0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet har godt over samme lest i ei årrekke. Emnet består av eit stort prosjekt som studentane jobbar med gjennom heile året (design og dimensjonering av skip). Undervisninga består dels i å gje temaforelesninger som dekker element studentane må gjennom for å få gjennomført oppgåva, og dels av direkte veiledning i grupper eller ein-til-ein. Emnet gir ei god innføring i ein realistisk arbeidssituasjon for ein skipsingeniør og bruk av regelverk og relevant software er ein innebygd del av emnet. Undervisningstema og undervisningsplan var godt dokumentert og relativt lett å ta over, men det er eit omfattande emne og det krev ein del også av den som underviser. Samarbeidet med DNV har vi videreført, og de holder nå et introkurs i Nauticus Hull. Vi har nå gått over til å bruke "nye" Nauticus Hull (V20) da dette er det som blir brukt i industrien. Læringskurven er brattere for bruken av denne softwaren sammenlignet med "gamle" Nauticus. Det er noe utfordringer med å lagre i VMwareklienten. Alternativ er å få egne studentlisensnøkler slik at studentene kan ha det på egen PC. Valg av skipstype er noe "utdatert", dvs klassiske bulk, containerskip, RORO skip. Valg av fremdriftssytem blir ofte for denne typen fosilt. Anbefaler at det vurderes å introdusere alternative skipstyper slik som ferge (med el drift), brønnbåt? . Dette er skipstyper som finnes i nærområdet og som fint kan brukes til eksursjoner. bla på fergene så er mye av strukturen vist på fergedekket for å gi bedre kontekstuell forståelse av kraftgang/topologi.

Tilbakemeldingene i emnet er generelt gode. Antall kandidater som tar emnet er lavt, men svarprosenten er 100%.Det bør stilles strengere krav til at studentene skal komme igang med prosjektet tidlig i semesteret. Noe av dybdelæringen ved å iterere seg fram til hoveddimensjoner /konseptvalg krever at en etablerer et forslag raskt. Dette gjenspeiles muligens også i at arbeidsmengden blir beskrevet som "passe". Det ble holdt 3 gjesteforelesninger innen temaene:Skrogdesign (Sintef)Vektberegninger (BAS enginering / Shipweight)Regler for skrogdesign (DNV) Gjesteforelesningene bidro til et variert undervisningsopplegg. Dette gjenspeiles også i tilbakemeldingene der det scores maksimalt på variasjon mellom faglærer og gjesteforelesninger. Det anbefales at et øvingsopplegg blir lagt nærmere opp mot hver gjesteforelesning (dypdelæring) Det ble gjennomført 1 verftbesøk (Ulstein), og der vi også fikk en presentasjon/gjesteforelesning med innsikt i tema som risikohåndtering for skipsverft.

Anbefaler at man introduserer obligatoriske øvinger hver uke /til hvert nytt tema, og som må jobbes med i timen. Det synes å virke om at projektmappen har hatt et stort hvileskjær pga belastning på andre emner. Dette har da ikke blitt prioritert. Brukte en god del tid før påske og antar et par økter etter påske for å komme ajour sånn ca ift levering av mappe i begynnelsen av mai.

NTNU:TIA:REST

Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk

Department of Ocean Operations and Civil Engineering

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Forkunnskapskrav

SKID1001 Skipsdesign ISKID2201 Styrkeberegninger

Faglig innhold

<ul><li>Kraftgang</li><li>Lastkondisjoner for skip, etablering av momenter og skjærkrefter for skrogbjelken</li><li>Identifisering av styrke-elementer</li><li>Formulering og forenkling av strukturproblemer</li><li>Global og lokal skrogstyrke</li><li>Bærersystemer</li><li>Buling av plater</li><li>Designkriterier</li><li>Materialegenskaper</li><li>Forbindelser og detaljer</li></ul>

Kursmateriell

<ul><li>Kompendium "Strukturdesign", Arne Jan Sollied</li><li>Classification Rules fra DNV</li><li>"Ship design for Efficiency and Economy", Schneekluth &amp; Bertram</li><li>"System Based Ship Design", Kai Levander</li><li>Brukermanual for skipsdesignmykvaren Maxsurf</li></ul>

Læringsutbytte

Ved fullført emne, skal studenten ha......kunnskap om:<ul><li>Ulike skipstyper</li><li>Skipsdesignprosessen</li><li>Strukturelementenes oppbygging og funksjon og påvirkning av hverandre</li><li>Metoder for å designe struktur</li><li>Pågående Innovasjon innenfor skipsdesign</li></ul>...ferdigheter i:<ul><li>Bruk av relevante digitale verktøy</li><li>Identifikasjon av kritiske lastkondisjoner for skip</li><li>Manuelle strukturberegninger i henhold til klassekrav</li><li>Dataassisterte beregninger av lokale og globale skrogelementer</li></ul>...kompetanse om:<ul><li>Terminologi</li><li>Skipsdesignprosessen</li><li>Myndighetskrav</li><li>Rederikrav</li><li>Klasseselskapenes rolle</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og obligatorisk prosjektarbeid

Prosjekt

Skipsdesign II - Skrogkonstruksjon

Marine konstruksjoner

Bachelor i ingeniørfag - skipsdesign

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23211)/FieldValuesAsText

Emnet har godt over samme lest i ei årrekke. Emnet består av eit stort prosjekt som studentane jobbar med gjennom heile året (design og dimensjonering av skip). Undervisninga består dels i å gje temaforelesninger som dekker element studentane må gjennom for å få gjennomført oppgåva, og dels av direkte veiledning i grupper eller ein-til-ein. Emnet gir ei god innføring i ein realistisk arbeidssituasjon for ein skipsingeniør og bruk av regelverk og relevant software er ein innebygd del av emnet. Undervisningstema og undervisningsplan var godt dokumentert og relativt lett å ta over, men det er eit omfattande emne og det krev ein del også av den som underviser. Dette året har vi knytt til oss DNV som gav ei god og nyttig innføring i regelverket som skal brukast og hjelp til å bruke software som DNV har utvikla.

Studentane har jamt over jobba godt med emnet og det viser igjen på relativt gode karakterar. Enkelte jobba mindre, og det straffa seg (ein stryk). Studentane ønsker seg gode og tydelege eksempel (på tavla) som dei kan ta med seg direkte i prosjektarbeidet sitt.

<ul><li>Kraftgang</li><li>Lastkondisjoner for skip, etablering av momenter og skjærkrefter for skrogbjelken</li><li>Identifisering av styrke-elementer</li><li>Formulering og forenkling av strukturproblemer</li><li>Global og lokal skrogstyrke</li><li>Bærersystemer</li><li>Buling av plater</li><li>Designkriterier</li><li>Materialegenskaper</li><li>Forbindelser og detaljer</li></ul>

<ul><li>Kompendium "Strukturdesign", Arne Jan Sollied</li><li>Classification Rules fra DNV-GL</li><li>"Ship design for Efficiency and Economy", Schneekluth &amp; Bertram</li><li>"System Based Ship Design", Kai Levander</li><li>Brukermanual for skipsdesignprogrammet Maxsurf</li></ul>

Ved fullført emne, skal studenten ha......kunnskap om:<ul><li>Ulike skipstyper</li><li>Skipsdesignprosessen</li><li>Strukturelementenes oppbygging og funksjon og påvirkning av hverandre</li><li>Metoder for å designe struktur</li><li>Pågående Innovasjon innenfor skipsdesign</li></ul>...ferdigheter i:<ul><li>Bruk av relevante digitale verktøy</li><li>Identifikasjon av kritiske lastkondisjoner for skip</li><li>Manuelle strukturberegninger i henhold til klassekrav</li><li>Dataassisterte beregninger av lokale og globale skrogelementer</li></ul>...kompetanse om:<ul><li>Terminologi</li><li>Skipsdesignprosessen</li><li>Myndighetskrav</li><li>Rederikrav</li><li>Klasseselskapenes rolle</li></ul>

Bachelor i ingeniørfag - Skipsdesign

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17735)/FieldValuesAsText

I referansegruppemøte midt i mars var det kun positive tilbakemeldinger på innholdet i emnet. Det ble også sagt at emnet nok lir litt under at de andre emnene i semesteret har stor arbeidsbelastning med hyppige innleveringsfrister, og siden dette emnet har færre frister og hovedinnlevering til slutt, så tvinger det seg fram at de jobber mer med de andre emnene. Her bør vi nok både vurdere mengden i de andre emnene, og endre litt på obligatoriske arbeidskrav i dette emnet, slik at man opprettholder en viss fremdrift. Det er bedre i år enn ifjor, men mange har ikke kommet langt selv om semesteret er over halvveis. Vi kommer også til å ta initiativ til å samordne innleveringsfrister i de 4 emnene i semesteret, slik at så få som mulig havner oppå hverandre. Referansegruppemøte i mai: Etter nedstengning har både undertegnede og faglærer Sollied brukt mye tid på digital individuell veiledning på prosjektoppgaven. Det har fungert veldig bra, synes både vi og studentene. Under 4 øyne kommer det frem flere spørsmål enn i plenum, kanskje spesielt digitalt. Det har nok resultert i bedre læring, men vil være krevende dersom kullet er større enn nå. Generelt synes de emnet har god sammenheng mellom de to delene som undervises. Nettundersøkelsen som ble utsendt (som er vedlagt her) viser generelt sett gode tilbakemeldinger, med unntak av en liten kommentar på styrkedelen av emnet, Dette var i stor grad grunnet et lisensproblem på softwaresiden som førte til at vi måtte gjøre en manuell vri, samt nedstengningen til påske. Dette bør bedre seg til neste år. 7 studenter var oppmeldt til muntlig eksamen, og karakterene ble som følger: 2 A, 2 B, 1 C og 2 ikke møtt.

LUBene er oppdaterte og svært relevante for dette veldig sentrale og grunnleggende emnet. De blir kommunisert muntlig og visuelt til studentene ved semesterstart, samt at de legges nå automatisk inn i Blackboard ved oppstart. Når det gjelder sammenheng mellom dette og tidligere emner, så fungerer dette bra nå, men vi har planer om diverse endringer som blant annet går på å innføre bruk ag de digitale verktøyene tidligere i studiet, slik at man frigjør tid i dette emnet til å jobbe mer med strukturdelen spesielt.

På ledende spørsmål sier de at det nok hadde vært bedre med hyppigere, obligatoriske innleveringer, slik at man ikke skubbet alt foran seg. Men samtidig har det totale arbeidspresset vært svært stort dette semesteret, så da mente studentene at den totale belastningen ikke måtte øke. Slik det er nå, med bare en obligatorisk mappeinnlevering tli slutt, så venter mange med mesteparten av arbeidet til slutten av semesteret. Jeg vurderer å innføre obligatoriske øvinger, milepæler, gjennom semesteret, med individuelle tilbakemeldinger, slik at studentene får konkrete tilbakemeldinger på hva de bør jobbe mer/mindre med. I år hadde vi to statuspresentasjoner de første 6 ukene, men når de var ferdige så datt innsatsen brått frem til noen uker før innlevering av mappen. Generelt sett ser gruppen tl å fungere godt, selv om innsatsen har vært litt så som så, pga. meget stor arbeidsbelastning totalt dette semesteret. Dette vil bli justert til neste år, vi planlegger å ta tak i dette på tvers av emnene.

Anbefalte forkunnskaper

Kraftgang.
Lastkondisjoner for skip, etablering av momenter og skjærkrefter for skrogbjelken.
Identifisering av styrke-elementer
Formulering og forenkling av strukturproblemer
Global og lokal skrogstyrke.
Bærersystemer.
Buling av plater.
Designkriterier.
Materialegenskaper.
Forbindelser og detaljer.

Kompendium "Strukturdesign", Arne Jan Sollied.
Classification Rules from DNV-GL.
"Ship design for Efficiency and Economy", Schneekluth & Bertram.
"System Based Ship Design", Kai Levander.
User manual for skipsdesignprogrammet Maxsurf.

Forelesninger og obligatorisk prosjektarbeid.      



Kunnskap om:
- Ulike skipstyper
- Strukturelementenes oppbygging og funksjon og påvirkning av hverandre.
- Metoder for å designe struktur.
- Pågående Innovasjon innenfor skipsdesign.

Ferdigheter i:
- Bruk av relevante digitale verktøy. 
- Identifikasjon av kritiske lastkondisjoner for skip.
- Manuelle strukturberegninger i henhold til klassekrav
- Dataassisterte beregninger av lokale og globale skrogelementer.

Kompetanse om:
- Terminologi.
- Myndighetskrav.
- Rederikrav.
- Klasseselskapenes rolle.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12148)/FieldValuesAsText

Skipsdesign II - Skrogkonstruksjon - SKID2203