0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Tiltak fra oppfølgingsplan for PED3010_2021_AUTUMN og ikke fullførte tiltak fra tidligere emneevalueringer: Utviklingsplan (H22)Endre noen deler av pensumlitteraturenJustere timefordelingen på ulike tema noeEndre eksamensform Vurdering av utviklingen i emnetPensumlitteraturen på emnet ble endret som planlagt: Tjora (2021), Persson (2021) og Byrne (2022) ble tatt inn.Tidsfordeling på ulike tilnærminger: Vi justerte slik - 10t kvalitativ, 8t kvantitativ, 8t historisk/tekst/diskurs, 5t vitenskapsteori, 5t litteraturstudie/-søk, 1t personopplysninger i forskning, og 5t info emne/eksamen. Eksamensform ble endret: Studentene fikk velge mellom skriftlig eller muntlig eksamensvariant. Skriftlig eksamensvariant bestod i et skriftlig produkt på ca. 4500 ord, med tre deler som skulle besvares (historisk og tekst/diskursanalytisk, kvalitativ, og kvantitativ). Muntlig eksamensvariant innebar å lage et «produkt» (power point, poster, podkast, SoMe video osv.) om et valgfritt tema på pensum. På muntlig eksamensgjennomføring presenterte studentene produktet (ca. 5 min) før det var en 15 minutters diskusjon/spørsmålsrunde fra tre sensorer (og dekket historisk og tekst/diskursanalytisk, kvalitativ, og kvantitativ). Begge eksamensvarianter ble annonsert og gjort tilgjengelig for studentene i starten av semesteret (i september) slik at de arbeidet med eksamen gjennom undervisningsperioden.

Emneansvarlig hadde to møter med referansegruppa (U&amp;O og Spesped), og disse møtene var grunnlaget for både referansegrupperapporten og emnerapporten. Referansestudentene hadde løpende kontakt med studentene på emnet i forkant av disse møtene.  Forelesninger: Stort sett samme faglærerteam i år som i fjor. Faglærerne ble oppfattet som engasjerte og faglig dyktige av studentene. Faglærerne har alle variert mellom forelesning og aktiviteter/gruppearbeid. Det var varierende oppmøte på forelesninger også i år, fra 90-100% på de første introduksjonsforelesningene, til 40-50% på vanlige forelesninger, men også helt ned i 20 % i enkelte forelesninger. Prosjektutviklingsgrupper: Seminarlederne var fornøyde. I år ble det lagt til en ekstra øvelse, ved at studentene fikk i oppgave å søke/finne tre referanser til å bruke i prosjektskissa, samt presentere disse i relasjon til tema (dette ble gjort i mindre grupper). Gode tilbakemeldinger på speed-presentasjoner som opplevdes som nyttig av flere. Det var litt forskjell blant studentene på hvor langt de hadde kommet i forhold til masterprosjekt, noen hadde prosjektet klart tidlig, mens andre brukte lengre tid på å bestemme seg for tema. Noen hadde derfor med utbytte av prosjektutviklingsgruppene enn andre. For de som hadde kommet i gang med planlegging opplevdes det som litt mye med fire oppmøter, mens andre som ikke hadde kommet like langt hadde utbytte av å ha denne tiden til rådighet. Vi hadde fire grupper i år, noen syns gruppene hadde fin størrelse, mens andre ønsket seg mindre grupper. Et gruppetidspunkt ble avlyst på grunn av dårlig påmelding (derfor bare fire grupper). Det kan virke som at det er mest hensiktsmessig å ha slike grupper på dager med annen undervisning da mange av studentene har jobber ved siden av studiet og ønsker å samle mest mulig undervisningsopplegg på samme dager. Et forslag fra studentene er å gjøre den muntlige presentasjonen den siste dagen obligatorisk (mange møtte ikke opp denne dagen). Flere opplevde at forberedelsene til denne presentasjonen var nyttig for å videreutvikle prosjektet. Det ble også foreslått at denne presentasjonen gjerne kan gjøres uten PP. Eksamen: Studentene satte pris på at det var mulig å velge mellom skriftlig og muntlig eksamensvariant. I starten av semesteret opplevde studentene at informasjon om eksamen var noe uklart, dette ble tatt tak ved at faglærere ved to anledninger i forelesning (på starten og litt ut i semesteret) informerte om og svarte på spørsmål om eksamensavvikling.  Lokaler: I år fikk vi undervisningsrom på Dragvoll, det er vi fornøyde med. Studentene var fornøyd med D6, ikke like fornøyde med D4 som er et betraktelig dårligere rom med tanke på lys og luft. Rommene til prosjektutviklingsseminarene fikk også litt varierende tilbakemelding, et av rommene hadde ikke vinduer og dermed ingen luftemuligheter. TV-skjermene fungerte ikke alltid i rommene heller. Generelt: Studentene har opplevd faglærerne i emnet som tilpasningsdyktige og fleksible, spesielt i forhold til eksamen.

NTNU:TIA:REST

Department of Education and Lifelong Learning

Institutt for pedagogikk og livslang læring

Norsk

Mer om vurdering

Eksamen: Mappevurdering. Et antall oppgaver skal besvares i løpet av semesteret, antall og retningslinjer avtales ved semesterstart. Samlet innlevering av mappe i uke 43.Spesielle vilkårObligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.Krever opptak til studieprogram:<a href="https://www.ntnu.no/studier/mvl">Læring i arbeidsliv og samfunn (MVL)</a><a href="https://www.ntnu.no/studier/mped">Pedagogikk (MPED)</a><a href="https://www.ntnu.no/studier/mraadg">Rådgivningsvitenskap (MRÅDG)</a>

Forkunnskapskrav

PED1005 eller tilsvarende. Studenter fra masterprogrammet i rådgivningsvitenskap eller master i læring i arbeidsliv og samfunn kan søke instituttet om å få ta emnet.

Faglig innhold

Emnet gir en bred innføring i pedagogisk forskningsmetode. Dette inkluderer kvantitative og kvalitative tilnærminger til pedagogiske problemstillinger, samt historiske tilnærminger, tekst/diskursanalytiske tilnærminger og en introduksjon til metoden litteraturreview. Emnet inkluderer også kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlaget for forskningsfeltet.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Studenten har:- inngående innsikt i sentrale prinsipper innen pedagogiske forskningsmetoder- spesialisert kunnskap og ferdigheter i kvalitative tilnærminger i pedagogikk- spesialisert kunnskap og ferdigheter i kvantitative tilnærminger i pedagogikk- spesialisert kunnskap og ferdigheter i historiske og tekst/diskursanalytiske tilnærminger i pedagogikk- kunnskap og ferdigheter i metoden litteraturreview i pedagogikk- avanserte kunnskaper om det vitenskapsteoretiske grunnlaget til pedagogisk forskning- avansert kunnskap om forskningsprosessen og ferdigheter i utforming av forskningsspørsmål, valg av forskningsdesign, utvelgelse av undersøkelsesenheter og innsamling av data- avanserte kunnskaper om kvalitetskriterier i forskningsmetodikk- avanserte kunnskaper om forskningsetikk og forskningsetiske retningslinjerEmnet gir grunnlag for å gjennomføre eget mastergradsprosjekt.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger/seminarer: 5 timer forelesning/seminar i vitenskapsteori og forskningsmetode pr uke i ukene 34-42. Undervisningen kan blokklegges.Orienteringer: Orientering/seminar om litteratursøk. Orientering/seminar om innsamling av persondata.Obligatoriske aktiviteterProsjektutviklingsseminar: 4 seminar á 2 timer i ukene 37-40. Utvikling av eget prosjekt med fokus på eget tema og problemstilling. Skriftlig innlevering av prosjektskisse, innleveringsdato avtales ved semesterstart.Vrimledag: Informasjon om aktuelle masterprosjekt og presentasjon av tilgjengelige veiledere. Avholdes i begynnelsen av semesteret.

Prosjektutviklingsseminar

Vrimledag

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Pedagogikk

Pedagogikk - masterstudium

Master i læring i arbeidsliv og samfunn

Rådgivningsvitenskap - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25851)/FieldValuesAsText

Vurdere pensumlitteratur. Meir litteratur som går i djupna.
Vurdere progresjon i lys av ped 1005. 
Vurdere to møter i semesteret med referansegruppa. 


Tiltak

Utviklingsplan

Justeringer emneansvarlig og faglærere ønsker å gjøre
- Legge inn anbefalt litteratur som tillegg til obligatorisk pensum.
- Bytte ut Thagaard (her er det flere gode alternativer)
- Justere fordelingen på ulike tilnærminger; 10t kvant, 10t kval, 5t historisk, 5t tekst, 5t vitenskapsteori, 3t litteraturstudie/søk, 1t personopplysninger i forskning, 5t intro/eksamen/masteroppgave.       
- Endre eksamensform til mappevurdering (3-4 arbeidskrav). Dette tror faglærere og studenter kan bidra til at: 1) man må ha kunnskap om ulike metodiske tilnærminger; 2) høyere oppmøte på forelesninger, og 3) bedre rekruttering til flere fordypninger i PED3009.

Utviklingsplan for PED3010 H23

Utviklingsplanen ble fulgt oppProgresjonen i emnet er vurdert i lys av at mange (men ikke alle studenter) hadde tatt PED1005Det ble gjennomført to møter med referansegruppa (midveisvurdering og sluttvurdering). Det ble skrevet to rapport (midtveisvurdering og referansegruppas sluttvurdering)Pensumlitteraturen var i hovedsak den samme (her spilte det også inn at det var mange ny faglærere i emnet), men det er allerede bestemt at vi kommer til å endre litteraturen til neste år.

Helheten er at både faglærere og studenter opplever at opplegget for PED3010 har fungert bra, og studentene vurderer at det har vært et interessant og fint fag. Emneansvarlig har hatt dialog/møte med referansestudenter underveis i emnet, og referansestudentene igjen har hatt dialog og fått innspill fra hver sin studentgruppe (U&amp;O og SpesPed). Emnerapporten er basert på faglærermøte, midtveisvurdering med referansegruppen, sluttvurdering med referansegruppen, samt referansegrupperapport (vedlagt).  PED3010 er et komplekst emne som består av ulike deler, og vi skal se nærmere på hver enkelt del. Forelesninger: H2022 var det et nytt faglærerteam. Da er det veldig gledelig at alle faglærere ble ansett som faglig dyktige av studentene, med oversiktlige presentasjoner, god struktur, og interesse for å involvere studentene. Alle faglærere har variert mellom plenumsforelesning og gruppearbeid, og dette har studentene satt pris på. Det har vært varierende oppmøte, fra 90-100% oppmøte i noen forelesninger (intro-avslutning) og ned til 20-30% av studentgruppen i enkeltforelesninger. Noen studenter mener historisk/tekst bør ha mindre plass enn kvantitativ og kvalitativ, mens noen studenter ønsker mer vektlegging av tekstanalyse enn historisk tilnærminger. Prosjektutviklingsgrupper: Fungerte i all hovedsak bra. Seminarlederne var fornøyde, og studentene synes det er gode øvelser. Litt variasjon i studentenes tilbakemeldinger ut fra hvilke grupper de deltok i, og tilbakemeldingen er at studentene helst vil ha det etablerte opplegget.Pensum: Studentene opplever at det er godt samsvar mellom pensum og forelesninger, og de fleste studenter mener at det alle meste av pensumet har passe vanskelighetsgrad. Thagaard blir av noen studenter ansett som for lett. Noen studenter etterspør at det også legges inn mer anbefalt litteratur. Eksamen: Studentene ga tilbakemelding om at det var en god og relevant oppgave, og at eksamen var lagt opp slik det var forventet. Studentene viste her til at det hadde vært relevante aktiviteter/oppgaver underveis i kurset og at siste forelesning var rettet mot eksamen og hvordan man best kunne forberede seg. Noen studenter skulle ønske at eksamen gikk over tre dager. Kommunikasjon: Studentene fremhever at BB emnesiden er svært tydelig og oversiktlig, og dette er til stor hjelp og reduserer kompleksiteten i emnet. Studentene fremhever god kommunikasjon og raske svar fra de vitenskapelig ansatte.Lokaler: På grunn av en feil i romfordelingen ved NTNU før semesterstart måtte vi ut på jakt etter nye lokaler. Det var veldig uheldig at vi fikk rom på tre steder (Moholt, Kalvskinnet og Dragvoll), og at lokalet på Kalvskinnet var uegnet. Faglærere og studenter håndterte dette godt, men det var meget uheldig.Læringsutbytte: Læringsutbyttet i emnet er oppdatert og relevant, og læringsutbyttet er godt kommunisert. Videre opplevde studentene at det var god struktur i emnet, og at hva som kreves før/etter sa var god kommunisert.

Justeringer emneansvarlig og faglærere ønsker å gjøre for PED3010 H23- Legge inn anbefalt litteratur som tillegg til obligatorisk pensum.- Bytte ut Thagaard (her er det flere gode alternativer)- Justere fordelingen på ulike tilnærminger; 10t kvant, 10t kval, 5t historisk, 5t tekst, 5t vitenskapsteori, 3t litteraturstudie/søk, 1t personopplysninger i forskning, 5t intro/eksamen/masteroppgave.    - Endre eksamensform til mappevurdering (3-4 arbeidskrav). Dette tror faglærere og studenter kan bidra til at: 1) man må ha kunnskap om ulike metodiske tilnærminger; 2) høyere oppmøte på forelesninger, og 3) bedre rekruttering til flere fordypninger i PED3009.

PED1005 eller tilsvarende. Studenter fra masterprogrammet i rådgivningsvitenskap eller master i voksnes læring kan søke instituttet om å få ta emnet.

Emnet gir en bred innføring i pedagogisk forskningsmetode, som inkluderer både kvantitative, kvalitative og historiske tilnærminger til pedagogiske problemstillinger. Dette inkluderer kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlaget for forskningsfeltet.

Studenten har...- Spesialisert innsikt i pedagogiske forskningsmetoder, inkludert både kvalitative, kvantitative og historiske tilnærminger.- Inngående kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlaget for pedagogisk forskning.- Avansert kunnskap om forskningsprosessen, inkludert utforming av forskningsspørsmål, valg av forskningsdesign og innsamling av data.- Inngående kunnskap om kvalitetskriterier innen kvalitativ, kvantitativ og historisk metode.- Spesialisert innsikt i forskningsetikk og forskningsetiske retningslinjer.- Emnet gir grunnlag for å gjennomføre eget mastergradsprosjekt.

Vitenskapsteori og forskningsmetode: 4 timer forelesning og 1 time seminar pr uke i ukene 34-43. Undervisningen kan blokklegges. - Prosjektutviklingsseminar: 4 seminar á 2 timer i ukene 34-41. Utvikling av eget prosjekt med fokus på eget tema og problemstilling. Skriftlig innlevering av prosjektskisse innen 15. Oktober. - Vrimledag: Informasjon om aktuelle masterprosjekt og presentasjon av tilgjengelige veiledere. Avholdes i begynnelsen av semesteret. - Litteratursøkerkurs - Forelesning om meldeplikt og NSD Mer informasjon om de obligatoriske aktivitetene gis ved semesterstart.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20353)/FieldValuesAsText

Emneansvarleg har hatt eitt møte med referansegruppa, sidan dette emnet berre går over eit halvt semester. Referansegruppa foreslo to møter, og å ta eit noko tidlegare, og det er nok lurt. Konklusjonen er at emnet i hovudsak fungerer godt. Referansegruppa uttrykkjer at dei er godt, og svært godt, nøgde både med undervisning og prosjektutviklnigsgrupper. Ein tema som referansegruppa tok opp, og som gjeld studieprogrammet som heilskap, er meir tid til spesialisering i PED 3009. Den blir sett på som mest «nyttig» for masteroppgåva. Dette var kanskje mest eit ønske frå spes.ped-fraksjonen, som meinte dei til dømes ikkje kom til å bruke historisk metode, medan ADHD-førelesingar var meir nyttige. Argument mot dette er til dømes at 1) «metodisk allmendanning» er eit mål med emnet, og også at innsikt i ulike metodar er nødvendig for å ta informerte val. Men dette er jo eit tema som kan diskuerast på programnivå: kor spesialisert og masteroppgåveretta skal metodeemna på dette semesteret vere, kor mange studiepoeng skal masteropgåva vere på osv… Kursa (personvern, litteratursøk) var greie å tilby, nokon hadde hatt det før, men likevel viktig. Bra med info før studiestart på BB, f.eks eksamensoppgåver og slikt.

Progresjon vart nemnd av referansegruppa. Meir utfordrande litteratur var etterspurd. Oversiktsbøkene blir kanskje for mykje innføring og for lite djupn. Noko av litteraturen, vart meir brukt som oppslagsverk enn litteratur som går i djupna. Dette er noko som går an å sjå på til neste år. Det går an å inkludere artiklar som går meir i djupna, til dømes. Eit problem med ønske om større progresjon, er at studentane har ulik bakgrunn, og enkelte har svært lite forkunnskapar samanlikna med studentane som kjem frå bachelor og har hatt ped 1005. Viss vi legg opp til at pensum og undervisning skal byggje vidare på kunnskapar frå ped 1005, vil antakeleg fleire studentar få problem med å hengje med. Balansen her er noko som må diskuterast.

Dette semensteret har førelesinganegått digitalt. Det er ikkje optimalt, og særleg fungerer inndeing i grupper ("breakoutrooms") og gruppearbeid dårleg. Svært mange studentar loggar seg av under gruppeundervisninga. Ei forklaring som referansegruppa gav på at studentane loggar seg av, var at dei kanskje ikkje kjenner seg så trygge på kvarandre pga. pandemien. Eit tiltak var her å la studentane sjølve velje grupper, som i Zoom der ein berre opprettar rom, eller bruke Padlet, Memento. Det meinte dei fungerte bra for å auke responsen og deltaking frå studentane. Men undervisninga blir vel fysisk til neste år, så får håpe dette problemet oppløyser seg sjølv. Sjå elles vedlagde rapporten frå referansegruppa. To timar digital undervisnign er nok. Vi har hatt tre timars økter dette semesteret, og det blri tungt på slutten. Med digitale undervisningsformer er det ekstra viktig å overhalde pausene. Og mot slutten treng ein lengre, ikkje kortare, pauser. Prosjetkutviklingsgruppene var referansegruppa veldig nøgde med. Så her er det berre å halde fram som før. Det som kunne vurderast, noko som vel var individuelle oppfatningar om, var meir «lekse» frå gong til gong. Referansegruppa syntest også det var veldig nyttig med den presentasjonen til slutt, for då måtte dei konkretisere prosjektet, og slike oppgåver ville nokon av meir av undervegs i prosessen også.

Digital heimeeksamen. Her skriv referansegruppa at tidsrammen for kort, mtp omfanget (innholdet i oppgaven), samt at det er et 15 poengs fag. Altså ønskes det mer tid til eksamen, mindre omfang, slik at vi kunne gått i dybden og lært mer. Eit spørsmål som dukkar opp, er kor strenge vi skal vere på 8-10 siders kritieriet. Er dette absolutte tal, eller ein norm. Noko opereer med +/- 10 %. Her kan ein vurdere å auke sidetalet, men det vi kreve større ressursar til sensur. To dagar er også ein del tid til å besvare ei slik oppgåve, men det kan diskuterast å utvide eksamen med 24 timar viss det kan auke kvaliteten.

Emnet gir en bred innføring i pedagogisk forskningsmetode, som inkluderer både kvantitative, kvalitative og historiske tilnærminger til pedagogiske problemstillinger. Dette inkluderer kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlaget for forskningsfeltet. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14830)/FieldValuesAsText

PED3010 ble i all hovedsak undervist digitalt høsten 2020. Faglærere og studenter var spente på hvordan det kom til å gå med så mye digital undervisning, og helheten er at både faglærere og studenter opplever at opplegget har fungert bra. PED3010 er et komplekst emne som består av ulike deler, og vi skal se nærmere på hver enkelt del.  Forelesninger i plenum (70+ studenter): Fungerte meget bra. Faglærerne ble ansett som faglig dyktige av studentene (oversiktlige presentasjoner, god struktur og fint tempo). Noen studenter synes det er slitsomt å følge digitale forelesninger. Arbeid i smågrupper (3-6 studenter): Har ikke fungert godt nok. En del studenter ville ikke delta/bidra (slår av kamera og/eller lyd). Det ble forsøkt både tilfeldige og faste smågrupper, samt grupper av ulik størrelse, men studentene syntes det var utfordrende at en del medstudenter meldte seg ut. Prosjektutviklingsgrupper: Fungerte bra. Seminarlederne var fornøyde, og studentene er generelt positive til gruppene og synes det er gode øvelser. Mange studenter opplever at det det er viktig å reflektere om eget prosjekt sammen med andre, og interessant å høre om andres prosjekt. Obligatoriske kurs: Godt faglig nivå. Orientering om personvern (søke/meldeplikt) oppleves som relevant. Det foreslås at litteratursøkekurset blir frivillig (mange studenter har hatt litteratursøkekurs tidligere). Pensum: Pensum har stort sett fungert. Studentene opplever at det er godt samsvar mellom pensum og forelesninger, og studentenes generelle inntrykket er at pensum har passe vanskelighetsgrad. Eksamen: Faglærerne utviklet oppgaven sammen. Studentene ga tilbakemelding om at det var en god oppgave. Eksamen var lagt opp slik det var forventet. Kommunikasjon: Studentene fremhever at det var god informasjon på BB og i forelesninger. Studentene har også fått raske svar på epost. Noen studenters forslag til justeringer- Alle faglærere/seminarledere må huske å overholde tider for faste pauser (spesielt viktig digitalt)- Vurdere å justere på deler av pensumlitteraturen- Vurder å ha individuell tilbakemelding på prosjektbeskrivelse i prosjektutviklingsgrupper- Ønsker mer teori/kunnskap om hvordan man gjør litteraturgjennomgang (heller enn litteratursøk)- Ønsker mer informasjon om ulike former på masteroppgave (artikkel/monografi)

Læringsutbyttet i emnet er oppdatert og relevant, og læringsutbyttet er godt kommunisert av faglærerne.Studentene opplever at det er god struktur i emnet, og at hva som kreves er godt kommunisert både i forelesninger og på BB.

Forelesninger og prosjektutviklingsgrupper anses å ha høy kvalitet.Ikke alle studenter er like engasjerte for å bidra i arbeidet i smågrupper.Det at vi i all hovedsak hadde digital undervisning har selvsagt virket inn på både faglige og psykososiale forhold ved læringsmiljøet, men faglærerne har forsøkt å styrke studentenes læring og trivsel i emnet gjennom semesteret.

Veldig godt samsvar mellom læringsutbyttet og vurderingsform.

PED1005 eller tilsvarende. Studenter fra masterprogrammet i rådgivningsvitenskap eller master 
i voksnes læring kan søke instituttet om å få ta emnet.


Vitenskapsteori og forskningsmetode: 4 timer forelesning og 1 time seminar pr uke i ukene 34-43. Undervisningen kan blokklegges. 

- Prosjektutviklingsseminar: 4 seminar á 2 timer i ukene 34-41. Utvikling av eget prosjekt med fokus på eget tema og problemstilling. Skriftlig innlevering av prosjektskisse innen 15. Oktober. 
- Vrimledag: Informasjon om aktuelle masterprosjekt og presentasjon av tilgjengelige veiledere. Avholdes i begynnelsen av semesteret. 
- Litteratursøkerkurs 
- Forelesning om meldeplikt og NSD 

Mer informasjon om de obligatoriske aktivitetene gis ved semesterstart.


Studenten har
- spesialisert innsikt i pedagogiske forskningsmetoder, inkludert både kvalitative, kvantitative og historiske tilnærminger 
- inngående kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlaget for pedagogisk forskning 
- avansert kunnskap om forskningsprosessen, inkludert utforming av forskningsspørsmål, valg av forskningsdesign og innsamling av data. 
- inngående kunnskap om kvalitetskriterier innen kvalitativ, kvantitativ og historisk metode 
- spesialisert innsikt i forskningsetikk og forskningsetiske retningslinjer 
- emnet gir grunnlag for å gjennomføre eget mastergradsprosjekt. 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8994)/FieldValuesAsText

Vitenskapsteori og forskningsmetode - PED3010