiviteter, og nevner teamtikker som farmakologi og teknologi som tematikker det savnes undervisning i. Obligatorisk arbeidskravStudentene opplevde initialt en mangel på klart definerte spesifikasjoner på hva arbeidskravet skulle bestå av, noe som skapte forvirring og frustrasjon, spesielt siden noen studenter allerede hadde begynt å arbeide med oppgavene basert på antagelser eller ufullstendig informasjon. Studentene etterlyser bedre kommunikasjon rundt arbeidskravene fra starten av emnet. En tydeligere forklaring av hva som forventes, samt detaljerte retningslinjer, kan bidra til å redusere usikkerhet og forbedre kvaliteten på studentarbeidet. Det er en frustrasjon blant studentene angående kvaliteten og kvantiteten av tilbakemeldinger de mottar på sine arbeidskrav. Mange føler at tilbakemeldingene er korte og ikke gir nok veiledning for forbedring eller dypere forståelse. Den opplevde mangelen på konstruktive og utfyllende tilbakemeldinger har ført til en betydelig frustrasjon. Studentene legger mye arbeid og innsats i å møte kravene og følge retningslinjene, og når tilbakemeldingene ikke matcher innsatsen, opplever de at det påvirker motivasjonen negativt. En annen kilde til frustrasjon er opplevelsen av at studentene må forholde seg strengt til frister og krav, men så møtes ikke alltid deres arbeid med tilsvarende punktlighet eller grundighet fra veiledernes side når det gjelder tilbakemeldinger. Mer detaljerte og konstruktive tilbakemeldinger som kan gi veiledning for forbedring og videre læring. Gode tilbakemeldinger bør inkludere forslag til hvordan arbeidet kan forbedres, hva som ble gjort godt, og hva som kunne vært gjort annerledes. Videre ønsker studentene at det obligatoriske arbeidskravet skal ha en tydeligere kobling til emnets læringsmål, og at tilbakemeldingene skal reflektere dette forholdet, for å sikre at de forstår hvordan arbeidet bidrar til deres faglige utvikling. Eksamen6-timers skoleeksamen ble beskrevet som svært relevant for operasjonssykepleie. Studentene følte seg godt forberedt, også rundt spørsmål knyttet til medisinske og naturvitenskapelige tematikker. Ingen av eksamensspørsmålene kom som en overraskelse, noe som indikerer at undervisningsinnholdet og eksamensforberedelsene var godt tilpasset hverandre. Studentene trekker også frem praktisk test fra prepraksis i emnet SYT3545 Grunnleggende operasjonssykepleie, kliniske studier, som en nyttig aktivitet for å lære spesifikke operasjonsprosedyrer og en fin mulighet til å bli kjent med <a href="https://www.varnett.no/" target="_blank">VAR Healthcare - Portal (varnett.no)</a>, en nyttig nettressurs som benyttes i utdanningen og som bidro til eksamensforberedthet. Studentene følte at eksamen og den praktiske testen bidro til deres læringsutbytte og forberedte dem godt for deres fremtidige roller som operasjonssykepleiere.

Studentene ønsker mer tid viet til praktisk ferdighetstrening og simuleringer for å styrke deres praktiske ferdigheter og forberede dem bedre for yrkeslivet. Det uttrykkes et ønske om flere forelesninger fra erfarne operasjonssykepleiere og færre studentdrevne presentasjoner, for å sikre at undervisningen holder høy faglig kvalitet. Studentene foreslår å redusere antallet fremføringer og erstatte disse med alternative og kreative læringsmetoder som kan redusere stress og øke engasjementet. Studentene etterspør mer detaljerte og konstruktive tilbakemeldinger på arbeidskrav og oppgaver, for å støtte deres læring og utvikling. Studentene ønsker et fortsatt fokus på tverrfaglig samarbeid i undervisningsaktivitetene. Reevaluering av speed-date som læringsform, med forslag om å erstatte eller justere denne metoden for å bedre tilrettelegge for dypere faglig forståelse og engasjement. Studentene foreslår en gjennomgang av pensum for å sikre at det er både oppdatert og relevant for dagens praksis innen operasjonssykepleie, og at det tydeliggjøres hvilke pensumbøker som er obligatoriske for å unngå unødvendige utgifter for studentene.Selv om studentene har uttrykt frustrasjon over arbeidskravet, ligger det en underforstått verdi i selve oppgaven. Å arbeide med arbeidskravet utvikler evnen til selvstendig arbeid, kritisk tenkning, og anvendelse av kunnskap på reelle problemstillinger. Til tross for mangelen på spesifikke positive kommentarer fra studentene om arbeidskravet, er det klart at formålet med arbeidskravene studentene har gjennom utdanningen er å forberede deres ferdigheter i akademisk skriving, og samtidig gi en fordypning i ulike aspekter ved operasjonssykepleie og arbeidskravene spiller en nøkkelrolle i studentenes akademiske og profesjonelle utvikling. Med forbedringer i kvalitet og kvantitet på tilbakemeldingene kan disse oppgavene bli enda mer verdifulle for studentenes læringserfaring. Emnet planlegges å driftes med lignende struktur ved neste gjennomkjøring. Fadderordning og Prosjekt Pasientforløp 1 og 2 ble godt mottatt av studentene, og ga gode læringssituasjoner. Emneansvarlig bør vurdere en mulig fusjon av disse to læringsformene, og på muligheten for å gi Prosjekt Pasientforløp større plass i emnet. Blant annet bør emneansvarlig se på læringsaktivitetene Speed-date og studentfremlegg og vurdere forslagene studentene har til endringer på disse læringsformene, og vurdere om deres ønske om flere forelesninger fra operasjonssykepleiere kan imøtekommes.

NTNU:TIA:REST

Department of Public Health and Nursing

Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Obligatorisk arbeid må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Utsatt eksamen avvikles for kandidater med gyldig fravær eller resultatet "ikke bestått".

Faglig innhold

Studenten skal utvikle grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i operasjonssykepleie nedfelt i <a href="https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2021-10-26-3095">Forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning</a> for å kunne møte operasjonspasienten og samfunnets behov for operasjonssykepleie og bidra til et faglig forsvarlig pasientforløp.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap <ul><li>kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i operasjonssykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. </li><li>har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens organisering, rammer og relevant lovverk. </li><li>har inngående kunnskap om operasjonssykepleiernes funksjons- og ansvarsområder </li><li>har inngående kunnskap om personsentrert operasjonssykepleie. </li><li>har inngående kunnskap om operasjonspasientens og pårørendes behov i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv. </li><li>har inngående kunnskap om operasjonssykepleierens fysiske og psykososiale arbeidsmiljø, stressreaksjoner, mestringsstrategier og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduseres. </li><li>har inngående kunnskap om organsystemers anatomi, fysiologi og patofysiologi. </li><li>har avansert kunnskap om mikrobiologi og smittevern. </li><li>har inngående kunnskap om farmakologi, legemidler og legemiddelhåndtering med relevans for operasjonssykepleie. </li><li>har inngående kunnskap om kirurgisk leiring og hypotermi. </li><li>har inngående kunnskap om kirurgi og kirurgiske undersøkelser, herunder pre- og postoperativ sykepleie. </li><li>har inngående kunnskap om traumatologi og traumebehandling. </li><li>har inngående kunnskap om kirurgiske instrumenter, bruksområder og sterilforsyningskjeden. </li><li>har inngående kunnskap om kommunikasjon og tilpasset informasjon til pasienter i alle aldre og deres pårørende. </li><li>har inngående kunnskap om operasjonsavdelingens oppbygning, utforming og funksjoner. </li><li>har bred kunnskap om lover, forskrifter og informasjonssikkerhet knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy som er relevant for yrkesutøvelsen. </li><li>har inngående kunnskap om relevant teknologi som brukes til behandling, undersøkelse og overvåkning av operasjonspasienten. </li><li>har inngående kunnskap om ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester som er relevant for operasjonssykepleie. </li><li>har inngående kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter; situasjonsforståelse, beslutningstaking, oppgaveløsning og teamarbeid. </li><li>har inngående kunnskap om kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling. </li><li>har inngående kunnskap om systematisk kvalitetsarbeid og pasientsikkerhetskultur for å forbedre og kontrollere operasjonssykepleien. </li><li>har inngående kunnskap om risikofaktorer ved kirurgisk behandling og undersøkelse perioperativt. </li><li>har inngående kunnskap om ressursbruk, prioriteringer og bærekraft i operasjonsavdelingen. </li><li>har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av operasjonssykepleie. </li></ul>Ferdigheter <ul><li>kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen operasjonssykepleie. </li></ul> Generell kompetanse <ul><li>kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger. </li><li>kan analysere og drøfte etiske dilemmaer, og kommunisere disse i faglige diskusjoner. </li><li>kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenesten. </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, studentaktive læringsformer, ferdighetstrening og simulering.

Skriftlig, individuelt arbeid

Operasjonssykepleie 1

Helse- og sosialfag

Medisin

Operasjonssykepleie

Sykepleie og jordmor

Master i spesialsykepleie

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26384)/FieldValuesAsText

Operasjonssykepleie 1 - SYT3540