0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Basert på tilbakemeldinger fra tidligere kull gjorde vi noen endringer for årets undervisning. Programmering har kommet inn i norsk læreplan og tilbakemeldingene fra tidligere kull har vært at det er her skoen trykker mest med tanke på digitale verktøy. IKT-delen av undervisningen har derfor blitt gjort om til å hovedsakelig handle om programmering og undervisning av programmering i matematikkfaget, for å treffe behovet hos lærerne. Undervisningen av dette temaet har vært krevende pga. et stort faglig sprik hos studentene. Artikkelen med PRIMM-modellen trekkes av studentene frem som svært nyttig (se vedlagt spørreundersøkelse). For å bevare en balansert arbeidsmengde i faget og skape en tydeligere helhet har også fokuset på differensiallikninger for 11.-13. trinn (SKOLE6232) blitt dysset ned. Det har blitt brukt mer tid på differenslikninger og programmering av differenslikninger.

SKOLE6222 og SKOLE6232 har stort sett hatt felles undervisning, med noen delte økter. Undervisningen er gjennomført i tråd med emneplanene for disse to emnene. Innholdet har vært sentrert rundt tre hovedtemaer: matematisk fokus (vekstmodeller), didaktisk fokus og programmering. En kontinuerlig oppdatert semesterplan var tilgjengelig fra semesterstart og viste oversikt over hvilke artikler som var mest relevante for de ulike samlingene. Arbeidskrav ble alltid gjort tilgjengelig rett etter samling, slik at studentene hadde god tid på seg og mulighet til å planlegge. På referansegruppemøtet gjennomført høsten 2022 (samling 2) gav representantene uttrykk for at det fremsto som en helhetlig plan for kurset. Det studentene viser gjennom eksamensbesvarelsene tyder på meget god måloppnåelse når det gjelder læringsutbyttet beskrevet i emneplanene. Faget har i år hatt ekstern sensur, noe som underbygger kvaliteten i emnet. Spørreundersøkelsen i nettskjemaet viser at studentene alt i alt er fornøyde med emnet: 5.6 % svarer «veldig fornøyd» og 77.8 % fornøyd (18 av 19 studenter svarte på undersøkelsen). Det er stor forskjell i faglig bakgrunn hos studentene, og enkelte av studentene kunne tenkt seg at 6222 og 6232 var mer adskilt. Dette skillet har vært den største utfordringen i kurset samtlige år.

Det ble gjennomført et referansegruppemøte i første semester (samling 2). Til våren valgte faglærerne å utvikle en spørreundersøkelse som del av sluttevalueringen, for å sikre at alle studentene i emnet fikk mulighet til å bli hørt. Se resultat av spørreundersøkelsen (nettskjema utviklet av faglærerne) nevnt ovenfor og gitt som vedlegg.

NTNU:TIA:REST

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

The Norwegian Centre for Writing Education and Research (The Writing Centre)

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske aktiviteter:Mellom hver samling vil det bli gitt obligatoriske arbeidsoppdrag som blant annet vil være knyttet til arbeid med elever og kolleger på egen skole. Obligatorisk oppmøte på samlinger.

Forkunnskapskrav

Emnet er en del av studietilbudet Videreutdanning til lærerspesialist i matematikk 8.-13. trinn, og kan ikke tas som et enkeltstående emne, men må inngå i det helhetlige studietilbudet på 60 studiepoeng. Deltakerne rekrutteres gjennom Utdanningsdirektoratet.

Faglig innhold

Dette emnet inneholder tema som viser matematikkens rolle i utvalgte praktiske og teoretiske situasjoner. En vil se på modeller knyttet til fenomener i natur og samfunn og studere matematikken som brukes i disse modellene. Et annet tema er elevers begrepsutvikling og matematiseringsprosesser. Dette handler om overgang fra modeller av kontekster til modeller for matematisk resonnement. Herunder vil temaet semiotiske representasjoner bli behandlet.  En viktig del av emnet er koblet til videre utvikling av kompetanse i å gjennomføre felles planlegging og observasjon av undervisning i et kollegafellesskap og til å lede utviklingsarbeid innen matematikkundervisning. De matematiske temaene i dette emnet er hovedsakelig hentet fra funksjonslære. En vil blant annet arbeide med konteksterfor ubegrenset og begrenset vekst.  Overgang fra modeller av realistiske kontekster til elevers modeller for matematisk resonnement vil være sentralt. Dette vil knyttes til det teoretiske perspektivet representert ved RME (Realistic Mathematics Education). Det vil bli lagt vekt på å gi studentene praktisk erfaring med bruk av digitale verktøy i matematikkundervisning, herunder gjennomføre IKT-basert undervisning der modellering står sentralt. Videre vil det arbeides med måten digitale verktøy kan brukes for å designe oppgaver der en tilsiktet matematisk kunnskap står i fokus.

Læringsutbytte

KunnskapStudenten har- avansert kunnskap om hvordan utvalgte matematiske begrep har anvendelse i praktiske og teoretiske situasjoner- kunnskaper om sentrale aspekter av matematisk modellering- avansert kunnskap om funksjonsbegrepet, med særlig fokus på endringsrate og differenslikninger- kunnskap om ulike matematiske modeller og hvordan disse anvendes i praktiske og teoretiske situasjoner- kunnskap om overgang fra modeller av realistiske kontekster til modeller for matematisk resonnement- avansert kunnskap om IKT i matematikkundervisningen og om hvordan ulike IKT-verktøy kan bidra til endring og utvikling i matematikkundervisningen i skolen- kunnskaper om semiotiske representasjoner og deres betydning i matematikk, spesielt ved IKT-støttet matematikkundervisning. FerdigheterStudenten kan- organisere elevers muligheter for læring av matematikk gjennom modellering- benytte ulike kontekster der endringsprosesser kan forklares gjennom begrepet endringsrate- tilrettelegge for overgang fra modeller av realistiske kontekster til modeller for matematisk resonnement- planlegge og gjennomføre klasseromsbaserte undersøkelser knyttet til modellering av fenomener- analysere observasjoner av modelleringsaktiviteter i det matematiske klasserommet- planlegge og analysere bruk av IKT-verktøy i matematikkundervisning knyttet til modellering- bruke IKT på en måte som fremmer elevers læring av matematikk Generell kompetanse Studenten har- didaktisk kompetanse som muliggjør matematikkundervisning via et modelleringsperspektiv- didaktisk kompetanse som muliggjør å kunne skille mellom modellering som mål for undervisningen og som metode for undervisningen.- didaktisk kompetanse som muliggjør design og implementering av undervisning der IKT-basert modellering er sentralt

Læringsformer og aktiviteter

Emnet gjennomføres med seks obligatoriske samlinger i Trondheim. Studentene må ta dette emnet samtidig som de tar emnet Oppgavedesign og matematikklærerens roller (8.-10. trinn) (7,5 stp) i høstsemesteret og emnet Forskningsmetoder i matematikkdidaktikk (7,5 stp) i vårsemesteret. I emnet brukes Blackboard som læringsplattform.

Obligatoriske arbeidsoppdrag

Obligatorisk oppmøte på samlinger

Matematisk modellering og IKT i matematikkundervisningen (8.-10. trinn)

Skoleutvikling

Master - lærerspesialist

KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk, 8.-13. trinn

Lærerspesialist

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20665)/FieldValuesAsText

Kursene SKOLE6222 og SKOLE6232 undervises sammen med felles referansegruppe og emnerapport. Vi hadde to referansegruppemøter, ett hvert semester. Planlegging og tilrettelegging:Etter tilbakemeldinger fra forrige års kurs ble litteratur og arbeidskrav lagt ut helt i starten av kurset. En kontinuerlig oppdatert semesterplan var tilgjengelig fra start som viser hvilke artikler som er mest relevante til hvilke samlinger. Dermed kunne studentene bedre planlegge lesing og gjennomføring av arbeidskrav med kollegaveiledning. Dette fikk god respons fra studentene. Tilbakemelding på undervisning:Generelt gir studentene tilbakemelding om at kurset er bra og at de er fornøyd med undervisningen. Temaene i kurset og Pensum oppleves som relevant og godt valgt. Etter tilbakemelding fra studentene prøvde vi å dele klassene i 2 så mye som mulig der det er mest relevant. Det gjelder spesielt modellerings-delen hvor det er stor forskjell i faglig bakgrunn. Tilbakemelding fra studentene tilsier at også programmering burde vært delt. Som situasjonen er nå har vi ikke ressurser til å dele klassene mer enn vi gjør. Den største utfordringen i kurset er forholdet mellom de to kursene 6222 og 6232. Bakgrunnskunnskap:Studentene har helt motsatte ønsker til kurset på flere områder pga ulik kompetanse/bakgrunn som gjenspeiler utdanningen deres:6222 har bedre kjennskap til matematikdidaktisk teori enn 6232. 6232 har mer matematikk-faglig kompetanse og mer erfaring med programmering, og mindre didaktikk. Mange av studentene i 6232 (vgs) underviser i differensiallikninger selv, mens studentene i 6222 (ung.s.) ikke har hørt om temaet før og heller ikke har det matematiske grunnlaget for det (integrasjon og derivasjon). Dermed har vi følgende sprikende tilbakemeldinger fra de to studentgruppene: 6232: Har godt utbytte av den didaktiske litteraturen. Ønsker mer teori og mindre konkrete undervisningsaktiviteter i modellering og programmering (motsatt av 6222). Spesielt godt fornøyd med: gjennomgangen av den teoretiske artikkelen til Mishra og Kohler om teknologisk undervisningskunnskap. Veldig fornøyd med opplegg som er i delt klasse, mens opplegg som er felles med 6222 ofte oppleves som «opplagt». Ønsker: -         Heve programmerings-biten opp på et mer teoretisk nivå (motsatt av 6222). -         Utfordrende å være en vesentlig mindre del av gruppa, bedre om alle var samlet hele kurset eller delt hele kurset. 6222:Generelt godt fornøyd med kurset. Spesielt godt fornøyde med: konkrete modelleringsoppgaver med bruk av ulike programmer (e.g. desmos). Ser hele modelleringsprosessen og kan relatere det til egen undervisning. Ønsker: -         At programmeringen gjøres mer konkret og undervisningsnært. (motsatt av 6232)-         Flere og mer konkrete og undervisningsnære modellerings-opplegg. (motsatt av 6232)-         Kollegasamarbeid og arbeidskrav: Mer konkrete undervisningsopplegg å dele med kolleger. -         Å tone ned den teoretiske delen av modellering med differens-ligninger. -         Flere diskusjoner av typen «Hvordan modellere en epidemi med ungdomsskoleelever» ?

Læringsmålene kommuniseres til studentene i første samling. For SKOLE 6222 (ungdomsskole) legger vi nå vekten på modellering med differens-ligninger istedenfor differensialligninger. Det gir samme forståelse for både modellering og funksjons-begrepet men krever mindre matematisk forkunnskap og er lett å simulere i regneark eller programmeringsspråk. Programmering er nå blitt en del av matematikkfaget i skolen, og mange lærere mangler kompetanse og erfaring med programmering. Etter sterkt ønske fra studentene har vi lagt inn mer om Programmering i kurset, men som antydet over er det vanskelig å treffe begge målgrupper samtidig. Vi hadde en egen økt med gjesteforeleser Tjerand Silde, prosjektleder i «Lær Kidsa Koding» og Kodeklubben. Det er lagt inn en egen økt om sammenhengen mellom de to teoretiske rammeverkene (RME og TDS) i disse kursene og de to kursene de tar parallelt (SKOLE6233 og SKOLE 6223). Studentene gir tilbakemelding om at det er god progresjon i arbeidskravene. 6222-studentene ønsker enda mer undervisnings-nære undervisningsopplegg som de kan ta med til sine kolleger.

Variert: Helklasseundervisning, gruppearbeid, aktiviteter, diskusjoner og erfaringsutveksling. Tre faglærere, samt én gjesteforeleser, har hatt ansvar for undervisningen. Arbeidskrav har inkludert skriftlige arbeidskrav knyttet til pensum, utprøving av opplegg i egen klasse og med kollegaer, modellering med SIR-modellen og hverandrevurdering.  Grunnet Koronasituasjonen har vi har prøvd ut ulike undervisningsformer på Zoom, men justeringer etter tilbakemelding fra studentene underveis. For eksempel justerte vi måten vi brukte break-out rooms på. Det er ineffektivt at mange deler diskusjonen i felles rom etterpå, samtidig som vi må få til en viss erfaringsdeling mellom gruppene. Når Faglærer er med i de ulike break-out-rommene kan noen ting oppsummeres av faglærer i etterkant.

1.    Felles 1-dagers hjemmeeksamen for SKOLE6222 og SKOLE6232. 2.      Obligatorisk undervisning og arbeidskrav for å få ta eksamen. Punkt 2 sørger for at læringsmål som ikke lar seg teste på hjemmeeksamen (eksempelvis kollegasamarbeid) likevel er med i vurderingen av kurset.

Vi har gjort flere justeringer fra fra forrige års evaluering. Hovedutfordringen med at det er to vesentlig ulike studentgrupper i de to kursene som undervises sammen får vi ikke gjort noe med. Men vi får endret på temaene vi deler studentene i.

Obligatoriske aktiviteter:
Mellom hver samling vil det bli gitt obligatoriske arbeidsoppdrag som blant annet vil være knyttet til arbeid med elever og kolleger på egen skole.

Obligatorisk oppmøte på samlinger.

Emnet er en del av studietilbudet Videreutdanning til lærerspesialist i matematikk 8.-13. trinn, og kan ikke tas som et enkeltstående emne, men må inngå i det helhetlige studietilbudet på 60 studiepoeng. Deltakerne rekrutteres gjennom Utdanningsdirektoratet.

Dette emnet inneholder tema som viser matematikkens rolle i utvalgte praktiske og teoretiske situasjoner. En vil se på modeller knyttet til fenomener i natur og samfunn og studere matematikken som brukes i disse modellene. Et annet tema er elevers begrepsutvikling og matematiseringsprosesser. Dette handler om overgang fra modeller av kontekster til modeller for matematisk resonnement. Herunder vil temaet semiotiske representasjoner bli behandlet. 

En viktig del av emnet er koblet til videre utvikling av kompetanse i å gjennomføre felles planlegging og observasjon av undervisning i et kollegafellesskap og til å lede utviklingsarbeid innen matematikkundervisning.

De matematiske temaene i dette emnet er hovedsakelig hentet fra funksjonslære. En vil blant annet arbeide med kontekster
for ubegrenset og begrenset vekst. 

Overgang fra modeller av realistiske kontekster til elevers modeller for matematisk resonnement vil være sentralt. Dette vil knyttes til det teoretiske perspektivet representert ved RME (Realistic Mathematics Education).

Det vil bli lagt vekt på å gi studentene praktisk erfaring med bruk av digitale verktøy i matematikkundervisning, herunder gjennomføre IKT-basert undervisning der modellering står sentralt. Videre vil det arbeides med måten digitale verktøy kan brukes for å designe oppgaver der en tilsiktet matematisk kunnskap står i fokus.

Emnet gjennomføres med seks obligatoriske samlinger i Trondheim. Studentene må ta dette emnet samtidig som de tar emnet Oppgavedesign og matematikklærerens roller (8.-10. trinn) (7,5 stp) i høstsemesteret og emnet Forskningsmetoder i matematikkdidaktikk (7,5 stp) i vårsemesteret. 
 
I emnet brukes Blackboard som læringsplattform.

Kunnskap
Studenten har
- avansert kunnskap om hvordan utvalgte matematiske begrep har anvendelse i praktiske og teoretiske situasjoner
- kunnskaper om sentrale aspekter av matematisk modellering
- avansert kunnskap om funksjonsbegrepet, med særlig fokus på endringsrate og differenslikninger
- kunnskap om ulike matematiske modeller og hvordan disse anvendes i praktiske og teoretiske situasjoner
- kunnskap om overgang fra modeller av realistiske kontekster til modeller for matematisk resonnement
- avansert kunnskap om IKT i matematikkundervisningen og om hvordan ulike IKT-verktøy kan bidra til endring og utvikling i matematikkundervisningen i skolen
- kunnskaper om semiotiske representasjoner og deres betydning i matematikk, spesielt ved IKT-støttet matematikkundervisning.
 
Ferdigheter
Studenten kan
- organisere elevers muligheter for læring av matematikk gjennom modellering
- benytte ulike kontekster der endringsprosesser kan forklares gjennom begrepet endringsrate
- tilrettelegge for overgang fra modeller av realistiske kontekster til modeller for matematisk resonnement
- planlegge og gjennomføre klasseromsbaserte undersøkelser knyttet til modellering av fenomener
- analysere observasjoner av modelleringsaktiviteter i det matematiske klasserommet
- planlegge og analysere bruk av IKT-verktøy i matematikkundervisning knyttet til modellering
- bruke IKT på en måte som fremmer elevers læring av matematikk 
 
Generell kompetanse  
Studenten har
- didaktisk kompetanse som muliggjør matematikkundervisning via et modelleringsperspektiv
- didaktisk kompetanse som muliggjør å kunne skille mellom modellering som mål for undervisningen og som metode for undervisningen.
- didaktisk kompetanse som muliggjør design og implementering av undervisning der IKT-basert modellering er sentralt

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9362)/FieldValuesAsText

Emnet var undervist sammen med SKOLE 6232 og kursene har felles referansegruppe og emnerapport. Tilbakemeldinger fra studenter indikerer at de opplever emnet som interessant og relevant. Modellering og IKT er svært dagsaktuelt med LK20, og diskusjoner rundt forskning, praksis og innføring av fagfornyelsen har vært gjennomgående gjennom året.   I starten ble informasjon om lesing og oppgaver gitt kort tid før samling. Neste års gjennomføring vil kunne bygge på erfaringer fra denne første gjennomføringen av emnet, og det vil derfor være lettere å planlegge når ulike artikler og oppgaver er aktuelle. Dersom ressurser tillater det burde 11-13 (SKOLE6232) og 8-10 (SKOLE6222) fortsette å ha større deler av undervisningen delt, særlig 2. semester pga. ulikt faglig innhold og ulikt faglig nivå på studentene.   Møte mellom referansegruppe og faglærere ble gjennomført høsten 2019 (samlet for SKOLE6222 og SKOLE6232). Pga. COVID-19 har det ikke blitt gjennomført en sluttrapport av referansegruppa. Tilbakemeldinger fra studenter baserer seg derfor på samtaler, muntlige tilbakemeldinger og mailer fra gruppen gjennom hele semesteret.

Læringsmålene og pensum oppleves som oppdatert og relevant, noe som også gjenspeiles i tilbakemeldinger gitt fra studentene. Læringsmålene er kommunisert til studentene tidlig i semesteret, og også referert til i undervisning hvor det har vært aktuelt. Emnet har et særlig fokus på differensiallikninger. Studenter har gitt tilbakemeldinger på at de opplever dette som noe mindre relevant, da differensiallikninger forsvinner i LK20. Faglærer mener dette likevel er relevant for studentenes egen forståelse av funksjonsbegrepet, i tillegg til at fremtidige læreplaner kan velge å dra differensiallikninger inn i pensum igjen. Da det har vært samme faglærer i dette emnet og parallelle emner, har det vært lagt godt til rette for å skape god sammenheng (f.eks. ved å sammenlikne de teoretiske rammeverkene TDS og RME som brukes i hhv SKOLE6233 og SKOLE6232).

Campusundervisningen har vært variert, med ulike arbeidsmåter som helklasseundervisning, gruppearbeid, aktiviteter, diskusjoner og erfaringsutveksling. Tre faglærere, samt én gjesteforeleser, har hatt ansvar for undervisningen. Arbeidskrav har inkludert skriftlige arbeidskrav knyttet til pensum, utprøving av opplegg i egen klasse og med kollegaer, modellering med SIR-modellen og hverandrevurdering.  I deler av undervisningen har SKOLE6222 (8.-10. trinn) og SKOLE6232 (11.-13. trinn) vært samlet. Dette har tidvis fungert godt, men det er også utfordrende da det faglige nivået varierer stort. Her har 11.-13. trinn gitt uttrykk for at det går for sakte, mens 8.-10. trinn gitt uttrykk for at det går for raskt. Klassene har derfor vært delt mye i modelleringsbiten av pensum, noe både studenter og faglærere har satt pris på.  Studentene har gitt uttrykk for at det lages gode PP-slider, og at de får stort utbytte av disse også i etterkant av undervisning. Samtlige i gruppa har også vært engasjert og delaktig i diskusjoner og aktiviteter, noe som har vært svært positivt for kvaliteten av undervisningen. Det har vært tydelig at studentene (stort sett) møter godt forberedt til samling.  De to siste samlingene ble påvirket av COVID-19. Arbeidsmengden i faget ble tilpasset studentenes nye lærerhverdag (hovedsakelig asynkron undervisning), i tillegg til at modellering av epidemier ble brukt som kontekst for modellering. Faglærer har merket gjennom kommunikasjonen med studentene at de ikke har hatt like mye tid, overskudd eller motivasjon til studier etter skoler stengte ned.

Det ble utarbeidet en felles eksamen for SKOLE6222 og SKOLE6232 (en todagers hjemmeeksamen avviklet som digital hjemmeeksamen i Inspera). I tillegg måtte obligatorisk undervisning og arbeidskrav være godkjent for å få ta eksamen. Disse kravene sørger for at læringsmål som ikke lar seg teste på todagers hjemmeeksamen (eksempelvis kollegasamarbeid) likevel dekkes.

Obligatoriske aktiviteter:
Mellom hver samling vil det bli gitt obligatoriske arbeidsoppdrag som blant annet vil være knyttet til arbeid med elever og kolleger på egen skole.

Det er en obligatorisk muntlig presentasjon.
Obligatorisk oppmøte på samlinger.

Dette emnet inneholder tema som viser matematikkens rolle i utvalgte praktiske og teoretiske situasjoner. En vil se på modeller knyttet til fenomener i natur og samfunn og studere matematikken som brukes i disse modellene. Et annet tema er elevers begrepsutvikling og matematiseringsprosesser. Dette handler om overgang fra modeller av kontekster til modeller for matematisk resonnement. Herunder vil temaet semiotiske representasjoner bli behandlet. 

En viktig del av emnet er koblet til videre utvikling av kompetanse i å gjennomføre felles planlegging og observasjon av undervisning i et kollegafellesskap og til å lede utviklingsarbeid innen matematikkundervisning.

De matematiske temaene i dette emnet er hovedsakelig hentet fra funksjonslære. En vil blant annet arbeide med endringsrate som grunnlag for differensiallikninger i kontekster fra f.eks. biologi og medisin. For 8-10-studentene vil en arbeide med kontekster for ubegrenset og begrenset vekst. For 11-13-studentene vil en arbeide også med andre kontekster, f.eks. bæreevne og logistisk vekst. 

For alle vil overgang fra modeller av realistiske kontekster til elevers modeller for matematisk resonnement være sentralt. Dette vil knyttes til det teoretiske perspektivet representert ved RME (Realistic Mathematics Education).

Det vil bli lagt vekt på å gi studentene praktisk erfaring med bruk av digitale verktøy i matematikkundervisning, herunder gjennomføre IKT-basert undervisning der modellering står sentralt. Videre vil det arbeides med måten digitale verktøy kan brukes for å designe oppgaver der en tilsiktet matematisk kunnskap står i fokus.

Kunnskap
Studenten har
- avansert kunnskap om hvordan utvalgte matematiske begrep har anvendelse i praktiske og teoretiske situasjoner
- kunnskaper om sentrale aspekter av matematisk modellering
- avansert kunnskap om funksjonsbegrepet, med særlig fokus på endringsrate og differensiallikninger
- kunnskap om ulike matematiske modeller og hvordan disse anvendes i praktiske og teoretiske situasjoner
- kunnskap om overgang fra modeller av realistiske kontekster til modeller for matematisk resonnement
- avansert kunnskap om IKT i matematikkundervisningen og om hvordan ulike IKT-verktøy kan bidra til endring og utvikling i matematikkundervisningen i skolen
- kunnskaper om semiotiske representasjoner og deres betydning i matematikk, spesielt ved IKT-støttet matematikkundervisning.
 
Ferdigheter
Studenten kan
- organisere elevers muligheter for læring av matematikk gjennom modellering
- benytte ulike kontekster der endringsprosesser kan forklares gjennom begrepet endringsrate
- tilrettelegge for overgang fra modeller av realistiske kontekster til modeller for matematisk resonnement
- planlegge og gjennomføre klasseromsbaserte undersøkelser knyttet til modellering av fenomener
- analysere observasjoner av modelleringsaktiviteter i det matematiske klasserommet
- planlegge og analysere bruk av IKT-verktøy i matematikkundervisning knyttet til modellering
- bruke IKT på en måte som fremmer elevers læring av matematikk 
 
Generell kompetanse  
Studenten har
- didaktisk kompetanse som muliggjør matematikkundervisning via et modelleringsperspektiv
- didaktisk kompetanse som muliggjør å kunne skille mellom modellering som mål for undervisningen og som metode for undervisningen.
- didaktisk kompetanse som muliggjør design og implementering av undervisning der IKT-basert modellering er sentralt

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(2637)/FieldValuesAsText

Matematisk modellering og IKT i matematikkundervisningen (8.-10. trinn) - SKOLE6222