0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet PPU4254 Fagdidaktikk i musikk.Det er første gang jeg er emneansvarlig for dette emnet.Tiltak som er foretatt fra siste gjennomføring:Arbeidskrav har blitt omskrevet for å tydeliggjøre krav og kriterier.

Studentene melder at de er godt fornøyd med gjennomføring av emnet og oppnåelse av læringsutbyttet.Jeg har gjort meg erfaringer som vil følge til noe mer praktisk undervisning neste år. Disse trenger rett og slett ferdighetstrening i å lede undervisning i musikk.Fra referansegruppemøtet nevnes det at studentene ønsker mer opplæring i musikkteknologi. Dette er jo kunnskap en del har med seg fra tidligere studier men ikke alle. Det må vurderes hvordan dette kan inngå mer i undervisningen.De ønsker også mere fagdidaktikk i en til en undervisning for å undervise i kulturskolen.Her kan jeg legge til at undervisningen i emnet har først og fremst vært tilrettelagt for undervisning av større grupper.Dette vil bli tatt til etterretning neste undervisningsår.Studentene setter pris på at faglærere med spisskompetanse for de ulike temaene i undervisningen er tatt inn . Dette er noe vi skal prøve å videreføre.Studentene er ikke så fornøyde med profesjonsdager og tverrfaglige fagdager. De mener disse blir for lite effektive og har for lite fokus på fagdidaktikk i musikk.Jeg mener det kan være mye å hente ved å jobbe tverrfaglig innen samme tema. Her må det kanskje vurdres om innholdet skal vinkles litt nytt for disse dagene. Jeg vil ta dette med til ledelsen for PPU.Studentene etterlyser også at FOU-oppgaven kunne vært veiledet av faglærere i musikk.I år har hverken faglærere for musikk, kunst og håndverk eller film og media hatt veilederrolle i FPU på PPU, dette pga ressurser. Til neste år kan dette kanskje bli forandret men det må da komme fra seksjonsleder. Pensum: Her påpeker studentene at pensumbøkene i fagdidaktikk i musikk har mye likt innhold. Dette kan jeg si meg enig i og har gjort en ny vurdering for neste års obligatoriske pensum.

NTNU:TIA:REST

Department of Teacher Education

Institutt for lærerutdanning

Norsk

Mer om vurdering

Vurdering av den obligatoriske aktiviteten «Arbeider til veiledning» og sluttvurdering av vurderingsdelen «Arbeider» skjer i høstsemesteret. Vurderingsbesvarelsen kan skrives på norsk, svensk eller dansk. For detaljert beskrivelse av vurderingen i emnet, se studie- og undervisningsplan og eget dokument som beskriver FoU-prosjektet.En student som ikke har bestått i emnet på grunn av stryk i en av delvurderingene behøver bare framstille seg til ny vurdering i den delen studenten har strøket i. Ved stryk på delvurdering «Arbeider», kan denne leveres som en utbedret versjon en gang til. Det samme gjelder gjentak av bestått vurdering. Emnet består av flere delvurderinger, og studenten(e) kan klage først når alle delkarakterer i emnet er kunngjort. Studenten må angi hvilken eller hvilke delvurdering(er) klagen gjelder.

Faglig innhold

Emnet er en del av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Sammen med emnene i pedagogikk og praksis gir det grunnlag for å undervise på trinn 5-13. Veiledet praksis er en integrert del av studiet.Emnet omhandler forhold som vedrører undervisning og læring i fagene. Læring omfatter både kognitive, kroppslige, estetiske og skapende læringsprosesser. Dette i relasjon til affektive faktorer, som motivasjon, holdninger, identitet og følelser. Emnet gir et grunnlag for å planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori. Å analysere og se sammenhenger mellom ulike perspektiver, teorier og forskningsstudier inngår i læringsmålene for emnet. Kunnskap og innsikt i fagdidaktisk teori og forskning gir kompetanse til å forbedre egen praksis og skolens virksomhet, og drive systematisk forsknings- og utviklingsarbeid i skolen.

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten <ul><li>har bred kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning og læring i faget </li><li>har bred kunnskap om ulike arbeidsmetoder i faget, samt ulike læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer, og om ulike former for vurdering og testing i fagene, både nasjonalt og internasjonalt </li><li>har god kunnskap om elevmangfold og elevers læring, samt bruk av læringsstrategier i faget </li><li>har bred kunnskap om opplæringsloven og gjeldende læreplan i faget og kan anvende kunnskapen i planlegging og gjennomføring av undervisningen </li><li>har bred kunnskap om fagets plass, utbredelse, egenart og utvikling som vitenskaps- og skolefag og kan begrunne fagets plass i skolen og dets samfunnsmessige relevans </li></ul>Ferdigheter Studenten <ul><li>kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori om undervisning og elevenes læring i fagene </li><li>kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning </li><li>kan lede elever i et læringsfellesskap og kan tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever i den hensikt å fremme elevenes faglige og sosiale læring og utvikling </li><li>kan analysere læreplaner og bidra i utvikling av lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering i undervisningen </li><li>kan vurdere elevenes læring og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og faglig utvikling </li><li>kan anvende kunnskap om barn og unges utvikling, samt former for ungdomskultur knyttet til undervisning og læring i fagene, og kan bruke denne kunnskapen til å gjøre informerte valg av lærestoff og arbeidsmåter i faget </li><li>kan anvende relevante samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, bidra i utviklingsarbeid, og gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning. </li></ul>Generell kompetanse Studenten <ul><li>kan analysere og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov basert på forskning, teori og erfaring </li><li>kan bygge relasjoner og samarbeide med elever, foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket </li><li>kan formulere, undersøke og drøfte problemstillinger gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen praksis og bidra til skolens utvikling </li><li>kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere hensiktsmessige skriftlige og muntlige faglige resonnement knyttet til relevante fagdidaktiske og fagetiske problemstillinger</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Fagdidaktikken i lærerutdanningen går over to semester. For å realisere målene i emnet kreves et samspill mellom praksiserfaringer, tilegnelse av relevante teorier og begreper, og refleksjon. Dette innebærer nært samarbeid med praksisfeltet og pedagogikken i forberedelse og oppfølging av praksisopplæringen og i utviklingen av lærerrollen.I undervisningen blir det vektlagt varierte og eksemplariske arbeidsformer. Det vil være en veksling mellom undervisning i storgrupper og arbeid i mindre grupper med og uten lærerveiledning. Det legges vekt på tverrfaglighet, blant annet ved gjennomføring av et gruppebasert FoU-prosjekt med tilhørende prosessrapport. FoU-prosjektet gjennomføres i ett av studentens to fagdidaktikkemner.

FoU-arbeidskrav

75% deltakelse i undervisning

Oppgave

Courseworks for guideance

Fagdidaktikk i musikk - heltid

Praktisk pedagogikk

Praktisk-pedagogisk utdanning - heltid

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25965)/FieldValuesAsText

Fra forrige emnerapport ble det pekt på tre forbedringsområder:<ul><li>Sammenheng til profesjonsøkter</li><li>Logistikk vedr. praksisoppfølging</li><li>Mikroundervisningen</li></ul> Sammenhengen til profesjonsøktene har i for liten grad blitt ivaretatt også i år, selv om koblinger har vært gjort forsøksvis. Dette punktet fortsetter som utviklingsområde til neste år, der de som underviser på dette emnet oppfordres til å løpende se forberedelsesvideoene til profesjonsøktene, slik at studentene kan hjelpes til å se sammenheng mellom generelle pedagogisk-didaktiske aspekter og mer konkrete kunstfaglige perspektiv. I tillegg bør semesterplan justeres slik at sammenhengen muliggjøres. Logistikken vedr. praksisoppfølging har fungert godt i år. Emneansvarlig har fått støtte fra en ekstra faglærer på dette, samtidig som det var noe færre studenter å følge opp enn forrige studieår. Mikroundervisning har funnet sin form innenfor "Arbeider til veiledning", slik at det er blitt et arbeidskrav som har sammenheng til eksamen på høstsemesteret. Dette fungerer fra og foreslås videreført.

PPU4254 har blitt gjennomført med 8 studenter dette studieåret. Emnet har bestått av 15 forelesninger om ulike tema, to tverrkunstfaglige heldagsseminar om Demokrati &amp; Medborgerskap, to tverrkunstfaglige halvdagsseminar om varierte læringsrom på Rockheim, to økter i dans, en samarbeidsøkt med PPU-studenter og ansatte fra Institutt for Musikk og i tillegg tilknyttet skolepraksis og gjennomført FOU-prosjekt. Undervisningen har hovedsakelig vært gjennomført av emneansvarlig, men tre gjestelærere har vært innom. Tilbakemeldingene på undervisningen er generelt god, og studentene synes godt fornøyd med helheten i emnet. Praksisoppfølging ble gjennomført av emneansvarlig og en faglærer, med tilbakemelding om gode samtaler. Den nye vurderingsformen "Arbeider til veiledning" og "Arbeider" som eksamen har fungert fint, men oppgaven har vært oppfattet som noe uklar og innviklet. Dette har stått litt i veien for studentenes læringsutbytte, og det foreslås å finpusse og kanskje forenkle dette til neste år. Studentene peker også på at emneansvarlig eller faglærer bør være med i (iallfall en av) danseøktene for å hjelpe til med å bygge bro til resten av undervisningen. Dette bør imøtekommes ved neste gjennomføring. Studentene etterlyser også i større grad konkret undervisningsmetodikk, hvor konkrete undervisningseksempel bør være tydelig med også i vårsemesteret. Emnet tar i bruk svært varierte undervisningsformer, med praktiske eksempel, diskusjonsoppgaver, flipped classroom, mikroundervisning, samarbeidslæring, forelesninger, gruppearbeid, utforskende oppgaver og egenstudier. Fokuset er på studentaktiv læring. Den faglige kunnskapen i studentgruppa har som vanlig vært bra, som muliggjør denne variasjonen og gir grobunn for gode diskusjoner og refleksjonssamtaler i fellesskap. Studentenes motivasjon og egeninnsats i dette emnet har dette studieåret vært opplevd som lavere enn det emneansvarlig har vært vant med, men læringsmiljøet har blitt oppfattet som godt i en liten og trygg gruppe. Tilbakemeldinger fra studenter sier at løpende kommunikasjon har blitt oppfattet som ryddig og lett å henge med på.

Vurderingsbesvarelsen kan skrives på norsk, svensk eller dansk. For detaljert beskrivelse av vurderingen i emnet, se studie- og undervisningsplan og eget dokument som beskriver FoU-prosjektet. En student som ikke har bestått i emnet på grunn av stryk i en av delvurderingene behøver bare framstille seg til ny vurdering i den delen studenten har strøket i. Det samme gjelder gjentak av bestått vurdering. Emnet består av flere delvurderinger, og studenten(e) kan klage først når alle delkarakterer i emnet er kunngjort. Studenten må angi hvilken eller hvilke delvurdering(er) klagen gjelder.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20464)/FieldValuesAsText

Fra forrige emnerapport ble det pekt på to forbedringsområder:<ul><li>Sammenheng til profesjonsøkter</li><li>Sammenheng "teori og praksis"</li></ul> Sammenhengen til profesjonsøktene har i for liten grad blitt ivaretatt også i år, selv om koblinger har vært gjort forsøksvis. Dette punktet fortsetter som utviklingsområde til neste år, der de som underviser på dette emnet oppfordres til å løpende se forberedelsesvideoene til profesjonsøktene, slik at studentene kan hjelpes til å se sammenheng mellom generelle pedagogisk-didaktiske aspekter og mer konkrete kunstfaglige perspektiv. I tillegg bør semesterplan justeres slik at sammenhengen muliggjøres. "Sammenheng mellom teori og praksis" har vært et godt fokusområde dette studieåret, og det synes som at emnet har hatt god utvikling på denne fronten. Gjennomgående har vi vært mer eksplisitt og konkret på hvordan praktiske øvelser og mer teoretiske konsepter gjør seg gjeldende i faktisk undervisning i skolen, og både underviser(e) og studenter har i større grad fått komme med undervisningseksempel og vi har gjort mer praktisk arbeid. Dette må vi fortsette med. Et utviklingspunkt som fungerte godt studieåret 2020/21, men som har hatt tilbakegang i år, er den logistiske gjennomføringen av praksisoppfølging. I 2020/21 var det flere involvert i praksisoppfølging, mens i 2021/22 har det kun vært emneansvarlig som har hatt denne oppgaven. Dette har medført en del logistiske problemer, som har gått ut over noen studenters utbytte av praksisemnet. For studieåret 2022/23 er det forberedt mer støtte her, slik at studentene vil få mer fleksibilitet i når de kan få besøk på skolen og garantere at alle får den oppfølgingen de har krav på. Det siste utviklingspunktet er gjennomføringen av "mikroundervisning", som gradvis begynner å finne sin form. Årets studentkull har foreslått at man kan melde seg til dette, i stedet for at alle MÅ gjennomføre, og dette vil forsøkes for neste studieår.

PPU4254 har blitt gjennomført med 9 studenter dette studieåret. Emnet har bestått av 16 forelesninger om ulike tema, to tverrkunstfaglige heldagsseminar om Demokrati &amp; Medborgerskap, to tverrkunstfaglige heldagsseminar om alternative læringsrom, to økter i dans og i tillegg tilknyttet skolepraksis og gjennomført FOU-prosjekt. Undervisningen har hovedsakelig vært gjennomført av emneansvarlig, men to gjestelærere har vært innom. Tilbakemeldingene på undervisningen er generelt god, og studentene synes godt fornøyd med helheten i emnet. All praksisoppfølging ble gjennomført av emneansvarlig, med tilbakemelding om gode samtaler. Arbeidskrav (oppgave 1A m/ studentrespons) har fungert godt, men til neste år er arbeidskravene endret og vil innta ny form. Dette kan komme godt med for å sørge for en større relevans og fagsæregenhet i arbeidskravene, hvor ikke kun skriftlige ferdigheter og refleksjonsevne blir vurdert. Emnet tar i bruk svært varierte undervisningsformer, med praktiske eksempel, diskusjonsoppgaver, flipped classroom, mikroundervisning, samarbeidslæring, forelesninger, gruppearbeid, utforskende oppgaver og egenstudier. Fokuset er på studentaktiv læring. Den faglige kunnskapen i studentgruppa har som vanlig vært bra, som muliggjør denne variasjonen og gir grobunn for gode diskusjoner og refleksjonssamtaler i fellesskap. Studentenes motivasjon og egeninnsats i dette emnet oppleves som tilstrekkelig og som det man kan forvente. Læringsmiljøet blir oppfattet som godt, hvor klassen underveis i året i større og større grad byr på seg selv og utfordrer hverandre. Tilbakemeldinger fra studenter sier at løpende kommunikasjon har blitt oppfattet som ryddig og lett å henge med på.

Formen for gjennomføring av heldagsseminarer (kunstfagseminar og alternative læringsrom) bør jobbes med det kommende studieåret. Studentene melder om at tematikkene oppleves som interessante, men at tidsbruk og relevans ikke står i stil. Her må det jobbes med oppleggene slik at de treffer bedre.

Vurderingsbesvarelsen kan skrives på norsk, svensk eller dansk. For detaljert beskrivelse av vurderingen i emnet, se studie- og undervisningsplan og eget dokument som beskriver FoU-prosjektet. En student som ikke har bestått i emnet på grunn av stryk i en av delvurderingene behøver bare framstille seg til ny vurdering i den delen studenten har strøket i. Det samme gjelder gjentak av bestått vurdering. Emnet består av flere delvurderinger, og studenten(e) kan klage først når alle delkarakterer i emnet er kunngjort. Studenten må angi hvilken eller hvilke delvurdering(er) klagen gjelder. 

Kunnskap Studenten <ul><li>har bred kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning og læring i faget </li><li>har bred kunnskap om ulike arbeidsmetoder i faget, samt ulike læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer, og om ulike former for vurdering og testing i fagene, både nasjonalt og internasjonalt </li><li>har god kunnskap om elevmangfold og elevers læring, samt bruk av læringsstrategier i faget </li><li>har bred kunnskap om opplæringsloven og gjeldende læreplan i faget og kan anvende kunnskapen i planlegging og gjennomføring av undervisningen </li><li>har bred kunnskap om fagets plass, utbredelse, egenart og utvikling som vitenskaps- og skolefag og kan begrunne fagets plass i skolen og dets samfunnsmessige relevans </li></ul>Ferdigheter Studenten <ul><li>kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori om undervisning og elevenes læring i fagene </li><li>kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning </li><li>kan lede elever i et læringsfellesskap og kan tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever i den hensikt å fremme elevenes faglige og sosiale læring og utvikling </li><li>kan analysere læreplaner og bidra i utvikling av lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering i undervisningen </li><li>kan vurdere elevenes læring og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og faglig utvikling  </li><li>kan anvende kunnskap om barn og unges utvikling, samt former for ungdomskultur knyttet til undervisning og læring i fagene, og kan bruke denne kunnskapen til å gjøre informerte valg av lærestoff og arbeidsmåter i faget </li><li>kan anvende relevante samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, bidra i utviklingsarbeid, og gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning. </li></ul>Generell kompetanse Studenten  <ul><li>kan analysere og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov basert på forskning, teori og erfaring </li><li>kan bygge relasjoner og samarbeide med elever, foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket </li><li>kan formulere, undersøke og drøfte problemstillinger gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen praksis og bidra til skolens utvikling </li><li>kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere hensiktsmessige skriftlige og muntlige faglige resonnement knyttet til relevante fagdidaktiske og fagetiske problemstillinger</li></ul>

75% oppmøte i undervisning

Definerte arbeidskrav

Underveisarbeid

Fagdidaktikk i musikk med klasseromsprofil  - heltid

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14940)/FieldValuesAsText

PPU4254 har blitt gjennomført med 13 studenter dette studieåret. Emnet har bestått av 16 forelesninger om ulike tema, to tverrkunstfaglige heldagsseminar om Demokrati &amp; Medborgerskap, to økter i dans og i tillegg tilknyttet skolepraksis og gjennomført FOU-prosjekt. På grunn av COVID-19 ble det digital gjennomføring av alternative læringsrom i år, som fungerte greit. Undervisningen har hovedsakelig vært gjennomført av emneansvarlig, men med noen økter gjennomført av Fritz Flåmo Eidsvaag. All praksisoppfølging ble gjennomført av emneansvarlig og Fritz Flåmo Eidsvaag, der besøkene i all hovedsak ble gjennomført digitalt. Tilbakemeldingene fra studentene har vært gode på dette. Emneansvarlig har også veiledet to FOU-grupper der én var bestående kun av musikkstudenter, utformet forberedelsesvideo til profesjonsøkt og fasilitert to profesjonsøkter samt hatt seminar om aksjonslæring under FOU-uka. Tilbakemeldingene som har kommet på dette er ikke mange, men gode. Referansegruppearbeidet har blitt gjennomført med en ansvarlig referansegrupperepresentant, en vara, og totalt 4 møter i løpet av året. Siden det er så få studenter i emnet deltar alle studenter på referansegruppemøtene, og så sender ansvarlig student en oppsummering til emneansvarlig. Slik har vi løpende evaluering og fleksibilitet underveis i studieåret, og som tidligere år har det fungert godt.

Læringutbyttebeskrivelsene oppleves som velfungerende for undervisning i emnet, men de blir i liten grad løftet eksplisitt frem for studentene. Studentene får tildelt mer spesifikke faglige mål, arbeidskrav og kriterier spesifisert med utgangspunkt i de generelle læringsutbyttebeskrivelsene. Studentenes tilbakemelding er jevnt gode, og de opplever undervisningen og læringsutbyttet som relevant og interessant. Studentene etterlyser mer fagdidaktikk på studiet, og studentene i PPU4254 sier de anser emnet som det viktigste faget på hele studiet. Dette må sies å være et godt skussmål. Studentenes fremgang og progresjon i emnet oppleves som meget bra. Vi starter med et snevert og pragmatisk syn på didaktikk, før flere perspektiver trekkes inn og vi hever blikket underveis i semesteret. Dette oppleves å fungere, og vi har skriftlige arbeidskrav (oppgave 1A/B og oppgave 2B) som følger denne progresjonen.  Sammenhengen til andre deler av PPU-studiet har blitt bedre gjennom profesjonsøktene, men det er fortsatt et forbedringspotensiale her. De som underviser på dette emnet bør for eksempel løpende se forberedelsesvideoene til profesjonsøktene, slik at studentene kan hjelpes til å se sammenheng mellom generelle pedagogisk-didaktiske aspekter og mer konkrete kunstfaglige perspektiv. Et annet forbedringspotensiale er det gjennomgående og gjentakende området "sammenheng mellom teori og praksis". Emneansvarlig opplever at dette blir gradvis bedre, men det er fortsatt forbedringspotensiale når det gjelder å være eksplisitt og konkret på hvordan praktiske øvelser og mer teoretiske konsepter gjør seg gjeldende i faktisk undervisning i skolen.

Emnet tar i bruk svært varierte undervisningsformer, med praktiske eksempel, diskusjonsoppgaver, flipped classroom, mikroundervisning, samarbeidslæring, forelesninger, gruppearbeid, utforskende oppgaver og egenstudier. Fokuset er på studentaktiv læring. Den faglige kunnskapen i studentgruppa har som vanlig vært bra, som muliggjør denne variasjonen og gir grobunn for gode diskusjoner og refleksjonssamtaler i fellesskap. Studentenes motivasjon og egeninnsats i dette emnet oppleves som tilstrekkelig og som det man kan forvente. Også dette undervisningsåret har det blitt gjennomført en del digital undervisning, med tema og innhold som har vært tilpasset denne undervisningsformen. Det har fungert jevnt fint, men for eksempel det digitale tverrkunstfaglige seminaret om "Demokrati og medborgerskap" samt opplegget på "Alternative læringsrom" har lidd under digitale rammer. Læringsmiljøet blir oppfattet som godt, hvor klassen underveis i året i større og større grad byr på seg selv og utfordrer hverandre. Tilbakemeldinger fra studenter sier at løpende kommunikasjon har blitt oppfattet som ryddig og lett å henge med på.

Vurderingsbesvarelsen kan skrives på norsk, svensk eller dansk. 

For detaljert beskrivelse av vurderingen i emnet, se studie- og undervisningsplan og eget dokument som beskriver FoU-prosjektet. 

En student som ikke har bestått i emnet på grunn av stryk i en av delvurderingene behøver bare framstille seg til ny vurdering i den delen studenten har strøket i. Det samme gjelder gjentak av bestått vurdering. Emnet består av flere delvurderinger, og studenten(e) kan klage først når alle delkarakterer i emnet er kunngjort. Studenten må angi hvilken eller hvilke delvurdering(er) klagen gjelder.


Emnet er en del av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Sammen med emnene i pedagogikk og praksis gir det grunnlag for å undervise på trinn 5-13. Veiledet praksis er en integrert del av studiet. 

Emnet omhandler forhold som vedrører undervisning og læring i fagene. Læring omfatter både kognitive, kroppslige, estetiske og skapende læringsprosesser. Dette i relasjon til affektive faktorer, som motivasjon, holdninger, identitet og følelser. Emnet gir et grunnlag for å planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori. Å analysere og se sammenhenger mellom ulike perspektiver, teorier og forskningsstudier inngår i læringsmålene for emnet. Kunnskap og innsikt i fagdidaktisk teori og forskning gir kompetanse til å forbedre egen praksis og skolens virksomhet, og drive systematisk forsknings- og utviklingsarbeid i skolen.


Fagdidaktikken i lærerutdanningen går over to semester. For å realisere målene i emnet kreves et samspill mellom praksiserfaringer, tilegnelse av relevante teorier og begreper, og refleksjon. Dette innebærer nært samarbeid med praksisfeltet og pedagogikken i forberedelse og oppfølging av praksisopplæringen og i utviklingen av lærerrollen. 
I undervisningen blir det vektlagt varierte og eksemplariske arbeidsformer. Det vil være en veksling mellom undervisning i storgrupper og arbeid i mindre grupper med og uten lærerveiledning. Det legges vekt på tverrfaglighet, blant annet ved gjennomføring av et gruppebasert FoU-prosjekt med tilhørende prosessrapport. FoU-prosjektet gjennomføres i ett av studentens to fagdidaktikkemner.  


Kunnskap 
Studenten

- har bred kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning og læring i faget
- har bred kunnskap om ulike arbeidsmetoder i faget, samt ulike læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer, og om ulike former for vurdering og testing i fagene, både nasjonalt og internasjonalt 
- har god kunnskap om elevmangfold og elevers læring, samt bruk av læringsstrategier i faget
- har bred kunnskap om opplæringsloven og gjeldende læreplan i faget og kan anvende kunnskapen i planlegging og gjennomføring av undervisningen
- har bred kunnskap om fagets plass, utbredelse, egenart og utvikling som vitenskaps- og skolefag og kan begrunne fagets plass i skolen og dets samfunnsmessige relevans

Ferdigheter
Studenten 

- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori om undervisning og elevenes læring i fagene 
- kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning
- kan lede elever i et læringsfellesskap og kan tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever i den hensikt å fremme elevenes faglige og sosiale læring og utvikling
- kan analysere læreplaner og bidra i utvikling av lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering i undervisningen 
- kan vurdere elevenes læring og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og faglig utvikling 
- kan anvende kunnskap om barn og unges utvikling, samt former for ungdomskultur knyttet til undervisning og læring i fagene, og kan bruke denne kunnskapen til å gjøre informerte valg av lærestoff og arbeidsmåter i faget 
- kan anvende relevante samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, bidra i utviklingsarbeid, og gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning.


Generell kompetanse
Studenten
 
- kan analysere og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov basert på forskning, teori og erfaring 
- kan bygge relasjoner og samarbeide med elever, foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket 
- kan formulere, undersøke og drøfte problemstillinger gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen praksis og bidra til skolens utvikling 
- kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere hensiktsmessige skriftlige og muntlige faglige resonnement knyttet til relevante fagdidaktiske og fagetiske problemstillinger


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9115)/FieldValuesAsText

PPU4254 har blitt gjennomført med 7 studenter dette studieåret. Den nye emneplanen, som er felles for alle fagdidaktikkemner på PPU, har fungert godt og er åpen nok til at man kan tilpasse den til musikkfaget. Emnet har bestått av 16 forelesninger om ulike tema, to heldagsseminar om henholdsvis Profesjonsfaglig digital kompetanse og Fagfornyelsen, og i tillegg tilknyttet skolepraksis og gjennomført FOU-prosjekt. På grunn av COVID-19 utgikk Alternative læringsrom i år, som var planlagt i samarbeid med Kultursenteret ISAK. Intensjonen er å ta opp dette samarbeidet til neste år. Dette året har også Musikk vært det eneste kunstfaget på PPU, så det har ikke vært noen tverrfaglig undervisning – utover dans, som ble gjort i samarbeid med Kroppsøving. Undervisningen har hovedsakelig vært gjennomført av emneansvarlig, men med gjesteundervisere Øyvind Johan Eiksund, Anne-Lise Heide, Marthe Sofie Pande-Rolfsen, Wenche Waagen og Elin Angelo. Innslag av gjesteforelesere bør fortsettes for variasjon i person og perspektiv i undervisningen, men dette semesteret ble det kanskje litt i overkant mye av det – selv om studentene har gitt gode tilbakemeldinger på de som har vært på besøk – som går ut over relasjonsbygging som er helt nødvendig for eksempel i forbindelse med praksisoppfølging.  All praksisoppfølging ble gjennomført av emneansvarlig (både fysisk og digitalt), og emneansvarlig har veiledet én FOU-gruppe bestående kun av musikkstudenter. Tilbakemeldinger fra studentgruppa er gode på begge områder. Referansegruppearbeidet har blitt gjennomført med en ansvarlig referansegrupperepresentant, en vara, og totalt 4 møter i løpet av året. Siden det er så få studenter i emnet deltar alle studenter på referansegruppemøtene, og så sender ansvarlig student en oppsummering til emneansvarlig. Slik har vi løpende evaluering og fleksibilitet underveis i studieåret, og som tidligere år har det fungert godt.

Læringutbyttebeskrivelsene oppleves som sagt som velfungerende for undervisning i emnet, men de blir i liten grad løftet eksplisitt frem for studentene. Studentene får spesifikke faglige mål, arbeidskrav og kriterier spesifiseret med utgangspunkt i de generelle læringsutbyttebeskrivelsene. Studentenes fremgang og progresjon i emnet oppleves som meget bra. Vi starter med et snevert og pragmatisk syn på didaktikk, før flere perspektiver trekkes inn og vi hever blikket underveis i semesteret. Dette oppleves å fungere, og vi har skriftlige arbeidskrav (oppgave 1A/B) som følger denne progresjonen.  Sammenhengen til andre deler av PPU-studiet kunne vært bedre, og det er løpende arbeid fra emneansvarlig sin side for å knytte dette tydeligere sammen. Det oppleves også slik at det jobbes med tettere tilknytning fra andre sider av studieprogrammet, og det ses optimistisk på endringene som er gjort med fellesundervisning til studieåret 2020-21.

Emnet tar i bruk svært varierte undervisningsformer, med praktiske eksempel, diskusjonsoppgaver, flipped classroom, mikroundervisning, samarbeidslæring, forelesninger, gruppearbeid, utforskende oppgaver og egenstudier. Fokuset er på studentaktiv læring. Den faglige kunnskapen i studentgruppa har som vanlig vært bra, som muliggjør denne variasjonen og gir grobunn for gode diskusjoner og refleksjonssamtaler i fellesskap. Studentenes motivasjon og egeninnsats i dette emnet oppleves som tilstrekkelig og som det man kan forvente, men den kan anses som noe dalende og med økende frustrasjon i løpet av året – etter hvert som oppgaver og eksamenspress begynner å hope seg opp. Også i år etterlyser studentene flere praktiske eksempel (både fra undervisere og fra studentene imellom) som de kan «putte i verktøykassa si». Dette blir forsøkt imøtekommet fra neste studieår gjennom et tydeligere opplegg for mikroundervisning og tydeliggjøring av praktiske eksempel i selve undervisningen.  De siste ukene ble det ren digital undervisning – både synkront og asynkront – med videoforelesning, innleveringsoppgaver og nettmøter digitalt. Dette har fungert bra, men noe faglig innhold ble nok delvis amputert. Til neste år satses det på campusundervisning hele veien, siden studentgruppa er så liten.

Studentene gjennomfører en oppgave 1, som skal leveres til eksamen. Denne har fungert godt, med veiledning fra emneansvarlig og medstudentrespons halvveis i studieåret. Studentene er fornøyd med oppgaven, men etterlyser at den er noe mer konkret. Praksisoppfølging gjøres på vårsemesteret, og studentene gir tilbakemelding på at de har følt seg trygge i denne vurderingssituasjonen. Eksamen har vært en skriftlig hjemmeeksamen på nett, som flere av studentene har gitt tilbakemelding på at de likte. Temaet i år var Inkludering og mangfold.

Vurderingsbesvarelsen kan skrives på norsk, svensk eller dansk. 

For detaljert beskrivelse av vurderingen i emnet, se studie- og undervisningsplan og eget dokument som beskriver FoU-prosjektet. 

En student som ikke har bestått i emnet på grunn av stryk i en av delvurderingene behøver bare framstille seg til ny vurdering i den delen studenten har strøket i. Det samme gjelder gjentak av bestått vurdering. Studenten(e) kan klage først når karakter for emnet er kunngjort. 	Dersom emnet består av flere delvurderinger, skal studenten angi hvilken eller hvilke delvurdering(er) klagen gjelder.


Godkjent deltakelse på Oppstartsdagene

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(2423)/FieldValuesAsText

Fagdidaktikk i musikk - heltid - PPU4254