0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette semesteret var anatomiforelesningen utformet slik at den var mer direkte relevant for resten av emnet, spesielt speilnevronstoffet som kom senere i semesteret. Modularitetsforelesningene og forelesningen om prediktive modeller var bedre integrert med øvrig emneinnhold enn i fjor. I tillegg var metodeforelesningen mer fokusert og veldig pedagogisk denne gang, og fikk svært gode tilbakemeldinger fra studentene.

Formålet med emnet er å fremme kritisk tenkning rundt teorier om nervesystemets overordnede funksjon. Til dette formål ble studentene blant annet forelagt et titalls artikler om speilnevroner og fikk i oppgave å sette seg inn i hypoteser/teorier om deres funksjon og presentere for hverandre med diskusjon. Antallet artikler var redusert i forhold til i fjor og delvis erstattet med en veldig oversiktlig og pedagogisk bok (Gregory Hickoks "The Myth of Mirror Neurons"). I tillegg var pensum og undervisningsopplegg på modularitet oppdatert og forbedret, og var bedre integrert med resten av emnet. Studentene rapporterte at de var fornøyde med at faget er godt organisert. Pensum er delt inn tematisk i mapper på BlackBoard (BB), og timeplanen er lagt ut veldig tidlig, så studentene vet hva de skal lese i god tid på forhånd. Noen studenter klaget over at det var for mye pensum og at artiklene er lange og vanskelige. Noen studenter synes emnet generelt er vanskelig. Studentene rapporterte også at den obligatoriske innleveringsoppgaven og instruksjonene for studentpresentasjoner var uklare og til dels misvisende med tanke på hva emneansvarlig forventet av studentene. Emneansvarlig er enig i at disse kunne ha vært formulert tydeligere og mer presist. Eksamen: Den generelle oppfatningen blant studentene synes å være at eksamensoppgavene reflekterte emnets innhold godt. Studentene setter pris på at eksamen er på seks timer, som gir dem tid til å reflektere og jobbe grundig med sine besvarelser, og på at sensuren var rask. På bakgrunn av eksamensprestasjonene bedømmer emneansvarlig at læringsmålene langt på vei synes å være oppnådd. Eksamensbesvarelsene viste at det var flere studenter som evnet å tenke selvstendig og kritisk og reflektere rundt nervesystemets overordnede funksjon.

NTNU:TIA:REST

Department of Psychology

Institutt for psykologi

Norsk

Mer om vurdering

Avsluttende 6-timers skoleeksamen uten hjelpemidler. Eksamen vektes til 100% Obligatorisk innleveringsoppgave må bestås for å få adang til å gå opp til eksamen.

Faglig innhold

Emnet er et teoretisk fordypningsemne i kognitiv nevrovitenskap med fokus på overordnet teori om nervesystemets funksjon. Det er et gjennomgående fokus på forholdet mellom sentralnervøs segregering og integrering. Det gis eksempler på hvordan ulike kognitive funksjoner kan analyseres i dette perspektivet, som sansning/ persepsjon, motorikk, språk og hukommelse. Det gis en innføring i viktige metoder innenfor kognitiv nevrovitenskap, inkludert lesjons-, elektrofysiologiske og MR-baserte metoder. Det legges vekt på en kritisk tilnærming til teori basert på en forståelse av de ulike nevrovitenskapelige og kognitive metoders muligheter og begrensninger. 

Læringsutbytte

Kunnskap: Etter fullført emne har studenten avansert kunnskap om sentrale teorier om det menneskelige nervesystem med et overordnet fokus på forholdet mellom funksjonell segregering og integering. I tillegg har studenten tilegnet seg en inngående kunnskap om sentrale metoder innenfor kognitiv nevrovitenskap, som for eksempel enkeltcelleregistring, lesjonsmetoden og funksjonell MR, inkludert nettverksanalyse. Videre har studenten inngående kunnskap om utvalgte tema innen kognitiv nevrovitenskap, som for eksempel sansning/persepsjon, motorikk, språk og hukommelse. Ferdighet: Studenten har utviklet en evne til å analysere og forholde seg kritisk til teorier om nervesystemet. Studenten kan analysere og forholde seg kritisk til forholdet mellom teori og empiri med grunnlag i kunnskap om metdologiske begrensninger ved sentrale metoder. Generell kompetanse: Studenten har tilegnet seg en avansert forståelse av vitenskapelig tenkemåte. Spesielt har studenten utviklet en evne til å analysere nevrovitenskapelige teorier på en selvstendig og kritisk måte.

Læringsformer og aktiviteter

Oppgave

Hjerne og kognisjon

Psykologi

Psykologi - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(28594)/FieldValuesAsText

Dette var første gang emnet ble arrangert, så det er ikke grunnlag for å vurdere utvikling.

Undervisningen foregikk med emneansvarlig til stede på alle forelesningene. Den delen av det pedagogiske opplegget som var basert på studentaktivitet med selvstudium og presentasjon, burde ha vært mer styrt/veiledet av foreleser. Eksamensbesvarelsene viste generelt godt læringsutbytte.

Tilbakemeldingene fra studentene var stort sett positive, men det er enkelte elementer i opplegget som bør revuderes. Noen av forelesningene vil innrettes noe annerledes til neste år. Blant annet skal anatomiforelesningene utformes slik at de er mer direkte relevante for senere tematikk på emnet. Modularitetsforelesningen vil også integreres bedre med øvrig emneinnhold. Det samme gjelder, men i mindre grad, for forelesningen om prediktive modeller. Formålet med emnet er å fremme kritisk tenkning rundt teorier om nervesystemets overordnede funksjon. Til det formål ble studentene blant annet forelagt et titalls artikler om speilnevroner og fikk i oppgave å sette seg inn i hypoteser/teorier om deres funksjon og presentere for hverandre med diskusjon. Til neste år vil vi ha et mindre antall artikler og mer veiledning i form av forelesninger om noe av teoriene.

Forkunnskapskrav

Studierettskrav - krever opptak til MPSYInterne søkere må ha følgende i sitt opptaksgrunnlag: Bachelorgrad i psykologi (105 sp fordypning), med følgende emner: PSY1010 - PSY1018, PSY2017, PSY2018, PSY2022 og en bacheloroppgave PSY2900-PSY2906 eller tilsvarende emner.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23114)/FieldValuesAsText

Hjerne og kognisjon - PSY3123