0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet hadde sin siste gjennomkjøring H22 og blir deretter nedlagt. Emnet ble organisert for A(B)IO-studenter på tvers av de tre campus Ålesund, Gjøvik og Trondheim. Emnet ble ledet av tre emneansvarlige (SYT/SYG/SYA) og en faglærer (SYT).  Læringsaktiviteter: Forelesninger, opptak av forelesninger, workshops med gruppearbeid. Obligatorisk aktivitet: Test i medikamentregning. 170 studenter fikk bestått test i medikamentregning, og kunne dermed gå opp til eksamen i emnet. Avsluttende eksamen: Skriftlig, individuell skoleeksamen uten hjelpemidler, 4 timer. Emnet legges ned etter gjennomføringen høsten 2022. Emnerapporten vil ikke inneholde handlingsplaner for videre utvikling av emnet.

Samtlige studenter registrert i emnet utgjorde referansegruppen - ved å få tilbud om å evaluere emnet per nettskjema. Alle fikk på sin student-epost tilsendt lenke til et digitalt skjema for evaluering av emnet SYT3000/SYG3000/SYA3000. Spørsmålene i skjema dreide seg om forhold som kan ha påvirket læringen i emnet, som timeplanen, pensum, forelesningene, workshops, test i medikamentregning, eksamen, organisering av undervisningen, relasjon med faglærer, digitale hjelpemiddel og fysiske og sosiale forhold. Hvert spørsmål ble etterfulgt av et fritekstfelt der studentene fritt kunne utdype svaret sitt. Det ble også tilbudt et fritekstfelt der studentene kunne legge til forhold som de synes ikke ble berørt av spørsmålene i skjema. Skjemaet ble sendt ut i flere omganger før det ble lukket, til 173 inviterte studenter. 82 studenter valgte å besvare skjema, de innkomne svar var jevnt fordelt fra de tre campus og de fire spesialsykepleierutdanningene ABIO.   De besvarte spørreskjema var et bidrag til de emneansvarlige i den samlede vurderingen av undervisnings-, læringsaktivitetene og vurderingsformen ut ifra emnet sin læringsutbyttebeskrivelse. Med læringsutbytte mener vi kunnskapene og ferdighetene studentene skal ha oppnådd ved å ha gjennomført og bestått emnet.  Med læringsmiljø mener vi «totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring – altså alle faktorer som kan påvirke studentenes læring."   Fysiske forhold: <ul><li>Påstand: Undervisningslokalene bidro til et godt læringsmiljø. </li></ul> Studentperspektivet (oppsummert fra spørreskjema): Auditoriet Åsebøen (Ålesund) ble benyttet ved forelesningene i Ålesund, studentene har opplevd et tungt innemiljø, og at setene er ikke gode å sitte på gjennom en hel dag. Plagsom støy ved lufting/åpning av vinduer. Studentene i Trondheim opplevde MT 11 i Kavlibygget som dårlig egnet for undervisning: Rommet er for lite til så mange, med dårlig luft og skarpt lys som ikke kan dimmes. Slitsomt å se på skjermen pga lyset.   De emneansvarliges vurdering: Emneansvarlig melder inn behov, får tildelt undervisningsrom, og må benytte det som blir tilbudt. Studenter som ønsker å varsle om ulike fysiske utfordringer ved undervisiningsrom bes benytte <a href="https://i.ntnu.no/sifra" target="_blank">Si fra - student - NTNU</a>   Planer:    <ul><li>Påstand: Timeplanen i emnet var enkel å finne. </li><li>Påstand: Det var en passelig fordeling av forelesninger, workshops og egenstudier på timeplanen på 'natvit-dagene'. </li></ul> Studentperspektivet: <ul><li>Timeplan ble lagt ut i TP og BB (Word) i Trondheim og Gjøvik, mens i Ålesund kun i BB. Det kom flere tilbakemeldinger fra studentene om at det er ønske om at timeplanen kun ligger en plass for å unngå forvirring (dersom endringer og manglende oppdatering). Det var også flere tilbakemeldinger på at det hadde vært ønskelig å ha en felles timeplan for SYX3000 og de andre parallelle emnene. </li><li>Flere tilbakemeldinger på at workshop var nyttig og lærerike. Det var også flere som etterspurte flere forelesninger (på bekostning av andre emner som har eksamen senere), spesielt blir respirasjon nevnt som emne som kunne hatt mer tid. Det etterspørres mer tid til egenstudier. </li></ul> De emneansvarliges vurdering: Behovet for en lett tilgjengelig og samlet oversikt over undervisning er notert. Når emnet blir omgjort fra neste år blir det naturlig å lage en samlet timeplan.  Lærestoff: Påstander:  <ul><li>Pensum var relevant for læringsutbyttene i emnet </li><li>Pensum var dekkende for læringsutbyttene i emnet </li><li>Pensum var overkommelig å lese over de åtte ukene emnet gikk. </li><li>Forelesningene var relevante for læringsutbyttene i emnet </li><li>Forelesningene holdt et passelig faglig nivå for spesialsykepleierutdanning jeg følger. </li><li>Jeg hadde et godt læringsutbytte av å se videoer av forelesninger fra tidligere kull. </li><li>Jeg hadde et godt læringsutbytte av å kunne se videoer av forelesninger vi har hatt nå i høst. </li><li>Det har vært enkelt å finne frem i innholdet til emnet i Blackboard. </li><li>Emnets innhold i Blackboard har vært nyttig for meg. </li><li>Var det temaer du savnet i emnet? </li><li>Var det temaer du synes var overflødige i emnet? </li></ul> Studentperspektivet: Studentene gav generelt uttrykk for at pensum var relevant og dekkende, men var uenige i at pensum var overkommelig å lese over studieperioden. Fritekstbesvarelsene gitt i hovedsak på at pensum ble for stort i forhold til tilgjengelig tid, oppsatte forelesninger og arbeidskrav i dette og andre parallelle emner. Forelesningene ble beskrevet som gode, men med noe varierende kvalitet. Det blir trukket frem at det fungerer best der foreleser har satt seg inn i læringsmål og forteller mindre om egen forskning (der det ikke er relevant). Det er ønskelig at forelesningsnotater legges ut på forhånd. Enkelte av forelesningene blir beskrevet som for avanserte, detaljfokuserte og på språk som ikke er tilpasset målgruppen (‘legespråk’).  De emneansvarliges vurdering: Pensum er stort da det er mange læringsmål som skal dekkes. Det ble derfor også presisert fra start at man må prioritere å lese for forståelse og store linjer og ikke fokusere på alle detaljer. Ved omgjøring av emnet vil det bli lengre tid fra studiestart til eksamen, slik at studentene får bedre tid til å repetere og knytte pensum opp mot erfaring fra praksis.  Organisering av undervisningen og arbeidsformer: Påstander: <ul><li>Stedlige forelesninger: Jeg hadde et godt læringsutbytte av å delta på de stedlige forelesningene </li><li>Hybride forelesninger: Jeg hadde et godt læringsutbytte av å følge de hybride forelesningene digitalt. </li><li>Workshops (seminar) ga meg et godt læringsutbytte. </li></ul> Studentperspektivet: Det var en jevn blanding av studenter som klart foretrakk stedlige, digitale forelesninger eller som syntes begge deler fungerte bra. Studenter fra Trondheim savnet flere stedlige forelesninger, studenter med lang reisevei foretrakk digitale forelesinger. Det var ikke alle studentene som hadde fått prioritert å se videoforelesningene som lå ute, men de fleste som svarte var veldig fornøyde med denne ressursens kvalitet og relevans. Mulighet til å se opptak av høstens forelesninger ble beskrevet som nyttig av flere, men mange hadde ikke tid til å prioritere å se forelesninger på nytt. Workshop ble beskrevet som svært nyttig og gav godt læringsutbytte, men flere gav uttrykk for at de ønsker en klar fasit fra foreleser ved gjennomgang i stedet for at studentene diskuterer i plenum. Bruk av zoom og lange dager ble trukket frem som hinder for god diskusjon i plenum.  De emneansvarliges vurdering: Fysiske rammer og tilgang på forelesere gjør at en blanding av stedlige og digitale forelesninger er valgt. Det er et mål å prioritere jevn fordeling på undervisning mellom ulike campus, samtidig som emneteamet forsøker å få inn gode formidlere og faglig dyktige forelesere til stedlige forelesninger. Videoforelesninger (opptak fra tidligere) var tenkt likestilt med oppsatte forelesninger i timeplan. Det er viktig å ta vare på de beste videoforelesningene, og erstatte de som er av dårligere teknisk/ pedagogisk/faglig kvalitet. Videoopptak av høstens forelesninger er tenkt som et alternativ for de som ikke har anledning å møte til forelesning eller til bruk i repetisjon, og det er som forventet at ikke alle velger å prioritere dette, men det fremstår som en god ressurs for de som ønsker å bruke den.  Vurderingsform: Påstander: <ul><li>Test i medikamentregning ga meg et godt læringsutbytte. </li><li>Eksamen holdt et passelig faglig nivå for spesialsykepleierutdanning jeg følger. </li><li>Jeg syntes sammenhengen mellom undervisning, workshops og eksamen var hensiktsmessig og bidro til at jeg nådde læringsutbyttet for emnet. </li></ul> Studentperspektivet (oppsummert fra spørreskjema): Test i medikamentregning ble av de fleste studentene evaluert til å gi et godt læringsutbytte. Noen opplevde likevel at testen var et unødvendig stressmoment som ga ekstra arbeidsbelastning, da testen opplevdes som en repetisjon fra bachelorutdanningen som ikke tilførte noe nytt. Noen av studentene i operasjonssykepleie opplevde at testen ikke var relevant for deres spesialsykepleieutdanning.   De emneansvarliges vurdering:  Medikamentregning er relevant for alle de fire spesialsykepleieutdanningene, også operasjonssykepleiere vil møte på utregninger og omgjøringer i klinisk praksis. Hvorvidt test i medikamentregning vil videreføres i de ulike spesialsykepleierutdanningene vil vurderes.   Sosiale relasjoner og læringsmiljø: Påstander: <ul><li>Det var et godt læringsmiljø i emnet. </li><li>Faglærerne og emneansvarlige i emnet bidro til et godt læringsmiljø. </li></ul> Studentperspektivet (oppsummert fra spørreskjema): Studentene var stort sett fornøyd med læringsmiljøet i emnet. Noen opplevde et godt samarbeid med medstudenter i kollokviegrupper og gruppearbeid, mens andre ikke tok del i et slikt fellesskap da de opplevde at ‘alle var opptatt med sitt’. Studentene opplevde engasjement fra faglærere/emneansvarlige, men noen av studentene i Trondheim kunne tenkt seg tettere oppfølging underveis – da særlig i forhold til oppfølging av gruppearbeidet på workshops. Noen studenter savnet at faglærer var til stede under eksamen for å besvare spørsmål.   De emneansvarliges vurdering: Emneansvarlige oppfordret studentene til å samarbeide og danne grupper, uten å styre dette for mye. Dette kan stimulere studentene til å ta ansvar for egen læring, men kan også føre til at enkelte faller utenfor et slikt læringsfellesskap. Uforutsette omstendigheter i Trondheim førte til at faglærer kun fikk fulgt opp gruppearbeidet lokalt på det siste av de tre workshops. Det ble likevel besluttet å gjennomføre de oppsatte workshops av hensyn til at innledning og plenumsoppsummering med fordel ble gjennomført på tvers av campus med flest mulige faglærerressurser. Emneansvarlige ved alle tre campus var tilgjengelige under eksamen, dog ikke ved fysisk tilstedeværelse i eksamenslokalene. Dette i hht <a href="https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Fagl%C3%A6rers+oppm%C3%B8te+under+eksamen" target="_blank">Faglærers oppmøte under eksamen - Kunnskapsbasen - NTNU</a>. Under eksamensavviklingen kan kandidatene gjennom eksamensinspektøren ta kontakt med emneansvarlige dersom han/hun mener det er direkte feil eller mangler i oppgavesettet. Denne ordningen har til hensikt at dersom det er behov for beskjeder/oppklaringer underveis i eksamen, vil samtlige kandidater ved alle tre campus få den samme beskjeden til samme tid gjennom felles varsling i Inspera.

NTNU:TIA:REST

Institutt for helsevitenskap Gjøvik

Department of Health Sciences Gjøvik

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Obligatorisk arbeidskrav: test i legemiddelregning. Obligatorisk arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Utsatt eksamen avvikles for kandidater med gyldig fravær eller resultatet "ikke bestått".

Forkunnskapskrav

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på master i klinisk sykepleie, eller videreutdanning i anestesi-, intensiv- operasjon eller barnesykepleie.

Faglig innhold

<ul><li>Sirkulasjons anatomi og fysiologi</li><li>Respirasjonssystemets anatomi og fysiologi</li><li>Nyrenes- og urinveiens anatomi og fysiologi</li><li>Nervesystemets anatomi og fysiologi</li><li>Nyresvikt</li><li>Leversvikt</li><li>Grunnleggende kardiologi, EKG og rytmetolkning</li><li>Blod og blodets bestanddeler, hemostase og hematologiske forstyrrelser</li><li>Immunologi, allergi og anafylaksi</li><li>Mikrobiologi og antibiotikabehandling</li><li>Antimikrobielle midler, antimikrobiell behandling og antibiotikaprofylakse</li><li>Resistensutvikling og mikrobegenetikk</li><li>Teoretiske prinsipper for smittemåter og smitteveier</li><li>Infeksjonsmedisin og sepsis</li><li>Respirasjonssvikt</li><li>Behandlingsprinsipper for respirasjonsstøtte</li><li>Syre, - base- og elektrolyttforstyrrelser</li><li>Væske og elektrolyttforstyrrelser</li><li>Sirkulasjonssvikt og sjokk</li><li>Væskebehandling</li><li>Transfusjonslære</li><li>Farmakologi ved akutt sykdom og skade</li><li>Legemiddelregning, - og administrasjon</li><li>Farmakokinetikk og farmakodynamikk</li><li>Aktuelle medikamenter ved akutt sykdom og skade</li><li>Fysiologiske og patofysiologiske endringer hos den gravide og fødende kvinnen</li><li>Endokrin, nevrologisk og immunologisk respons på traume og sykdom</li><li>Hypotermi, feber og temperaturregulering</li><li>Smertefysiologi og behandlingsprinsipper ved smerte</li></ul>

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskaper:<ul><li>Har inngående kunnskap om fysiologi og patofysiologi ved svikt i vitale funksjoner hos akutt/kritisk syke pasienter og kirurgiske pasienter og behandlingsprinsipper ved disse tilstandene</li><li>Forklarer farmakologiske prinsipper og begreper for å kunne forstå medikamentelle behandlingsprinsipper ved akutt og kritisk sykdom</li><li>Beskriver den kirurgiske stressrespons, normale og kompliserte forløp etter kirurgiske inngrep</li><li>Gjør rede for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte, resistensutvikling og antibiotikabehandling</li><li>Gjør rede for prinsipper og tiltak innen smittevern og hygiene</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>Analyserer relevante kliniske problemstillinger og gir kunnskaps-og forskningsbaserte begrunnelser for foreslåtte tiltak</li><li>Benytter sin forståelse av mikrobiologi, infeksjonsmedisin, hygiene, patofysiologi og behandling ved akutt og/ eller kritisk sykdom som grunnlag for funksjonen som spesialsykepleier</li><li>Behersker medikamentregning og prinsipper for administrasjon av medikamenter til den akutt og kritisk syke pasienten</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Viser en spesialisert forståelse av infeksjonsforebygging, sykdomsforløp og behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom</li><li>Anvender kunnskap som grunnlag for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos den akutt og kritisk syke pasienten</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, studentaktive læringsformer, selvstudium og øvingsoppgaver

Test i legemiddelregning

Medisinske og naturvitenskapelige emner

Helse- og sosialfag

Medisin

Sykepleie og jordmor

Videreutdanning i operasjonssykepleie

Master i klinisk sykepleie

Videreutdanning i barnesykepleie

Videreutdanning i intensivsykepleie

Videreutdanning i anestesisykepleie

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20836)/FieldValuesAsText

Tiltak

Tilstedeværelse av underviser under gruppearbeid/break-out rooms

Opprydding i blackboard, brutte lenker mm.

Avklaring av forventninger og samtidig gjennomføring av andre emner

Ytterligere presisere fokus på læringsmål til forelesere Det har vært tilbakemeldinger fra studenter ved tidligere gjennomføringer av emnet at enkelte forelesere ikke fokuserer forelesningen(e) på de gjeldende læringsmålene i emnet. Dette gjelder få/enkelte forelesere og de aktuelle forelesere dette gjelder har fått presisert beskjed ved avtale, eller det er gjort forsøk på å finne alternative forelesere der slik presisering tidligere ikke har ført frem.  Planlegge for regelmessige spørretimer (hver/hver andre uke)  Spørretimer hver uke var ikke mulig å få til dette semesteret. Emneteamet har hatt et ønske om å få på plass tre case-baserte seminar der deltagerne arbeider i grupper med etterfølgende felles gjennomgang. Tema for seminarene går på å gi en integrert forståelse på sammenhengene innen store og sentrale delemner som respirasjon, sirkulasjon og mikrobiologi. Seminarene ble gjennomført fysisk (ved et campus) og samtidig digital deltagelse fra de andre campi. Studentene var delt i synet på behovet for gjennomføring av seminar fysisk, og det var intet oppmøte av studenter ved et seminar. Emneansvarlig fra minst to campi var tilgjengelig ved hvert av seminarene. Seminarene ble gjennomført spredt gjennom den delen av semesteret hvor emnet ble gjennomført(ca. hver 2. uke) for å gi studentene tid til forberedelse, men også for å gi studentene mulighet til å komme med spørsmål knyttet til pensum og gjennomførte forelesninger. Det var også åpnet for at studentene kunne stille spørsmål via epost til emneansvarlige, enkelte forelesere delte sine e-post adresser for dette formål og det ble også opprettet digitale kanaler på Blackboard der studentene kunne stille spørsmål til hverandre og foreleser via Padlet. Kontaktinformasjon til emneansvarlig i Trondheim har ikke blitt delt, det er ikke kjent hvorfor administrasjonen ikke har delt denne informasjonen med studentene, NTNU-adressen var forventet delt. Emneansvarlig selv ønsker at privat mobiltelefonnummer ikke deles.  Plan for chat-ansvarlig/teknisk støtte til foreleser ved digital forelesning For enkelte forelesere er det utfordrende å mestre gjennomføring av forelesning med deltagere i sal og digitalt. En utfordring det kom tilbakemeldinger om tidligere gikk på at spørsmål i chat ikke alltid ble registrert eller besvart. Det var derfor ønskelig å få på plass lønnede studentassistenter som kunne hjelpe til med teknikk, følge med på chat og varsle foreleser. Like før semesteroppstart ble det godkjent at det kom midler til dette. Studentene fikk informasjon om utfordringen og ble oppfordret til å melde seg til disse stillingene, men det var dessverre ingen studenter som viste interesse for dette ved campus Ålesund i år. Ved campus Gjøvik var det ikke satt av midler til dette, men studenter påtok seg dette frivillig de gangene det var aktuelt.

Læringsutbyttebeskrivelse: Kunnskaper: - har inngående kunnskap om fysiologi og patofysiologi ved svikt i vitale funksjoner hos akutt/kritisk syke pasienter og kirurgiske pasienter og behandlingsprinsipper ved disse tilstandene - Forklarer farmakologiske prinsipper og begreper for å kunne forstå medikamentelle behandlingsprinsipper ved akutt og kritisk sykdom - Beskriver den kirurgiske stressrespons, normale og kompliserte forløp etter kirurgiske inngrep - Gjør rede for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte, resistensutvikling og antibiotikabehandling - Gjør rede for prinsipper og tiltak innen smittevern og hygiene  Ferdigheter: - Analysere relevante kliniske problemstillinger og gi kunnskaps- og forsknings-baserte begrunnelser for foreslåtte tiltak. Benytte sin forståelse av mikrobiologi, infeksjonsmedisin, hygiene, patofysiologi og behandling ved akutt og/ eller kritisk sykdom som grunnlag for funksjonen som spesialsykepleier - Behersker medikamentregning og prinsipper for administrasjon av medikamenter til den akutt og kritisk syke pasienten  Generell kompetanse: - Viser en spesialisert forståelse av infeksjonsforebygging, sykdomsforløp og behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom - Anvender kunnskap som grunnlag for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos den akutt og kritisk syke pasienten  Emnet ble gjennomført i uke 34-41, med ordinær eksamen 15.10.21. Utsatt eksamen 17.12.21.  Dette er tredje året emnet gjennomføres felles ved Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Læringsutbyttebeskrivelse samt organisering av læringsmålbeskrivelse er videreført fra fjoråret, og mindre justeringer i pensum er gjennomført. Både læringsmål, pensum og gjennomføring av emnet er felles for alle tre campi. Som fjoråret er det grunnet pandemi besluttet å lage hele emnet tilgjengelig digitalt, men med mulighet for fysisk deltagelse ved stedlige undervisning ved hver campus, med direktestrømming av forelesninger til studentene. En større del av undervisningene i år har vært forhåndsinnspilte videoer, noe ved gjenbruk av innspilte forelesninger fra tidligere år. Ved å gjøre en større del av forelesningene tilgjengelig som digitale videoer har vi fått frigjort undervisningsrom, tid og undervisningsressurser for å få gjennomført tre case-baserte seminar med mål om studentaktiv, integrert læring. Eksamen har vært felles for de tre campi. Emnerapportens datagrunnlag bygger på referansegruppemøte, referansegrupperapport og uformelle tilbakemeldinger fra studenter og forelesere.

Evaluering av emnet er i tillegg til tilbakemelding fra studenter i Gjøvik basert på tilbakemeldinger fra referansegrupper og diskusjon med emneansvarlige ved Trondheim og Ålesund som er regitrert og lastet opp under emnene SYT3000 og SYG3000.

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på master i klinisk sykepleie, eller videreutdanning i anestesi-, intensiv- eller barnesykepleie.

<ul><li>Sirkulasjons anatomi og fysiologi</li><li>Respirasjonssystemets anatomi og fysiologi</li><li>Nyrenes- og urinveiens anatomi og fysiologi</li><li>Nervesystemets anatomi og fysiologi</li><li>Nyresvikt</li><li>Leversvikt</li><li>Grunnleggende kardiologi, EKG og rytmetolkning</li><li>Blod og blodets bestanddeler, hemostase og hematologiske forstyrrelser</li><li>Immunologi, allergi og anafylaksi</li><li>Mikrobiologi og antibiotikabehandling</li><li>Antimikrobielle midler, antimikrobiell behandling og antibiotikaprofylakse</li><li>Resistensutvikling og mikrobegenetikk</li><li>Teoretiske prinsipper for smittemåter og smitteveier</li><li>Infeksjonsmedisin og sepsis</li><li>Respirasjonssvikt</li><li>Behandlingsprinsipper for respirasjonsstøtte</li><li>Syre, - base- og elektrolyttforstyrrelser</li><li>Væske og elektrolyttforstyrrelser</li><li>Sirkulasjonssvikt og sjokk</li><li>Væskebehandling</li><li>Transfusjonslære</li><li>Farmakologi ved akutt sykdom og skade</li><li>Legemiddelregning, - og administrasjon</li><li>Farmakokinetikk og farmakodynamikk</li><li>Aktuelle medikamenter ved akutt sykdom og skade</li><li>Fysiologiske og patofysiologiske endringer hos den gravide og fødende kvinnen</li><li>Endokrin, nevrologisk og immunologisk respons på traume og sykdom</li><li>Hypotermi, feber og temperaturregulering</li><li>Smertefysiologi og behandlingsprinsipper ved smerte</li></ul>

Kunnskaper:<ul><li>Har inngående kunnskap om fysiologi og patofysiologi ved svikt i vitale funksjoner hos akutt/kritisk syke pasienter og kirurgiske pasienter og behandlingsprinsipper ved disse tilstandene</li><li>Forklarer farmakologiske prinsipper og begreper for å kunne forstå medikamentelle behandlingsprinsipper ved akutt og kritisk sykdom</li><li>Beskriver den kirurgiske stressrespons, normale og kompliserte forløp etter kirurgiske inngrep</li><li>Gjør rede for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte, resistensutvikling og antibiotikabehandling</li><li>Gjør rede for prinsipper og tiltak innen smittevern og hygiene</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>Analyserer relevante kliniske problemstillinger og gir kunnskaps-og forskningsbaserte begrunnelser for foreslåtte tiltak</li><li>Benytter sin forståelse av mikrobiologi, infeksjonsmedisin, hygiene, patofysiologi og behandling ved akutt og/ eller kritisk sykdom som grunnlag for funksjonen som spesialsykepleier</li><li>Behersker medikamentregning og prinsipper for administrasjon av medikamenter til den akutt og kritisk syke pasienten</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Viser en spesialisert forståelse av infeksjonsforebygging, sykdomsforløp og behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom</li><li>Anvender kunnskap som grunnlag for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos den akutt og kritisk syke pasienten</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15296)/FieldValuesAsText

Medisinske og naturvitenskapelige emner - SYG3000