0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Praksis 3 har høsten 2022 vært gjennomført i et mindre omfang enn tidligere. Ettersom en uke praksis ble flyttet fra praksis 3 til praksis 2, er praksisperioden nå 6 uker i stedet for 7 og studentene skal undervise 20 timer i hvert fag, mot tidligere 30. I tillegg er antall timer SIL-kurs redusert fra 12 til 10. Bakgrunnen for endringen er at studentene rapporterer at de opplever 5.semester som et semester med stor arbeidsbelastning. VI håper derfor at den totale arbeidsmengden i semesteret blir litt mer overkommelig med denne løsningen. Praksis starter også litt senere i semesteret enn tidligere, og det gjør at studentene har hatt litt mer undervisning på campus før praksis, og at de da forhåpentligvis føler seg litt bedre forberedt. Det er færre studenter som har tatt kontakt for veiledning rundt til utfordringer knyttet til arbeidsbelastning i år enn tidligere, så det kan tyde på at tiltaket har vært effektivt. Dessverre er det allikevel en del studenter som skriver i kommentarfeltet i evalueringen at de fremdeles opplever stor arbeidsbelastning dette semesteret, så problemet er nok dessverre ikke helt løst enda.Det har vært lagt en et stort arbeid omkring en ny nettside for praksis, som både studenter, praksislærere, koordinatorer, rektorer og oppfølginglærere kan bruke. Dette er gjort for å sikre at alle aktører får samme informasjon. VI har fått god respons på siden, og det er tydelig at mange bruker den, for det har vært mange færre henvendelser knyttet til praksis, fra både studenter, koordinatorer og praksislærere gjennom denne praksisperioden.

Det er gjennomført en sluttevaluering i emnet, hvor 173 av 219 studenter har svart. De skulle rangere sine opplevelser på en skal fra 1-5, hvor 5 er best. Studentene kunne velge å være anonyme i spørreskjemaet. Her er gjennomsnittstallene for hvert spørsmål:Hvordan opplevde du praksisen samlet sett? 4, 2Hvor fornøyd er du med veiledningen du fikk i fag 1? 4,34Hvor fornøyd er du med veiledningen du fikk i fag 2? 4,37Hvor fornøyd er du med oppfølgingen og organiseringen fra koordinatoren på skolen? 4,29Hvor fornøyd er du med SIL-kursene som ble gjennomført på skolen? 4,06I hvilken grad synes du det er sammenheng mellom læringsmålene for praksis (se under) og gjennomføringen? 4,34I hvilken grad føler du har du har nådd målene for praksis? 4,43I hvilken grad mener du praksisen har gitt deg innsyn i skolehverdagen? 4,56 Som tidligere år, er dette veldig gode tall. Det som har lavest score er SIL-kursene. Dette kans skyldes at kursene a og til legges på tidspunkt som noen synes er ugunstig, f eks i lunsjen, som noen studenter skriver i kommentarfeltet. Noen ønsker seg også flere lange SIL-kurs i stedet for mange korte. Vi fortsetter arbeidet med kvalitetsutvikling av SIL-kursene i dialog med skolene i tiden fremover. Alle studentene som har svart 1 eller 2 på et eller flere av spørsmålene, har blitt kontaktet av emneansvarlig, med tilbud om å kunne utdype opplevelsene sine gjennom e-post eller en samtale. De aller fleste har svart på henvendelsen, og det har gitt oss mer konkret informasjon om enkeltsaker som vi følger opp med skolene, i mange tilfeller anonymt. Det er gjennomført referansegruppemøte med studenter fra alle partnerskapene. Her kommer det tydelig frem at studentene generelt er veldig godt fornøyd med praksis. Det er allikevel fremdeles noen utfordringer knyttet til hvor opplyst praksislærerne er om den aktuelle praksisen. Her må vi jobbe videre for å sikre god kommunikasjon ut til skolene. Det er også et ønske fra studentene om at veiledningsdokumentet som arbeidskrav på BB utgår, og at det heller kan hukes av for at studentene har brukt veiledningsdokumneter i rapport fra oppfølginglærer og praksislærer. Dette taes til følge, og endres i emnebeskrivelsen. Når det gjelder parpraksis, så er det fleste godt fornøyde, men det er fremdeles noen som opplever utfordringer knyttet til samarbeid med praksispartner. Studentene uttrykker også et behov for at instituttet følger dem enda bedre opp gjenom praksis, for eksempel gjennom e-poster hvor vi minner dem på å ta kontakt dersom det oppstår utfordringer.

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Norsk

Mer om vurdering

Sluttvurderingen i emnet er en helhetlig vurdering av undervisningspraksisen knyttet til læringsmål, hvor tilhørende praksisrapporter og praksisoppfølging inngår. "Bestått" i emnet forutsetter godkjente obligatoriske aktiviteter og innlevert og godkjent praksiskort. Praksislærerne og oppfølgingslærerne skriver rapporter som alle må være godkjente for å få "bestått" i emnet. Dersom studenten står i fare for å få "ikke bestått", skal studenten motta skriftlig varsel med informasjon om det. Varselet skal sendes senest tre uker før praksisperiodens slutt. Dersom studenten i slutten av praksisperioden viser handling eller atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren "ikke bestått", selv om forutgående varsel ikke er gitt.Studenter som har utfordringer i praksis, kan få tilbud om utvidet praksisperiode dersom det ikke er tilstrekkelig grunnlag for vurdering, til tross for at alle obligatoriske aktiviteter er godkjent. Dersom studenter uteblir fra utvidet praksis eller bryter kontakten med praksisseksjonen, vil det normalt føre til at studentene ikke får sluttvurdering i emnet.Dersom praksis sluttvurderes av partnerskapsledermøtet til «ikke bestått», har studenten adgang til kun en ny praksisperiode. Ved ny praksisperiode kan det stilles krav om at obligatoriske aktiviteter knyttet til praksis må gjennomføres på nytt. Praksisseksjonen gjør individuelle vurderinger av omfanget av ny praksis. For mer info om vurdering i emnet, kontakt emneansvarlig.

Forkunnskapskrav

Beståtte eksamener i henhold til studieplanen. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet.

Faglig innhold

Emnet er en del av praksisopplæringen i lektorutdanningen, og ett av i alt fire praksisemner. Her inngår 35 av de 100 dagene av studiets praksis. Praksisfeltet er en viktig læringsarena i studiet og det legges vekt på å skape sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis og teoretiske perspektiver de møter i studiet.All praksis er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever i skolen. Studentene skal i løpet av praksisopplæringen ha praksis både i grunnskolen fra 8. trinn og i videregående opplæring. Studenter med fagbakgrunn fra fellesfagene i videregående opplæring skal møte elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen.I praksis 3 skal studenten undervise i sine to fagemner og gjennom samarbeid med veilederen få innblikk i en lærer sin arbeidsdag. Fokus ligger på mestring i klasserommet og forståelse og refleksjon over egen utvikling i praksisperioden. Læringsutbyttebeskrivelsene er de samme for alle studenter, men vektleggingen av de ulike beskrivelsene vil avhenge av praksisskolens kontekst. Praksis 3 forutsetter og bygger på en oppnådd kompetanse fra de tidligere praksisemnene.

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten har kunnskap om skole-hjem-samarbeid som grunnlag for elevens faglige og sosiale utvikling. Ferdigheter Studenten<ul><li>kan observere, analysere og reflektere over ulike elevers forutsetninger for læring</li><li>kan, under veiledning, vurdere og reflektere over elevers læring</li><li>kan utøve god klasseledelse</li><li>kan samarbeide med andre om planlegging og gjennomføring av undervisning</li><li>kan bruke læreplanen, lærebøker, digitale hjelpemidler og utstyr som finnes på den enkelte skole til å planlegge og gjennomføre undervisningen</li><li>kan, under veiledning, planlegge og gjennomføre tilpasset og differensiert undervisning i et inkluderende læringsfellesskap</li></ul>Generell kompetanse Studenten<ul><li>kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning</li><li>kan videreutvikle egen profesjonsutøvelse</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Praksis 3 inneholder en integrert undervisningspraksis som skal gjennomføres individuelt eller parvis. I løpet av praksis 3 skal studenten gjennomføre 20 timer med undervisning i hvert av sine to undervisningsfag. For å realisere målene i emnet, kreves et samspill mellom praksiserfaringer, teoretiske perspektiver og refleksjon.I tillegg til praksisopplæringen, inneholder også emnet et campusrelatert perspektiv på praksis, der undervisningen har som mål å bidra til at studentene opplever et helhetlig innhold. Her vil sammenhenger mellom skole og campus stå sentralt. Undervisningen i emnet består av temadager og storforelesninger i tillegg til undervisning om praksis.

75 % oppmøte i undervisingen

Veiledningsdokument

Kurs i skolens indre liv

Veiledningssamtaler

Praksis 3

Lærer- og lektorutdanning

Praktisk pedagogikk

Lektorutdanning i geografi for trinn 8 − 13 

Lektorutdanning i historie for trinn 8 – 13

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8 − 13

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8 – 13

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20479)/FieldValuesAsText

Praksis 3 ble høsten 2021 gjennomført som "gammel ordning", men praksis startet to uker senere enn vanlig. Dette gjorde at studentene hadde mer undervisning i fagdidaktikk i forkant av praksis.

Studentene er som vanlig godt eller svært godt fornøyde med praksis, og de mener at de i stor eller svært stor grad har nådd målene for praksis. Som tidligere år er det mange som peker på den enorme arbeidsbelastningen i 5. semester. Studentene spriker i hvordan de opplever parpraksis. Noen synes det fungerer helt topp, mens andre synes det er utfordrende. Det kan tyde på at vi bør tilstrebe parpraksis i ett fag og individuell praksis i det andre faget, men dette er et kapasitetsspørsmål som kan gjøre det utfordrende å finne nok praksislærere. VI bør heller tilstrebe at studentene ikke har samme praksispartner i begge fag. Se vedlegg "Evaluering praksis 3" for flere detaljer.

Studentene ønsker kopi av rapportene fra praksis. Dette endres fra våren 2022.

Sluttvurderingen i emnet er en helhetlig vurdering av undervisningspraksisen knyttet til læringsmål, hvor tilhørende praksisrapporter og praksisoppfølging inngår. "Bestått" i emnet forutsetter godkjente obligatoriske aktiviteter og innlevert og godkjent praksiskort. Praksislærerne og oppfølgingslærerne skriver rapporter som alle må være godkjente for å få "bestått" i emnet. Dersom studenten står i fare for å få "ikke bestått", skal studenten motta skriftlig varsel med informasjon om det. Varselet skal sendes senest tre uker før praksisperiodens slutt. Dersom studenten i slutten av praksisperioden viser handling eller atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren "ikke bestått", selv om forutgående varsel ikke er gitt.Studenter som har utfordringer i praksis, kan få tilbud om utvidet praksisperiode dersom det ikke er tilstrekkelig grunnlag for vurdering, til tross for at alle obligatoriske aktiviteter er godkjent. Dersom studenter uteblir fra utvidet praksis eller bryter kontakten med praksisseksjonen, vil det normalt føre til at studentene ikke får sluttvurdering i emnet.Dersom praksis sluttvurderes av partnerskapsledermøtet til «ikke bestått», har studenten adgang til kun en ny praksisperiode. Ved ny praksisperiode kan det stilles krav om at obligatoriske aktiviteter knyttet til praksis må gjennomføres på nytt. Praksisseksjonen gjør individuelle vurderinger av omfanget av ny praksis.  For mer info om vurdering i emnet, kontakt emneansvarlig.

Beståtte eksamener i henhold til studieplanen. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet. 

Emnet er en del av praksisopplæringen i lektorutdanningen, og ett av i alt fire praksisemner. Her inngår 35 av de 100 dagene av studiets praksis. Praksisfeltet er en viktig læringsarena i studiet og det legges vekt på å skape sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis og teoretiske perspektiver de møter i studiet.All praksis er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever i skolen. Studentene skal i løpet av praksisopplæringen ha praksis både i grunnskolen fra 8. trinn og i videregående opplæring. Studenter med fagbakgrunn fra fellesfagene i videregående opplæring skal møte elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen.I praksis 3 skal studenten undervise i sine to fagemner og gjennom samarbeid med veilederen få innblikk i en lærer sin arbeidsdag. Fokus ligger på mestring i klasserommet og forståelse og refleksjon over egen utvikling i praksisperioden. Læringsutbyttebeskrivelsene er de samme for alle studenter, men vektleggingen av de ulike beskrivelsene vil avhenge av praksisskolens kontekst. Praksis 3 forutsetter og bygger på en oppnådd kompetanse fra de tidligere praksisemnene.

Praksis 3 inneholder en integrert undervisningspraksis som skal gjennomføres individuelt eller parvis. I løpet av praksis 3 skal studenten gjennomføre 25 timer med undervisning i hvert av sine to undervisningsfag. For å realisere målene i emnet, kreves et samspill mellom praksiserfaringer, teoretiske perspektiver og refleksjon.I tillegg til praksisopplæringen, inneholder også emnet et campusrelatert perspektiv på praksis, der undervisningen har som mål å bidra til at studentene opplever et helhetlig innhold. Her vil sammenhenger mellom skole og campus stå sentralt. Undervisningen i emnet består av temadager og storforelesninger i tillegg til undervisning om praksis.

Kunnskap Studenten har kunnskap om skole-hjem-samarbeid som grunnlag for elevens faglige og sosiale utvikling. Ferdigheter Studenten<ul><li>kan observere, analysere og reflektere over ulike elevers forutsetninger for læring</li><li>kan, under veiledning, vurdere og reflektere over elevers læring</li><li>kan utøve god klasseledelse</li><li>kan samarbeide med andre om planlegging og gjennomføring av undervisning</li><li>kan bruke læreplanen, lærebøker, digitale hjelpemidler og utstyr som finnes på den enkelte skole til å planlegge og gjennomføre undervisningen</li><li>kan, under veiledning, planlegge og gjennomføre tilpasset og differensiert undervisning i et inkluderende læringsfellesskap</li></ul>Generell kompetanse Studenten<ul><li>kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning</li><li>kan videreutvikle egen profesjonsutøvelse</li></ul>

Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i geografi - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i samfunnsfag - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i historie - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14961)/FieldValuesAsText

Studentene er generelt meget godt fornøyd med praksis 3. Allikevel er det fremdeles mange som rapporterer om at det er et svært fragmentert og hektisk semester for dem, dette velkjente 5. semesteret. Nå er dette tatt på alvor av FUL og det jobbes med å utbedre strukturen på lektorstudiet, blant annet for å gjøre belastningen i de ulike semestrene jevnere. Samtidig så er flere studenter godt eller meget godt fornøyd med praksisen – hele 95% Studentene er også meget fornøyd med parpraksis, dette er lærerikt og fungerer godt i et hektisk semester, hevder de. 4 av 5 sier at de synes parpraksis fungerte godt eller meget godt. 86% av studentene er meget eller svært godt fornøyd med veiledningen de får, og det bekrefter at det er mange gode veiledere ute i praksisfeltet. Resultatene over er identiske med i fjor og året før. 74% av studentene er meget eller svært fornøyd med SIL-kurset – selv om de rapporterer om litt ulik kvalitet og praksis.

Læringsmål: 85% studenter opplever at det er en meget eller svært god sammenheng mellom læringsmålene i faget og gjennomføringen av praksis. Dette er en god økning fra i fjor. Ingen studenter oppgir at de ikke har nådd målene for praksis og 91% av studentene mener at praksisen har gitt dem et godt innsyn i skolehverdagen. Dette er svært gode tall og de viser at studentene har fått bedre innsikt i læringsutbyttet sammenlignet med hva de hadde i praksis 1 og 2.

Sluttvurdering i emnet forutsetter innlevert og godkjent praksiskort. Sluttvurderingen i emnet er en helhetlig vurdering av undervisningspraksisen knyttet til læringsmål, hvor tilhørende rapporter og praksisbesøk inngår. 

Dersom praksis vurderes til ikke bestått, har studenten adgang til ny praksisperiode ytterligere en gang. Ved ny praksis kan det stilles krav om at obligatoriske aktiviteter knyttet til praksis må gjennomføres på nytt.

Emnet er en del av praksisopplæringen i lektorutdanningen, og ett av i alt fire praksisemner. Her inngår 35 av de 100 dagene av studiets praksis. Praksisfeltet er en viktig læringsarena i studiet og det legges vekt på å skape sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis og teoretiske perspektiver de møter i studiet. 

All praksis er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever i skolen. Studentene skal i løpet av praksisopplæringen ha praksis både i grunnskolen fra 8. trinn og i videregående opplæring. Studenter med fagbakgrunn fra fellesfagene i videregående opplæring skal møte elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. 

I praksis 3 skal studenten undervise i sine to fagemner og gjennom samarbeid med veilederen få innblikk i en lærer sin arbeidsdag. Fokus ligger på mestring i klasserommet og forståelse og refleksjon over egen utvikling i praksisperioden. Læringsmålene er de samme for alle studenter, men vektleggingen av de ulike målene vil avhenge av praksisskolens kontekst. 

Læringsutbyttebeskrivelsene er de samme for alle studenter, men vektleggingen av de ulike beskrivelsene vil avhenge av praksisskolens kontekst. Beskrivelsene forutsetter og bygger på en oppnådd kompetanse fra de tidligere praksisemnene.


Kunnskap 
Studenten har kunnskap om skole-hjem-samarbeid som grunnlag for elevens faglige og sosiale utvikling

Ferdigheter 
Studenten
- kan observere, analysere og reflektere over ulike elevers forutsetninger for læring
- kan, under veiledning, vurdere og reflektere over elevers læring
- kan utøve god klasseledelse
- kan samarbeide med andre om planlegging og gjennomføring av undervisning
- kan bruke læreplanen, lærebøker, digitale hjelpemidler og utstyr som finnes på den enkelte skole til
  å planlegge og gjennomføre undervisningen
- kan, under veiledning, planlegge og gjennomføre tilpasset og differensiert undervisning i et 
   inkluderende læringsfellesskap

Generell kompetanse
Studenten 
- kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning 
- kan videreutvikle egen profesjonsutøvelse




Praksis 3 inneholder en integrert undervisningspraksis som skal gjennomføres individuelt eller parvis. I løpet av praksis 3 skal studenten gjennomføre 25 timer med undervisning i hvert av sine to undervisningsfag.
 
For å realisere målene i emnet, kreves et samspill mellom praksiserfaringer, teoretiske perspektiver og refleksjon.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(2446)/FieldValuesAsText

Praksis 3 - PPU4613