0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Min vurdering er at undervisningsopplegget fungerte noe bedre høsten 2023 enn høsten 2022. Det handlet om at jeg la opp og organiserte øvinger og gruppearbeid på en noe mer systematisk måte. I stedet for å operere med to typer grupper lese og arbeidsgrupper, ble disse slått sammen. Arbeidskravene ble også bedre tilpasset et slikt gruppeopplegg.Jeg endret også noe på innholdet i øvingene, dette på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studentene i fjor. Alt i alt fikk jeg inntrykk av at det gjorde at øvingene fungerte, med brukbar innsats fra de fleste. Her ble det også lagt vekt på hvordan arbeid skulle fordeles mellom gruppemedlemmer og hvorfor samarbeid i seg selv har sterk arbeidslivsrelevans. Jeg sørget også for at det ble rom for en siste oppsummerende forelesning av emneansvarlig, dette tror jeg er viktig på et kurs med så mange gjesteforelesere ( fra internt)

Inntrykket en får gjennom arbeidskravene og resultatet av vurderingen av eksamensresultat (semesteroppgave) er relativt positivt med tanke på læringsutbytte. Til tross for at dette er et stort kurs med mange studenter ( 80) virker det som mange har fått brukbart utbytte av kurset. Gruppearbeid og øvinger er selvdrevne av studentene, og mitt inntrykk er at dette har fungert brukbart med tanke på læringsutbytte. Det er også noe med at dette er masterstudenter som skal øves i selstendighet og samarbeidsevner. Ideelt sett skulle veiledningen på oppgavene (eksamen) vært noe tettere, men på bakgrunn av de ressursene dette emnet har til rådighet er det likevel slik at de aller fleste har fått med seg det viktigste faglige innholdet fra kurset

Vi gikk over til bokstavkarakterer denne høsten 2024, i følge våre sensorer fungerte dette godt. Personlig tror jeg det har skjerpet innsatsviljen hos en del av studentene,

NTNU:TIA:REST

Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Department of Sociology and Political Science

Norsk

Mer om vurdering

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

SOS1002 eller IDRSA1016/IDRSA1017 eller tilsvarende. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet.

Faglig innhold

I forelesninger presenteres og diskuteres den kvalitative samfunnsforskningens egenart, samt ulike kvalitative datageneringsprinsipper og prinsipper for analyse. Kurset legger vekt på en refleksjon over hvordan de ulike prinsippene kan produsere ulike typer kvalitative data. I øvingsopplegget får studentene praktisk trening i kvalitativ datagenerering. Noen øvinger vil være basert på framlegg av forskningsartikler og kapitler i grupper og/eller i plenum.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskapsmål - studenten skal:<ul><li>ha innsikt i prinsipper for kvalitative forskningsmetoder.</li><li>ha kjennskap til utfordringer knyttet til bruk av ulike kvalitative forskningsmetoder.</li></ul>Ferdighetsmål - studenten skal:<ul><li>kunne bruke ulike kvalitative metoder for datagenerering og analyse.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og seminar tilsvarende 4 timer per uke, etter spesifisert forelesningsplan.

Obligatoriske øvinger og deltakelse i undervisning

Kvalitative metoder

Idrettsvitenskap

Samfunnsvitenskapelige fag

Sosiologi

Statsvitenskap

Lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8 – 13

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8 − 13

Idrettsvitenskap - masterstudium

Sosiologi - masterstudium

Statsvitenskap - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26219)/FieldValuesAsText

Undervisningsopplegget i SOS3004 ble gjennomført som en kobinasjon av forelesninger og studentaktivitet gjennom tre øvelser/arbeidskrav. Alt i alt fulgte jeg et undervisningsopplegg som er utprøvd tidligere. Dette er et stort emne med over 90 studenter påmeldte og det var stort sett godt oppmøte. Øvingene var organisert som gruppearbeid, det var litt krevende å få organisert studentene godt i grupper, det er heller ikke ressurser i kurset til å følge opp gruppearbeidet med bare en faglærer.

Mitt inntrykk som faglærer var at en del av studentene strevde litt med å få organisert seg selv i gruppeøvelser, som er en viktig del av kurset. Det er også en fin tanke i kurset at studentene skal jobbe aktivt med pensum i kollokviegrupper, jeg er i tvil om hvor godt dette fungerte for mange av studentene. Kurset er på masternivå og forventningene på dette nivået er at studentene skal være i stand til å jobbe selvstendig og samarbeide med hverandre. En del ting kan tyde på at dette ikke er tilfelle og at dagens studenter trenger mer tilrettelegging og hjelp til organisering enn det vi har ressurser til å tilby dem.

Vi har lagt inn en endring i vurderingsform for emnet, det skal gå fra å være et emne med vurdering godkjent- ikke godkjent, til karaktervurdering. Endringen er blitt gjort i samråd med studenter, stab og ledergruppe ved ISS

Kunnskapsmål - studenten skal:* ha innsikt i prinsipper for kvalitative forskningsmetoder.* ha kjennskap til utfordringer knyttet til bruk av ulike kvalitative forskningsmetoder.Ferdighetsmål - studenten skal:* kunne bruke ulike kvalitative metoder for datagenerering og analyse.

Medier og kommunikasjon

Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20727)/FieldValuesAsText

Emnet har stort sett gått etter samme plan sidan oppstart hausten 2019.

<ul><li>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:</li><li>Undervisninga er lagt opp med forelesingar og studentaktivitetar (intervjuøving, observasjonsøving, lese/diskutere pensum - alt i grupper). Ei utfordring er at gruppa er veldig stor - og samansatt av 5 studieprogram; i tillegg er studentane delvis i ulike semeister på sine program. </li><li>med ca 100 studentar som skal lære og øve i kvalitativ metode kunne det med fordel vore brukt ressursar på læringsassistentar. </li><li>Haust 2021 leverte alle studentane inn observasjonsnotat, fagansvarleg ga personlege kommentarar til samtlege</li><li>Intervjuøvinga blir hengande litt i lufta; usikker på kore mykje studentane får ut av å intervjue kvarandre om eit 'fiktivt tema' - her er det ei utfordring å knytte øvinga til noko meir læring/mål</li><li>Vurderingsformen(e) i emnet</li><li>Hausten 2021 var vurderingsformen(e) i lagt til referansestudentane sine undersøkingar. </li><li>Vurdering av læringsmiljøet i emnet.</li><li>Læringsmiljøet er litt prega av veldig stor gruppe og utfordring med å lage eit opplegg som passar alle/vere tilstades for alle. Men det har vore veldig fine (gjeste)forelesingar. Likevel er oppmøte på forelesing veldig dårleg, inkl. på forelesingar som er veldig gode. Det er og ei utfordring å få studentane til å lese pensum - og ikkje skrive eksamensoppgåve på bakgrunn av innføringsbøker i metode. Dette har imidlertid betra seg med eit meir strategisk opplegg (presisere på forelesing kvifor ensum er viktig, stille krav til bruk av pensum på eksamen). </li></ul>

SOS1002 eller IDRSA1016/IDRSA1017 eller tilsvarende. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet. 

I forelesninger presenteres og diskuteres den kvalitative samfunnsforskningens egenart, samt ulike kvalitative datageneringsprinsipper og prinsipper for analyse. Kurset legger vekt på en refleksjon over hvordan de ulike prinsippene kan produsere ulike typer kvalitative data. I øvingsopplegget får studentene praktisk trening i kvalitativ datagenerering. Noen øvinger vil være basert på framlegg av forskningsartikler og kapitler i plenum.

Forelesninger og seminar tilsvarende 4 timer per uke, etter spesifisert forelesningsplan.

Lektorutdanning i samfunnsfag - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15200)/FieldValuesAsText

Eg vurderer kvaliteten i emnet slik: Eit godt potensiale! Det er gode gjesteforelesingar - og eit pensum som løftar studentane opp frå bachelornivå. Det som er utfordrande er å få det heile til å henge saman (= at studentane ser nytten av dei ulike øvingane og obligatoriske krava). Det er og - som alltid - behov for klar kommunikasjon. Hausten 2020 trudde eg at eg hadde perfeksjonert dette litt meir, men det er alltid behov for ytterlegare klargjering. Enkelte gonger er det studentane sjølv som er problemet (=dei les ikkje det som faktisk er lagt ut av info), andre gonger er det fagansvarleg som ikkje ser at ting blir uklart kommunisert. Studentane har sjølv peika på nokre innlysande forbetringar i ref. rapporten. Det er to øvingar, intervju og observasjon. Her er det særleg observasjonsøvinga eg vurderer som interessant - sidan det er noko studentane relativt sjeldan gjennomfører. Intervju er meir vanleg, og eg er usikker på om studentane har utbyte av det.Frå referansegruppe veit eg at nokon etterlyser ein vidare samanheng for desse øvingane - og det har eg og tenkt på sjølv. Dette fungerer imidlertid så lenge intervjuøvinga vert vidareført i ei praktisk øving i forelesing om koding (Tjora) men kan kanskje vere enno meir del av eit meir integrert opplegg.Det er pensumseminar der studentane diskuterer pensum i grupper - på tidlegare kurs har dette vore forsøkt delt opp på ein annan og betre måte enn i 2020 - og denne samsvarar med det studentane sjølv foreslår i referanserapport. I 2020 vart det litt 'amputert' pga digitalt opplegg. Dette kan sjølvsagt også arrangerast digitalt - så ser det litt i utprøvingslys.Det er ei utfordring å få studentane til å lese pensum - og eg har eksperimentert med ulike krav til eksamensoppgåve (antal sider frå pensum, bl.a.). Sett frå studentane si side var det ikkje alltid lett å forstå - men målt i kvalitet på eksamensbesvarelsane hadde dei heva seg litt frå då det ikkje var krav til pensumbruk (og mange i praksis baserte seg på innføringsbøker). Men det er heilt sikkert andre måtar å arrangere pensumlæring på - og studentane har sjølv gode forslag i sin referanserapport.Alltid er det behov for meir informasjon - om alt - neste haust skal eg teste ut eit opplegg der det IKKJE blir klaging på dette :) Dette er stikkord å ta med frå siste referansegruppemøte, desember 2020: Forslag til å øke læringsutbyttet: <ul><li>Mer spennende pensum og forelesing</li><li>Flere praktiske eksempel på korleis utføre forsking</li><li>Fleire praktiske øvingar</li><li>Klarare retningslinjer og råd for øvingane </li><li>Meir oversikt/tidlegare om observasjonsøving og gruppediskusjon</li><li>Samle alt av informasjon i eitt dokument (ikkje noko i kunngjering, noko i dokument/PP)</li></ul> Ikkje alltid forståeleg at eksamensoppgåva er semeisteroppgåve(?) Det er ei modningsoppgåve, veiledninga ‘knekte koda’. Pensum: Kravet var rart, kunne for eksempel sagt ‘minst fire tekster frå pensum’ Lærte mykje – men krava var vanskeleg å forståTYDELEGHEIT og OVERSIKT er alltid behov forDet har gått fint trass korona'Alle' verkar veldig fornøgd:«Heldigvis rakk eg akkurat å ta kurset før master» (hadde altså nytte av kurset)«Kurset setter metoden i ba-oppgåva i heilt nytt perspektiv» (såg at kurset løfta metodekunnskapen)

Læringsutbytet er kommunisert tidleg i forelesingsrekka, men eg trur det er ei utfordring å gjere læringsutbytet tydeleg i praksis gjennom kurset. Kanskje må det og justerast ifht faktisk innhald i kurset. Nokon gonger er det misnøye med at 'vi har høyrt dette på tidlegare kurs' - men litt overlapp er nok ikkje til å unngå. Det viktigaste er at dette kurset blir opplevd som eit vidarekommande kurs ifht tidlegare kurs.

Læringsaktivitetane bidreg til læringsutbytet - men det er likevel ei utfordring å få til dette godt i praksis. Eg tenkjer då på å lage eit opplegg for pensumlæring og øvingar som blir noko meir enn kun ei øving; at det møter studentane sitt ønske om meir enn lausrivne øvingar. Det er ei veldig stor gruppe og difor er det vanskeleg å bli kjent med studentane. Men erfaringsmessig blir studentane motiverte og så lenge dei forstår eigeninnsatsen og ser kva nytte den har.Læringsmiljøet er litt prega av at det er mange fag og ulike bakgrunnar som er slått saman til eitt stort kurs. Nokon har mindre erfaring med kvalitativ metode, andre er i siste fase på master (semeister før masteroppgåve). Det bør vere fleire læringsassistentar eller faglærarar på kurset i seminartida, gitt mengden studentar. Hausten 2021 er det planlagt å vere to faglærarar.

Vurderingsform er semeisteroppgåve (=eksamensoppgåve) med bestått/ikkje bestått. Studentane får veiledning, kort og basert på deira spørsmål (faglærar les ikkje tekst). Basert på mengden studentar er dette fornuftig, men medan eg var skeptisk til veiledning utan å lese tekst har eg erfart at dette fungerer veldig fint! Har og opplevd det slik at studentane både har fått hjelp og er fornøgd med dette.Studentane vurderes kun på eksamensoppgåva, og den er lagt opp slik at dei får diskutere metodeteoretiske spørsmål. I dei tilfella dette ikkje har vore vellykka har studentane ikkje forhalde seg til pensum på dette kurset.

Vurderingsform: Individuell semesteroppgave

Forelesninger og øvinger tilsvarende 4 timer per uke, etter spesifisert forelesningsplan. 

Kunnskapsmål - studenten skal:
- ha innsikt i prinsipper for kvalitative forskningsmetoder
- ha kjennskap til utfordringer knyttet til bruk av ulike kvalitative forskningsmetoder

Ferdighetsmål - studenten skal kunne: 
- bruke ulike kvalitative metoder for datagenerering og analyse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9443)/FieldValuesAsText

Eg vurderer kurset som bra ut frå kva som er pensum og gjesteforelesingar. Eg er derimot ikkje heilt fornøgd med korleis eg har lagt det opp mtp vekslinga forelesing, seminar og praktiske/obligatoriske øvingar. Synest det fungerte betre i haust enn i vår, fordi no eg la opp til meir aktivitet i gruppearbeid - og tok vekk øvinga der dei skulle gruppevis presentere pensum for plenum. Har fått tilbakemelding på at dette fungerte bra, men at øvingar/diskusjonar i gruppene ikkje vart nok fulgt opp i plenum/forelesing - noko som eg sjølv også følte på. Må vere enno tydelegare på at det er forventa at studentane kjem førebudd til seminar - og følgje opp det på ein betre måte slik at studentane føler at det er vits i å vere førebudd.

Svaret er ja på første spm. Forventa læringsutbyte er kommunisert i forelesing, og tatt opp i seminar der det er relevant. Svaret på siste spm er kanskje og tja, eg trur det er for lite samanheng mellom kurs, samtidig som det er vanskeleg for meg på dette enkelte kurset å sjå det store biletet her. Eg trur det kan vere fornuftig å prøve ei anna organisering av metodekurset på master - spesielt no når mange studieprogram er slått saman til ei gruppe (eit kurs).

Læringsaktivitetane bidreg til at studentane skal lese og diskutere pensum (noko som det generelt er liten innsats med), og gjennomføre eigen undersøkingar/studiar. Noko av det viktigaste her heng saman med det som er tidlegare kommentert - at læringsaktivitetane er litt 'isolerte øyer' og dermed blir det mindre tydeleg samanheng mellom aktivitet, kurs og læring. Det går på organisering av kurset.Eigeninnsats og motivasjon er både og. Veldig lite pensumorientering for store delar av kullet, noko som bidreg til dårlege prestasjonar på eksamen. Men eg trur at dette kan korrigerast med enno betre organisering av kurset og tydelegare vekt på at studentane skal vere førebudd og aktive.Eg trur at læringsmiljøet er greit - det er i alle fall kommunisert frå mi side at dei må spørje og be om hjelp.

Det var mange relativt svake semeisteroppgåver, blant anna fordi mange ikkje brukte pensum - eller brukte pensum på ein dårleg/overflatisk måte. Dei som las og brukte pensum gjennom heile kurset hadde nok godt utbyte, men det er eiu utfordring å få fleire i den retning.Karakteren bestått/ikkje bestått gir meining, men det er eit dilemma at ikkje bestått kan falle saman med masteroppgåveskriving. Med bokstavkarakter kan ein gå vidare til masteroppgåveskriving med ein svak karakter.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6572)/FieldValuesAsText

Meiner at denne rapporten er levert tidlegare, i anna system.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(2719)/FieldValuesAsText

Kvalitative metoder - SOS3004