0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

<ol><li>Informasjon om bachelorprosjektene ble delt tidlig med studentene (november). Informasjonsmøte med studentene ble utført i midten av November. Forventningene til det å skrive en bacheloroppgave, og spesielt hva veiledning innebærer, samt informasjon om selve prosjektene ble gjennomgått. Fra forrige emnerapport kom det fram at studentene opplevde at de trenger mer veiledning, spesielt på slutten - til tross for svært gode resultater. Derfor ble tydelig informasjon om bl.a. veiledning gitt før oppstart. Dette ser ut til å ha fungert godt, da få rapporterer at de har fått for lite veiledning og de fleste oppgir at de får den veiledningen de trenger ved behov.</li><li>Det kan tenkes at samhold og læringsmiljø blant studentene er en viktig faktor for suksess og trivsel. Dette er noe vi kan ta med oss videre.</li><li>Oppfordre til kollokvier. God respons i emneevaluering vår 2023.</li><li>Tidlig oppfordring og oppfølging av prosjektledere og søknader til NSD. Fungerte bra.</li><li>Opplever god kommunikasjon på Teams mellom emneansvarlig og prosjektledere/veiledere. Stort sett god flyt av informasjon.</li><li>Sensorveiledninger må forbedres. Gjeninnføre prosjektspesifikke sensorveiledninger som følger en mal. </li></ol>

Datagrunnlaget for dette semesteret er spørreskjema. Emneevalueringen vår 2023 (N=41, midtveis og til slutt) viser at de fleste er jevnt over fornøyde med bacheloroppgaven og prosjektene de er tilknyttet. Det er kun noen få som rapporterer jevnt over negativ opplevelse. Det er jevnt over lave standardavvik i rapporten som indikerer lav gjennomsnittlig spredning (SD rundt 1). Spørreskjemaet bruker likertskala 1-5, hvor høy skåre er positiv vurdering og lav skåre er negativt vurdering. I denne rapporten er det også tatt hensyn til de skriftlige tilbakemeldingene i skjemaet. Mål og forventninger: 3.39 i snitt. Dette indikerer at de fleste er fornøyde med læringsmål og forventninger. Dette inkluderer oppnåelse av læringsutbyttet, forventninger til BA på forhånd, tydelige krav og forventninger fra prosjektledere, kvaliteten på undervisningen. Den høyeste skåren her er "Emnet oppleves som viktig for min utdanning" med 4.12 i snitt. Alle skårer er over 3. Kollokvievurdering: 4.28 i snitt. Dette viser til faglig og sosialt utbytte av kollokvier, som for det meste var organisert av prosjektleder. Kollokvier er noe som bør videreføres og oppfordres. Faglig støtte fra veiledning: 4.20, med mode på 5.Studentene er meget fornøyde med veiledningen de har fått. De rapporterer også at de opplever at de får nok veiledning ved behov (3.56, mode på 5). 10 rapporterer at de har fått mer enn 6 timer veiledning, mens 8 rapporterer 3-6 timer. Resten har mindre enn 3 timer.Fra kommentarene kommer det fram at flere skulle ønske de hadde mer en-til-en-veiledning i prosjektene sine, spesielt mot slutten. Dette på tross av jevnt over gode resultater. Kan reflektere en viss usikkerhet hos studentene, framfor et reelt behov for veiledning. Faglig støtte fra medstudenter: 4.33, med mode på 4.Dette var den høyeste skåren i datasettet. Sosial støtte fra medstudenter er på 3.85, med mode på 5. Samlet sett viser disse skårene at det er viktig å skape samarbeid mellom studentene. Kollokvier kan tenkes å ha en god effekt på dette. Diverse Studentene gir positive vurderinger (over 3.5) på faglig nivå, pedagogisk kvalitet, læringsutbytte læringsmiljø, pensum, dialog mellom prosjektleder og studenter, og skriveopplæring i prosjektet. Disse skårene underbygges av kommentarene. Påmelding: 2.39, mode på 1.Dette var den mest negative vurderingen i rapporten. Dette kom også tydelig fram i kommentarene. Enda tydeligere instruksjoner om påmeldingen etterspørres (bl.a. spesifikt hvor man søker). Ellers er det gjennomgående fra kommentarene at påmeldingen oppleves urettferdig fordi man ikke fritt kan velge prosjektene man ønsker pga. plassbegrensninger. Førstemann til mølla-prinsippet er en kilde til stress for studentene. Etter rådføring med administrasjonen er ikke dette noe vi kan gjøre med, da prosjektledere bestemmer selv hvor mange studenter de kan ta. Dette bør kommuniseres tydeligere til studentene. Informasjonsmøtet i november fikk kritikk fra flere i kommentarene. Møtet bør tones noe ned og gjøres mer pedagogisk. Flere rapporterer at mange studenter følte at de fikk negative forventninger og gruet seg til bachelorprosjekt etter infomøtet. På en annen side så viser emneevalueringen at kommentarene om infomøtet ikke stemmer helt med hva som er rapportert angående mål og forventninger (se øverste punkt).

<ul><li>Informasjonsmøtet i november: understreke at man kan velge prosjekt basert på andre ting enn kun prosjektets tema. For eksempel metode og språk.</li><li>Videreføre oppstartsmøter med prosjektledere to ganger før semesterstart. Vurdere ett midtveismøte for felles oppfølging av prosjektene.</li><li>Å skaffe studentassistenter var en utfordring for et par prosjektledere. Kan rutiner på dette forbedres? F.eks. sende ut en epost til masterstudenter før semesterstart?</li><li>Innføre skrivekurs tidligere i semesteret.</li><li>Få inn flere arborg-prosjekter (kun ett V23) og kvalitative prosjekter.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Department of Psychology

Institutt for psykologi

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Tidligere godkjent obligatorisk aktivitet gjelder ved gjentak av eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

PSY2017 og PSY2018. Se også forkunnskapskrav.

Forkunnskapskrav

Emnene PSY1120, PSY1122, PSY1123, PSY1124, PSY1125 og PSY1126, eller tilsvarende må være bestått.Emnene PSY1010, PSY1011, PSY1012, PSY1013, PSY1014, PSY1015 og PSY1016 eller tilsvarende må være bestått.

Faglig innhold

Bacheloroppgaven består av en empirisk eller teoretisk vitenskapelig undersøkelse innenfor et psykologisk tema. Studentene fordyper seg i det aktuelle temaet og utarbeider en problemstilling som lar seg undersøke med samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder. Tema for og oppgavens problemstilling godkjennes av instituttet. Bachelorprosjektet sammenfattes i en vitenskapelig oppgave med redegjørelse for problemstilling, teori, metode, resultater og en oppsummerende diskusjon i henhold til APA. Bacheloroppgaven bør være i størrelsesorden 15-25 sider, skriftstørrelse 12 og dobbel linjeavstand. (ca. 5600-9300 ord) Studentene må velge ett av prosjektene som instituttet tilbyr.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskaper Studenten har kunnskap om:hvordan å gjennomføre et avgrenset vitenskapelig arbeid innenfor psykologi. aktuelle psykologiske teorier og forskningsmetoder. hvordan å skrive en vitenskapelig oppgave i psykologi. FerdigheterStudenten kan:innhente og kritisk vurdere eksisterende forskning innenfor psykologi. utvikle og besvare problemstillinger i psykologisk forskning. anvende samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder under veiledning. gi en akademisk fremstilling av et forskningsarbeid. Generell kompetanseStudenten kan:planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, under veiledning, og i tråd med etiske krav og retningslinjer. muntlig og skriftlig formidle forskningsbasert teori og empiri.

Læringsformer og aktiviteter

Det vil være ulike læringsformer avhengig av prosjektets karakter. Undervisningen kan foregå gjennom forelesninger, seminarer, workshops, gruppebasert og individuell veiledning. Studentene kan analysere allerede innsamlede data, eller data som samles inn ved gjennomføring av intervjuer, eksperimenter, spørreskjemaundersøkelser og/eller et utvidet litteratursøk. Studentene oppfordres til å arbeide sammen, men hver student skal skrive en individuell bacheloroppgave.

Presentasjon av bakgrunn for og bacheloroppgavens problemstilling og aktuelle resultater. 

Bacheloroppgave i psykologi

Psykologi

Psykologi - bachelorstudium

Psykologutdanning, 6-årig løp

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23110)/FieldValuesAsText

Mange studenter opplevde infomøtet om bachelor i november som en nyttig virkelighetssjekk. Men det var også en del som reagerte negativt på måten informasjonen ble lagt fram på. Flere kommenterte at de fikk inntrykk av at det å skrive en bachelor er noe som man bør grue seg til, blant annet på grunn av arbeidsmengde, selvstendighet og stress. Dette kan vi prøve å kommunisere på en noe mer pedagogisk måte for å ikke skape negative forventninger hos studentene. 
Når det er sagt, så kommer det fram fra emneevalueringen at de fleste opplevde at det var godt samsvar mellom forventninger og virkelighet (over 3 i snitt på en 5-punktsskala).

Tiltak

Mer pedagogisk tilnærming i infomøtet med studentene

Det ble avholdt ett skrivekurs etter påske. Studentene rapporterer at de skulle gjerne hatt skrivekurs tidligere, relatert til de forskjellige delene av oppgaven. Dette kan vi organisere.

Skrivekurs

Ønsker å beholde opplegget emnet hadde for kollokvier. Tror dette er med å skape godt faglig og sosialt utbytte for studentene.  

Videreføring av kollokvier

Gi informasjon til masterstudenter og andre på epost før semesterstart om mulig stilling som studentassistent. I tillegg oppfordre prosjektledere  å ta kontakt tidlig og bruke sine nettverk. Studentassistent bør være noen som selv har skrevet en bacheloroppgave.

Studentassistenter

Sensorveiledninger må forbedres. Gjeninnføre prosjektspesifikke sensorveiledninger som følger en mal. 

Det har etter tilbakemelding vår 21 vært fokus på de følgende områdene i utviklingen av kurset:   <ol><li>"Det virker å være noe manglende sammenheng mellom studentenes metode-ferdigheter (spesielt statistikk) og det som forventes av studentene i dette emnet." Pensum i emnene PSY2017 og PSY2018 ble lagt ved som informasjon til alle prosjektledere med en påminnelse om hav som er forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper i emnet. Emneansvarlig har i tillegg inngått dialog med emneansvarlig i PSY2017 for å forsøke å øke samsvaret mellom de to emnene.  </li><li>"Forskjellige undervisningsformer og obligatorisk aktivitet" De forskjellige undervisningsformene er en del av naturen til bachelor-prosjektene. Dette semesteret ble det jobbet med forventningsavklaring tidlig i semesteret slik at informasjonen om aktuelle undervisningsformer i de forskjellige prosjektene skulle nå ut til studentene så tidlig som mulig. Alle prosjektlederne ble oppfordret til å legge ved en plan for undervisningen i prosjektbeskrivelsen som deles med studentene. Nye prosjektledere fikk muligheten til å støtte seg på de mer erfarne spesielt når det kommer til å få studentene til å samarbeide og verdien av å jobbe i grupper. Dette semesteret ble skrivekurset gjort om til frivillig aktivitet, mye av innholdet ble brukt opp igjen, men kursene ble holdt prosjekt-vis tilpasset designet og timeplanen i de forskjellige prosjektene. Slik at for eksempel skrivekurs i metode kom når det var aktuelt for studentene å jobbe med metode. Det virker som studentene er fornøyd med hvordan skrivekurset ble avholdt dette semesteret. Vitass. teamet ved instituttet har vært en forutsetning for gjennomføringen, ettersom det nå er avviklet må vi se på andre muligheter for kommende semester. </li><li>"Forskjellig arbeidsmengde" har vært en tilbakemelding fra studentene som det har vært fokus på i videreutviklingen av kurset. Dette er også en del av det å jobbe i prosjekt på denne måten, forskjellige forskningsdesign krever forskjellig innsats. Prosjektlederne ble dette semesteret bedt om å oppgi hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres av studentene i de forskjellige kursene slik at studentene allerede ved påmelding var klar over at det er variasjon i arbeidsmengde og kunne ta et valg også basert på dette. Informasjon om hva studentene har bidratt med ble også ført inn i sensorveiledningen i et forsøk på å utligne disse forskjellene noe i vurderingen av rapportene. </li></ol> I PSY2900 Våren 2022 har emneansvarlig jobbet med å forbedre forventnings-avklaring mot studentene og informasjonsflyt til prosjektlederne, tillegg er det viktig at denne informasjonen kommer på relevante tidspunkt. Dette ser ut til å redusere usikkerhet og opplevelsen av urettferdighet og det anbefales å videreføre dette arbeidet.

«Emnet bacheloroppgaven i psykologi er et verdifullt emne for studentene. De har lært teorien og de har lært metodene. De har et godt grunnlag, men de har aldri satt alle brikkene sammen. Dette er kanskje det aller viktigste emnet for studentene, der de kan bruke alle tingen de har lært til å skape noe helt eget».   Emnet gjennomføres gjennom deltagelse i forskningsprosjekter av forskjellig størrelse, der studentene deltar i alt fra utforming av spørreskjema/intervju-guide til ferdigstillelse av en forskningsrapport. Studentene beskriver jevnlige møter med mulighet for diskusjon og hjelp som veldig nyttig, de sier læringskurven har vært bratt og skrivekursene har vært nyttig. Studentene er fornøyd med å få tilbakemelding på skriftlig arbeid og virker å være fornøyd med måten undervisningen er lagt opp, selv om de ønsker seg mer individuell veiledning (spesielt mot slutten av semesteret, uten at dette skal gå på bekostning av det opplegget som har vært). Det ser likevel ut til at lærings-målene er oppnådd og studentene har levert rapporter med svært gode resultater. Studentene skriver at de opplever samsvar mellom læringsaktivitetene og emnebeskrivelsen og at dette har lagt til rette for oppnådd læringsutbytte. Den overordnede kvaliteten i emnet vurderes derfor som god med fortsatt mulighet for forbedring.

Ser av tilbakemeldingene fra studentene at vi må jobbe videre med å forbedre samsvaret mellom forberedende kurs og PSY2900, herunder informasjon og anbefalinger basert på studentenes kunnskaper om metode og forsknings-design ved oppstart av kurset. Emneansvarlig er i dialog med programrådsleder om dette.  Det har kommet tilbakemelding fra flere prosjektledere som dette semesteret har brukt ekstra tid på å følge opp studenter som har blitt forsinket i løpet på grunn av sykdom eller annet begrunnet fravær. Ettersom PSY2900 er lagt opp slik at prosjektlederne får ressurser til å undervise og veilede i grupper og disse timene brukes til de planlagte aktivitetene blir prosjektlederne pålagt å følge opp disse studentene utover sin undervisningstid. Vi bør videre se på en ordning for hvordan denne tiden skal kompenseres uten at det går på bekostning av undervisningstiden til de andre studentene som deltar på prosjektet.  Et annet punkt er fokuset på studentenes helse og velvære gjennom å imøtekomme studentene på tilbakemeldinger av psykososial karakter. <ol><li>Det har kommet tilbakemeldinger fra ITV-bachelor om at måten oppmelding til prosjektene gjennomføres er en kilde til stress for studentene. I et påfølgende møte med ITV, nestleder utdanning, studiekonsulent og emneansvarlig forsøkte vi å komme frem til en plan for påmeldingsprosessen som ivaretar studentene på best mulig måte. Vi jobber derfor fremover med å gi informasjon om prosjektene tidligere slik at studenten har bedre tid til å sette seg inn i alternativene. </li><li>Det har dette semesteret vært noen utfordringer knyttet til nødvendige godkjenninger for å gjennomføre studentprosjekt. Det er viktig at denne informasjonen går ut til prosjektlederne, spesielt de som ikke er kjent med det norske systemet (NSD/REK) og at denne informasjonen går ut på engelsk. Det må vurderes om det er nødvendig med ytterligere oppfølging av dette ettersom det er svært belastende for studentene når bachelorprosjektene blir betydelig forsinket uten at studentene har mulighet for forlengelse. </li><li>Flere av referansegruppe-studentene stiller seg bak et ønske om mer individuell veiledning, spesielt mot slutten. Det ser likevel ut til at majoriteten av studentene presterer svært godt og leverer i tide. Det bør fremover undersøkes om dette ønske kan være relatert til et behov for å redusere stress i en krevende prosess. Her er det viktig å kartlegge hva studentene har behov for og vurdere om det kan være hensiktsmessig å sette inn ressurser som et forebyggende tiltak. </li></ol>

Emnene PSY1120, PSY1122, PSY1123, PSY1124, PSY1125 og PSY1126, eller tilsvarende må være bestått.Emnene PSY1010, PSY1011, PSY1012, PSY1013, PSY1014, PSY1015 og PSY1016 eller tilsvarende må være bestått.

Bacheloroppgaven består av en empirisk eller teoretisk vitenskapelig undersøkelse innenfor et psykologisk tema. Studentene fordyper seg i det aktuelle temaet og utarbeider en problemstilling som lar seg undersøke med samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder. Tema for og oppgavens problemstilling godkjennes av instituttet. Bachelorprosjektet sammenfattes i en vitenskapelig oppgave med redegjørelse for problemstilling, teori, metode, resultater og en oppsummerende diskusjon i henhold til APA. Bacheloroppgaven bør være i størrelsesorden 15-25 sider, skriftstørrelse 12 og dobbel linjeavstand. (ca. 5600-9300 ord)

Kunnskaper Studenten har kunnskap om:hvordan å gjennomføre et avgrenset vitenskapelig arbeid innenfor psykologi. aktuelle psykologiske teorier og forskningsmetoder. hvordan å skrive en vitenskapelig oppgave i psykologi. FerdigheterStudenten kan:innhente og kritisk vurdere eksisterende forskning innenfor psykologi. utvikle og besvare problemstillinger i psykologisk forskning. anvende samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder under veiledning. gi en akademisk fremstilling av et forskningsarbeid. Generell kompetanseStudenten kan:planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, under veiledning, og i tråd med etiske krav og retningslinjer. muntlig og skriftlig formidle forskningsbasert teori og empiri.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17631)/FieldValuesAsText

«Emnet bacheloroppgaven i psykologi er et verdifullt emne for studentene. De har lært teorien og de har lært metodene. De har et godt grunnlag, men de har aldri satt alle brikkene sammen. Dette er kanskje det aller viktigste emnet for studentene, der de kan bruke alle tingen de har lært til å skape noe helt eget». Emnet gjennomføres gjennom deltagelse i forskningsprosjekter av forskjellig størrelse, der studentene deltar i alt fra utforming av spørreskjema/intervjuguide til ferdigstillelse av en forskningsrapport. Studentene beskriver dette arbeidet som "både utfordrende og krevende" samtidig som det har vært "givende og interessant" og har gitt dem "nyttig kunnskap om hvordan et forskningsprosjekt gjennomføres". Prosjektlederne trekker frem det at flere studenter deltar i felles prosjekter som positivt for kvaliteten, det gjør det mulig å levere høyere kvalitet gjennom felles undervisningen/veiledning, samtidig som det øker datamengden som samles inn. Sistnevnte trekkes frem som spesielt viktig gjennom å gi større muligheter både for analyser, generaliserbarhet og eventuell publikasjoner. Studentene skriver at "Prosjektet har gitt innsikt i både utforming av problemstilling, innhenting av relevant faglitteratur, datainnsamling og rapportering av resultat og metoder, samt diskusjon av faglitteraturen opp imot problemstillingen og resultatene. Videre har det gitt kunnskap om etiske aspekt knyttet til for eksempel anonymitet og samtykke. Dette er kunnskap som er relevant senere i både studier og arbeid." Dette er i tråd med læringsmålene for emnet og den overordnede kvaliteten i emnet vurderes som god.

Studieplanteksten for emnet ble revidert og gjennomgått våren 21 og ble videre delt med både prosjektledere direkte, og med studentene via BlackBoard og epost. Når det kommer til sammenheng med andre emner virker det som studentene har en gjennomgående god faglig forståelse, men at det er noe utfordringer knyttet til anvendelse av forskningsmetode, spesielt statistikk. En stor andel av henvendelser til koronahjelpa besto både i år og våren 2020 av bachelorstudenter som trengte hjelp til analyser i SPSS (Liste over ofte stilte spørsmål til koronahjelpa vedlagt). Det virker å være noe manglende sammenheng mellom studentenes metode-ferdigheter (spesielt statistikk) og det som forventes av studentene i dette emnet. Dette kan ha sammenheng med at det for emnet kun er anbefalt forkunnskapskrav å ha fullført PSY2017 og PSY2018, mens flere prosjektledere ser dette som en forutsetning for å kunne gjennomføre prosjekter på dette nivået. Sammenhengen mellom dette og tidligere/parallelle emner kunne vært bedre.

De forskjellige prosjektlederne benytter seg av forskjellige undervisningsformer, prosjektlederne trekker det at undervisningen foregår i grupper frem som positivt. Det er mulig for studentene å samarbeide innad i prosjektet selv om de skriver selvstendige oppgaver. Obligatorisk og felles læringsaktivitet for emnet er 1) muntlig presentasjon av bakgrunn for og oppgavens problemstilling og 2) deltagelse i skrivekurs i 3 deler. Begge aktivitetene beskrives som positive av studentene. Det at skrivekurset var delt i 3 deler trekkes spesielt frem som en fordel. Felles tilbakemelding fra studentene er at mange ønsker seg mer veiledning og at det på tvers av prosjekter virker å være betydelige forskjeller i hvor tilgjengelige veilederne er. Prosjektlederne beskriver en situasjon der studentene på dette nivået de siste årene forventer mer oppfølging enn tidligere og at det periodevis kan være belastende med mye henvendelser uten at denne tiden kompenseres på noen måte (de avsatte timene er ofte satt av til det planlagte opplegget med undervisning og gjennomlesning). Studentene på sin side kunne ønsket seg en forventningsavklaring av hvor tilgjengelige veilederne er og hvor mye veiledning de kan forvente å motta i forkant. I tillegg er det ønskelig at dette er nogenlunde likt på tvers av prosjektene. Studentene skriver videre at det også er forskjeller i hvor mye arbeid studentene forventes å gjøre på tvers av de forskjellige prosjektene. Det nevnes søknader til NSD/REK, utforming av spørreskjema/intervjuguide samt datainnsamling, dette vil som skrevet av studentene påvirke hvor mye kapasitet studentene har til å levere i parallelle emner. Det påvirker trolig også kvaliteten på rapportene til studentene, som er deres vurderingsgrunnlag i emnet. Studentene har jobbet hardt og målrettet og levert et godt resultat dette semesteret, det ser likevel ut til at det kan gjøres mer for å avklare hvilke forventninger studentene kan ha til tilgjengelighet og mengde veiledning, samt hvor mye arbeid som forventes utført av studentene i de forskjellige prosjektene.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Emnene PSY1010, PSY1011, PSY1012, PSY1013, PSY1014, PSY1015 og PSY1016 eller tilsvarende må være bestått. 


Bacheloroppgaven i psykologi består av en vitenskapelig undersøkelse hvor studentene deltar i et prosjekt. Hvert prosjekt har en veileder som skal veilede studentene som er knyttet til dette prosjektet. En student kan velge prosjekt ut i fra de som til enhver tid tilbys. Antall og type prosjekt vil variere med antall studenter på kurset,og med hvem av de vitenskapelige ansatte som til enhver tid tilbyr prosjektveiledning. Studentene oppfordres til å arbeide sammen, men hver student skal skrive en individuell bachelorppgave.   

Bacheloroppgaven bør være i størrelsesorden 15-25 maskinskrevne sider. (ca. 5600-9300 ord.) 

Avhengig av type prosjekt er det mange ulike læringssformer. Det kan for eksempel være gjennomføring av eksperimenter, gjennomføring av spørreskjemaundersøkelser og utvidet litteratursøk.
Noen av prosjektene kan foregå på engelsk.

Kunnskapsmål:
Studenten har god kunnskap om hvordan man selekterer faglitteratur knyttet til en aktuell problemstilling i psykologisk forskning. 
Studenten har god kunnskap om hvordan man strukturerer, presenterer og diskuterer psykologisk faglitteratur i et skriftlig arbeid. 
Studenten har god kunnskap om hvordan man kan vurdere forskning enten ved innhenting av egne data, eller ved å kritisk gjennomgå data andre har innhentet.
Studenten har god kunnskap om hvordan man skriftlig innhenter og vurderer vitenskapelige litteratur ut i fra en psykologisk problemstilling.

Ferdighetsmål:
Studenten kan reflektere kritisk rundt problemstillinger i moderne psykologisk forskning.
Studenten kan gjøre litteratursøk, sette seg inn i relevant faglitteratur og anvende denne for å skape faglig resonnement.
Studenten kan gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt i henhold til metodiske og etiske prinsipper for vitenskapelig psykologisk forskning.
Studenten kan organisere og planlegge eget arbeid innenfor gitte friater, og kan gjøre seg nytte av veiledning.

Generell kompetanse:
Studenten har erfaring med å gjennomføre et vitenskapelig arbeid, enten ved en empirisk undersøkelser eller ved å skrive en reviewartikkel.
Studenten har god kunnskap om hvordan man forbereder, gjennomfører, analyserer og rapporterer kvantitative eller kvalitatitive data, eller innhenter, analyserer og organiserer faglitteratur.
Studenten har god kunnskap om hvordan om etisk yrkesutøvelse når det gjelder datainnsamlig, analyser, presentasjon og framstilling av forskningsbasert empiri og teori.

Muntlig presentasjon av bakgrunn for problemstilling i egen bacheloroppgave

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12043)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i kurset vurderes som god. Studentene får undervisning knyttet til de mest sentrale teoretiske tilnærmingene knyttet til bacheloroppgavens tema. Det gis også teoretisk og praktisk opplæring i de mest aktuelle statistiske metodene som er aktuelle for prosjektet. Studentene beslutter tidlig problemstilling og aktuell litteratur. Problemstilling med tilhørende rasjonale presenteres og diskuteres muntlig i plenum med emneansvarlig tilstede. Kurset ble noe påvirket av koronatiltakene som ble iverksatt mars 2020. Imidlertid var mye av undervisningen avviklet på dette tidspunkt og en digital forelesning ble gjennomført. Veileder har aktivt fulgt opp studentene på digitale plattformer, primært epost. Dette har i følge referansegruppen fungert tilfredsstilende.

Læringsutbyttene er knyttet til seleksjon av faglitteratur knyttet til egen problemstilling, strukturering av eget skriftlig arbeid, analyser av kvantitative data og gjennomføring av et vitenskapelig arbeid. Dette er relevant kunnskap og ferdigheter. Læringsutbyttet blir presentert til studentene ved introduksjonsforelesning. Læringsutbyttene må sees i sammenheng med kurset forskningsdesign og eget skrivekurs som pågår paralellt med oppgaveskrivingen.

Utforming av egen problemstilling tidlig lar studentene se stoffet i sammenheng med oppgaven de skal skrive. Studentene på prosjektet har stort sett hatt aktuelt prosjekt som førstevalg og dette har preget læringsmiljøet, studentene har vært aktive og motiverte. Noen studenter som ikke hadde prosjektet som førstevalg rapporterte noe lavere motivasjon. Prosjektet har hatt omlag 10-12 studenter noe som har gitt mulighet til mye individuell oppfølging både på formative innleveringer/problemstilling og litteraturliste og veiledning underveis.

Studentene får tilbakemelding både skriftlig og muntlig på utforming av egen problemstilling og rasjonale for denne. Oppnåelse av læringsutbyttene for øvrig gjøres gjennom sensur av bacheloroppgavene.

Bacheloroppgaven i psykologi består av en vitenskapelig undersøkelse hvor studentene deltar i et prosjekt. Hvert prosjekt har en veileder som skal veilede studentene som er knyttet til dette prosjektet. En student kan velge prosjekt ut i fra de som til enhver tid tilbys. Antall og type prosjekt vil variere med antall studenter på kurset,og med hvem av de vitenskapelige ansatte som til enhver tid tilbyr prosjektveiledning. Studentene oppfordres til å arbeide sammen, men hver student skal skrive en individuell bachelorppgave.   

Bacheloroppgaven bør være i størrelsesorden 15-25 maskinskrevne sider. (ca. 5600-9300 ord.) PSY2900 er et av seks emner innenfor bacheloroppgaven (PSY2900-PSY2906).

80% deltakelse i arbeidet med et psykologisk forskningsprosjekt

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5334)/FieldValuesAsText

Bacheloroppgave i psykologi - PSY2900