0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Utviklingen av emnet vurderes som meget god. Vi har fulgt opp opplegget fra tidligere år, med mindre justeringer. Emneoppgaven 2023 var i år Mediegrafi, som både emneansvarlig og stipendiat har mye erfaring med. Emneoppgaven fungerte meget godt med god innsats fra studentene. Studentene vurderer også oppgaven som velfungerende.

Referansegruppen har hatt to møter, et midtveisevalueringsmøte og et sluttevalueringsmøte. Referansegruppa besto av Halvor Dahl og Maria Vole Rye. Undervisningen har foregått som planlagt, med relativt korte introduksjoner til ulike tema, samt diskusjon og med mye vekt på studentaktivitet og selvstendighet. Deltakelse og oppmøte har vært god. Vi har brukt Sandkassa på Dragvoll. Dette har fungert bra. Studentene har hatt jevnlige diskusjoner med emneansvarlig og øvrige faglærere. Medvirkningen har vært meget god. Som emneansvarlig vurderer jeg kvaliteten i undervisningen som meget god. Kommunikasjonen med studentene har vært god, og det vurderes at involveringen av studentene har vært meget vellykket.  Studentene kommer i hovedsak fra master i pedagogikk, men noen fra ISS og MILAS. Det fungerer bra med studenter med ulik bakgrunn, men det eri noen grad nødvendig med en del begrepsdiskusjon. Emnet har en obligatorisk semesteroppgave. Semesteroppgaven var praktisk orientert og med valgmuligheter, i år har studentene laget mediegrafi som digitale fortellinger. Oppgaven fungerte bra, og det var gode resultater som emneansvarlig vurderer som yrkesrettede og innovative. Emnet har hatt ulike faglærere inn, men i hovedsak tre, emneansvarlig Daniel Schofield, Vegard Frantzen og stipendiat Katharine Sæther. Sæther har hatt mye ansvar for emneoppgaven, da hun forsker på Mediegrafi i sitt ph.d.-prosjekt. Undervisningen er dermed i høy grad forskningsbasert. Samkjøringen og samarbeidet mellom faglærere har fungert bra. Det faglige nivået har vært relativt høyt, selv om dette alltid kan forbedres.  Det var gode resultater på eksamen. Eksamen er en hjemmeeksamen, som fungerer bra, men det vurderes fortsatt å gjøre om på eksamensformen, slik at det praktiske arbeidet kan telle mer. Studentene gir uttrykk for at semesteroppgaven er omfattende og at det kunne blitt mer medregnet i vurderingen. Dette punktet var også notert i 2022, så dette bør opp til vurdering i løpet av 2024. Pensum er noe revidert fra 2022. Pensum vurderes som relevant og på et bra nivå, men kan revideres noe mer, den ene hovedboka (Haider &amp; Sundin) har ikke blitt brukt så mye som vi hadde forventet/håpet.

Oppsummert bør eksamensform og pensum vurderes revidert frem mot kommende semester.

NTNU:TIA:REST

Institutt for pedagogikk og livslang læring

Department of Education and Lifelong Learning

Norsk

Forkunnskapskrav

Som for opptak til master i pedagogikk, eller annen relevant bachelorutdanning, som for eksempel medievitenskap eller sosiologi. Forkunnskapskravet må være innfridd for å starte på emnet.

Faglig innhold

Emnet gir dypere innsikt i teoretiske og metodiske problemstillinger i mediepedagogikk og i de nye medieutfordringene i den globaliserte verden. Emnet fokuserer på kunnskapsutvikling, etikk, danning og demokrati i spenningsfeltet mellom medier og pedagogikk og mellom uformell og formell læring. Dette innebærer å analysere og drøfte aktuelle fenomener og tema innen mediekultur, barne- og ungdomskultur og skolekultur. Det vies også oppmerksomhet til mediekompetanse og media literacy og mestrings- og medvirkningsperspektiver i det medialiserte samfunnet. Mediedanning og mediepedagogikk bygger videre på PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse, men kan også kombineres med andre pedagogiske og medievitenskapelige emner.

Kursmateriell

Til emnet er knyttet et pensum på ca. 500 sider.

Læringsutbytte

Gjennom pensumlitteratur, forelesninger og seminar, aktiv deltakelse og selvstendig arbeid skal studentene tilegne seg inngående kunnskap, teoretisk innsikt og analytisk kompetanse som angår:<ul><li>Mediepedagogiske forskningstradisjoner og metoder.</li><li>Mediedidaktiske problemstillinger.</li><li>Perspektiver på mediedanning og media literacy.</li><li>Mediepedagogiske utfordringer i den globaliserte verden.</li><li>Perspektiver på demokratisk borgerskap, mestring og medvirkning i det medialiserte samfunnet.</li><li>Etiske aspekter i den nye mediekulturen.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

2 timer forelesning og 1 time seminar pr. uke. Forelesning og seminar kan bolklegges. Det vil være enkelte forelesninger på engelsk. Veiledning på emneoppgaven vil gis på seminar. Retningslinjer til oppgaven oppgis ved semesterstart. Emneoppgaven må være godkjent før eksamen.

Emneoppgave

Mediedanning og mediepedagogikk

Medievitenskap

Pedagogikk

Samfunnsvitenskapelige fag

Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi - masterstudium

Pedagogikk - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25855)/FieldValuesAsText

Program emnet inngår i (oppgi alle dersom emnet inngår i flere program): Master i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst (obligatorisk), master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (valgemne). Emnerapportens datagrunnlag (hvilke data er lagt til grunn for vurderingen, f.eks. referat fra referansegruppemøter, spørreundersøkelser, karakterer):Referansegruppen har hatt to møter, et midtveisevalueringsmøte og et sluttevalueringsmøte. Referansegruppa besto av Lasse Mostad og Vilde Christensen Hoem. Undervisningen har foregått som planlagt, med korte introduksjoner til ulike tema, samt diskusjon. Vi har lagt vekt på stor studentaktivitet. Vi har brukt rom D110, samt studentaktive rom, som podkaststudio på Dragvoll. Dette har fungert bra. Studentene har hatt jevnlige diskusjoner med emneansvarlig og øvrige faglærere. Medvirkningen har vært meget god. Som emneansvarlig vurderer jeg kvaliteten som meget god. Kommunikasjonen med studentene har vært god, og det vurderes at involveringen av studentene har vært meget vellykket.  Studentene kommer i hovedsak fra master i pedagogikk, men noen fra ISS og MILAS. Det fungerer bra med studenter med ulik bakgrunn, men det er i noen grad nødvendig med en del begrepsdiskusjon. Emnet har en obligatorisk semesteroppgave. Semesteroppgaven som var praktisk orientert og med valgmuligheter, i år har studentene laget podcast i grupper. man kunne også velge å skrive kronikk. To studenter valgte dette, blant annet fordi de ikke kunne ha oppmøte i alle seminar. Oppgaven fungerte bra, og det var gode resultater som emneansvarlig vurderer som yrkesrettede og innovative. Emnet har hatt ulike faglærere inn, men i hovedsak to, emneansvarlig Daniel Schofield og Vegard Frantzen. Samkjøringen har fungert bra. Det faglige nivået har vært relativt høyt, selv om dette alltid kan forbedres.  Det var gode resultater på eksamen. Eksamen er en hjemmeeksamen, som fungerer bra, men det vurderes å gjøre om på eksamensformen, slik at det praktiske arbeidet kan telle mer. Studentene gir uttrykk for at semesteroppgaven er omfattende og at det kunne blitt mer medregnet i vurderingen. Pensum vurderes som relevant og på et bra nivå, men kan revideres noe mer i henhold til læringsmål i emnet.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20357)/FieldValuesAsText

Program emnet inngår i (oppgi alle dersom emnet inngår i flere program): Master i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst (obligatorisk), master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (valgemne). Emnerapportens datagrunnlag (hvilke data er lagt til grunn for vurderingen, f.eks. referat fra referansegruppemøter, spørreundersøkelser, karakterer):Referansegruppen har hatt to møter, et midtveisevalueringsmøte og et sluttevalueringsmøte etter gjennomføring av eksamen. Referansegruppemedlemmer har vært Alette Solbjørg, Eirik Ringen Hammarstrøm og Therese Øverby Thun. Undervisningen har vært i varierte former på grunn av pandemien. Vi har i noen økter brukt Sandkassa, men dette har vært hybride økter da noen studenter ikke kunne møte fysisk. En del økter har vært heldigitale i takt med myndighetenes retningslinjer. Studentene har hatt jevnlige diskusjoner med emneansvarlig og øvrige faglærere. Medvirkningen har vært meget god. Som emneansvarlig vurderer jeg kvaliteten som meget god. Kommunikasjonen med studentene har vært god, og det vurderes at involveringen av studentene har vært meget vellykket.  Emnet har en obligatorisk semesteroppgave. Semesteroppgaven som var praktisk orientert og med valgmuligheter, i år har studentene laget podcast i grupper. Oppgaven fungerte bra, og det var gode resultater som emneansvarlig vurderer som yrkesrettede og innovative. Emnet har hatt ulike faglærere inn, men i hovedsak to, emneansvarlig Daniel Schofield og Vegard Frantzen. Samkjøringen har fungert bra. Det faglige nivået har vært relativt høyt, selv om dette alltid kan forbedres.  Det var gode resultater på eksamen. Eksamen er en hjemmeeksamen, som fungerer ganske bra. Vi vurderer å se på lengden på hjemmeeksamen. Pensum vurderes som relevant og på et bra nivå, men bør revideres noe mer i henhold til læringsmål i emnet.

Mer om vurdering

Frist for innlevering av emneoppgaven: 1. november i høstsemesteret.

Til emnet er knyttet et pensum på 500 sider.

Gjennom pensumlitteratur, forelesninger og seminar, aktiv deltakelse og selvstendig arbeid skal studentene tilegne seg inngående kunnskap, teoretisk innsikt og analytisk kompetanse som angår:- Mediepedagogiske forskningstradisjoner og metoder.- Mediedidaktiske problemstillinger.- Perspektiver på mediedanning og media literacy.- Mediepedagogiske utfordringer i den globaliserte verden.- Perspektiver på demokratisk borgerskap, mestring og medvirkning i det medialiserte samfunnet.- Etiske aspekter i den nye mediekulturen.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14834)/FieldValuesAsText

Sluttevaluering av PED 3616 – Mediedanning og mediekompetanse - H 2020                                                                    Institutt/program: Institutt for pedagogikk og livslang læring  Emnekode og -tittel: PED 3616 – Mediedanning og mediekompetanse   Evalueringen bygger på:·       Faglærernes og fagansvarligs betraktninger.To referansegruppemøter 02.10.20 og 23.11.20·       Studentrepresentantene i evalueringsmøte med studentene 01.10.20 (Fagansvarlig og faglærere var ikke til stede under disse møtene) ·       Digitalt spørreskjema som ble delt ut i slutten av semesteret   37 studenter var oppmeldt i faget, 36 gjennomførte eksamen. Undervisningen i faget har bestått av forelesninger og seminar på 3 timer til sammen per uke.   Faget fikk tildelt undervisningsrom D11 på Dragvoll, men dette rommet var altfor lite for å kunne ivareta smittevernstiltakene for 36 studenter. NTNU ROM mente dette var stor nok rom for 36 studentene, men det var altså ikke - ikke på noe vis! Løsningen ble da, i samråd med studentene, å heller gjennomføre undervisningen i en kombinasjon av fysisk oppmøte og digital videooverføring. Det ble således mulig for studentene å delta i undervisning enten med fysisk oppmøte ved å melde seg på en påmeldingsliste på Blackboard eller ved å følge undervisningen gjennom Blackboard Collaborate. Halvparten av studentene møtte opp fysisk store deler av semesteret, men mot slutten valgte studentene avtok oppmøte og undervisning ble gjennomført heldigitalt.    Seks faglærere var knyttet til undervisningen. Frantzen, Kupiainen, Schofield og tre  gjestefaglærere ved HINN.  Schofield tok av seg semesteroppgavene i faget da disse (mediegrafi med refleksjonsnotat) inngikk i hans forskning.  Studentene var fornøyde med organiseringen av faget og med kvaliteten på det faglige innholdet, nivået og arbeidsformene i undervisningen. Kommunikasjonen mellom studenter og forelesere i undervisningen og på Black Board og e-post ble ansett å være god.  De aller fleste studentene opplevde god sammenheng mellom faglig innhold, undervisningen og læringsutbyttemålene i faget. De anså faget som relevant for sin utdanning og opplevde faget som framtidsrettet. Studentene anså derimot andre fag i mastergraden Utdanning og oppvekst å ikke ha den samme samfunnsrelevans som PED 3616. Ved spørsmål om helhetlig arbeidsmengde ved høstsemesteret i masterprogrammet klagde de over faget PED 3611 som  tok for mye plass og var for arbeidskrevende tidsmessig med sine mange arbeidskrav og obligatorikk og at faget gikk på bekostning andre fag i masteren. Faget PED 3616 fikk skryt for sin gjennomføring av undervisning, fleksibilitet og studentmedvirkning. For øvrig ønsket studentene noe lengre tid på eksamen, men ellers var de stort sett alle fornøyde. Referansegruppen har bestått av fagansvarlig og to studenter: Magnus Landheim – <a href="mailto:magla@stud.ntnu.no" target="_blank">magla@stud.ntnu.no</a> og Vetle Gravaune Heimdal <a href="mailto:-%20vetleghe@stud.ntnu.no" target="_blank">- vetleghe@stud.ntnu.no</a>Ved midtveisevalueringen hadde studentrepresentantene sitt eget evalueringsmøte med studentene i den digitale undervisningstiden hvor studentene gjennomførte en evaluering av faget og undervisningen i grupper og hvor de etterpå fylte ut et skjema som ble sendte til studentrepresentantene. Disse skjemaene ble resymert av referansegruppestudentene og tatt med til referansegruppemøtene. I sluttevalueringen fikk studentene tilsendt et digital spørreskjema. Referansegruppen har hatt to møter: 02.10.20 og 23.11.20. Fagansvarlig er godt fornøyd med studentrepresentantene sin innsats og arbeid med evalueringen av faget. Studentrepresentantene har skrevet sin egen rapport.  24.03.2021Fagansvarlig (vikar) for PED3616Vegard M. Frantzen, NTNU

Som for opptak til master i pedagogikk, eller annen relevant bachelorutdanning, som for eksempel medievitenskap eller sosiologi. 

Forkunnskapskravet må være innfridd for å starte på emnet.



Emnet gir dypere innsikt i teoretiske og metodiske problemstillinger i mediepedagogikk og i de nye medieutfordringene i den globaliserte verden. Emnet fokuserer på kunnskapsutvikling, etikk, danning og demokrati i spenningsfeltet mellom medier og pedagogikk og mellom uformell og formell læring. Dette innebærer å analysere og drøfte aktuelle fenomener og tema innen mediekultur, barne- og ungdomskultur og skolekultur. Det vies også oppmerksomhet til mediekompetanse og media literacy og mestrings- og medvirkningsperspektiver i det medialiserte samfunnet. 

Mediedanning og mediepedagogikk bygger videre på PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse, men kan også kombineres med andre pedagogiske og medievitenskapelige emner.


2 timer forelesning og 1 time seminar pr. uke. Forelesning og seminar kan bolklegges. Det vil være enkelte forelesninger på engelsk. Veiledning på emneoppgaven vil gis på seminar. 

Retningslinjer til oppgaven oppgis ved semesterstart. Emneoppgaven må være godkjent før eksamen. 

Gjennom pensumlitteratur, forelesninger og seminar, aktiv deltakelse og selvstendig arbeid skal studentene tilegne seg inngående kunnskap, teoretisk innsikt og analytisk kompetanse som angår:

- mediepedagogiske forskningstradisjoner og metoder 
- mediedidaktiske problemstillinger
- perspektiver på mediedanning og media literacy 
- mediepedagogiske utfordringer i den globaliserte verden
- perspektiver på demokratisk borgerskap, mestring og medvirkning i det medialiserte samfunnet
- etiske aspekter i den nye mediekulturen


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8998)/FieldValuesAsText

Mediedanning og mediepedagogikk - PED3616