0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

NTNU:TIA:REST

Institutt for geovitenskap og petroleum

Department of Geoscience and Petroleum

Engelsk

Mer om vurdering

Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår muntlig avsluttende eksamen (50 %) og obligatoriske øvinger/prosjektarbeid (50 %). Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele emnet (sluttkarakteren) angis med karakter bestått / ikke bestått. For å få bestått i emnet kreves det en score på minimum 70 prosent (70 av 100 poeng). Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Anbefalte forkunnskaper

Mastergrad i petroleumsteknologi eller faglærers godkjenning.

Faglig innhold

Emnet vil behandle de økte oljeutvinningsmetoder (EOR) som benyttes for å øke utvinningen utover det som kan oppnås ved trykkavlastning. Vanninjeksjon, hydrokarbon (HC) gass injeksjon og kombinert vann/gass injeksjon er de vanligste EOR-metodene som er benyttet i industrien i dag. Andre EOR-metoder (som vanligvis er dyre og teknisk kompliserte) som behandles er ikke-hydrokarbon (CO2 og N2) injeksjon, komposisjonelle effekter som vaporisering, utviklet blandbarhet, både i konvensjonlle reservoar og i oppsprukne reserovar. Emnet vil først og fremst ta for seg de reservoartekniske aspekter ved EOR-metoder som benytter HC gass og vanninjeksjon. Nøkkelparametre er mikroskopisk fortrengningseffektivitet, areal- og vertikal dekningsgrad. Variasjoner i reservoarbergartsegenskaper (og fluidegenskaper mot dyp) dvs. heterogeniteter, kan ha avgjørende innvirkning på resultatet av en EOR-prosess. Derfor er nøyaktig geologisk og fluid beskrivelse svært viktig.

Kursmateriell

Pensumlitteratur: Curtis H. Whitson &amp; G. Brule: Phase Behaviour, SPE Monograph Series. Annen litteratur og elektronisk informasjon vil bli delt ut i forbindelse med kurset og forelesningene. Hovedelement vil være SPE comparative studier (SPE3, SPE5 og SPE9), samt artikler og erfaringer knyttet til Sleipner og Åsgard.

Læringsutbytte

Kunnskap: Studentene skal forstå anvendelsen av olje og gassrate-strømningsligninger, reservoarsimulering og produksjonsmodeller for å beskrive strømningssystemer fra reservoar til salgspunkt for gass- og gasskondensat-, og olje-felt.Ferdigheter: Studentene skal forstå hvordan det EOS-baserte PVT-programmet PhazeComp og reservoarsimulatoren SENSOR brukes til å beregne olje- og gassegenskaper for reservoar- og produksjonsapplikasjoner for gassfelt og oljefelt, inkludert depletering og gass- and vann-basert IOR (blandbar og ikke-blandbar).Generell kompetanse: Studentene skal lære å løse virkelige problemer uten å bli gitt løsningene (kun delløsninger fra læreren under forelesninger)  dvs. stole på sin egen evne til å kontrollere og jamnføre sitt eget arbeide med andre, i tillegg til å bruke forelesingene til å stille spørsmål om sine løsninger på problemene. Kritisk egenlæring er vektlagt. Egenstudier er også obligatorisk for å avgjøre hva som trengs av støttemateriale for å forstå (1) forelest materiale, (2) forelesningsoppgaver og (3) prosjekt - som definerer fagets læreplan.

Læringsformer og aktiviteter

Kurset vil bli gitt som ledet selvstudium dersom det melder seg færre enn 5 studenter. Studenter som planlegger å ta kurset må gi en skriftlig anmodning til læreren ved semesterstart. Øvinger og prosjekt vil ta for seg bruk av flere geologiske og numeriske modeller som beskriver olje- og gasskondensatfelt. Simuleringer av forskjellige trykkavlastning og EOR metoder vil bli brukt til å sammenligne alternative utviklingsstrategier, f.eks. optimalisering av tekniske aspekter og studie av  sensitiviteten til parametre med nøkkeleffekt på resultater.

Øvinger

Økt oljeutvinning

Reservoarteknikk

Teknologiske fag

Ingeniørvitenskap - doktorgrad (ph.d.)

Petroleumsteknologi og anvendt geofysikk - doktorgrad (ph.d.)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17556)/FieldValuesAsText

Emnet vil behandle de økte oljeutvinningsmetoder (EOR) som benyttes for å øke utvinningen utover det som kan oppnås ved trykkavlastning. Vanninjeksjon, hydrokarbon (HC) gass injeksjon og kombinert vann/gass injeksjon er de vanligste EOR-metodene som er benyttet i industrien i dag.
Andre EOR-metoder (som vanligvis er dyre og teknisk kompliserte) som behandles er ikke-hydrokarbon (CO2 og N2) injeksjon, komposisjonelle effekter som vaporisering, utviklet blandbarhet, både i konvensjonlle reservoar og i oppsprukne reserovar. Emnet vil først og fremst ta for seg de reservoartekniske aspekter ved EOR-metoder som benytter HC gass og vanninjeksjon. Nøkkelparametre er mikroskopisk fortrengningseffektivitet, areal- og vertikal dekningsgrad. Variasjoner i reservoarbergartsegenskaper (og fluidegenskaper mot dyp) dvs. heterogeniteter, kan ha avgjørende innvirkning på resultatet av en EOR-prosess. Derfor er nøyaktig geologisk og fluid beskrivelse svært viktig. 

Pensumlitteratur:
Curtis H. Whitson & G. Brule: Phase Behaviour, SPE Monograph Series. 
Annen litteratur og elektronisk informasjon vil bli delt ut i forbindelse med kurset og forelesningene. Hovedelement vil være SPE comparative studier (SPE3, SPE5 og SPE9), samt artikler og erfaringer knyttet til Sleipner og Åsgard.


Krav: Studentene skal kunne grunnleggende reservoar- og produksjonsteknikk for gassreservoar, oljereservoar, og PVT for gass-kondensatreservoar. 
Kunnskap: Studentene skal forstå anvendelsen av olje og gassrate-strømningsligninger, reservoarsimulering og produksjonsmodeller for å beskrive strømningssystemer fra reservoar til salgspunkt for gass- og gasskondensat-, og olje-felt. 
Kompetanse: Studentene skal forstå hvordan det EOS-baserte PVT-programmet PhazeComp og reservoarsimulatoren SENSOR brukes til å beregne olje- og gassegenskaper for reservoar- og produksjonsapplikasjoner for gassfelt og oljefelt, inkludert depletering og gass- and vann-basert IOR (blandbar og ikke-blandbar). 
Generell kunnskap: Studentene skal lære å løse virkelige problemer uten å bli gitt løsningene (kun delløsninger fra læreren under forelesninger)  dvs. stole på sin egen evne til å kontrollere og jamnføre sitt eget arbeide med andre, i tillegg til å bruke forelesingene til å stille spørsmål om sine løsninger på problemene. Kritisk egenlæring er vektlagt. Egenstudier er også obligatorisk for å avgjøre hva som trengs av støttemateriale for å forstå (1) forelest materiale, (2) forelesningsoppgaver og (3) prosjekt  som definerer fagets læreplan. 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11970)/FieldValuesAsText

Økt oljeutvinning - PG8604