0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Jeg kan ikke se at det foreligger en emnerapport for våren 2022. Jeg var ikke emneansvarlig den våren. I 2021, da jeg sist hadde emnet, ble undervisningen gjennomført digitalt pga. koronapandemien. En del endringer fra 2021 har fulgt direkte av at vi har gått tilbake til fysisk undervisning. Jeg ser ellers at det var en målsetning i 2021 å videreutvikle undervisningen om klassebegrepet; det har blitt gjort og fungerte langt bedre i år enn tidligere. Det var også en målsetning å videreutvikle undervisningen om velferdsstat og velferdsbegrepet. Det ble ikke fokus i år, men til gjengjeld inkluderte jeg en egen forelesning om fattigdom, noe som fungerte som en fin inngang til å diskutere også velferdsbegrepet. Noen tekster om velferdsbegrepet falt ut i år; disse kan gjerne inkluderes igjen.

Kvaliteten på emnet vurderes til å være god. Studentene har gitt gode tilbakemeldinger på emnet, både underveis (blant annet ved muntlig midtveisevaluering) og til sist (spørreskjemaundersøkelse). Det har ikke vært noen større utfordringer underveis knyttet til gjennomføring, bortsett fra at fire timer undervisning fra kl. 12 til 16 på fredag oppleves tungt av mange. Det er også noe krevende å planlegge god undervisning når tidspunktet for undervisningen i seg selv innebærer at mange er slitne og trøtte etter en lang uke og dag. Studentene har vært engasjerte og deltatt aktivt underveis. En gruppe på vel 30 studenter har møtt jevnlig til undervisning og bidratt til å skape et fellesskap og godt arbeids-/læringsmiljø, kjennetegnet av gode diskusjoner. Undervisningen har vært en kombinasjon av forelesninger og seminar, med gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. Det har fungert fint. Fordelen med fire timer er at det er mulig å veksle fram og tilbake, og gjennomføre opplegg som tar noe lengre tid. Det er likevel et spørsmål om det i år hadde vært bedre med undervisning i to timer to forskjellige dager i uka, for å unngå den lange fredagsettermiddagen. I år har det vært fire gjesteforelesere inne, og de har i all hovedsak forelest om kvantitative perspektiver på ulikhet og velferd, som en slags motvekt til faglærer, som selv jobber primært kvalitativt. Dette grepet har vært med til å styrke emnet, slik jeg ser det, både ved å vekke interesse for kvantitative perspektiver, men også gi studentene en bedre forståelse for hva henholdsvis kvantitative og kvalitative perspektiver kan bidra med i en sosiologisk tilnærming til ulikhet og velferd. Jeg markerte jeg i år én (og noen ganger, flere) tekster som obligatorisk lesning før undervisning. Jeg la da seminaret opp rundt denne/disse teksten(e). Dette er et grep studentene uttrykte tilfredshet med, da det gjorde det lettere for dem å komme i gang med lesing og å vite hva de skulle prioritere. Vurderingen i emnet var i år litt endret, ved at studentene skulle besvare to korte og en lengre oppgave, mot at det tidligere var kun to oppgaver. Basert på en lesning av noen av besvarelsene, og inntrykket fra samsensur med ekstern sensor, så fungerte oppgavene godt til å vurdere studentenes kunnskap og ferdigheter i emnet. Karakterfordelingen er nokså lik tidligere år.

Dette er et emne hvor det stilles eksplisitte forventninger til forberedelse og lesing i forkant. Det er også et emne med en rekke forskjellige tekster på pensum. Det er tydelig at det er krevende for studentene å få lest alt av pensum. Til neste år vil jeg vurdere om det skal settes en lærebok på pensum, slik at ikke alt pensum er frittstående tekster (artikler, enkeltkapitler). Jeg ønsker også å gjøre grep for å hjelpe studentene med lesingen i emnet, slik som et leseseminar.

NTNU:TIA:REST

Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Department of Sociology and Political Science

Norsk

Mer om vurdering

Anbefalte forkunnskaper

SOS1000 eller tilsvarende. Dette emnet passer for studenter i sosiologi, helsefag, idrett og medievitenskap som vil fordype seg i feltet.

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om sosial ulikhet og hvordan velferdsstat og ulike institusjoner produserer integrering eller økt ulikhet. Fordeling av goder og levekår, livssjanser, marginalisering og integrering vil bli belyst med eksempler fra utdanning, familie, arbeidsliv, helse, migrasjon m.m. og relatert til både lokale, regionale, nasjonale og globale kontekster. Det vil variere noe fra år til år hvilke tema og eksempler som blir lagt mest vekt på.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskapsmål - studenten skal:* gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av hvordan sosial ulikhet oppstår og motvirkes, i ulike kontekster og velferdsregimer.Ferdighetsmål - studentene skal:* kunne bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området sosial ulikhet og velferd.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og seminar 4 timer per uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Det er kun mulig å gjennomføre obligatoriske aktiviteter det semesteret emnet undervises.

Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r)

Ulikhet og velferd

Samfunnsvitenskapelige fag

Sosiologi

Lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8 – 13

Statsvitenskap - bachelorstudium

Sosiologi - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23277)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet vurderes som god, også i et semester hvor undervisningen mot normalt ble gjennomført digitalt. Tilbakemeldingene fra studentene er gode. Dialogen med studentene har også vært god underveis, blant annet knyttet til hvordan vi finner gode løsninger når fysisk undervisning har vært umulig. Innholdsmessig gir emnet en god miks av fordypning i sentrale begreper og i aktuelle tematikker knyttet til ulikhet, det siste blant annet gjennom gjesteforelesninger. I år ble det gjort noen mindre endringer i pensum, noe som virker til å ha fungert godt. Til neste år kan det vurderes å tenke noe videre over pensum om klassebegrepet og om velferdsbegrepet/velferdsstat.

Det formelle læringsutbyttet er kommunisert til studentene ved oppstart av emnet og i forkant av eksamen. Læringsutbyttet speiler godt det overordnede formålet med emnet.

Dette semesteret har all undervisning foregått digitalt, med en kombinasjon av innspilte videoer og synkron undervisning med innlagt gruppearbeid. Den digitale læringsformen har noen fordeler, slik som at studentene kan delta i undervisningen også selv om de av forskjellige grunner ikke kan være på camppus, samt at innspilte videoer har gitt folk mulighet til å se forelesningene når det passer dem best. I tillegg har videoene vært brukt som utgangspunkt for diskusjon i kollokviegrupper, noe som har vært positivt. Videoene har også vært brukt aktivt opptil eksamen, noe som i utgangspunktet er fint, men som også har gitt noen nye utfordringer knyttet til eksamensbesvarelser hvor deler av teksten ligger tett opp til plagiat av foreleser. Det er dessuten ganske mye som går tapt med digital undervisning, slik som dialogen mellom foreleser og studentgruppa, og det mer aktive samarbeidet mellom studentene, som tidligere har vært en god måte å sikre at studentene lærer å anvende perspektivene de blir introdusert for i emnet. Det digitale gruppearbeidet gir ikke mulighet for de samme type oppgavene som hvis vi er samlet fysisk, i tillegg til at det blir noe mer besværlig for underviser å gå i dialog med gruppene rett og slett fordi det tar lang tid å gå ut og inn av de digitale grupperommene. Studentene virker motiverte. Dette semesteret har vel halvparten av de som var oppmeldt til eksamen deltatt fast i det digitale gruppearbeidet og bidratt aktivt til den faglige dialogen i emnet. Det kunne gjerne vært høyere og er muligens en konsekvens av at den digitale undervisningen gjør det enklere å være kun tilhører og ikke aktiv deltaker. Det gjør trolig noe med læringsmiljøet, ved at det blir færre å spille ball med og lære sammen med. Det er et poeng i den sammenheng at for noen har muligheten til å kunne være kun tilhører nettopp vært det som har gjort det mulig å følge undervisningen og gjennomføre emnet. Sånn sett har den digitale undervisningen gitt et tilbud til de som ellers kanskje ikke ville ha benyttet seg av den fysiske undervisningen. Det er likevel sånn at den aktive deltakelsen har vært høyere tidligere år når undervisningen har vært fysisk, noe som taler for at det sett over ett er en fordel med fysisk undervisning i emnet hvis vi ønsker å gi mulighet for at studentene skal forholde seg aktivt til de teoretiske perspektivene og tematikkene emnet tar opp.

Det obligatoriske arbeidskravet har de siste to årene vært gjennomført som et obligatorisk seminar knyttet til en bok alle skal ha lest i forkant. Dette virker til å fungere veldig godt - og det gikk også greit å gjennomføre det digitalt. Tilbakemeldingene på boka, temaet den tar opp og måten den gjør det på er god, og studentene virker til å jobbe godt sammen underveis i seminaret. Seminaret gir studentene en mulighet til å diskutere en aktuell problemstilling innen ulikhet og velferd i Norge i dag, og er sånn sett i godt samsvar med det formelt definerte læringsutbyttet. Eksamen er femdagers hjemmeeksamen, med en kortsvars- og en langsvarsoppgave. Vurderingen etter sensur er at mange av studentene har lært mye gjennom emnet, og at eksamensoppgavene også gir mulighet til å vise variert grad av måloppnåelse i de ferdighetene og kunnskapsmålene som er definert i det formelle læringsutbyttet. I år ble karaktersnittet noe høyere enn tidligere år. Det er noe vi kan følge med på til neste år. En tilbakemelding fra noen av studentene er at fem dagers hjemmeeksamen oppleves som en for stor eksamen for et emne på 7,5 poeng.

Kunnskapsmål - studenten skal:
- gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av hvordan sosial ulikhet oppstår og motvirkes, i ulike kontekster og velferdsregimer

Ferdighetsmål - studentene skal kunne:
- bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området sosial ulikhet og velferd

Samfunnsvitenskapelige fag - emnestudier

Lektorutdanning i samfunnsfag - masterstudium (5-årig)

Samfunnsvitenskap med ulike fordypninger - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12213)/FieldValuesAsText

Kvaliteten på emnet vurderes til å være god, med gode tilbakemeldinger fra studentene. Det ble gjort noen mindre endringer fra i fjor - i forelesningsrekka, pensum og det obligatoriske arbeidskravet - og disse endringene har fungert godt. Studentene har deltatt aktivt og oppmøtet har vært jevnt høyt, med et lite fall rett etter vinterferieuka. Dette tok seg opp igjen etter koronatiltakene ble iverksatt og all undervisning ble digital. Antall studenter som tok emnet var mer enn doblet fra i fjor, noe som medførte at undervisningsrommet ikke var stort nok. Vi har derfor byttet undervisningsrom hver eneste uke - og halvveis i de totalt fire timene. Det har vært langt fra ideelt. Studentene har heldigvis vært fleksible og positive. Det er selvsagt også gledelig med så mange studenter som er interessert i emnet. Dette vårsemesteret har opplagt vært noe spesielt på grunn av korona. Overgangen til digital undervisning har gått greit, og studentene har vært fleksible også her. Samtidig må det sies at det digitale og de digitale verktøyene har noen begrensninger som nødvendigvis endrer undervisningsformen og læringsmiljøet en del.

Læringsutbyttet er relevant og har blitt kommunisert til studentene i undervisningen. Læringsutbyttet i emnet ligger godt i forlengelse av tidligere emner, slik som SOS1016 Sosiologi og samfunn. I tillegg er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte, med fokus på å kunne bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger, og det som kreves i bacheloroppgaven, som de fleste studentene skriver dette semesteret.

Forelesningsplanen har hatt to overordnede bolker for å gi studentene både 1) et teoretisk fundament og 2) innsikt i tendenser og fenomen av empirisk karakter, i tråd med læringsutbyttet slik det er formulert. Denne todelingen fungerte fint og ga mulighet for å være tekstnær og ha begrepsdiskusjoner, samt å utforske og diskutere aktuelle tema. Første halvdel av semesteret var mer teoretisk orientert og her var det faglærer som hadde alt av undervisningen, mens vi i andre halvdel hadde vi besøk av flere gjesteforelesere, som snakket om sin konkrete forskningsprosjekter. Undervisningen har vært en miks av forelesninger (både tavle og power point), gruppearbeid og aktiviteter/diskusjoner i plenum. Erfaringen er at en dynamisk veksling mellom litt kortere forelesninger og andre aktiviteter fungerer fint for å aktivere studentene. Studentene har deltatt og bidratt aktivt i aktivitetene og diskusjonene. Det obligatoriske arbeidskravet var i år deltakelse på et felles seminar omtrent halvveis i semesteret. Utgangspunkt for seminaret var en sakprosabok som alle skulle ha lest i forkant. Seminaret var organisert som gruppearbeid og oppgavene studentene skulle løse gruppevis la vekt på å la studentene prøve seg på å systematisk orientere seg om et fenomen og deretter forsøke å formulere sosiologisk-informerte argumenter knyttet til fenomenet. Det fungerte godt, med stort oppmøte og god deltakelse fra studentene. Den siste måneden med undervisning foregikk digitalt, pga. korona. Det gjorde noe med formen på undervisningen, som ble mer preget av enveis-kommunikasjon i forelesningsdelen. Plenumsdiskusjoner og tavleundervisning, som har vært gode verktøy i klasserommet, lar seg ikke gjennomføre på samme måte på de digitale plattformene. Seminarene endret også noe karakter når de måtte foregå digitalt, på grunn av begrensninger som ligger i det å ikke være på samme sted. Vi har til en viss grad fått til digitalt gruppearbeid i samarbeidsgruppene i Blackboard Collaborate Ultra. Samarbeidsgruppene har også gitt mulighet for faglærer å gå mer i dialog med studentene, noe som er vanskelig i "hovedrommet". Mens studentene tidligere i semesteret hadde deltatt aktivt i seminardelene av undervisningen, så ble deltakelsen mye lavere i de digitale seminarene. Det kan ha noe med formen å gjøre, men også det at fire timers digital undervisning er slitsomt på en annen måte enn når vi er i samme rom. Læringsmiljøet virker godt. Vi har i år vært langt flere studenter enn tidligere år, noe som tidvis har forsterket tendenser til at det er noen som deltar og snakker mer enn andre. Samtidig er min opplevelse som faglærer at det har vært et relativt stort utvalg studenter som har grepet ordet i plenumsundergvisningen, i tillegg til at det har virket som om studentene har jobbet godt sammen i grupper. Pensum har fungert bra, men lesemengden ble noe stor i starten av semesteret. Det bør nok endres til neste år.

Eksamensformen er en fem dagers hjemmeeksamen, med to eksamensoppgaver som tester studentenes forståelse av sentrale teorier og tilnærmingsmåter til ulikhet/velferd, samt evnen til å bruke disse for å analysere en aktuell selvvalgt problemstilling om ulikhet og/eller velferd, i tråd med det definerte læringsutbyttet i emnet. Tilbakemeldingen fra studentene var at eksamensoppgavene var godt lagt opp og greie å gå til. Faglærers vurdering er også at oppgavene fungerte godt, hvor studentene fikk vist mye av hva de kan, samtidig som oppgavene fungerte som en test på hva studentene hadde forstått og ikke.

Forelesninger og seminar 2-4 timer per uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Det er kun mulig å gjennomføre obligatoriske aktiviteter det semesteret emnet undervises.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5506)/FieldValuesAsText

Ulikhet og velferd - SOS2010