0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet forbereder studentene til masteroppgaven og dette fungerer i seg selv som motivasjon. Studentene har vært aktive, men likevel har jeg oppfattet dem som litt mindre motivert enn i fjor. Tiltak som har vært gjort er i samråd med referansegruppe å øke mengden studentaktivitet i undervisningstimene. Studentene leverte oppgaver av god kvalitet. To referansegruppemøter er gjennomført. Jeg har ikke gjort emneevaluering, jeg trodde det ble gjort fra instituttet som i fjor, men har ikke sett noe til dette. Emnet dekker et stort spekter av forskningsmetoder og innfallsvinkler. Det kan derfor være nyttig å ha flere gjester som kan gi andre innfallsvinkler enn emneansvarlig gjør.Det er ønskelig med flere framlegg av studenter også, men for dette har vi litt for stort antall studenter. Matematikkdidaktikere fra IMF har vært behjelpelige med å stille opp slik at alle studentene kan presentere prosjektet sitt ved slutten av semesteret, med diskusjon i grupper med en veileder til stede. Siden emnet retter seg mot masteroppgaven er det litt uheldig at matematikkstudentene ikke får veileder og en definert oppgave før et stykke ut i semesteret,

NTNU:TIA:REST

Institutt for matematiske fag

Department of Mathematical Sciences

Norsk

Mer om vurdering

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bør legges til semesteret før eller samme semester som studenten starter på masteroppgaven. Det anbefales at studenten har tatt et fagdidaktisk emne på masternivå i matematikk eller realfag.

Forkunnskapskrav

For opptak til emnet kreves fullført minst 30 studiepoeng av praktisk-pedagogisk utdanning/profesjonsfaget.

Link til informasjon om emnet

Faglig innhold

Emnet er ment for studenter som skal skrive en fagdidaktisk masteroppgave i matematikk eller realfag. Emnet gir en innføring i vitenskapsteori der en diskuterer ulike forskningsparadigmer og hvordan ontologiske og epistemologiske antakelser hos forskeren er bestemmende for en studies metodiske tilnærming. Videre vil emnet gi en innføring i forskningsdesign og forskningsmetoder som er relevante innen matematikk- og realfagsdidaktikk. Dette innebærer å diskutere ulike metoder for innsamling og analyse av fortrinnsvis kvalitative data. Studentene gjennomfører en småskala kvalitativ studie som fungerer som en pilot til den enkeltes masterprosjekt.

Kursmateriell

Rienecker, L., &amp; Jørgensen, P. S. (2013). Den gode oppgaven. Håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole (2. utg.). Bergen: Høyskoleforlaget.Robson, C., &amp; McCartan, K. (2016). Real world research (4. utg). Chichester, UK: Wiley.

Læringsutbytte

Emnet gir studenten innsikt i ulike forskningstradisjoner som er relevante for forskning i matematikk- og realfagsdidaktikk. Studenten skal utvikle kunnskaper om ulike forskningsdesign og ulike metoder for innsamling og analyse av empiriske data. Dette skal gjøre studenten i stand til å utarbeide forskbare spørsmål og gjøre begrunnede valg av metoder for innsamling og analyse av data for å kunne designe og gjennomføre selvstendige empiriske undersøkelser. Studenten skal også utvikle kunnskap om spørsmål knyttet til validitet og reliabilitet og om etiske aspekter ved forskning. Dette emnet skal, sammen med andre emner og relevant teori, forberede studenten på å gjennomføre et forskningsprosjekt og skrive en masteroppgave.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og student-presentasjoner. Undervisningen i emnet vil i stor grad knyttes til studentens egen problemstilling og metoder for masterprosjektet. Faglige diskusjoner og annen faglig samhandling er en viktig arbeids- og læringsform, og det forventes at alle studenter bidrar aktivt i diskusjoner, presentasjoner og andre aktiviteter.

80 % oppmøte

Empirisk undersøkelse

Presentasjon

Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk

Matematikkdidaktikk

Realfagsdidaktikk

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26102)/FieldValuesAsText

Emneansvarlig må samkjøre bedre med fagdidaktikere på IMF slik at aktiviteter i emnet ikke forutsetter en formulert masteroppgave før studentene har dette avklart på sitt institutt.
Flere fagpersoner kan bidra med enkeltforelesninger for å oppnå bedre bredde i innfallsvinkler.

Tiltak

Oppfølging RFEL3100

I lys av tidligere emneevalueringer har jeg vinklet innholdet i undervisningen noe mer pragmatisk enn det ser ut til å være tilfelle tidligere. Dvs studentene skal dyktiggjøres i å planlegge, gjennomføre og evaluere systematiske undersøkelser uten å dykke lnagt ned i det filosofiske grunnlaget for forskningsmetode.Det er konstruktivt å la studentenes prosjektoppgave strukturere innholdet, og at prosjektoppgaven kan bidra til arbeidet med masteroppgave. Dette motiverer studentene, og viser dem nytteverdien av fagstoffet ganske direkte. Vi har hatt to møter i referansegruppa, i etterkant av møter referansegruppa har hatt med hele studentgruppa uten faglærer til stede. Det første er referatført (vedlagt), det andre møtet er ikke referatført, studentene sa her at de var fornøyd med emnet og hadde ikke endringsforslag.

Det er relativt mange undervisningstimer allokert for emnet. Noen timer er derfor brukt til egenarbeid med veiledning og diskusjoner. Studentene har satt stor pris på dette, så man bør beholde det noe høye timeantallet.Studentene synes å ha hatt høyt læringsutbytte og stemningen i studentgruppa har vært god. Studentene har vært svært arbeidssomme, trolig fordi prosjektoppgavens tilknytning til kommende masteroppgave har motivert dem. Som foreleser har jeg tatt til følge studentenes relativt enkle ønsker og forsøkt å gjøre mer av det de har satt pris på: Legge ut ppt for timene på forhånd (krever en litt annen tenkning når man forbereder undervisning), bruk av eksempler fra studentoppgaver, bruk av tavle i undervisning (gjør gjennomgangen mer dynamisk og åpen for studentinnspill). Prosjektoppgavene viser at alle studentene har hatt godt læringsutbytte. Man kan kanskje vektlegge bedre at presisjonsnivået er viktig i forsknngsmetode og at de forventes å bruke pensum og annen litteratur inn i prosjektoppgavene sine.

Det kan hende min pragmatiske vinkling har vært i meste laget pragmatisk. Man bør muligens fokusere mer på noe annen litteratur enn læreboka i emnet (som dessuten jeg opplever som dårligere enn tidligere utgaver).Jeg vil endringer i denne retningen i neste års gjennomføring, og også lytte til ekstern sensor sine vurderinger av nivået. Veiledet prosjektoppgave er konstruktivt for studentene. De har underveis fått to tilbakemeldinger fra faglærer på deler av oppgaven, i tillegg til presentasjon og en "peer review" i små grupper av studenter. Enkelte studenter har gitt uttrykk for at de ønsker seg ytterligere tilbakemelding på ferdig oppgaveutkast. Dette ville kreve for mye arbeid for faglærer. I prinsipp ville det være nyttig om studentene fikk en tilbakemelding på endelig oppgave, i lys av at prosjektoppgaven danner grunnlag for masteroppgaven. Dette ville dog være svært ressurskrevende (nei, det er ikke bare å publisere de notatene man gjør seg som sensor!) Uansett er det viktig å beholde relativt tidlige frister for to innleveringer, det gir progresjon i studentenes arbeid. En student kommenterte: "Jeg trodde det var fryktelig mye arbeid å skrive prosjektoppgaven, men så oppdaget jeg at jeg allerede hadde gjort store deler av den". Det er tankevekkende at studenten ikke allerede hadde overskuet dette, studenten synes å tolke innleveringer underveis som uavhengig av eksamensarbeidet, og utsagnet viser nødvendigheten av å ha innleveringer av foreløpige arbeider for å hjelpe studenter til å strukturere arbeidet sitt med en for dem relativt omfattende oppgave. Studentene synes også å ha hatt glede av arbeidet og har vært ivrige til å diskutere oppgavene sine med hverandre og med faglærer.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20594)/FieldValuesAsText

There was no development plan for this course from the previous years, so I consider this point not applicable.

Course design and teaching activities The course is designed around a small-scale pilot study with empirical data from schools that students plan, conduct, and evaluate during the semester. Although there were some special conditions to be respected due to the pandemic situation, this worked very well. The course task is also supposed to work as a preparational task for the master thesis that most of the student participants are working on in the subsequent semester. Several rounds of discussions and presentations of each student’s individual course study took place during the course, including feedback grounds with the fellow students and the course leader. The teaching methods include these formats: lectures, seminars, prepared discussions, student presentations, group work, responses to presentations to each other, and guidance on a draft subject text.The students reported that they considered these activities as very helpful and supportive both for the achievement of the course task and for the preparation of their master thesis. A challenge is the broad variety of different scientific backgrounds of the students, that come from teacher educations programs for biology, chemistry, computer science, mathematics, and physics. This makes it sometimes challenging to give the students guidance by presenting examples from practice that are understandable and relevant for everyone, and also to compare the students’ different works with each other. Methods and scientific theories relevant for some of the students might not be relevant for others, due to their different major subjects and the different didactical requirements in the different areas. Course assessmentThe course assessment consists of an assignment that presents the results from the pilot study conducted in the course. This serves the learning objectives of the course very well and gives the students the opportunity to practice the writing of scientific texts, which is particularly supportive in preparation for their subsequent work on the master thesis. The students explicitly appreciated this. In several rounds, the students could get feedback from me on their recent work, including recommendations on the phrasing of their research question, feedback on their literature collection, their presentation of the planned work and the collected data in class and, at the end of the course, feedback on a draft of their course assignment that could be handed approximately one month before the deadline for the actual course assignment. Teaching conditionsThere were physical meetings on campus with video transmission via zoom for those who were not able to meet on campus (due to respiratory symptoms or quarantine). This has worked fine. Discussions between the students took place in class, where it was either possible to integrate the digital participants (which sometimes required the use of several individual technical devices, one for each digital participant), or between the digital participants in break-out rooms. This worked well, while not being without technical challenges from time to time. The students expressed that they were very satisfied with the opportunity and the used format to take part digitally if required. Learning outcomesThe learning outcome is up to date and relevant. The literature in the subject maintains a high scientific level, including books, articles, and chapters from methodological literature for educational research, as well as scientific publications from the disciplines that are included (biology, physics, chemistry, IT, and mathematics didactics).

Emnet er ment for studenter som skal skrive en fagdidaktisk masteroppgave i matematikk eller realfag. Emnet gir en innføring i vitenskapsteori der en diskuterer ulike forskningsparadigmer og hvordan ontologiske og epistemologiske antakelser hos forskeren er bestemmende for en studies metodiske tilnærming. Videre vil emnet gi en innføring i forskningsdesign og forskningsmetoder som er relevante innen matematikk- og realfagsdidaktikk. Dette innebærer å diskutere ulike metoder for innsamling og analyse av fortrinnsvis kvalitative data. Studentene gjennomfører en småskala kvalitativ studie som fungerer som en pilot til den enkeltes masterprosjekt. 

Rienecker, L., &amp; Jørgensen, P. S. (2013). Den gode oppgaven. Håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole (2. utg.).  Bergen: Høyskoleforlaget. Robson, C., &amp; McCartan, K. (2016). Real world research (4. utg). Chichester, UK: Wiley.

Undervisningen gis som forelesninger og seminarer. Undervisningen i emnet vil i størst mulig grad knyttes til studentens egne problemstillinger og data for masteroppgaven. Faglige diskusjoner og annen faglig samhandling er en viktig arbeids- og læringsform, og det forventes at alle studentene bidrar aktivt i slike aktiviteter.

Emnet gir studenten innsikt i ulike forskningstradisjoner som er relevante for forskning i matematikk- og realfagsdidaktikk. Studenten skal utvikle kunnskaper om ulike forskningsdesign og ulike metoder for innsamling og analyse av empiriske data. Dette skal gjøre studenten i stand til å utarbeide forskbare spørsmål og gjøre begrunnede valg av metoder for innsamling og analyse av data for å kunne designe og gjennomføre selvstendige empiriske undersøkelser. Studenten skal også utvikle kunnskap om spørsmål knyttet til validitet og reliabilitet og om etiske aspekter ved forskning. Dette emnet skal, sammen med andre emner og relevant teori, forberede studenten på å gjennomføre et forskningsprosjekt og skrive en masteroppgave. 

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15072)/FieldValuesAsText

Emnet er lagt opp slik at studentene operasjonaliserer læringsmålene gjennom en individuell, småskala pilotstudie med empiri fra skolen. Dette har fungert meget bra. Vurderingskomponenten er en fagtekst der de beskriver, analyserer og drøfter studien de har gjort. Ellers er de ulike undervisningsformene en kvalitet ved emnet (se redegjørelse under punktene "Undervisningsformer" og "Vurderingsformer").

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant. Jeg designer og gjennomfører undervisningen i RFEL3100 i tråd med det didaktiske prinsippet som ligger til grunn for forskningsprogrammet som kalles Den Antropologiske Teorien for det Didaktiske (ATD, e.g. Chevallard, 2015, 2019). Dette prinsippet tar utgangspunkt i at kunnskap utvikles som svar på spørsmål om verden. Undervisningen i emnet er derfor sentrert rundt spørsmål som er essensielle for å utvikle kunnskap som er relevant for MLREAL-programmets siktemål: profesjonen som realfagslærer. Med andre ord, den kunnskapen studentene utvikler har en hensikt relativ til den profesjonen de utdanner seg til. Litteraturen i emnet holder et høyt vitenskapelig nivå. Det inkluderer bøker, artikler og kapitler fra metodelitteratur for utdanningsforskning, samt vitenskapelige publikasjoner fra disiplinene som inngår (biologi-, fysikk-, kjemi-, IT- og matematikkdidaktikk).

Det har vært 19 studenter på emnet. Undervisningen i emnet har jeg lagt opp etter prinsippet forklart i forrige punkt, slik: Den enkelte student lærer å stille forskningsspørsmål av relevans for sin framtidige profesjonen som realfagslærer; han/hun må finne og studere teori for å analysere og forstå problemområdet; han/hun lærer om metode for å kunne gjennomføre studien; og til sist lærer han/hun å skrive en vitenskapelig tekst for å rapportere fra studien. Dette bidrar til at studentene utvikler sin profesjonalitet som realfagslærere gjennom at de utvikler redskaper for både å designe og analysere undervisning og læring i realfag. Undervisningsformene inkluderer disse formatene: forelesninger, seminarer, forberedte diskusjoner, studentpresentasjoner, gruppearbeid, respons til hverandre, bloggskriving, og veiledning på et utkast til fagtekst. Studentenes egeninnsats har vært stor: de har gjort en meget stor innsats knyttet til pilotstudien, og har deltatt aktivt i undervisningen med spørsmål og kommentarer. Dette har vært motiverende for meg som faglærer. Læringsmiljøet har vært meget godt. Jeg har hatt fysisk undervisning med videooverføring via zoom for dem som ikke har kunnet møte på campus (på grunn av luftveissymptomer eller karantene). Dette har fungert fint. Jeg har opprettet zoom-grupperom (for dem som har vært med på zoom) når studentene på campus har hatt gruppediskusjoner.

Det er stort samsvar mellom læringsutbyttet og vurderingsformene. Studentene har gjennomført en småskala studie som de rapporterer fra (denne fagteksten er vurderingskomponenten i emnet). I tillegg har jeg gitt: 1) respons på forskningsspørsmål, 2) respons på disposisjon til pilotstudie med litteratur, 3) tilbakemelding på studentpresentasjoner og 4) veiledning på utkast til fagtekst.

Rienecker, L., & Jørgensen, P. S. (2013). Den gode oppgaven. Håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole (2. utg.).  Bergen: Høyskoleforlaget.
Robson, C., & McCartan, K. (2016). Real world research (4. utg). Chichester, UK: Wiley.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9278)/FieldValuesAsText

Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk - RFEL3100