0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

I tråd med oppfølgingsplanen fra V23 innførte jeg mer studentaktivitet i kurset i år: Jeg innførte et "forskningsprosjekt" hvor studentene og jeg utarbeidet en felles spørreskjema som vi senere distribuerte til studenter, venner og familie. Jeg beskriver dette i mer detalj under. Jeg vurderer dette som svært vellykket og med gode tilbakemeldinger fra studentene.

Emne ble holdt som forelesninger/seminarer på to timer to ganger i uka i januar og februar. Forelesningene dekket viktige teoretiske og empiriske innsikter fra feltet. Det var lagt opp til gruppearbeid i enkelte av forelesningene, hvor de skulle ha lest en utvalgt artikkel før forelesningen. I tillegg hadde jeg utarbeidet et opplegg med "forskningsprosjekt" hvor vi i fellesskap utarbeidet et spørreskjema som ble distribuert til studenter, venner og familie (vi fikk over 500 respondenter). Hver student måtte beskrive en enkel hypotese og foreslå variabler for å teste hypotesen. På hjemmeeksamen var én av oppgavene å skrive en tekst som forklarte bakgrunnen for hypotesen og testet den på dataene vi samlet inn. Forventninger til studentene (forberedelse, deltakelse) ble kommunisert på første forelesning og i et dokument på BB som beskrev kurset, pensum og forelesningsplan. Kurset er en videreføring av sentrale perspektiver i faget og bygger på det de lærte på innføringsemnet i politisk atferd, men med mer fokus på metode og forskningsdesign.<h2> </h2>Min vurdering er at forelesningene fungerte tilfredsstillende. Det var ok oppmøte på forelesningene. Forskningsprosjektet fungerte veldig bra, jeg tror de fikk en bedre forståelse for forskningsprosessen. Det er varierende hvor godt gruppearbeidet fungerer, da for få har lest artikkelen på forhånd.<h2> </h2>Eksamensform er hjemmeeksamen over fem dager med essaysspørsmål. Jeg fikk få oppklaringsspørsmål underveis. Hjemmeeksamen er ingen god vurderingsform og fra neste semester vil er vurderingsformen skoleeksamen. Jeg gjennomførte en spørreundersøkelse for å få tilbakemeldinger på kurset. Undersøkelsen viste at studentene er fornøyd med kurset (se vedlegg), men gruppearbeidet kan forbedres.

NTNU:TIA:REST

Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Department of Sociology and Political Science

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsform: 5 dagers hjemmeeksamen i uke 9. Oppgavens omfang: 3000-5000 ord.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Kurset fokuserer på hvordan medienes innhold og format påvirker folks politiske atferd, det vil si deres kunnskap om politiske spørsmål, deres vilje og evne til å delta i politikk og deres politiske preferanser. Kurset gir en prestasjon av og fordypning i noen av de sentrale modellene innen valgforskning, forskning om politisk deltakelse, forskning om kortsiktig og langsiktig mediepåvirkning.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskapsmål - studenten skal:<ul><li>kjenne og forstå de mest sentrale modellene på fagfeltene politisk atferd og politisk kommunikasjon</li></ul>Ferdighetsmål - studenten skal:<ul><li>øves og prøves i evne til å gi en framstilling av en problemstilling knyttet til sentrale problemstillinger innen politisk adferd og politisk kommunikasjon</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

4 timer forelesninger per uke i første halvdel av semesteret.

Spesialiseringsemne i statsvitenskap: Politisk kommunikasjon og politisk atferd

Samfunnsfag

Samfunnsvitenskapelige fag

Statsvitenskap

Statsvitenskap - bachelorstudium

Sosiologi - bachelorstudium

Medievitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(28548)/FieldValuesAsText

For første gang siden jeg tok over kurset ble hele kurset holdt fysisk. Jeg ønsker å innføre mer studentaktivitet i kurset, det var noe mer innslag av dette i år enn i fjor da alle forelesningene var fysisk i år, men jeg ønsker å innføre mer av dette neste år.

Emne ble holdt som forelesninger/seminarer på to timer to ganger i uka i januar og februar. Kurset ble holdt på engelsk da det var flere utvekslingsstudenter som tok kurset. Det var lagt opp til gruppearbeid i enkelte av forelesningene, hvor de skulle ha lest en utvalgt artikkel før forelesningen Jeg vil øke andelen av gruppearbeid/aktiv deltakelse neste semester.<h2> </h2>Forventninger til studentene (forberedelse, deltakelse) ble kommunisert på første forelesning og i et dokument på BB som beskrev kurset, pensum og forelesningsplan. Kurset er en videreføring av sentrale perspektiver i faget og bygger på det de lærte på innføringsemnet i politisk atferd, men med mer fokus på metode og forskningsdesign.<h2> </h2>Min vurdering er at forelesningene fungerte tilfredsstillende. Det var dårlig oppmøte på fysiske forelesninger, bare halvparten av de som tar eksamen deltok på forelesninger. Obligatorisk aktivitet bør vurderes. Jeg gjennomførte referansegruppesamtale med to studenter som meldte seg frivillig. Begge disse var utvekslingsstudenter. De etterlyste mer studentaktivitet og mindre forelesninger. Jeg vil prøve dette, men frykter enda dårligere oppmøte hvis man stiller mer krav til studentene.<h2> </h2>Eksamensform er hjemmeeksamen over fem dager med essaysspørsmål. Jeg fikk få oppklaringsspørsmål underveis. Hjemmeeksamen er en svært dårlig vurderingsform for et kurs som dette så jeg ønsker å endre vurderingsform til skoleeksamen.

Engelsk

Vurderingsform: 5 dagers hjemmeeksamen i uke 9.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23066)/FieldValuesAsText

Vanskelig å sammenligne utviklingen fra i fjor til i år da kurset i 2021 var heldigitalt, mens kurset var delvis digitial og delvis fysisk dette semesteret. Interaksjon og gruppearbeid fungerer vesentlig bedre på fysiske forelesninger, men oppmøte er dårligere.

Emne ble holdt som digitale forelesninger på to timer to ganger i uka i januar og februar. Dette fungerte tilfredsstillende, men fysiske forelesninger gir bedre dynamikk og diskusjoner. Det var lagt opp til gruppearbeid i enkelte av forelesningene, hvor de skulle ha lest en utvalgt artikkel før forelesningen, noe som fungerer vesentlig bedre fysisk enn digitalt. Jeg vurderer å bruke mer tid på dette neste år da det fungerer bra i fysiske forelesninger. <h2> </h2>Forventninger til studentene (forberedelse, deltakelse) ble kommunisert på første forelesning og i et dokument på BB som beskrev kurset, pensum og forelesningsplan. Kurset er en videreføring av sentrale perspektiver i faget og bygger på det de lærte på innføringsemnet i politisk atferd, men med mer fokus på metode og forskningsdesign.<h2> </h2>Min vurdering er at forelesningene fungerte tilfredsstillende, men dynamikken i forelesningene blir dårligere digitalt og man mister inntrykket av hvorvidt studentene henger med. Det var dårlig oppmøte på fysiske forelesninger, nesten halvparten av studentene droppet forelesning da vi gikk over til fysiske forelesninger. Jeg gjennomførte en spørreundersøkelse for å avdekke hva studentene mente om kurset. Seks studenter svarte. Rapporten fra Nettskjema er vedlagt. Rapporten indikerer at kurset fungerer bra og at studentene er godt fornøyde med forelesninger og pensum.<h2> </h2>Eksamensform er hjemmeeksamen over fem dager med essaysspørsmål. Jeg fikk få oppklaringsspørsmål underveis. Nivået på besvarelsene virket å være som normalt på tross av dårlig oppmøte på forelesning.

Kunnskapsmål - studenten skal:<ul><li>kjenne og forstå de mest sentrale modellene på fagfeltene politisk atferd og politisk kommunikasjon</li></ul>Ferdighetsmål - studenten skal:<ul><li>øves og prøves i evne til å gi en framstilling av en problemstilling knyttet til sentrale problemstillinger innen politisk adferd og politisk kommunikasjon</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17589)/FieldValuesAsText

Emne ble holdt som digitale forelesninger på to timer to ganger i uka i januar og februar. Dette fungerte tilfredsstillende, men fysiske forelesninger gir bedre dynamikk og diskusjoner. Det var lagt opp til gruppearbeid i enkelte av forelesningene, hvor de skulle ha lest en utvalgt artikkel før forelesningen, noe som ikke fungerte da en god del av studentene logget seg av Zoom da de ble plassert i break out-rom. Pensum for kurset var nytt av året da jeg hadde kurset for første gang. Pensum var utelukkende artikkelbasert noe som jeh fryktet kunne bli for krevende, men jeg fikk ikke tilbakemeldinger som tydet på dette. Noen studenter etterspurte mer informasjon/forberedelse til hjemmeeksamen.

Beskrivelsen av læringsutbytte var helt by for året. Forventninger ble kommunisert på første forelesning og i et dokument på BB som beskrev kurset, pensum og forelesningsplan. Kurset er en videreføring av sentrale perspektiver i faget og bygger på det de lærte på innføringsemnet i politisk atferd. Metode- og forskningsdesign i faget ble muligens styrket i forhold til tidligere utgaver av kurset.

Min vurdering er at forelesningene fungerte tilfredsstillende, men dynamikken i forelesningene blir dårligere digitalt og man mister inntrykket av hvorvidt studentene henger med (ingen studenter hadde kamera på). Det var ujevnt hvor mange spørsmål jeg fikk fra studentene i løpet av forelesningene, men det var stort sett de samme 2-3 studentene som tok ordet. Som nevnt under "generelt" var det blandet interesse for gruppearbeid, noe som var skuffende da jeg trodde mer interaksjon og aktivitet var etterspurt blant de fleste av studentene. Jeg vil justere litt på formatet til neste gjennomføring, men har lyst til å prøve det i en fysisk setting før jeg reviderer det fullstendig. Jeg gjennomførte en spørreundersøkelse for å avdekke hva studentene mente om kurset, men kun tre studenter svarte på denne så den har begrenset verdi.

Eksamensform er hjemmeeksamen over fem dager med essaysspørsmål. Jeg fikk noen få oppklaringsspørsmål underveis, men alle som besvarte eksamen virket å ha forstått formatet på eksamen. Nivået på besvarelsene virket å være som normalt.

4 timer forelesninger per uke i første halvdel av semesteret.


Kunnskapsmål - studenten skal:
-kjenne og forstå de mest sentrale modellene på fagfeltene politisk atferd og politisk kommunikasjon
Ferdighetsmål - studenten skal:
-øves og prøves i evne til å gi en framstilling av en problemstilling knyttet til sentrale problemstillinger innen politisk adferd og politisk kommunikasjon


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12002)/FieldValuesAsText

Faglærers vurdering av kurset POL 2016: Politisk atferd og politisk kommunikasjon, våren 2020  Læringsmål for kurset: Studenten skal ha kunnskap om nyere forskning om politisk deltakelse, opinionsdanning og valgatferd, med særlig vekt på politisk kommunikasjonFerdighetsmål – studenten skal kunne bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området politisk atferd og politisk kommunikasjon. Faglig innhold: Studenten skal introduseres for nøkkelbegrepene og de sentrale modellene i fagfeltet og øves i å vurdere det empiriske fundamentet for de teoretiske argumentene. Kurset vil ta opp de spesielle metodologiske utfordringene knyttet til å studere medialisert politisk kommunikasjon. Kursets evalueringsform Studentene har hjemmeeksamen over fem dager. Årets eksamensoppgave besto av fem essayspørsmål med pensumtekster som utgangspunkt.   Referanseseminar Faglærers vurdering av kursert bygger på tilbakemeldinger i et kort referanseseminar initiert av fagansvarlig. Referansegruppen har hatt et møte og ellers kommunisert elektronisk.Tid/sted/fysiske fasiliteterPOL2016 var i 2020 tildelt 8:15 som tidspunkt for forelesninger/seminar to dager. Ingen liker 8:15. Etter studentenes mening er stoffet for tungt så tidlig på dagen. Greit rom, så lenge ingen får behov for å bruke rømningsveien og/eller tyverialarmen går og låser alle inne!  Pensum: (omfang/vanskelighetsgrad)Studentene mener det er mye pensum for et kurs på 8 uker. Grei vanskelighetsgrad. OK faglig kvalitet. Mange artikler om samme tema, det gir nyansering av tema, men alt i pensum blir ikke dekket i forelesningene.   Forelesningenes/foreleserens kvalitet:Studentene mener det gås raskt fram i forelesningene, det er for høyt tempo. Kurset er for komprimert. Faglærerens vurdering er at det går for langsomt fram på innføringskursene, og at en må arbeide mer på 2000-nivået. Studentenes vurdering er at foreleseren er kompetent.  Andre undervisningsformerStudentenes egenaktivitet ble drøftet på første seminar. Det ledet fram til et forsøk med studentledete seminarer om to to temaer i faget. Faglærers vurdering er at dette fungerte meget bra, men at grensen mellom fag og politisk engasjement noen ganger kunne bli litt utydelig. Studentene presenterte også artikler etter fritt valg for medstudentene. De fleste valgte artikler fra pensum, men ikke alle. Denne aktiviteten bidro til den faglige bredden i kurset. Studentenes vurdering av tiltaket var positiv: Presentasjoner er bra, de ønsker «interaktivitet», gir mer fokus, lærerikt, stimulerer samfunnsinteresser. Det var meningen at alle studentpresentasjonene skulle lastes opp på Blackboard. Dessverre gjorde ikke alle studentene sine presentasjoner tilgjengelig for medstudentene på denne måten, og faglærer oppdaget det litt for seint til å stramme opp moralen.   EksamensformKurset har fem dager hjemmeeksamen. Studentene mente en kortere eksamen, f.eks. 30 timer som i POL 2000, ville være utilstrekkelig. Mye usikkerhet om ideell lengde. Fem dager stjeler fra andre fag, men POL 2016 er ikke et «puggefag», eksamen skal tester anvendelse av faget. Faglærer er av den mening at hjemmeeksamen ikke passer på et slikt pensum-orientert kurs, som skal gi en bred orientering på et fagfelt. I praksis fungerer hjemmeeksamen som et signal om at det ikke er nødvendig å lese noe grundig før eksamensuka. Studentene lærer sikkert en hel del denne ene uka, men tanken var vel at de skulle lære noe gjennom hele kurset?   Hvilke synspunkt har SU-fakultetet og ISS på dette?  AnnetStudentene mener det er vanskelig å forberede seg til forelesning. Lesingen blir litt på måfå fordi relevant pensum ikke er listet opp under emnene i forelesningsplanen. Samtidig sier studentene at de sjelden har tid til å lese pensum før en forelesning. Kurset er for intensivt og går parallelt med POL 2000.  Faglærers vurdering av kurset POL 2016: Politisk atferd og politisk kommunikasjon, våren 2020  Læringsmål for kurset: Studenten skal ha kunnskap om nyere forskning om politisk deltakelse, opinionsdanning og valgatferd, med særlig vekt på politisk kommunikasjonFerdighetsmål – studenten skal kunne bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området politisk atferd og politisk kommunikasjon. Faglig innhold: Studenten skal introduseres for nøkkelbegrepene og de sentrale modellene i fagfeltet og øves i å vurdere det empiriske fundamentet for de teoretiske argumentene. Kurset vil ta opp de spesielle metodologiske utfordringene knyttet til å studere medialisert politisk kommunikasjon. Kursets evalueringsform Studentene har hjemmeeksamen over fem dager. Årets eksamensoppgave besto av fem essayspørsmål med pensumtekster som utgangspunkt.   Referanseseminar Faglærers vurdering av kursert bygger på tilbakemeldinger i et kort referanseseminar initiert av fagansvarlig. Referansegruppen har hatt et møte og ellers kommunisert elektronisk.Tid/sted/fysiske fasiliteterPOL2016 var i 2020 tildelt 8:15 som tidspunkt for forelesninger/seminar to dager. Ingen liker 8:15. Etter studentenes mening er stoffet for tungt så tidlig på dagen. Greit rom, så lenge ingen får behov for å bruke rømningsveien og/eller tyverialarmen går og låser alle inne!  Pensum: (omfang/vanskelighetsgrad)Studentene mener det er mye pensum for et kurs på 8 uker. Grei vanskelighetsgrad. OK faglig kvalitet. Mange artikler om samme tema, det gir nyansering av tema, men alt i pensum blir ikke dekket i forelesningene.   Forelesningenes/foreleserens kvalitet:Studentene mener det gås raskt fram i forelesningene, det er for høyt tempo. Kurset er for komprimert. Faglærerens vurdering er at det går for langsomt fram på innføringskursene, og at en må arbeide mer på 2000-nivået. Studentenes vurdering er at foreleseren er kompetent.  Andre undervisningsformerStudentenes egenaktivitet ble drøftet på første seminar. Det ledet fram til et forsøk med studentledete seminarer om to to temaer i faget. Faglærers vurdering er at dette fungerte meget bra, men at grensen mellom fag og politisk engasjement noen ganger kunne bli litt utydelig. Studentene presenterte også artikler etter fritt valg for medstudentene. De fleste valgte artikler fra pensum, men ikke alle. Denne aktiviteten bidro til den faglige bredden i kurset. Studentenes vurdering av tiltaket var positiv: Presentasjoner er bra, de ønsker «interaktivitet», gir mer fokus, lærerikt, stimulerer samfunnsinteresser. Det var meningen at alle studentpresentasjonene skulle lastes opp på Blackboard. Dessverre gjorde ikke alle studentene sine presentasjoner tilgjengelig for medstudentene på denne måten, og faglærer oppdaget det litt for seint til å stramme opp moralen.   EksamensformKurset har fem dager hjemmeeksamen. Studentene mente en kortere eksamen, f.eks. 30 timer som i POL 2000, ville være utilstrekkelig. Mye usikkerhet om ideell lengde. Fem dager stjeler fra andre fag, men POL 2016 er ikke et «puggefag», eksamen skal tester anvendelse av faget. Faglærer er av den mening at hjemmeeksamen ikke passer på et slikt pensum-orientert kurs, som skal gi en bred orientering på et fagfelt. I praksis fungerer hjemmeeksamen som et signal om at det ikke er nødvendig å lese noe grundig før eksamensuka. Studentene lærer sikkert en hel del denne ene uka, men tanken var vel at de skulle lære noe gjennom hele kurset?   Hvilke synspunkt har SU-fakultetet og ISS på dette?  AnnetStudentene mener det er vanskelig å forberede seg til forelesning. Lesingen blir litt på måfå fordi relevant pensum ikke er listet opp under emnene i forelesningsplanen. Samtidig sier studentene at de sjelden har tid til å lese pensum før en forelesning. Kurset er for intensivt og går parallelt med POL 2000.

Læringsmål for kurset: Studenten skal ha kunnskap om nyere forskning om politisk deltakelse, opinionsdanning og valgatferd, med særlig vekt på politisk kommunikasjonFerdighetsmål – studenten skal kunne bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området politisk atferd og politisk kommunikasjon. Faglig innhold: Studenten skal introduseres for nøkkelbegrepene og de sentrale modellene i fagfeltet og øves i å vurdere det empiriske fundamentet for de teoretiske argumentene. Kurset vil ta opp de spesielle metodologiske utfordringene knyttet til å studere medialisert politisk kommunikasjon.     Pensum: (omfang/vanskelighetsgrad)Studentene mener det er mye pensum for et kurs på 8 uker. Grei vanskelighetsgrad. OK faglig kvalitet. Mange artikler om samme tema, det gir nyansering av tema, men alt i pensum blir ikke dekket i forelesningene.   Forelesningenes/foreleserens kvalitet:Studentene mener det gås raskt fram i forelesningene, det er for høyt tempo. Kurset er for komprimert. Faglærerens vurdering er at det går for langsomt fram på innføringskursene, og at en må arbeide mer på 2000-nivået. Studentenes vurdering er at foreleseren er kompetent.  Andre undervisningsformerStudentenes egenaktivitet ble drøftet på første seminar. Det ledet fram til et forsøk med studentledete seminarer om to to temaer i faget. Faglærers vurdering er at dette fungerte meget bra, men at grensen mellom fag og politisk engasjement noen ganger kunne bli litt utydelig. Studentene presenterte også artikler etter fritt valg for medstudentene. De fleste valgte artikler fra pensum, men ikke alle. Denne aktiviteten bidro til den faglige bredden i kurset. Studentenes vurdering av tiltaket var positiv: Presentasjoner er bra, de ønsker «interaktivitet», gir mer fokus, lærerikt, stimulerer samfunnsinteresser. Det var meningen at alle studentpresentasjonene skulle lastes opp på Blackboard. Dessverre gjorde ikke alle studentene sine presentasjoner tilgjengelig for medstudentene på denne måten, og faglærer oppdaget det litt for seint til å stramme opp moralen.    AnnetStudentene mener det er vanskelig å forberede seg til forelesning. Lesingen blir litt på måfå fordi relevant pensum ikke er listet opp under emnene i forelesningsplanen. Samtidig sier studentene at de sjelden har tid til å lese pensum før en forelesning. Kurset er for intensivt og går parallelt med POL 2000.

Kursets evalueringsform Studentene har hjemmeeksamen over fem dager. Årets eksamensoppgave besto av fem essayspørsmål med pensumtekster som utgangspunkt.   Kurset har fem dager hjemmeeksamen. Studentene mente en kortere eksamen, f.eks. 30 timer som i POL 2000, ville være utilstrekkelig. Mye usikkerhet om ideell lengde. Fem dager stjeler fra andre fag, men POL 2016 er ikke et «puggefag», eksamen skal tester anvendelse av faget. Faglærer er av den mening at hjemmeeksamen ikke passer på et slikt pensum-orientert kurs, som skal gi en bred orientering på et fagfelt. I praksis fungerer hjemmeeksamen som et signal om at det ikke er nødvendig å lese noe grundig før eksamensuka. Studentene lærer sikkert en hel del denne ene uka, men tanken var vel at de skulle lære noe gjennom hele kurset?   Hvilke synspunkt har SU-fakultetet og ISS på dette?  AnnetStudentene mener det er vanskelig å forberede seg til forelesning. Lesingen blir litt på måfå fordi relevant pensum ikke er listet opp under emnene i forelesningsplanen. Samtidig sier studentene at de sjelden har tid til å lese pensum før en forelesning. Kurset er for intensivt og går parallelt med POL 2000.

Studenten skal introduseres for nøkkelbegrepene og de sentrale modellene i fagfeltet og øves i å vurdere det empiriske fundamentet for de teoretiske argumentene. Kurset vil ta opp de spesielle metodologiske utfordringene knyttet til å studere medialisert politisk kommunikasjon.

Kunnskapsmål - studenten skal:
-ha kunnskap om nyere forskning om politisk deltakelse, opinionsdanning og valgatferd, med særlig vekt på politisk kommunikasjon.
Ferdighetsmål - studenten skal kunne:
-bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området politisk adferd og politisk kommunikasjon.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5296)/FieldValuesAsText

Spesialiseringsemne i statsvitenskap: Politisk kommunikasjon og politisk atferd - POL2016