0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Undervisningen i RVI1020 har stort sett fulgt samme mal som tidligere, men noen mindre endringer i innføringsforelesningen og kildeseminarene. Dette har vært mer praktiske endringer. Ellers har undervisningen vært konsentrert rundt egyptisk, mesopotamisk, gresk, romersk, iransk og norrøn religion som tidligere. Det kan kanskje være på sin plass med visse endringer i hvordan kilde- og oppgaveseminarene gjennomføres, f.eks. med litt større variasjon i hvilke oppgaver som blir gitt. Noe mer religionsteori, både i forelesninger og seminarer kan også være på sin plass.

Innhenting av data ble gjort ved hjelp av spørreskjema. 11 studenter besvarte skjemaet. Følgende områder ble etterspurt i skjemaet:1) UndervisningskvalitetHer svarer flertallet positivt på spørsmålet om undervisningen har vært motiverende og interessant.2) Tydelig målOgså her melder flertall at de stort sett har klart for seg hva som forventes av emnet og at det er relevant for deres utdannelse.3) ArbeidsmengdeFlertallet melder her at arbeidsmengden har vært overkommelig og at de ikke har følt seg presset.4) Allmenne ferdigheterHer er svaren litt mer forbeholdne. Flertallet er middel fornøyd med utbyttet mht. utvikling av analytiske evner, gruppearbeid, skriftlig kommunikasjon og arbeidsplanlegging. Her kan det være rom for forbedringer.5) Generell tilfredshetDet store flertall (72,7%) melder at de er svært fornøyd med emnet. Et mindretall (27.3%) melder at det er godt fornøyd. Ingen melder om direkte misnøye. Også friteksten tyder på at studentene stort sett er fornøyd med hvordan emnet er lagt opp. Det som etterspørres er videoopptak av forelesningene, bedre informasjon om referansesystemer og en obligatorisk oppgave.

Det bør kanskje vurderes om samisk religion igjen skal bli en del av emnet. Tidligere har jeg tatt det ut fordi jeg ikke var fornøyd med pensum. Jeg skal imidlertid forhøre meg om det finnes noe pensum som kan være relevant, iom. at samisk religion er en del av pensum på tilsvarende emne ved UiB.

NTNU:TIA:REST

Institutt for filosofi og religionsvitenskap

Department of Philosophy and Religious Studies

Norsk

Mer om vurdering

Vurderes gjennom 3-dagers hjemmeeksamen. 

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Emnet gir et grunnleggende overblikk over noen av fortidens religiøse tradisjoner som ikke hører med blant «verdensreligionene»: norrøn religion, indoeuropeiske tradisjoner (iransk, gresk og romersk) og religiøse tradisjoner fra Midtøsten (mesopotamisk og egyptisk). Målet med emnet er å gi studenten en forståelse av disse historiske tradisjonene og studiet av dem. Målet er videre å gi en forståelse for deres betydning for dagens religiøse tradisjoner. Det legges vekt på lesning av originaltekster i oversettelse fra de ulike tradisjonene, og emnet vil derfor omfatte metodiske problemstillinger knyttet til kilder og kildekritikk.

Kursmateriell

Institutt for filosofi og religionsvitenskap utgir hvert semester oppdaterte pensumlister som inneholder opplysninger om pensumlitteratur og hjelpemidler.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheterKunnskaperKandidaten<ul><li>har grunnleggende oversikt over et utvalg av fortidens religiøse tradisjoner</li><li>har grunnleggende innsikt i disse religiøse tradisjoners betydning for dagens religiøse tradisjoner</li><li>har grunnleggende kjennskap til de aktuelle tradisjoners viktigste tekster og øvrige kilder</li></ul>FerdigheterKandidaten<ul><li>kan analysere og anvende de viktigste kilder til et utvalg av fortidens religiøse tradisjoner</li><li>kan redegjøre for de aktuelle religioners betydning for forståelsen av religioner i en senere tid</li><li>kan anvende god skikk i bruk av kilder og referanser</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Fortidens religioner

Religionsvitenskap

Religionsvitenskap - bachelorstudium

Religionsvitenskap - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26104)/FieldValuesAsText

Ingen vesentlige endringer ble foreslått eller gjennomført dette semesteret.

Undervisningsaktivitetene er lagt opp som tidligere med en forelesning og et seminar i uka. Kurset tar for seg egyptisk, mesopotamisk, gresk, romersk, persisk og norrøn religion, og for hver religion blir det gitt to forelesninger og to seminarer. Første forelesning i hver religion gir en generell innføring i historie, utbredelse, kildetilfang og forskningstradisjon knyttet til den aktuelle religionen. Det blir deretter avholdt et seminar hvor en originalkilde til religionen blir analysert. Andre forelesning går mer detaljert inn på den akutelle religionens trosforestillinger, institusjoner, ritualer osv. Så avsluttes syklusen med et oppgaveseminar. Hensikten med disse aktivitetene er gi studenten innsikt i hva vi vet om historiske religioner og hvordan vi vet det ved de selv får anledning til å arbeide med originalkilder, samtidig som de også får mulighet til å arbeide med stoffet gjennom aktiv bruk av religionsvitenskapelige problemstillinger. Dette opplegget har vært utprøvd noen år og fungerer fortsatt bra. Noen av forelesningene er kanskje modne for en viss oppdatering, og det er mulig undervisningsopplegget kan justeres noe, f.eks. ved at det blir gitt en ren innføringsforelesning i emnet ved første undervisningsdag slik at det blir to hele forelesninger om egyptisk religion, ikke 1/2 slik det er nå. Det ble gjennomført referansegruppesamtaler 05.10. og 30.11. Tilbakemeldningene var i all vesentlig grad positive, selv om noen ønsket flere oppgaver og bedre opplegg for dem som ikke kunne møte til forelesninger. Spesielt later det til at vekslingen mellom forelesninger og seminarer oppleves positivt. Læringsmiljø er i all vesentlig grad godt og studentene virker å oppleve et godt læringsutbytte. Vuderingsformen er nå en 3-dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgavene er laget etter samme mal som de oppgavene studentene har fått presentert gjennom semesteret. En av oppgavene er alltid knyttet til en konkret originalkilde, og gir derfor studentene mulighet til å vise hva de har lært i løpet av kurset. Det faglige utbyttet er stort sett bra, men i noen tilfeller kunne det vært på sin plass med oppdatert faglitteratur. Det kunne f.eks. vært ønskelig å gjeninnføre samisk religion på pensum, men dette krever bedre lærebøker enn det som nå er tilgjengelig. Emnebeskrivelsen på nett er bra.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderes gjennom 6-timers skriftlig skoleeksamen.

Institutt for filosofi og religionsvitenskap utgir hvert semester oppdaterte pensumlister som inneholder opplysninger om pensumlitteratur og hjelpemidler. 

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheterKunnskaperKandidaten<ul><li>har grunnleggende oversikt over et utvalg av fortidens religiøse tradisjoner</li><li>har grunnleggende innsikt i disse religiøse tradisjoners betydning for dagens religiøse tradisjoner</li><li>har grunnleggende kjennskap til de aktuelle tradisjoners viktigste tekster og øvrige kilder</li></ul>FerdigheterKandidaten<ul><li>kan analysere og anvende de viktigste kilder til et utvalg av fortidens religiøse tradisjoner</li><li>kan redegjøre for de aktuelle religioners betydning for forståelsen av religioner i en senere tid</li><li>kan anvende god skikk i bruk av kilder og referanser</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15077)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet er generelt god. Emnet gir en bred innføring i historiske religioner og de viktigste prinsippene for studiet av disse, spesielt kildekritikk. Deler av pensum kunne gitt en noe grundigere innføring. Det gjelder spesielt innen iransk religion. Det hadde også vært ønskelig å inkludere samisk religion, men her mangler det fortsatt tilfredsstillende pensumlitteratur.

Emnebeskrivelsen og læringsutbyttet er fortsatt relevant, men kan med fordel oppdateres noe med litt flere detaljer. Læringsutbyttet blir kommunisert til studentene ved en egen introduksjonsforelesning ved begynnelsen av semesteret hvor det blir gitt en oversikt over hvilke religioner som skal gjennomgås og hvilke kilder som vil bli behandlet. Her blir det også diskutert hvorfor akkurat de aktuelle religionen behandles i emnet, spesielt for å skape kontekst for framveksten av kristendommen.

Læringsaktivitetene i emnet foregår i følgende sekvens for hver religion på pensum:1) Forelesning som gir innføring i historisk kontekst, kildetilfang og forskningstradisjon.2) Kildeseminar hvor studentene arbeider med oppgaver knyttet til en skriftlig originalkilde, med spesiell vekt på kildekritikk.3) Forelesning med vektlegging av de aktuelle religionenes mytologi, kult og trosforestillinger.4) Oppgaveseminar hvor studentene blir presentert for religionshistoriske problemstillinger. Læringsaktivitetene er knyttet til pensum, men har også til hensikt å supplere dette og få studentene til å tenke kritisk. Studentene lærer at det som står i pensum er basert på originalkilder som må fortolkes på bakgrunn av historisk, språklig og kulturell kontekst. Det blir derfor gitt grunnleggende innføring i kildekritisk tenkning, men uten krav til språkkunnskaper som vil være en forutsetning for studier på et høyere nivå. Det er ikke obligatorisk aktivitet i emnet, men studentene har tilbud om å delta på seminarer som krever egeninnsats for at man skal ha utbytte av dem. Til kildeseminarene må studentene ha lest en eller flere originalkilder, og fra høste 2020 blir disse diskuteres med utgangspunkt i problemstillinger som presenteres på seminaret. Studentene får noen minutter til å reflektere over problemstillingene og til å diskutere med sidemannen før det er oppsummering i plenum. Det tilsvarende skjer i forbindelse med oppgaveseminarene. Fra høsten 2021 er planen at studentene også skal presenteres for en refleksjonsoppgave i forkant av seminarene som så skal diskuteres innledningsvis. Deltakelsen på seminarene er noe mindre enn på forelesningene, men oppmøtet har vært godt med mellom 30 og 50 studenter på hver seminar. De fleste som møter opp på seminarene virker forberedt og engasjerte, og diskusjonsklimaet har vært bra.

Fra høsten 2020 gjennomføres eksamen som en tredagers hjemmeeksamen. Eksamen er todelt: første en oppgave hvor studentene må svar skrive en bredere analyse av f.eks. offer, kjønn eller kilder knyttet til minst to av religionene på pensum. Deretter på de besvare en mer detaljert oppgave knyttet til en bestemt religion. Dette er ment å skulle sikre at studentene har bred oversikt over pensum. Et problem er imidlertid at noen studenter skriver om det samme i de to oppgavene, og det er derfor mulig at det vil bli innført en regel om at man ikke kan skrive om den samme religionen i begge oppgaver. Det var også litt forvirring rundt de formelle kravene til eksamensbesvarelsene, spesielt kilde- og referanseføring. Dette bør presiseres tydeligere ved neste eksamen.

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Emnet gir et grunnleggende overblikk over noen av fortidens religiøse tradisjoner som ikke hører med blant «verdensreligionene»: norrøn religion, indoeuropeiske tradisjoner (iransk, gresk og romersk) og religiøse tradisjoner fra Midtøsten (mesopotamisk og egyptisk). 
Målet med emnet er å gi studenten en forståelse av disse historiske tradisjonene og studiet av dem. Målet er videre å gi en forståelse for deres betydning for dagens religiøse tradisjoner. Det legges vekt på lesning av originaltekster i oversettelse fra de ulike tradisjonene, og emnet vil derfor omfatte metodiske problemstillinger knyttet til kilder og kildekritikk.

Undervisningen består i forelesninger. 


En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper:
Kandidaten
- har grunnleggende oversikt over et utvalg av fortidens religiøse tradisjoner
- har grunnleggende innsikt i disse religiøse tradisjoners betydning for dagens religiøse tradisjoner
- har grunnleggende kjennskap til de aktuelle tradisjoners viktigste tekster og øvrige kilder

Ferdigheter:
Kandidaten
- kan analysere og anvende de viktigste kilder til et utvalg av fortidens religiøse tradisjoner
- kan redegjøre for de aktuelle religioners betydning for forståelsen av religioner i en senere tid
- kan anvende god skikk i bruk av kilder og referanser


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9285)/FieldValuesAsText

Fortidens religioner - RVI1020