0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Høsten 2023 fikk studentene våre tilgang til sykepleieutdanningen sitt 6 timers "forkurs" om grunnleggende biokjemi før oppstart av anatomi og fysiologi-emne. Dette var et frivilling tilbud som flere benyttet seg av, og vurderte som nyttig. Vi vil fortsette med dette om faglærer synes det er greit, om det passer inn i timeplanen og om er fysisk plass til våre studenter. Vi har beholdt obligatoriske gruppeveiledninger for hvert organsystem i studentaktivt rom på Øya helsehus. Dette tiltaket er godt evaluert av studentene over år, og vurdert "verneverdig".

Emnet ble evaluert ved hjelp av en spørreundersøkelse sendt alle studenter - vedlagt. Antall svar var 26 av 57, noe som tilsvarer en svarprosent på 46. I tillegg har emneansvarlig hatt jevnlige møter; omtrent hver 14. dag med to representanter fra kullet, som utgjør referansegruppen. Det henvises til tilbakemelding fra dem lenger ned. Spørreundersøkelsen viser blant annet:<h3>Om læringsutbytter, læringsformer og faglig utbytte:</h3><ul><li>Over 88 % sier beskrivelse av læringsutbyttene er tydelige eller svært tydelige.</li><li>86 % mener det er stor grad eller svært stor grad av samsvar mellom undervisningsopplegg og læringsutbytter</li><li>Gruppeveiledningene om de ulike organsystemene ble vurdert til å ha stort - 46 % eller svært stort utbytte - 39 %.</li><li>42 % sier de stilt forberedt til veiledningstimene i stor grad og i svært stor grad. 58 % stilte forberedt i noe, lite eller svært liten grad.</li><li>Over 80 % mener det er til hjelp at veiledningene er obligatoriske</li></ul> <ul><li>Seminardager med gruppepresentasjon av ett organsystem for hverandre, vurderes overordnet som noe lærerikt - 42 % og svært lærerikt - 31 %. 34 % mener dagene er mindre lærerike. Kommentarene går bl.a. på at det går med for mye tid og at man ikke får med seg hva de andre gruppene presenterer pga fokus på egen presentasjon. Man lærer mye om eget organsystem, men i mindre grad om andre.</li></ul> <h3>Om læringsmiljø</h3><ul><li>84 % mener læringsmiljøet er trygt i stor eller svært stor grad.</li></ul> <h3>Om vurdering</h3><ul><li>50 % mener eksamen gjenspeiler læringsutbytter og tema for forelesninger i stor eller svært stor grad. 35 % i noe grad, 11.5. % mente verken eller og 4 % mente i lite grad.</li><li>50 % mente arbeidsmengden ved eksamen for passe, 39 % for stor, 8 % altfor stor og 4 % for liten.</li><li>56 % sa eksamensresultatet samsvarte med arbeidsinnsatsen i stor eller svært stor grad. 20 % ment i noe grad, 12 verken eller og 12 % i liten grad.</li></ul>

De to studentene i referansegruppa skriver om læringsmiljøet at det har vært bra. Det har vært en åpen relasjon mellom studenter og forelesere, noe som gav positivt læringsutbytte. Emneansvarlig og forelesere var åpne for spørsmål og tilbakemeldinger og disse ble svart ut grundig og justering gjort der det var mulig. Planen for undervisning har vært strukturert og oversiktlig. Når det gjelder undervisnings-, læringsaktiviteter og vurderingsformer sier referansegruppen at dagene med gruppeveiledning for hvert organsystem hjalp veldig på forståelsen. Flere foretrekker alternativ anbefalt litteratur; Menneskekroppen. Den er grundigere og mer utfyllende. Store endringer kan vi ikke gjøre i emnet for høsten 2024. Emnebeskrivelsen (EpN) for neste studieår skal være klar i november, mens emnet ikke er ferdig før sensur faller i januar, og spørreskjema fra studenter / rapport fra referansegruppe heller ikke er klar før da. Under fritekstspørsmål i spørreundersøkelsen om forslag til forbedring foreslås blant annet: <ul><li>Bruke mindre tid evt. kutte ut seminardagene.</li><li>Få tildelt fasit til skjelett-heftet tidligere for å forebygge vranglære.</li><li>Lage noen skriftlige innlevering underveis.</li></ul> Vi skal vurdere å endre opplegget rundt seminardagene. ﻿ Og når det gjelder hovedtips til neste års studenter: Som tidligere år er hovedbudskapet; jobb jevnt og regelmessig og start tidlig.

NTNU:TIA:REST

Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Department of Circulation and Medical Imaging

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester.Alle obligatoriske aktiviteter må være vurdert godkjent for at studenten kan avlegge eksamen. Obligatoriske aktiviteter er som hovedregel gyldige i ett kalenderår fra semesterslutt, men instituttet kan gjøre unntak etter søknad og vurdering.Utfyllende informasjon om utsatt eksamen/kontinuasjon:Utsatt eksamen avholdes for kandidater med gyldig fravær eller resultatet "ikke bestått".

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i radiografi eller årsstudium i bioteknologi og kjemiingeniørfag ved NTNU. Emnet gjennomføres ved det studiestedet der studenten har fått opptak.

Faglig innhold

Nomenklatur (medisinsk terminologi), topografisk anatomi, biokjemi, cellens og vevets oppbygging og funksjon, nervesystemet og sansene, det endokrine system, bevegelsessystemet (skjelettet og musklene), sirkulasjonssystemet, blodet og immunsystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, temperaturreguleringen, nyrene- og urinveissystemet, væske-elektrolyttbalansen, syre-basebalansen og reproduksjonssystemet.

Kursmateriell

Anbefalt litteratur publiseres i emnerommet i den digitale læringsplattformen Blackboard.

Læringsutbytte

Det forventes at studenten skal kunne: Kunnskaper: <ul><li>gjengi biokjemiske prosesser </li><li>forklare kroppens oppbygning og ulike organsystemers normale funksjon (fysiologi) og samspill for: celler og vev, nervesystemet, sansene, det endokrine system, bevegelsessystemet, sirkulasjonssystemet, blodet og immunsystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, temperaturreguleringen, nyrene- og urinveissystemet, væske-elektrolyttbalansen og syre-base balansen og reproduksjonssystemet </li><li>gjøre rede for skjelettanatomi </li><li>navngi anatomiske navn på strukturer og organer </li><li>beskrive organers beliggenhet i forhold til hverandre og i forhold til ulike plan og retninger på diagnostiske bilder og anatomiske modeller (topografisk) </li></ul>Ferdigheter: <ul><li>anvende medisinsk terminologi innen anatomi og fysiologi</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Langsgående undervisning. Forelesninger, oppgaveløsning, gruppearbeid, lab.øvelser, seminarer, veiledning, nettstøttet læring.

Test i skjelettanatomi

Seminar(er) med studenfremlegg

Nærværsplikt ved veiledninger

Anatomi og fysiologi

Bioteknologi

Radiografi

Bioteknologi og kjemiingeniørfag - årsstudium

Bachelor i radiografi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26080)/FieldValuesAsText

Emnerapporten i fjor konkluderte med følgende tiltak:<ul><li>Ved oppstart av emnet høsten 2022: Invitere en student fra kull 2021 for å gi studietips i emnet til nye studenter.</li><li>Dette ble gjort for flere emner felles. </li><li>Legge ut gamle eksamensoppgaver tidligere</li><li>Dette ble gjort</li><li>Integrere tidligere eksamensspørsmål i undervisningen</li><li>Dette ble gjort</li><li>Fordele gruppepresentasjonene over to dager</li><li>Dette ble gjort</li><li>Vurdere å omdisponere noe forelesningstid fra anatomi til fysiologien; d.v.s overlate "pugging" til studentene</li><li>Nye foreleser i noen tema. Derfor ble det gjort justeringer|</li><li>Vurdere korte studentpresentasjoner i grupper underveis i semesteret</li><li>TBL (TeamBasert Læring) ble benyttet som metode ved to gruppeveiledninger, med vekslende hell.</li><li>"Skolere" referansegruppen ytterligere i forhold til innhenting av innspill fra medstudenter»</li><li>Gjennomgang av ref.gruppens ansvar og henvisning til NTNU sine nettressurser om tema ble gjort ved oppstart av emnet.</li></ul> To nye tiltak ble gjennomført, utover det som er nevnt over. Vi lanserte et tilbud om et mer strukturert repetisjonskurs i generell biokjemi (repetisjon fra videregående). Kurset var lagt opp som et digitalt kurs i Blackboard, med temakapitler og selvtester etter hvert kapittel. Studentene ble oppfordret til å ta testene først, for å kartlegge om de hadde behov for repetisjon. Dette kurset var ikke lærerstyrt. Over halvparten benyttet seg av tilbudet; enten helt eller delvis. Et annet nytt tiltak var arrangering av en prøveeksamen. Mange av studentene kom rett fra videregående og hadde dermed ingen eller liten eksamenserfaring pga coronatiltak. Det ble presentert gjennom hele semesteret hvilke forventninger vi har til eksamensbesvarelser, hvilken taksonomi vi benytter og hva det innebærer. Prøveeksamen ble arrangert ca. fire uker før eksamen, for de som ønsket det. Av et kull på 58 møtte kun 17. Det ble plukket oppgaver fra tidligere eksamenssett, og disse skulle besvares i løpet av 2,5 time. Ingen hjelpemidler og samarbeid tillatt. Det ble gitt skriftlig individuell tilbakemelding på besvarelsene på grunn av det lave deltakerantallet. Mange rapporterte prøveeksamen som nyttig (se vedlagt spørreundersøkelse), men dette er et ressurskrevende tilbud, og med såpass lav oppslutning må vi vurdere om vi skal fortsette med tiltaket.

Vi har fortsatt med obligatoriske gruppeveiledninger etter hver bolk med organspesifikk undervisning. Disse har vært gjennomført i studentaktivt rom ved Øya helsehus, hvor gruppene har arbeidet med oppgaver knyttet til hvert organsystem. Bruk av studentaktivt rom gir mulighet for gruppediskusjoner, samskriving, veiledning og oppsummeringer underveis med lærer tilstede. TBL ble gjennomført ved to anledninger med varierende hell. Det var utfordrende å få til plenumsdiskusjon i etterkant av gruppediskusjonene, slik et av trinnene i TBL-metodikken beskriver. Hvis metodikken skal benyttes videre, må faglærer styre mer, siden det er tidlig i studiet og studentene ikke kjenner hverandre så godt ennå.<h3> </h3>Det er utarbeidet spesifikke læringsutbytter for hvert organsystem, og studentene får beskjed fra start og gjennom hele semesteret at det er disse vi tester til eksamen. Vi henviser også til digital arbeidsbok hos Gyldendal, som er et godt hjelpemiddel i læreprosessen med skriveoppgaver, flervalgstester oppsummering av hvert bokkapittel. Flere andre gode nettressurser er også delt med studentene. I tillegg er det utarbeidet tester i Blackboard om medisinsk terminologi og topografisk anatomi. Eksamen ble gjennomført som en fem timers digital individuell eksamen uten hjelpemidler. Spørsmålene var en blanding som før, av åpne spørsmål (teller ca 70 %) og flervalgsoppgaver og lignende oppgaver som rettes automatisk i Inspera, Det var mange gode besvarelser, men også mange som havnet på E og F. Antall studenter som ikke bestod eksamen var like høyt i år som i fjor; ca. 35%. <h3>Det henvises forøvrig til vedlagt referansegrupperapport og spørreundersøkelse blant alle studenten i kullet (svarprosent på 53) for ytterligere detaljer. </h3>

TIps til neste års studenter (fritekstspørsmål fra spørreundersøkelsen): Starte tidlig å lese og jobbe med emnet og jobbe jevnt og trutt! Dette er en gjengangerkommentar. Og sitat "generelt sov godt og nok, vær fysisk aktiv og spis sunn mat som ikke påvirker blodsukkeret for mye så lærer man mest. Pass på å hvile nok (selv om det føles som det ikke er tid til det)."

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20569)/FieldValuesAsText

Studentaktive læringsformer ble ytterligere styrket i år. Dette ble gjort ved å gjøre seminardager obligatoriske. Studentene skulle individuelt forberede seg til seminardagene ved å lese om det aktuelle organsystemet, for så og møtes i grupper for oppgaveløsning knyttet til organsystemet. Alle grupper fikk veiledning fra faglærer disse seminardagene (åtte ialt). Det ble fra starten av semesteret og regelmessig fram mot eksamen poengtert viktigheten av å jobbe jevnt med emnet, tips til hvordan jobbe kombinert med oppgaveløsing i grupper, med veiledning. Det ble også gitt en eksamensforberedende forelesning med oppgaveeksempler og tilhørende gode og mindre gode svar.

RAT1001 er et 15 studiepoengsemne i bachelorutdanningen i radiografi. I tillegg følger studenter fra årsstudiet i medisinsk og biologisk kjemi emnet. Studieåret 2021-2022 har 49 bachelorstudenter og åtte årsstudiestudenter fulgt emnet. Referansegruppen har bestått av tre studenter; to fra radiografstudiet og én fra årsstudiet. De sammenfatter tilbakemeldingene fra studentene slik: Det som bør bevares:-         Beholde de obligatoriske gruppeveiledningene-         Bruke samme grupper på tvers av emnene i gruppeveiledningene (gjelder radiografutdanningen)-         Ha “gjesteforelesere”, altså ulike forelesere i ulike temaer. -         Beholde studentpresentasjonene på slutten av semesteret.-         Skjelettesten tvang oss litt til å jobbe, man lærer mye på kort tid. Som man får bruk for senere. Det som kan forbedres:-         Integrere mer eksamensoppgaver i undervisninger.-         «Dette burde dere kunne fra før.» er en setning som burde legges i skuffen. Tror det får elever til å vegre seg for å still spørsmål. -         Dele opp “presentasjonsdagen” i to, så det blir enklere å henge med på alle 	presentasjonene.-         Gi mer eksplisitt informasjon om verdien av eksamensoppgaver, og hvorfor vi skal sitte igjen med den gitte kompetansen med tanke på hvilken jobb kompetansen skal brukes i. -         Legge ut oppgaver man burde gjøre før forelesninger. (frivillig Hjemmelekse) Kan gi studenter en god påminnelse om at oppgaver må gjøres.-         Ha i bakhodet at vi ikke kan noe særlig om dette fra før, at hovedvekten i forelesninger er det generelle og man heller må gå mer i dybden selv. -         Mer fokus på vurderingskriteriene og funksjon i de ulike temaene i forelesninger, puggdelen av undervisningen bør foregå på egen tid. -         Gjøre studenter i referansegruppe mer bevisst på hvordan man skaffer tilbakemeldinger. Anbefales å benytte klassens time til å ta opp det man tror kan være bra eller dårlig i det relevante emnet. -         Mer gruppeoppgaver/presentasjoner hvor man får tildelt nye grupper, eller samarbeide på tvers av grupper. Åpner opp mindre «lukkede» grupper. -         Legg ut eksamensoppgaver fra start, da vet man hvor lista ligger. (kan skremme folk til å lese)"  Kommentar fra emnekoordinator: Det er viktig å få studentene til å starte og jobbe med emnet så tidlig som mulig. Ett nytt grep var å gjøre seminardagene obligatoriske, med stadige presiseringer av viktigheten av at hver enkelt stilte forberedt. Dette har lyktes i varierende grad. Til tross for fokus på hva vi forventer til eksamen, læringsutbytter og obligatoriske seminardager, var strykprosenten til eksamen høyere enn tidligere år. Vi skal ikke spekulere i årsak; da det kan være tilfeldig variasjon. Vi kommer ikke til å gjøre undervisningen mer generell, men vi kan heller ikke dekke alle læringsutbytter i forelesningene. Noe må overlates til studentenes egeninnsats, inkludert repetisjon fra videregående. Vi tilbyr noen timer repetisjon av grunnleggende kjemi til de som har behov for det. Vi gir oppgaver for selvstendig jobbing, i tillegg til å anbefale bruk av gode nettressurser. Det finnes flere gode knyttet til anbefalt litteratur og dette anbefaler vi at studentene bruker aktivt. Her er det oppsummeringer av bokkapitler både skriftlig og opplest, flervalgsoppgaver og langsvarsoppgaver. Studentene har derfor gode verktøy å bruke på sin vei i læreprosessen.  På bakgrunn av studentenes forslag og egne erfaringer vil vi til neste år gjøre følgende tiltak: <ul><li>Ved oppstart av emnet høsten 2022: Invitere en student fra kull 2021 for å gi studietips i emnet til nye studenter</li><li>Legge ut gamle eksamensoppgaver tidligere</li><li>Integrere tidligere eksamensspørsmål i undervisningen</li><li>Fordele gruppepresentasjonene over to dager</li><li>Vurdere å omdisponere noe forelesningstid fra anatomi til fysiologien; d.v.s overlate "pugging" til studentene</li><li>Vurdere korte studentpresentasjoner i grupper underveis i semesteret</li><li>"Skolere" referansegruppen ytterligere i forhold til innhenting av innspill fra medstudenter»</li></ul> På vegne av forelesere i emnet,Kristin RambechEmnekoordinator i Trondheim

På bakgrunn av studentenes forslag vil vi til neste år gjøre følgende tiltak:<ul><li>Ved oppstart av emnet høsten 2022: Invitere en student fra kull 2021 for å gi studietips i emnet til nye studenter</li><li>Legge ut gamle eksamensoppgaver tidligere</li><li>Integrere tidligere eksamensspørsmål i undervisningen</li><li>Fordele gruppepresentasjonene over to dager</li><li>Vurdere å omdisponere noe forelesningstid fra anatomi til fysiologien; d.v.s overlate "pugging" til studentene</li><li>Vurdere korte studentpresentasjoner i grupper underveis i semesteret</li><li>"Skolere" referansegruppen ytterligere i forhold til innhenting av innspill fra medstudenter</li></ul>

Nomenklatur (medisinsk terminologi), topografisk anatomi, biokjemi, cellens og vevets oppbygging og funksjon, nervesystemet og sansene, det endokrine system, bevegelsessystemet (skjelettet og musklene), sirkulasjonssystemet, blodet og immunsystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, temperaturreguleringen, nyrene- og urinveissystemet, væske-elektrolyttbalansen, syre-basebalansen og reproduksjonssystemet.

Det forventes at studenten skal kunne: Kunnskaper: <ul><li>gjengi biokjemiske prosesser </li><li>forklare kroppens oppbygning og ulike organsystemers normale funksjon (fysiologi) og samspill for: celler og vev, nervesystemet, sansene, det endokrine system, bevegelsessystemet, sirkulasjonssystemet, blodet og immunsystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, temperaturreguleringen, nyrene- og urinveissystemet, væske-elektrolyttbalansen og syre-base balansen og reproduksjonssystemet </li><li>gjøre rede for skjelettanatomi </li><li>navngi anatomiske navn på strukturer og organer </li><li>beskrive organers beliggenhet i forhold til hverandre og i forhold til ulike plan og retninger på diagnostiske bilder og anatomiske modeller (topografisk) </li></ul>Ferdigheter: <ul><li>anvende medisinsk terminologi innen anatomi og fysiologi</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15050)/FieldValuesAsText

Emnet ble gjennomført med dels fysiske forelesninger og gruppearbeid, og dels digitale undervisningsopplegg. Dette emnet var nytt i den forstand at antall studiepoeng var økt fra 10 til 15. Det var lagt større vekt på studentaktive læringsformer med flere gruppevise samlinger med oppgaveløsning og miniforelesninger. Grunnet coronasituasjonen og endringer i smitteverntiltak, måtte tilpasninger gjøres underveis i semesteret. Eksamen måtte gjennomføres som en digital hjemmeeksamen med alle hjelpemidler tilgjengelig. Dette er en eksamensform som ikke passer i dette emnet. Emnet følger samme studieplan som radiografutdanningen på Gjøvik, med samme læringsutbytter, samme arbeidskrav og samme eksamen. Undervisningen er dog tilpasset de to studiestedene.

Læringsutbyttene var nylig revidert siden dette er et nytt emne. Læringsutbyttene er tydelig kommunisert gjennom Blackboard og spesifisert for hvert organsystem. Disse er aktivt brukt i undervisningen og til eksamen. Anatomi og fysiologi er det første emnet studentene møter i bachelorstudiet (sammen med ett annet emne). Studentene har følgende forslag til tiltak som kan øke læringsutbyttet:Arbeidskrav burde vært tidligere i semestret. Generelt mer kommunikasjon mellom forelesere, så de vet hva hverandre går gjennom. Ønsker at man blir ferdig med ett organsystem før man går videre til neste, så det ikke blir overlapp på to-tre systemer. Skjelettheftet bør ha bedre bildekvalitet, så det blir at man lærer skjelettet og ikke bare bildene. Generelt bedre overordnet struktur på faget som helhet. Utdanningens vurdering:Undervisningsoppleggene i de fleste organsystem ble avsluttet før neste ble påbegynt. I noen få tilfeller var dette vanskelig å få til pga lærernes timeplan og tilgang til undervisningsrom. Heftet i skjelettanatomi skal forbedres til neste gjennomføring. Arbeidskrav blir levert/arrangert når stoffet er bearbeidet av studentene. Det kan derfor ikke gis for tidlig.

Det var lagt vekt på studentaktive læringsformer med oppgaveløsning under veiledning. Her var det kommunisert at det var en forutsetting for studentenes læringsutbytte at de møtte forberedt ved å ha sett forelesningsvideoer/lest litteraturen før samlingene. Dette varierte noe. Studentenes motivasjon var stort sett veldig bra, men se kommentar foran. Studentene rapporterer følgende:Kvaliteten på læringsaktivitetene var gode til tross for koronasituasjonen. De digitale forelesningene som ble laget med Panopto var spesielt bra, mtp. grensesnittet. Gruppetimer var lærerikt for en stor del av studentene. Veldig bra med bruk at Visual body, det hjalp mye. Veldig bra at spesifikke læringsmål var tilgjengelige. Godt valg av pensum. Arbeidskrav 2, presentasjon, var veldig lærerikt

Studentene rapporterer: Samsvaret mellom læringsutbytte og vurderingsformen var veldig bra. Omfanget var bra, men flere i klassene mener tiden var for kort for å få svare bra nok, i og med at vi skulle tegne så mye Hjemmeeksamen som eksamensform er ikke egnet i dette emnet. Det er en stor utfordring å lage gode oppgaver i et så konkret og faktabasert emne, hvor alle hjelpemidler er tilgjengelig. Det var lagt stor vekt på, og presisert for studentene at besvarelsen skulle inneholde egne formuleringer. Plagiatkontrollen avdekket at dette overholdt de fleste studentene.

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Alle obligatoriske aktiviteter må være vurdert godkjent for at studenten kan avlegge eksamen. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.
Utsatt eksamen avvikles for kandidater med gyldig fravær eller resultatet "ikke bestått".
Ved gjentak av eksamen må skriftlig eksamen taes på nytt.

Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i radiografi eller årsstudium i bioteknologi og kjemiingeniørfag ved NTNU. Emnet gjennomføres ved det studiestedet der studenten har fått opptak.	

Nomenklatur, topografisk anatomi, biokjemi, cellens og vevets oppbygging og funksjon, nervesystemet og sansene, det endokrine system, bevegelsessystemet (skjelettet og musklene), sirkulasjonssystemet, blodet og immunsystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, temperaturreguleringen, nyrene- og urinveissystemet, væske-elektrolyttbalansen og syre-base balansen og reproduksjonssystemet

Forelesninger, oppgaveløsing, gruppearbeid, lab.øvelser, seminarer, veiledning, nettstøttet læring

Det forventes at studenten skal kunne: 
Kunnskaper: 
gjengi biokjemiske prosesser  
forklare kroppens oppbygning og ulike organsystemers normale funksjon (fysiologi) og samspill for: celler og vev, nervesystemet, sansene, det endokrine system, bevegelsessystemet, sirkulasjonssystemet, blodet og immunsystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, temperaturreguleringen, nyrene- og urinveissystemet, væske-elektrolyttbalansen og syre-base balansen og reproduksjonssystemet 
gjøre rede for skjelettanatomi 
navngi anatomiske navn på strukturer og organer  
beskrive&#8239;organers beliggenhet i forhold til hverandre og i forhold til ulike plan og retninger på diagnostiske bilder og anatomiske modeller (topografisk) 
Ferdigheter: 
anvende medisinsk terminologi innen anatomi og fysiologi 


Seminar med studenfremlegg

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9244)/FieldValuesAsText

Anatomi og fysiologi - RAT1001