0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Gjennomføringen av emnet har gått fint og som planlagt. Pensumlitteraturen fungerer stort sett godt, med unntak av kapitlet om diskurspsykologi som var nytt dette året. Dette viste seg å være for vanskelig tilgjengelig for studentene så vi bytter det ut neste år. De tre undervisningsblokkene har samme struktur som i fjor, men vi har noen flere digitale ressurser tilgjengelig. Disse er godt mottatt av studentene. Neste år vil vi prøve å få noen flere på plass til perioden mellom blokk 2 og 3, slik at vi får enda mer tid til drøfting i blokk 3. I tillegg til dialogen med referansegruppen, har vi innhentet logger fra studentene etter hver undervisningsblokk. Studentene har vært positive og engasjerte i klasserommet, og tilbakemeldingene tyder på at de setter pris på vekslingene mellom teori-empiri og forelesning-gruppe-plenum. Studentene gir tilbakemelding om at bloggformatet i den obligatoriske oppgaven kan være litt krevende og at de blir usikre på hvilke sjangerkrav som gjelder. Det ser ut til at deltidsstudentene som har vært ute i yrkeslivet en stund opplever sjangeren som mer krevende enn de studentene som går på fulltid og kommer rett fra bachelorstudier. Erfaringen vår er at studenten ofte skriver litt mer løst og ledig i bloggformatet, og at de må jobbe med å forstå pensumet ordentlig selv slik at de kan formidle det populærvitenskapelig etterpå. På den måten kan bloggformatet bidra til økt forståelse av begreper og perspektiver. Vi vil imidlertid vurdere om vi skal åpne opp for at de kan velge å skrive tradisjonell fagtekst i stedet. Vurderingsformen hjemmeeksamen på én dag fungerer greit foreløpig. Vi har jobbet med å lage oppgaver som krever mer enn hva et enkelt KI-søk kan produsere. Dette har fungert greit. Studentene har forholdt seg aktivt til pensumlitteraturen, og vi har ikke sett noen tydelige eksempler på fusk eller plagiat ved hjelp av KI.

EpN er revidert slik at vi neste år kan legge inn en ekstra obligatorisk aktivitet: leseseminar. Studentene bør komme i gang med lesing av pensum tidligere, og dette kan hjelpe dem med det, i tillegg til at de får samarbeide om lesing og forståelse av enkelttekster.

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsform:Hjemmeeksamen, 1 dag. Formålet er at studentene får vist at de er kjent med sentrale teorier og begreper, og kan diskutere disse på en selvstendig og kritisk måte. Obligatoriske aktiviteter:Studentene skal levere en presentasjon av et utvalgt begrep, teori eller modell fra pensum i form av en podcast, video eller et blogginnlegg.Spesielle vilkårObligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.Det er ikke mulig å ta opp igjen bestått eksamen i SKIP3002 i semester hvor det ikke er undervisning i emnet. Ved utsatt eksamen (ved stryk eller gyldig forfall) er det mulig å levere eksamensbesvarelse, men det gis ikke veiledning.

Forkunnskapskrav

Forutsetter opptak til studieprogram:<a href="https://www.ntnu.no/studier/mskip">Språk og kommunikasjon i profesjoner (MSKIP)</a>

Faglig innhold

Emnet gir studentene inngående kjennskap til sentrale begreper, teorier og modeller i fagfeltet, og hovedvekten vil legges på teorier om språk som sosial handling og sosiokulturelle perspektiver på kommunikasjon. Det innebærer et fokus på hvordan mennesker skaper mening i og gjennom kommunikasjon og hvilken funksjon ytringer og tekster får i bestemte kommunikasjonssituasjoner. Dialogistiske og interaksjonistiske perspektiver på språk og kommunikasjon vil vektlegges, i tillegg til mangfoldsperspektiver på kommunikativ praksis. Siden mye av det teoretiske grunnlaget springer ut av forskning om enten muntlig eller skriftlig kommunikasjon, vil emnet også vektlegge samspillet mellom ulike modaliteter (tale, tekst, tegn) og hvordan dette kan forstås og studeres.

Læringsutbytte

Kandidater som har fullført emnet, har følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:Kunnskap Kandidaten- har avansert kunnskap om sentrale begreper og teorier i fagfeltet- kan reflektere kritisk over modeller og metoder for kommunikasjon - har god innsikt i ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og kunnskapssynFerdigheter Kandidaten- kan benytte teorier om språk og kommunikasjon som analytiske redskap for forståelse av kommunikasjonsfenomener og problemerGenerell kompetanse Kandidaten- kan formidle teoretisk kunnskap om språk og kommunikasjon, både til fagfeller og til allmennheten- kan anvende teoretisk kunnskap på aktuelle kommunikasjonsfaglige problemstillinger

Læringsformer og aktiviteter

Læringsformene og aktivitetene foregår gjennom dialogbasert undervisning som innebærer aktiv deltakelse fra studentene. Undervisningen innebærer at kandidatene både tilegner seg teoretisk kunnskap og kan anvende denne i kritisk refleksjon. Gjennom bruk av omvendt undervisning vil studentene arbeide med utvalgte begreper og teorier i plenum og i grupper.

Krav om 80% oppmøte på samlinger

Innleveringsoppgave

Diskursteorier om språk og kommunikasjon

Anvendt språkvitenskap

Master i språk og kommunikasjon i profesjoner

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26146)/FieldValuesAsText

Fjorårets pensumbok av Cameron &amp; Panovic ble flyttet til SKIP3001 og 3003. Det ble derfor utviklet tre kompendier til emnet. Disse fungerte godt, men studentene gir tilbakemelding om at pensum er noe vanskelig tilgjengelig. Vi fortsetter arbeidet med å finne egnet litteratur til emnet. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra studentene i fjor, har vi i år utviklet flere digitale ressurser som støtte i lesingen, og studentene melder tilbake at disse var nyttig for dem. Vi har imidlertid erfart at disse ressursene også må støttes med klasseromsaktivitet for å sikre forståelse.

Som vanlig har vi tre samlinger i klasserommet og ellers digitale ressurser på Blackboard og digital spørretime i emnet. Dette fungerer godt. Dette er et emnet som krever at studentene fordyper seg i litteraturen. De skal utvikle faglig forståelse av en rekke teoretiske retninger og begreper. Vi understreker derfor ofte for studentene at de bør jobbe i kollokviegrupper og samarbeide om de ulike pensumtekstene. Studentene i emnet har vært en positiv gjeng som deltar aktivt i undervisningen. Læringsmiljøet er godt og samarbeidet i klasserommet er svært godt. Dette er noe studentene også trekker fram i referansegrupperapporten. Diskusjonsforumet på Blackboard ble ikke brukt av studentene dette semesteret. Dette kan henge sammen med at de er en relativt liten gruppe og at de når hverandre og foreleserne på andre måter. Arbeidskravet fungerer fortsatt godt, og det kan se ut til at bloggformatet er bra for å få studentene til å formidle stoffet på en tilgjengelig måte (og slik vise at de har forstått). I år laget vi en liste over tema de kunne velge og sørget for at det ble god spredning på temaene (maks to studenter på hvert tema). Dette fungerte fint. Bloggene ble lagt ut på Blackboard og ble dermed ressurser for alle studentene. Studentene melder om at arbeidskravet er nyttig. Vurderingsformen i emnet er hjemmeeksamen på én dag. Eksamensoppgavene fungerte godt for å vurdere læringsutbytte i emnet, og flere av studentene har fått mye ut av den ene eksamensdagen. Pensumlitteraturen ble brukt svært aktivt og de fleste studentene trekker inn kilder også fra SKIP3001/3003 som støtte i besvarelsen. Dette tenker vi er et godt tegn på at emnene henger sammen og at studentene jobber aktivt med stoffet og ser koblinger mellom emnene.

Vi ser at når studentene kommer til tredje semester og skal skrive prosjektskisse for masteroppgaven at de har stort utbytte av dette emnet. De studentene som har jobbet godt med dette pensumet kommer raskt i gang med å plassere prosjektet sitt i en teoretisk ramme. Dette kan vi med fordel formidle til studentene framover.

Vurderingsform og karakterskala: Hjemmeeksamen, 1 dag. Formålet er at studentene får vist at de er kjent med sentrale teorier og begreper, og kan diskutere disse på en selvstendig og kritisk måte. Karakterskala A-F.Obligatoriske aktiviteter:Studentene skal levere en presentasjon av et utvalgt begrep, teori eller modell fra pensum i form av en podcast, video eller et blogginnlegg.Spesielle vilkårObligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Presentasjon 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20641)/FieldValuesAsText

Pensumlisten ble revidert fra i fjor, og boka av Cameron &amp; Panovic erstattet en del av artiklene som før var i kompendier. Boka fungerte godt, men vil vurderes på nytt til neste høst relatert til endringer i andre emner i programmet. Pensumlisten ble revidert fra i fjor, og boka av Cameron &amp; Panovic erstattet en del av artiklene som før var i kompendier. Boka fungerte godt, men vil vurderes på nytt til neste høst relatert til endringer i andre emner i programmet.

Undervisningen i emnet foregår i tre fysiske samlinger og med ressurser på Blackboard. Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle de digitale ressursene slik at tiden på samling kan brukes til mest mulig studentaktiv læring. I klasserommet veksler vi mellom presentasjoner, summeoppgaver og gruppeoppgaver. Dette får vi god tilbakemelding fra studentene på. Diskusjonsforumet på Blackboard ble ikke brukt av studentene dette semesteret. Det kan handle om den aktuelle studentgruppen, men kanskje kan vi finne flere måter å få dem i gang på neste semester. Dette semesteret har vi hatt en døv student, noe som gir mange positive læringsmuligheter for både medstudenter og faglærere. Det er utfordrende at institusjonen mangler god infrastruktur og støtteordninger for tilrettelegging av undervisningen, men på tross av dette fikk vi til et godt samarbeid med studenten og tolkene underveis i emnet. På grunn av koronasituasjonen, var det også noen tilfeller der studentene ikke kunne møte opp i klasserommet. Vi koblet dem opp via Zoom, men det er utfordrende å få til hybrid undervisning, så i de fleste tilfellene ble studentene mer passive tilhører digitalt. Når det bare er én student som følger digitalt er det også vanskelig å få til deltakelse gruppearbeid. Arbeidskravet fungerer godt, og det kan se ut til at bloggformatet er bra for å få studentene til å formidle stoffet på en tilgjengelig måte (og slik vise at de har forstått). Vurderingsformen i emnet er endret fra seks timers skoleeksamen til hjemmeeksamen på én dag. Dette fungerer bra, studentene har levert gode besvarelser og viser at de rekker mye på denne dagen. En student har meldt inn et ønske om at hjemmeeksamen blir lengre, men dette tror vi ikke er ønskelig for dette emnet. Når de har én dag, kommer det tydelig fram når studentene har jobbet jevnt gjennom semesteret og kan bruke det de har lært. Eksamensoppgavene fungerte godt for å vurdere læringsutbytte i emnet. Læringsmiljøet i emnet virker å ha vært godt. Studentene har vært positive, aktive og samarbeider godt. De tar kontakt med faglærerne når de lurer på noe og flere har kollokviegrupper som de jobber med. En student har meldt inn ønske om mer lesestøtte til pensumet. Dette skal vi prøve å få til neste semester.

Siden dette var tredje året med dette emnet, endret vi evalueringsform fra referansegruppe til evalueringsskjema. Dette var for å følge rutinene om at alle studentene skal bli hørt i evalueringen hvert tredje år. Dette er imidlertid en løsning vi ikke ønsker å gjenta fordi altfor få studenter tar seg tid til å besvare skjemaet og de som gjør det, svarer kort og lite utfyllende. Vi har fra før av en rutine der alle studentene skriver logg etter samlingene og der referansegruppen får egen tid med klassen i løpet av samlingen, og dette gir oss innspill fra alle studentene som er mer relevant og mer utfyllende.

Vurderingsform og karakterskala: Skriftlig eksamen, 6 timer. Formålet er at studentene får vist at de er kjent med sentrale teorier og begreper, og kan diskutere disse på en selvstendig og kritisk måte. Karakterskala A-F.Obligatoriske aktiviteter:Studentene skal levere en presentasjon av et utvalgt begrep, teori eller modell fra pensum i form av en podcast, video eller et blogginnlegg.

Forutsetter opptak til masterprogrammet i språk og kommunikasjon i profesjoner

Emnet gir studentene inngående kjennskap til sentrale begreper, teorier og modeller i fagfeltet, og hovedvekten vil legges på teorier om språk som sosial handling og sosiokulturelle perspektiver på kommunikasjon. Det innebærer et fokus på hvordan mennesker skaper mening i og gjennom kommunikasjon og hvilken funksjon ytringer og tekster får i bestemte kommunikasjonssituasjoner. Dialogistiske og interaksjonistiske perspektiver på språk og kommunikasjon vil vektlegges, i tillegg til mangfoldsperspektiver på kommunikativ praksis. Siden mye av det teoretiske grunnlaget springer ut av forskning om enten muntlig eller skriftlig kommunikasjon, vil emnet også vektlegge samspillet mellom ulike modaliteter (tale, tekst, tegn) og hvordan dette kan forstås og studeres. 

Kandidater som har fullført emnet, har følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:Kunnskap Kandidaten- har avansert kunnskap om sentrale begreper og teorier i fagfeltet- kan reflektere kritisk over modeller og metoder for kommunikasjon  - har god innsikt i ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og kunnskapssynFerdigheter Kandidaten- kan benytte teorier om språk og kommunikasjon som analytiske redskap for forståelse av kommunikasjonsfenomener og problemerGenerell kompetanse Kandidaten- kan formidle teoretisk kunnskap om språk og kommunikasjon, både til fagfeller og til allmennheten- kan anvende teoretisk kunnskap på aktuelle kommunikasjonsfaglige problemstillinger

Teorier om språk og kommunikasjon

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15121)/FieldValuesAsText

MSKIP 3002 ble gjennomført høst 2020, og inngår i master i språk og kommunikasjon i profesjoner. Dette er andre gang emnet tilbys(oppstart høsten 2019). Etter erfaringene med første kurs, gjorde vi noen endringer på pensum, og justerte samlingenes innhold noe deretter. Ny pensumbok ble brukt, nå Approaching Dialogue av Per Linell. Forrige bok (Candlin, Crichton and Moore) var noe overfladisk og anekdotisk, mens Linell går grundigere til verks i sine redegjørelser og analyser, og inkluderer også empirisk materiale. Studentene var fornøyde med denne boka (se referansegrupperapport). I samling 1 og 2 gikk foreleserne grundig gjennom sentrale teorier om språk og kommunikasjon i profesjoner fra pensum. Disse samlingene fant sted på campus. Samling 3 ble på grunn av pandemien gjennomført digitalt. Her ble tre forelesninger gjort om til videoforelsninger (ppt med lyd). Dessuten viste erfaringene med arbeidskravene at det var behov for mer bevisstgjøring om skriving av akademiske tekster, så vi hadde en halv time med det. Den ene videoforelesningen skulle studentene arbeide med den siste bolken på samling 3, men på grunn av tekniske problemer med lyden fikk de en redigert versjon dagen etter. Kvaliteten på samlingene er god, og tett opp til pensum som er relevant og god (se referansegrupperapport). Samling 3 har tema ekspertise. Dette temaet har faglærerne besluttet flytte til MSKIP 3001, introduksjon til språk og kommunikasjon i profesjoner, da det er helt sentralt for masteren, og bør komme tidligere i løpet. I 3002, teoriemnet, vil samling 3 neste år heller fokusere på ytterligere teoretiske perspektiver på språk og kommunikasjon i profesjoner. Arbeidskravet er definert som relativt åpent, og gir studentene stort handlingsrom.

Læringsutbytte kan leses her: https://www.ntnu.no/studier/emner/SKIP3002#tab=omEmnet Læringsutbytte er det samme som i 2019, men det er gjort justeringer på pensum og i undervisningen slik at vi enda bedre skal oppnå målene. Studentene blir informert om læringsutbytte for emnet i introduksjonen på første samling. Videre blir de informert om hver enkelt forelesnings læringsutbytte ved starten av forelesningene. Disse er utledet fra det overordnede læringsutbyttet. Faglærerne på de ulike emnene i MSKIP jobber tett, og drøfter fortløpende sammenhenger mellom emner og innhold slik at de skal komplettere, og ikke overlappe på forelesningsnivå. Vi kommenteres hverandres forelesninger i forberedelsesfasen. Dette sikrer god sammenheng mellom læringsutbyttene mellom fagene, og i det enkelte emnet.

Læringsaktivitetene varierer mellom forelesninger, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner. Dessuten én innlevering i arbeidskravet, der studentene skal presentere et begrep eller perspektiv i form av en ppt, video, blogg eller podcast som de skal gjøre tilgjengelig for de andre studentene. Dette oppleves som relevant for studentene. I tillegg tilbyr vi at studentene kan stille spørsmål på diskusjonsgruppa, og faglærerne har utviklet en engelsk-norsk ordliste over sentrale begrep i faget. Det arrangeres også en "spørretime", der studentene kan få svar på på forhånd innsendte spørsmål. Læringsaktivitetene over er lagt til ulike tidspunkt i løpet av semesteret for å støtte studentene underveis, og for å sikre progresjonen. Studentene har selv etablert kollokviegrupper digitalt, og møtes hver søndag ettermiddag for å drøfte pensum. Dette opplyste initiativtakerne om på første samling, og alle ble invitert.

Emnet har arbeidskrav, med godkjent/ikke godkjent.Dessuten digital hjemmeeksamen på 6 timer. Alle fikk godkjent arbeidskravet, men en av studentene måtte levere på nytt før hen fikk godkjenning.Digital hjemmeeksamen ble et alternativ på grunn av pandemien (skoleeksamen 2019). Det fungerte greit, og vil videreføres, da med utvidet tid, slik at studentene får ett døgn på eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderingsform og karakterskala:
 
Skriftlig eksamen, 6 timer. Formålet er at studentene får vist at de er kjent med sentrale teorier og begreper, og kan diskutere disse på en selvstendig og kritisk måte. 
Karakterskala A-F.

Obligatoriske aktiviteter: 
 
Studentene skal levere en presentasjon av et utvalgt begrep, teori eller modell fra pensum i form av en podcast, video eller et blogginnlegg som deles med medstudentene på Blackboard. Innlevering kan gjøres individuelt eller i grupper på to eller tre. 




Læringsformene og aktivitetene foregår gjennom dialogbasert undervisning som innebærer aktiv deltakelse fra studentene. Undervisningen innebærer at kandidatene både tilegner seg teoretisk kunnskap og kan anvende denne i kritisk refleksjon. Gjennom bruk av omvendt undervisning vil studentene arbeide med utvalgte begreper og teorier i plenum og i grupper. 



Kandidater som har fullført emnet, har følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om sentrale begreper og teorier i fagfeltet 
- kan reflektere kritisk over modeller og metoder for kommunikasjon
- kan analysere og reflektere over betydningen av mangfoldsperspektiver i kommunikasjonsfaget
- har god innsikt i ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og kunnskapssyn 

Ferdigheter
Kandidaten
- kan benytte teorier om språk og kommunikasjon som analytiske redskap for forståelse av kommunikasjonsfenomener og problemer 

Generell kompetanse
Kandidaten 
- kan formidle teoretisk kunnskap om språk og kommunikasjon, både til fagfeller og til allmennheten
- kan anvende teoretisk kunnskap på aktuelle kommunikasjonsfaglige problemstillinger


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9336)/FieldValuesAsText

Diskursteorier om språk og kommunikasjon - SKIP3002