0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Et aspekt som ofte kommer opp i evalueringer, er arbeidsmengden i faget. Dette jobber jeg kontinuerlig med, men også i år er det noen få som nevner at de syntes det var mye å lese. Andre sier at det var passe mengde, så det tyder på at vi nærmer oss en balanse. Jeg vil fortsette å tenke på måter å jobbe med fagstoffet som skal oppleves overkommelig.Det er likevel ikke bare å kutte i lesestoff. Utfordringen ligger nok mer i å lære seg å lese den typen litteratur, for den er ukjent for de fleste.

Emnet baserer seg på en blanding av forelesninger, student-ledede seminarer, ekskursjoner og skriving av semesteroppgave/gjennomføring av prosjekt. Studentene ser ut til å like denne blandingen, også at det kommer inn gjesteforelesere. Flere fremhever at det å komme seg ut av campus og lære på andre måter, feks gjennom sykkeltur, er positive elementer som absolutt bør beholdes. Noen foreslår at det legges ut spørsmål/fokusområder til tekster som skal leses i emnet, som en hjelp til lesingen. Dette er tiltak jeg vil forsøke å ta inn neste gang. Andre forslag er å jobbe med konkrete oppgaver i seminarene, feks å skrive reaksjonsligninger fra en bestemt tid eller å få mulighet til å tenke litt selv. Studentene er gjennomgående fornøyd med faget, kvaliteten på undervisningen, oppfølgingen i emnet og læringsformer.Når studentene i evalueringen blir spurt hva det viktigste de har lært er, skriver de fleste å forstå kompleksiteten i vitenskapens utvikling. Det er nøyaktig hva som har vært hovedmålet med emnet, brutt ned til konkrete læringsmål fra ulike epoker.

Det er en utfordring å legge seg på et passende faglig nivå i hhv. kjemi-, fysikk- og biologifaglige spørsmål, når studentene har så ulike bakgrunn som de har. Dette skal følges opp og vurderes videre.Noen savner også mer undervisning om å skrive semesteroppgave.En annen ide jeg ønsker å prøve ut på sikt, er å bruke barnelitteratur som tar for seg vitenskapshistoriske hendelser inn i undervisningen av en spesifikk episode, sammen med refleksjoner rundt det å bruke temaene i undervisningen.

NTNU:TIA:REST

Department of Teacher Education

Institutt for lærerutdanning

Norsk

Mer om vurdering

Eksamen består av innlevering av oppgave og presentasjon av oppgaven. Formen på presentasjonen - muntlig presentasjon eller visuell presentasjon i form av bidrag til utstilling - oppgis ved semesterstart. Presentasjonen brukes til å justere karakteren på oppgaven.

Anbefalte forkunnskaper

Naturvitenskapelige eller historiske emner på nivå og omfang som en bachelorgrad. Det er ønskelig med minst ett fagdidaktisk emne i fagkretsen.

Faglig innhold

Kurset beskriver idé-, kultur- og sosialhistoriske trekk ved naturvitenskapenes utvikling hovedsakelig etter opplysningstiden. Temaer som vil bli gjennomgått er blant annet den vitenskapelige revolusjon, den kjemiske revolusjon, periodesystemet, elektrisitet, teorier om liv og livets utvikling, radioaktivitet, samt overordnede aspekter ved kjemien, fysikken og biologien på 17-, 18- og 1900-tallet. Tverrvitenskapelige tema som kvinner i vitenskapen og Trondheim som kunnskapsby vil også bli behandlet. Undervisningen omfatter forelesninger, studentledete seminarer og ekskursjoner. Gjesteforelesninger og enkelte aktiviteter utenom oppsatt timeplan kan inngå.

Kursmateriell

Lærebok, utdrag fra vitenskapelige bøker, vitenskapelige artikler samt originallitteratur fra 1500-tallet og fram til i dag. Litteraturen vil variere noe fra år til år for å ha med ny forskning innen fagfeltet.

Læringsutbytte

KunnskaperKandidaten<ul><li>har kjennskap til viktige trekk ved kjemi-, fysikk- og biologihistorien fra den vitenskapelige revolusjon og fram til vår tid </li><li>kan se kjemi-, fysikk- og biologihistorien i sammenheng og identifisere trender innen 17-, 18- og 1900-tallets vitenskapshistorie </li></ul>FerdigheterKandidaten<ul><li>har erfaring med å lese vitenskapshistoriske forskningsartikler, tolke budskapet i tekstene og forholde seg kritisk til dem </li><li>evner å presentere vitenskapelige artikler i både muntlig og skriftlig form, diskutere innholdet og sette det i sammenheng med annen kurslitteratur </li><li>har trening i å skrive en vitenskapshistorisk tekst</li></ul>

Godkjent seminardeltagelse med framlegg

75 % obligatorisk oppmøte

Episoder fra naturvitenskapenes historie

Biologi

Fagdidaktikk

Fysikk

Kjemi

Kjemi - masterstudium

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Biologi - masterstudium

Bioteknologi (5-årig) - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26101)/FieldValuesAsText

Jeg har videreført tiltaket med å la studentene arbeide i par, og det har de uttrykt at de setter pris på. De arbeider nå i par både til seminaret og semesteroppgaven. Jeg har også fortsatt arbeidet med å vurdere lesemengde i faget. Etter kommentarer i fjor på at vurderingen av utstillingen er felles for gruppa, ga jeg studentene i år mulighet til å gi tilbakemelding på dette tidlig i semesteret. Ingen ga noen kommentar, så da ble vurderingen gjennomført som planlagt.Underveis i semesteret kommenterte studentene at de hadde ønsket at de kunne kommet i gang med semesteroppgavene tidligere. Dette skal jeg følge opp til neste år. Noen etterlyste også at litteratur ble lagt ut tidligere, noe jeg etterkom.Noen etterspør en forelesning om hvordan skrive semesteroppgave i historie, siden sjangeren er uvant. Det forslaget skal jeg ta med meg videre til neste år.

Emnet består av varierte undervisningsformer, fra forelesning til ekskursjoner og studentledede seminarer. I år har vi hatt flere gjesteforelesninger enn vi pleier. Studentene uttrykker at det ble litt for mange gjesteforelesninger, særlig siden flere var på samme uke og utenom timeplanen. Selv om utbyttet stort sett var godt, ønsker de ikke så mange timer utenom timeplanen. Studentene sier selv at de opplever at sammenhengen mellom kursets innhold og læringsmålene er god. Jeg opplevde også at studentene oppnådde læring ihht målene for faget, både kunnskaps- og ferdighetsmål.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, studentledete seminarer, ekskursjoner. Gjesteforelesninger og laboratorieaktiviteter kan inngå.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20593)/FieldValuesAsText

Jeg har gitt studentene mulighet til å arbeide med semesteroppgave og seminar i par for å lette på arbeidsbyrden.

Undervisningen er lagt opp med varierte arbeidsformer, fra forelesning, studentledet seminar, gruppediskusjoner, ekskursjoner, gjesteforeleser, skriving av oppgave, interaksjon med historiske gjenstander og laging av utstilling. Studenten har gitt gode tilbakemeldinger på det varierte opplegget og mener det at de får oppsøke museer og samlinger "gjør" faget slik at de ser sammenheng mellom teori og praksis. Studentene har også gitt positiv respons på at det får lov å arbeide i par, og synes at de lærer mye av å samarbeide med andre. Når det gjelder vurdering, har det vært noe diskusjon rundt vurdering av selve utstillingen i høst. Noen synes det er vanskelig å forstå hvorfor denne skal vurderes på gruppenivå. Her må jeg neste gang være tydeligere på premissene for vurderingsituasjonen og diskutere mulige måter å vurdere på tidlig i semesteret. Pensumlitteraturen oppdateres hvert år og jeg opplever den som god og relevant. Har også fått gode tilbakemeldinger på læreboka og på variasjonen i litteraturen studentene skal lese. Jeg forsøker alltid å se sammenhenger på tvers av emner og opplever at den er tydelig for studentene. Læringsmålene er fortsatt relevante for kurset innhold.

Eksamen består av innlevering av oppgave og presentasjon av oppgaven. Formen på presentasjonen kan variere fra år til år, muntlig presentasjon eller visuell presentasjon i form av bidrag til utstilling. Presentasjonen brukes til å justere karakteren på oppgaven.

Forelesninger, studentledete seminarer, ekskursjoner. Gjesteforelesninger og laboratorieaktiviteter kan inngå.  

KunnskaperKandidaten<ul><li>har kjennskap til viktige trekk ved kjemi-, fysikk- og biologihistorien fra den vitenskapelige revolusjon og fram til vår tid </li><li>kan se kjemi-, fysikk- og biologihistorien i sammenheng og identifisere trender innen 17-, 18- og 1900-tallets vitenskapshistorie </li></ul>FerdigheterKandidaten<ul><li>har erfaring med å lese vitenskapshistoriske forskningsartikler, tolke budskapet i tekstene og forholde seg kritisk til dem </li><li>evner å presentere vitenskapelige artikler i både muntlig og skriftlig form, diskutere innholdet og sette det i sammenheng med annen kurslitteratur </li><li>har trening i å skrive en vitenskapshistorisk tekst</li></ul>

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15071)/FieldValuesAsText

Studentene er generelt veldig fornøyd med emnet, og trekker fram gode forelesninger, variert undervisning, spennende ekskursjoner og gjesteforelesning som høydepunkter. De er også fornøyd med støtten de har fått av faglærere. Det er delte meninger om det å lage utstilling. Noen liker det godt, andre synes det er meningsløst. Flere ønsker at utstillingen skulle settes opp tidligere i semesteret. Mange synes det er stor arbeidsbelastning i faget.

Noen av temaene i faget skiftes/oppdateres hvert år, slik at ett semester aldri er likt det forrige. Studentene sier at de har lært mye om hvordan vitenskap blir til, men at de lærte mest av det emnet de fordypet seg i til semesteroppgaven.

Læringsaktivitetene er varierte, og kan derfor nå ulike typer studenter. Det er en vanskelig balanse å tilby et introduksjonsemne som samtidig er på masternivå, men jeg opplever det som at vi har klart den balansen. Jeg synes studentene gjorde stor innsats og satte pris på at de fleste stilte forberedt til timene. De virket motiverte og ga mye tilbake. Det var også mitt inntrykk av læringsmiljøet var godt studentene mellom. De ga også uttrykk for at de satte pris på å komme "nær" meg, ved at vi hadde tett oppfølging og kontakt gjennom hele semesteret.

Læringsutbyttet skal nås gjennom både semesteroppgave, utstilling og arbeidskrav som seminar. Jeg opplever samsvaret som godt.

Kunnskaper:
Kandidaten
- har kjennskap til viktige trekk ved kjemi-, fysikk- og biologihistorien fra den vitenskapelige revolusjon og fram til vår tid 
- kan se kjemi-, fysikk- og biologihistorien i sammenheng og identifisere trender innen 17-, 18- og 1900-tallets vitenskapshistorie 

Ferdigheter:
Kandidaten
- har erfaring med å lese vitenskapshistoriske forskningsartikler, tolke budskapet i tekstene og forholde seg kritisk til dem 
- evner å presentere vitenskapelige artikler i både muntlig og skriftlig form, diskutere innholdet og sette det i sammenheng med annen kurslitteratur 
- har trening i å skrive en vitenskapshistorisk tekst 

Naturressursforvaltning - masterstudium

Fysikk - masterstudium

Miljøtoksikologi og forurensningskjemi - masterstudium

Bioteknologi - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9277)/FieldValuesAsText

Basert på tilbakemeldingene fra studenter, vurderes undervisningskvaliteten som meget god. Studentene setter pris på variert undervisning og på å få nye perspektiver på naturvitenskapen.

Læringsutbyttet oppleves som relevant, og emnet svarte i stor grad til forventningene til studentene. Noen syntes det var mye å gjøre, og at noen av forelesningene kom litt sent i semesteret.

Studentene setter pris på at det er varierte arbeidsmåter i faget (seminar, forelesning, sykkeltur, besøk på museer og i historiske samlinger og arkiver, lage utstilling). Som gruppe viste studentene stor motivasjon og arbeidsinnsats. Læringsmiljøet virket godt; gruppa bestod av studenter som allerede kjenner hverandre fra før gjennom lektorstudiet, og de har uttrykt at det at de måtte samarbeid i dette emnet gjorde dem enda mer sammensveiset.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(2554)/FieldValuesAsText

Episoder fra naturvitenskapenes historie - RFEL3093