0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnerapport SKOLE 6242 haust 2021 Generelt Emnet har vore gjennomført hausten 2021 med ei studentgruppe på 26 studentar og 2 faglærarar. Undervisning har vore organisert i tre samlingar på totalt 9 dagar. Til tross for pandemien var det mulig å avvikle all undervisninga på campus i Trondheim. Undervisninga var likevel prega av pandemien, det var handsprit over alt og testing med påfølgande karante for fleire studentar. Vi fekk lånt inn ILU sitt utstyr for digitalt møte, slik at vi fekk ordna ei løysing med hybrid undervisning etterkvart. Dette vart spesielt relevant etter at store delar av klassen (og faglærar) var smitta med eitt virus (ikkje korona) i løpet av samling 2. For å best mulig ivarta studentane som har mange oppgåver utover å studere vart det bestemt at vi ordna ei hybrid løysing. Det var ikkje optimalt, men det medførte at alle kunne følge undervisning, sjølv om dei var i karantene eller forkjøla eller lignende.Sidan studentgruppa er såpass stor oppretta vi referansegruppe, som bestod av tre av studentane. Oppretting av referansegruppe kom ikkje i gang før på samling 2 pga at emneansvarleg hadde var sjuk på samling 1. På samling 2 og samling 3 vart det sett av felles tid (ca 20-30 min) der studentgruppa kunne melde saker til referansegruppa. Dette føregjekk naturleg nok utan faglærar tilstades. Det var halde eit referansegruppemøte via teams, den 20.oktober 2021. Dette vart av emneansvarleg oppfatta som svært nyttig. LæringsutbytteformuleringaneLæringsutbytteformuleringane er av ein noko generell karakter, og det er lenka til emneplanen frå Blackboard. Studentane har vore presenterte for nokre av læringsutbytteformuleringane (lub-ane) undervegs i semesteret, for å tydelegjere kva mål undervisninga er meint å vere knytta til. Undervisninga er for det meste tett knytta til lub-ane, og spring direkte ut frå dei. Det er også ein kontinuerleg diskusjon mellom faglærarane i emnet korleis vi forstår lub-ane, og korleis vi operasjonaliserer desse i undervisning. I dette emnet oppfattar derfor emneansvarleg at lub-ane er styrande for den faglege aktiviteten. Tiltak: lub-ane bør reviderast dersom emnet skal undervisast att. Spesielt bør ein diskutere på nytt lub-ane knytta til historisk utvikling av talbegrepet, om lub-en om leik reflekterer det falgege synet vi har på leik og om det bør vere ein lub som tydeleggjer arbeidet med additive strukturar og på den måten bygger ein raud tråd i dei matematiske temaa i emnet (telling, posisjonssystemet osv). LæringsaktivitetarVi har hatt undervisning på campus med hybridløysing, lesing av faglitteratur på eiga hand, arbeid med 2 skriftlige arbeidskrav samt eit lite notat som vart levert før oppstart. Notatet før oppstart var nytt av året, og meint å gi faglærar ein sjanse til å bli litt kjent med den faglege bakgrunnen til studentane på førehand. Dette fungerte bra, bortsett frå at faglærar vart sjuk og ikkje var med på samling 1. Arbeidskrava er begge to baserte på å øve på å skrive fagtekst, samtidig som studentane får bearbeida tema som er tatt opp i undervisninga. Arbeidskrav 1 vart levert i par eller grupper på tre, medan arbeidskrav 2 vart levert som individuelt arbeid. Frå faglærar si side verka det som studentane hadde utbytte av begge arbeidskrava, og vi såg tydeleg framgang fagleg frå akrav 1 til akrav 2. Vi såg spesielt framgang når det gjaldt å beherske sjangeren fagtekst. Mellom akrav 1 og akrav 2 vart det lagt ut ein ppt med lydspor på til studentane om å skrive fagtekst. Denne vart det meldt muntlig tilbake at var nyttig, og også at plasseringa mellom akrava var akseptabel. (Ein kunne jo spørje seg om den burde komme før akrav 1, men det kan også vere lettare å relatere til innhaldet etter at ein har forsøkt å skrive ein tekst). Studentane melde via referansegruppa at tilbakemelding på akrav var svært viktig for dei, og at dei gjerne vil ha det raskare. Diverre måtte vi då svare dei at med to faglærarar og langt over 10 individuelle tekstar kvar så holdt vi tempoet så godt vi klarte alt. Frå eit pedagogisk perspektiv har studentane likevel eit viktig poeng her, så om kurset skal undervisast att seinare er det viktig å rigge opplegget med arbeidskrav både for at studentane skal lære av å gjere akravet, men også for at faglærarane sin kapasitet skal dekke opp tilbakemeldinga i høveleg tid. Eit mogeleg tiltak er at studentane skriv fagtekst i par også til arbeidskrav 2, men dette må også sjåast i høve eksamen som er individuell. Undervisninga på campus var frå faglærarane si side prega av både noko forelesning men også mykje faglig diskusjon i grupper, samt aktivitetar knytta til undervisningsaktivitetar som kan nyttast i matematikk på småtrinnet. Studentane melde via referansegruppa at dei var positive både til at undervisninga tok utgangspunkt i matematikkaktivitetar som passar for elevar, men også aktivitetar som gruppediskuksjon som støtta opp under lesing av avansert faglitteratur i emnet. Generelt har faglærarane kontinuerleg (sidan oppstart av emnet ) arbeidd for å forbetre både pensumutvalet, undervisningaktivitetane og rekkefølga på undervisninga igjennom semesteret. Denne hausten var frå faglærar sin ståstad det beste vi har fått til så langt. Tiltak: Studentane finn det krevjande med den engelske pensumlitteraturen. Lage leseguide til noko av litteraturen?  EksamenEksamen vart avvikla som heimeeksamen over tre dagar, det er den vanlege eksamensforma i dette emnet, og var svært praktisk med tanke på pandemien. Studentane har ikkje fått høve til å gi tilbakemelding på eksamen, men det hadde vore ønskeleg.Frå faglærarane si side oppfatta vi eksamen til å vere av vanleg vanskegrad og arbeidsomfang.Under pandemien har det vorte meir akseptert med muntleg eksamen over zoom eller liknande plattform. Dette kan opne for ein diskusjon om dette emnet (om det skal undervisast fleire gonger) hadde vore meir tent med ein muntleg eksamne over ei slik plattform. Argumentet mot muntleg eksamen var tidlegare at då måtte studentane reise ein ekstra gong til Trondheim. Om ein legg om eksamen så kan læringa i kurset bli frigjort frå læringa om å skrive fagtekst. Dette kan vere positivt for den faglege læring. På den andre sida så må ein før eller sidan lære å skrive fagtekst. Dette bør takast opp til nærmare diskusjon, og gjerne undersøke studentane si meining om saka.

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav: Mellom samlingene vil det bli gitt obligatoriske arbeidsoppdrag. Obligatorisk oppmøte på samlinger.

Forkunnskapskrav

Godkjent lærerutdanning for barnetrinnet. Kandidaten må ha 30 stp. i norsk og 30 stp. i matematikk, med ytterlige 30 stp. fordypning i ett av disse fagene eller relevante fagområder som for eksempel lesing, skriving og regning. I tillegg kreves minst tre års praksis som lærer på småskoletrinnene (årstrinn 1-4).

Faglig innhold

Emnet vil ta for seg elevers kunnskapsutvikling i tidlig matematikk. Et sentralt tema vil være utvikling av tallforståelse, spesielt aspekter ved telling, posisjonssystemet, additive og multiplikative strukturer. I arbeid med tall, geometri og romforståelse vil mønster og strukturer fremheves. Det vil også bli lagt vekt på å studere elevers bevissthet om matematiske strukturer og mønster, kartlegge deres matematiske kompetanse og diskutere hvordan man kan legge til rette for videre utvikling. Emnet vil også gå inn på matematikkens natur, historiske aspekter i utvikling av tallbegrepet og hvilken betydning disse har for arbeid i og med tidlig matematikk. Studentene vil ved hjelp av teori og praksis videreutvikle sine kunnskaper om hvordan man tidlig kan tilrettelegge for elevers læring i matematikk. Viktige, gjennomgående perspektiver vil være lærerens møte med en sammensatt elevgruppe med ulik språklig bakgrunn og ulikt matematisk erfaringsgrunnlag  og lekens rolle i matematikklæring. 

Læringsformer og aktiviteter

Emnet går over ett semester med tre samlinger i Trondheim. Mellom samlingene legges det opp til selvstudier, arbeid med ulike oppdrag og deltakelse på læringsplattform. Undervisningen veksler mellom forelesninger, diskusjoner, praktiske øvinger, tekstseminar og muntlige og skriftlige studentpresentasjoner. Det vil bli arbeidet systematisk med akademisk lesing og skriving. 

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten har - inngående kunnskap om aspekter ved matematisk kompetanse og elevers kunnskapsutvikling i tidlig matematikk - inngående kunnskap om matematikkens natur, spesielt betydninga av struktur og mønster i arbeid med tall, geometri, plassering og orientering - inngående kunnskap om ulike aspekter ved tallforståelse og utviklinga av disse, deriblant spesielt telling og posisjonssystemet Ferdigheter Studenten kan - gjøre greie for betydninga av tallbegrepets historiske utvikling og dets betydning for matematikkundervisning på barnetrinnet - anvende matematiske begrep som er sentrale i emnet i eget arbeid med matematikk, i sin undervisning og i utviklingsarbeid med lærerkollegaer - analysere elevers matematiske arbeid informert av resultater publisert i forskningslitteraturen - kartlegge elevers matematiske kompetanse og tilrettelegge for videre faglig utvikling Generell kompetanse Studenten - har kunnskap om betydninga av forskningsbasering av lærerprofesjonen - kan gjøre teoriforankra valg med tanke på organisering av elevers muligheter for læring av tema som er sentrale i emnet - kan initiere og lede utviklingsarbeid i et kollega-fellesskap basert på matematikkdidaktisk teori

Obligatoriske arbeidsoppdrag

Obligatorisk oppmøte på samlinger

Strukturer og mønster i tidlig matematikk

Skoleutvikling

KOMPiS Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, 1.-4. trinn

Master - lærerspesialist

Lærerspesialist

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15148)/FieldValuesAsText

Strukturer og mønster i tidlig matematikk - SKOLE6242